Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor har du valgt hannhund eller tispe?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Tja, si det.. Med den rasen jeg har så synes jeg kanskje det er bedre med tispe ettersom de er mindre og som oftest har mindre pels. Enkelte belgerhannhunder kan jo bli rimelig store! Her er et bilde som illustrerer litt hvordan forskjellene kan være: http://www.kvinabelgian.com/BellaDenmark3.jpg. I tillegg synes jeg at det virker bedre med en hund som har løpetid ca 2 ganger i året (selv om det er litt styrete), istedenfor en som har "løpetid" hele året. Har derimot aldri hatt hannhund, godt mulig at jeg får det en gang i fremtiden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og han oppfyller alle dine tanker om hannhunder :lol: Jeg digger ham for det .

Tispe for meg. Ingen markering på seg selv og omgivelsene, ingen røde raketter som photobomber, men aller viktigst, mer mage å klø på

Tispe. Jeg snakker tispsk. Nå har jeg en av hver og ingen av dem slafser seg nedentil. Ikke i løpetiden, heller. Men jeg snakker altså ikke hannsk. Hanner er stutte i huggu

Jeg må ærlig si at jeg skjønner ikke det der at hannhunder har løpetid hele året, jeg er på min 3 hannhund nå og har aldri hatt det problemet. Han her reagerer kun når jentene her står, og da synes jeg egentlig de er mer slitsomme enn han :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hannhund fordi jeg innbiller meg at jeg er et hannhundmenneske :P Jeg syns det ofte er litt mer jobb med dem, men når de først er på nett/vet hva de skal gjøre/jobber godt, så legger de liksom så mye mer i det enn en tispe. Jeg syns tisper ofte holder litt mer tilbake, sparer litt på kreftene, er litt "smartere" eller mer "manipulerende" :P ("Menneskeligggjøre?", "jeg?!"). Når det er sagt, jeg må varierer litt, så neste hund tror jeg blir en tispe. For man kan bli litt sliten av å måtte jobbe med hannhund som er høy på løpetid, som har behov for å blåse seg opp for alle hannhunder han ser osv osv (og han er egentlig ikke så ille en gang)--- Mulig jeg har vært bortskjemt med de tispene jeg har hatt/kjent, men det har vært litt lettere å perioder hvor man er litt slapp med treningen uten at det har gjort noe, mens Linux (og andre hannhunder jeg har hatt/kjent) helt tydelig trenger mye mer konsekvent trening på de der hverdagstingene, som å forholde seg helt ukomplisert til andre hannhunder for eksempel. (ja, jeg vet, det finnes faktisk helt ukompliserte hannhunder, og hvis noen finner akkurat den hannhunden så tar jeg gjerne imot altså...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må ærlig si at jeg skjønner ikke det der at hannhunder har løpetid hele året, jeg er på min 3 hannhund nå og har aldri hatt det problemet. Han her reagerer kun når jentene her står, og da synes jeg egentlig de er mer slitsomme enn han :P

Det skal du være glad for.. Jeg har både hatt hanhunder som har vært 'vettige' , dvs , de brydde seg niks om tispa så lenge det ikke var stådager og de kunne ligge i sofaen sammen, uten stress. ( Dog under oppsyn). Jeg har hatt og har nå en i den helt andre enden av skalaen.. Før han ble kastrert var han totalt fjernstyrt.. Hverken tilsnakk eller noe mer fysisk 'tilsnakk' hjalp! Han var fullstendig blokkert og jeg nådde rett og slett ikke inn, til han. Selv nå, mange år etter kastrering, er han rimelig gira ved løpetid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare hannhunder, og kommer nok til å fortsette med det. Litt fordi jeg har flere hunder så er det greit å ikke blande inn en tispe i flokken, men også fordi jeg tror de er mer reale å jobbe med. Merker aldri at tisper har løpetid, hverken på trening eller de som bor rundt her, og det er heller aldri noe bråk dem i mellom. Synes de er mer stabile treningsmessig enn det tisper er, og slipper forandring i psyken pga løpetid eller innbilt svangreskap.

En grunn til at jeg burde vurdert tispe, er størrelsen, for noen ganger ønsker jeg meg en hund som ikke var fullt så stor. Mye hund å holde kontroll på i trening når vi stiller i ca samme vektklasse!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må ærlig si at jeg skjønner ikke det der at hannhunder har løpetid hele året, jeg er på min 3 hannhund nå og har aldri hatt det problemet. Han her reagerer kun når jentene her står, og da synes jeg egentlig de er mer slitsomme enn han :P

Det skjønner ikke jeg heller. Nå har jeg bare 1 hund, men han blir ikke helt koko hvis han har vært i nærheten av en tispe med løpetid. Veldig greit i grunn :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familien hadde hannhund førs0t, men den var vill og gal (flere søsken/halvsøsken som ble avlivet pga mentalitet), så den bodde her ikke så lenge. Ble tispe andre gangen, for å være på den sikre siden. :P Man blir/ble stort sett anbefalt tispe som første hund. Mulig det er for å ha mindre sjanse for å få et hormontroll?

Neste gang jeg skal ha valp, vet jeg ikke om jeg vil ha tispe eller hannhund. Får vel bare fortelle oppdretter hva jeg er ute etter å la h*n velge for meg. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka er den første tispen i min familie på tre generasjoner, før det fantes det to buhund tisper på gården, og før det igjen kun hanner ;)

Så jeg burde vel egentlig valgt hannhund pga familie "tradisjon", men nå er jo jeg litt kjerringa mot strømmen.... :P

Neida, jeg vil ikke ha hanne pga man kan være uheldig å få en som henger seg helt opp i løpetisper i nabolaget -> jeg orker IKKE!!!

Tissing oppover beina sine som mange gjør -> URK!!!

Vasking av ekle snopper -> er ikke den største grunnen, hadde fint klart det, men slipper jeg så er jeg takknemlig for det.

Dersom hunden trenger dekken, så er det vanskelig å vite om den lage flappen hår for langt så han tisser på flappen -> Grose!!! Og blir sikkert vanskelig å kjøpe dekken på nett når man ikke vet om hunden kommer til å tisse på den eller ikke, og jeg kjøper MYE på nett og vil ikke slutte med det.

Så skal vi se om ikke min nye hund blir hanne og jeg må bite i det sure eplet og svelge en diger kamel, er litt typisk meg det...diger hanne med lang pels, da hadde jeg begynt å tenke på karma eller noe sånt :D

Jeg liker store hanner med lang pels altså, men bare ikke i mitt eie.

Willy er jo mitt store idol, ingen får meg til å le så mye som når jeg ser bilder av han :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tisper fordi jeg driver oppdrett, men jeg kan godt ha hannhund også, om jeg kommer over en jeg ikke kan la gå fra meg.

Jeg er en aktiv utstiller, så jeg vil selvfølgelig ha en pen avlstispe - eller en pen hannhund. Men det er betydelig lengre mellom hver lekre hannhund enn tispe, og det er lettere å gjøre det bra med ei allright tispe enn enn allright hannhund. En allright tispe får lettere CK og dermed muligheten til å gå videre, mens en all right hannhund er bare middelmådig og ikke noe ekstra ved, og stopper lettere på very good eller excellent - det krever mer for å være den maffige, flotte hannhunden, det holder ikke å være godt konstruert. Det er flere pene tisper enn hannhunder, så en burde ha en lekker hannhund for å få mindre konkurranse, men det er pokker ta meg langt mellom de lekre hannhundene.

Når vi har hatt kull, har tanken alltid vært å beholde tispe, i håp om at hun kan brukes videre, en tenker jo framover i generasjoner. Men en gang hadde vi en hannhund i valpekassa med så stort potensiale at vi bare måtte beholde ham. Det kan skje igjen, om jeg har mulighet til å beholde eller en egnet fôrvert for hånd.

Størrelse synes jeg ikke er et argument på min rase - eldstetispa mi er større enn mange hannhunder i rasen, og yngstetispa er fremdeles stor selv om hun er en middels tispe. For valpekjøpere må de ha lydighet og kontroll på sin berner, uansett om det er en hannhund på 57 kilo eller en tispe på 53 kilo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker tisper. Har alltid gjort det.

Hannhunder gjør mye rart, som jeg selv ikke ønsker å ha i hus :P

Hva slags herlige tisper har du hatt? Frk. bernertryne splætter blod oppetter veggene og sulter seg ned 5kg fordi hun tror maten er valper...

Familien er på 6 tispen nå, og ingen har vært sånn du beskriver. Høres slitsomt ut...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer nok til å få meg hannhund når jeg får hund. Orker ikke løpetiden, og orker ikke mer sutrete/bitchy/sære damer hjemme, vi har nok fra før ;p jeg kjenner og bare hannhunder, er det jeg er "vokst opp" med, og det jeg føler meg komfortabel med. Men er det en flott tipse i kullet når jeg skal ha hund, så sier jeg nok ikke nei. Jeg har jo aldri hatt egen hund før, så jeg vet jo enda ikke hvordan det er å bo med hannhund kontra tispe. Men hannhund er det som appellerer meg best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var egentlig likestilt om jeg skulle ha hannhund eller hubikkje, visste jo at det enten ble "stress" med løpetid eller med en hannbikkje under løpetidsperioder. Både og kan vel være utfordrende og ja, men jeg driver jo med hest så er jo vant med brunst og slikt- så tenkte mer på hvordan individet var. Nå skulle jeg ha omplasseringsbikkje fordi jeg ville ha en litt eldre hund enn valp pga arbeidssituasjon, så jeg gikk etter rase, gemytt og at den var stueren.

Jeg så på to sheltier, en hann og en tispe, som begge fylte kravene - men endte opp med hannbikkje da han ga meg den rette følelsen. I ettertid angrer jeg ikke da han er ekstremt lettvinn under løpetidsperiodene, og ja. Skal jeg ha en hund til mens jeg har Yatzy blir det nok hannbikkje av praktiske årsaker, men utover det kunne jeg gjerne hatt en tispe som min neste hund også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor har du valgt å ha en hannhund eller tispe?

Faktisk hadde jeg vel hatt to tisper nå om jeg hadde fått bestemme. Men jeg endte med en av hvert kjønn, hovedsaklig fordi tisper blir "revet vekk" og kapret først i et kull. Mitt inntrykk iallefall.

Først kjøpte jeg tispe. Ville ha det fordi de er litt "mykere", mindre testosteron og slikt. Har i grunnen alltid likt tisper best.

Så vinglet jeg litt når hund nr to skulle i hus, visste ikke om jeg ville ha tispe eller hannhund. Leste noe om samkjønnsaggresjon blant hunder her på Sonen akkurat på den tiden, og da fortet jeg meg å velge hannhund. Oppdretter sa det var greit, det var nok hanner. Jeg tenkte på den tiden at det var best, selv om samkjønnsaggresjon er lite utbredt i rasen.

Mens vi ventet på at valpekullet skulle bli gamle nok til å besøkes, så fikk jeg kalde føtter og sendte en il-mail til oppdretter om jeg kunne få en tispe istedet (pga trøbbelet med hannhund og tispe i samme hus senere). Men da var det ikke sjanse for det, de to tispene var okkupert for lengst. Også i kullet etter (som kom tre uker senere) var tispene bortbestilte alt. Ellers hadde jeg ventet litt lenger og valgt valp fra neste kullet i stedet.

Så da endte jeg med hannhund som hund nr to. Jeg er veldig glad i den hunden, han er en flott fyr, men jeg liker nok tisper best, har jeg funnet ut. Liker ikke helt den bråkjekkheten og høye haleføringen hos en breial hannhund, som alltid skal tøffe seg. Han har også knurret til meg når det er noe han ikke liker... (f.eks. når jeg børster han under magen)

Alt i alt - jeg liker best væremåten til tisper. Det passer nok meg best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av mine 5 hunder så har/er fordelingen 3 hannhunder og 2 tisper. Nå har jeg en av hvert kjønn og trives med det. :)

Jeg er et hannhunnmenneske, tror jeg. Jeg liker at de er rett frem, ivrige, full av engasjement om den minste lille dumme ting og herlig optimistiske! :ahappy:

Også er det nå sånn, at alle hannhunder er nødvendigvis ikke fullstendig hjernedød når det kommer til løpetid. Birk var ganske så "høy og mørk" og ikke den skarpeste knivene i skuffen alltid. Men når det kom til løpetid så tok han raskt poenget, "Når vi trener så jobber vi, løpe etter damer kan du gjøre på fritiden."

Innendørs var det aldri piping eller sutring når nabolagets tisper hadde løpetid, jeg er allergisk mot sånne lyder. :P

Når jeg begynte med ny rase i 2010 så ville jeg ha hannhund igjen. Og glad er jeg for det for Harly tror jeg er den kuleste hunden jeg har hatt! :D Vi har ikke den "dype" greien, men han er tvers igjennom ærlig og det setter jeg utrolig høyt :ahappy:

På noen raser ville jeg kun hatt tispe, feks retrievere og småhundraser.

Og på en annen rase jeg vurderer for fremtiden så vil jeg ha tispe, da jeg rett og slett synes hannhundene er for store.

Men så av og til da, så kommer det en tispe å kryper inn under huden på meg både egne hunder og besøkshundene Harriba og Emma. Nå har vi fått en sånn fastboende i hus også.

Når hund nr 2 skulle planlegges var det ingen tvil om at det skulle bli tispe, mest av den enkle årsaken at Harly er en "pusegutt". Jeg ville ikke ha ufinheter eller kjønnsfrosk idioti hjemme, spesielt når den eldste hunden bare "tar imot".

Og nå vet jeg ikke helt, kanskje jeg er litt tispemenneske og? Lykke har ihvertfall blitt mitt hjertebarn. :wub:

Oi, det ble en hel avhandlig visst. Mindre koffein... :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av mine 5 hunder så har/er fordelingen 3 hannhunder og 2 tisper. Nå har jeg en av hvert kjønn og trives med det. :)

Jeg er et hannhunnmenneske, tror jeg. Jeg liker at de er rett frem, ivrige, full av engasjement om den minste lille dumme ting og herlig optimistiske! :ahappy:

Også er det nå sånn, at alle hannhunder er nødvendigvis ikke fullstendig hjernedød når det kommer til løpetid. Birk var ganske så "høy og mørk" og ikke den skarpeste knivene i skuffen alltid. Men når det kom til løpetid så tok han raskt poenget, "Når vi trener så jobber vi, løpe etter damer kan du gjøre på fritiden."

Innendørs var det aldri piping eller sutring når nabolagets tisper hadde løpetid, jeg er allergisk mot sånne lyder. :P

Når jeg begynte med ny rase i 2010 så ville jeg ha hannhund igjen. Og glad er jeg for det for Harly tror jeg er den kuleste hunden jeg har hatt! :D Vi har ikke den "dype" greien, men han er tvers igjennom ærlig og det setter jeg utrolig høyt :ahappy:

På noen raser ville jeg kun hatt tispe, feks retrievere og småhundraser.

Og på en annen rase jeg vurderer for fremtiden så vil jeg ha tispe, da jeg rett og slett synes hannhundene er for store.

Men så av og til da, så kommer det en tispe å kryper inn under huden på meg både egne hunder og besøkshundene Harriba og Emma. Nå har vi fått en sånn fastboende i hus også.

Når hund nr 2 skulle planlegges var det ingen tvil om at det skulle bli tispe, mest av den enkle årsaken at Harly er en "pusegutt". Jeg ville ikke ha ufinheter eller kjønnsfrosk idioti hjemme, spesielt når den eldste hunden bare "tar imot".

Og nå vet jeg ikke helt, kanskje jeg er litt tispemenneske og? Lykke har ihvertfall blitt mitt hjertebarn. :wub:

Oi, det ble en hel avhandlig visst. Mindre koffein... :lol:

Enig :) Føler jeg må forsvare hannhunder litt her.... :P

Ikke alle hannhunder er siklende, kåte og jokkende idioter. Ikke alle hannhunder pisser på forbeina og markeringen kan man vel til en viss grad styre. Heller ikke alle hannhunder sultestreiker og sutrer når det er en tispe med løpetid i nabolaget.

Min hannhund er en av disse. Han får ikke lov å pisse og markere overalt. Han tisser ikke på beina sine (flink til å løfte beina høyt) og han er ikke en siklende kåt tufs.... :P

Veldig fornøyd med hannhunden min jeg :D:wub: Så kan heller fint leve med at han er ekstra glad i damer og at tisseflekker er interessante å slikke på. Det er jo bare å dra med seg hunden videre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...