Gå til innhold
Hundesonen.no

Kensington Gate Collies - kull nummer 2 - take 2 (side 4)


Kensington Gate
 Share

Recommended Posts

  • Svar 228
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Cat's out of the bag! Jeg har fått lov til å ha Brody hjemme hos meg i en periode, så jeg slipper å fly noe sted med Mackenzie. Nå har jeg hentet han og han er bare herlig. Går sammen med mine andre t

Da er det ikke lenger tvil - testen er gjort og positiv-streken lyste umiddelbart langt sterkere enn kontrollstreken. Dessuten har hun gått opp 1,5 kg siden fredag..! Hurra!

6 valper senere..! Det ble 3 tric gutter, 1 blå gutt, 1 tric jente, 1 blå jente. De hadde en veldig god fødselsveikt på 295-393 g og alle var ekstremt sterke og aktive. Mor koser seg. De før

De siste dagene har hun luktet deilig (i følge hannene mine) og har så vidt begynt å bli litt større i vulva. Etter at jeg skrev siste innlegget ser jeg at "hoppeslottet" er har blitt koblet til luftpumpeaggregatet. Det var rett og slett bare å innse at nå må planer legges, og det fort! Så - på søndag flyr jeg ned med henne til hannhunden, som bor over 200 mil unna. Dagen etter reiser jeg fra henne og hun skal være der til hun er ferdig parret. Veldig hyggelig at oppdretteren som eier hannen gjerne har henne der. De gleder seg veldig til å treffe en amerikanskættet tispe. Hun kommer dit i god tid, men da har hun også sjansen til å akklimatisere seg i forkant. Skrekkblandet fryd, er vel en passende måte å beskrive hvordan jeg har det akkurat nå. Bikkja kunne ikke brydd seg mindre, heldigvis.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På søndag tok vi turen. Reisen gikk knirkefritt. Etter å ha sjekket oss inn hos Norwegian, sprang jeg til gaten og stod klistret ved vinduet for å se at hun ble med. Tok video av innlastingen.

https://www.facebook.com/photo.php?v=10152372332171111&set=vb.580646110&type=2&theater

Da kunne jeg puste lettet ut! Det verste (for meg) var over. Jeg så at hun lå avslappet i buret da hun ble kjørt til flyet. Da vi ankom, ble hun lastet på samme vogn som resten av baggasjen, men hun ble plassert trygt og stødig mot et hjørne. Bur med hund ble plassert på baggasjebåndet sist, men jeg stod ved luka og fulgte med på henne. Hun syntes det hele var passe interessant og lå rolig og oppmerksom uten tegn til stress. Ikke så mye som et pes.

969887_10152373845121111_139134165_n.jpg

Tok henne ut av buret, hun ristet seg og var fornøyd med tingenes tilstand. Da vi kom ut, stod verten vår og ventet på oss. Mackenzie var på sitt mest sjarmerende. På vei til parkeringsplassen tisset hun på en øst-europeisk gressflekk og deretter sov hun de tre timene bilturen tok.

Hun syntes det var kjempespennende å treffe hundene på kennelen. Det var et mellomstort kennelanlegg under konstruksjon med fine mursteinshus til hundene og god uteplass. Vertskapet selv bodde i en liten leilighet i bysentrum, så vi forlot Mackenzie her. Det var vanskelig for meg, men jeg vet hun er i kapable hender. Hannen fikk jeg tilbringe kvelden med i leiligheten - han var faktisk bedre enn jeg hadde forestilt meg på de fleste punkter. De hadde to barn som var ekstremt høylydte og hardhendte, men Brody syntes det bare var hyggelig - oppsøkte dem og ga ikke tegn på ubehag. Han kunne hatt mer kjøtt på beina og litt større tenner, det var egentlig det jeg hadde å utsette på ham. Generelt en veldig sosial og trivelig kar. Det gikk av en eller annen type skudd på utsiden av leiligheten og det reagerte han ikke på. Mackenzie og Brody er ubeslektet, så jeg ble veldig overrasket over den fenotypiske likheten. De kunne vært søsken. Han vil bli introdusert til henne mot slutten av uka og jeg vil få rapporter og bilder. Ordentlige oppstillingsbilder skal vi ta når jeg kommer tilbake for å hente Mackenzie. Jeg fikk forøvrig se Brodys første kull på hele ni valper. De var bare et par dager gamle - sterke og tilfredse.

Neste morgen var jeg allerede på tur hjem. I morgen reiser jeg til USA på ferie. Det er egentlig med dårlig samvittighet jeg gjør det, men jeg vet at Mackenzie har det bra. De har fortalt meg at hun spiser VELDIG bra (med store bokstaver), så jeg plager nok meg selv litt unødig. Jeg vet jo hvor solid psyke hun har.

Så - da er eventyret i gang. Jeg håper på det beste og forventer det verste.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tusen takk, folkens!

Da er jeg tilbake fra ferie. Hundefri ferie var ikke så verst allikevel - faktisk var det tidenes tur! Men tankene gikk stadig tilbake til Mackenzie i Serbia. Heldigvis har alt gått på skinner. De hadde tre perfekte parringer over tre dager. Wham bam thank you maam. De hadde aldri sett en så billig tispe før. :icon_redface:

3026j4h.jpg

Hun har hele veien vært i godt humør og spist veldig bra. De siste dagene har hun og hannen bodd sammen.

Dessverre får jeg ikke hentet henne før til helga, da de jobber og jeg er avhengig av at de kjører oss fra og til flyplass. Jeg vet at hun har det helt greit, men jeg savner henne veldig. Jeg kjenner meg optimistisk med tanke på at hun tar seg, men samtidig har jeg brent meg på det før, så jeg velger meg en litt avmålt optimisme.

Da blir den magiske circa-datoen 2. juni. Jeg tror det kan bli litt før om jeg skal dømme utifra sist.

Her er et ferskt bilde av farsemnet og eierens datter :) Er det bare meg, eller er ikke det et tiltalende collie-ansikt? Han ser like snill ut som han er.

10154888_781692221841703_291736572_n.jpg

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mackenzie er hjemme! :wub: Tusen takk til @ for å holde fortet mens jeg svippet sørover for å hente henne. Turen opp gikk like fint som turen ned. En del turbulens, men hun bar ikke preg av å være berørt.

Nå får vi bare krysse fingrene og håpe. Satser på ultralyd mot slutten av måneden.

1545123_10152473321661111_13556803081871

10153862_10152473322261111_5555693622565

10155589_10152473322861111_2568682531868

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er 18 dager siden første parring, 15 siden siste. Hun kommer fra linjer der det er vanskelig å se tegn på drektighet før magen vokser, men akkurat nå slapp jeg henne ut fordi hun var tydelig kvalm. :) Hun er noe trøttere og mer "salig" enn normalt, men det kan jo også ha en sammenheng med det lange utenlandsoppholdet.

De to hannene i huset syntes hun lukter veldig interessant. Normalt gir hun beskjed om at løpet er over og så gir de seg på dagen. Kanskje et tegn, kanskje ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...