Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå har Falcon blitt 7 måneder og han har vel kommet inn i "spøkelsesperioden". Brått gikk han fra en nysgjerrig og utforskende hund til å bli redd for alt.

Jeg visste at han kom til å bli redd i en varierende grad, og at han er skeptisk til bæreposer i busker gjør meg egentlig ingenting. Problemet er at han bjeffer på folk, spesielt barn i alderen 2 - 6. Ikke sånn aggressiv, "rettitrynetpåfolk" bjeffing, men heller "jeg er redd for deg, og sier ifra mens jeg prøver å komme meg lengst vekk fra deg som overhode mulig".

Det her har vart et par uker, så jeg har gjort meg opp noen observasjoner.

1. Det skjer kun når noen snakker til meg eller til han.

2. Jo mørkere, jo mer sannsynlig er det.

3. Det skjer aldri om vedkommende har hund med seg. Da skal han ha masse kos.

4. Det skjer også med folk han kjenner "littegrann", men ikke om han er hjemme.

5. Sjeldent når han er løs, men det har skjedd - og da gikk han mot de.

6. Barn kan han bjeffe på selv om de ikke vil hilse på han.

7. Med en gang jeg går to skritt videre så er det som om det aldri hadde skjedd.

Jeg anser det her som et seriøst problem, for folk blir redde for han. I tillegg er jeg sinnssykt nervøs for at han kan bite, selv om han neppe kommer til å gjøre det.

Hva skal jeg gjøre?

Per nå stanser jeg hvis folk snakker til meg og gir det 10 sekunder før vi går videre. Ellers ignorerer jeg og lar han ta iniativ selv (altså jeg presser han ikke).

Skrevet

Ikke stress med det ;) Jeg tror jeg bare ville sagt "slutt og tulle" med tullestemme og gått videre. Om noen snakker til deg så ville jeg sagt det samme, bedt han sitte/ligge, vedkomende får ikke komme bort . Evt bare sagt det samme også ikke gjort noen verdens ting om denne personen ikke er redd for hund, bare ignorer. Men uansett hva du velger og gjøre, ikke stress med det, da blir det garantert bare verre. vil du ha han "løs" kan du ha på ei langline så du får stoppet han om han tenker og løpe mot noen.

  • Like 2
Skrevet

Du skal ta det seriøst, dette er et typsik HG problem.

Sosialiser på mennesker, men la ham ta initiative, om han ikke vil ta godis fra fremmede så la det komme fra deg om han tar kontakt. La ham få oppleve at mennesker er noe positivet, men aldri push ham, da skal jeg love deg at det blir verre. Stopp og prat med folk, spør om å få ta følge et stykke osv... så hunden får avreagert og ikke bare opplever at mennesker er noe som forsvinner om han bjeffer.

Hilsen ei med erfaring fra et stk tulle HG ;)

  • Like 2
Skrevet

Fjotten utagerer vanligvis ikke på folk, men er ikke alltid veldig glad i fremmede og kan utagere om han blir pushet (folk som insisterer på å hilse selv om han sier han ikke vil). Her funker tullestemme veldig fint! Fjotten merker godt forskjell på når jeg treffer kjentfolk (selv om det er noen han aldri har møtt) og når vi snakker med fremmede, og det har vel med stemmeleiet og kroppspråket mitt å gjøre. Så om jeg bruker gladstemme/tullestemme er ting stort sett a-okey! Ellers er det beste om folk bare ignorere han om han ikke vil hilse, å styre med godbiter er ikke noe poeng, det beste er om han bare slipper å forholde seg til folk han ikke vil forholde seg til.

Fjotten er jo voksen, og jeg synes det er helt greit at han stort sett bestemmer hvor mye interaksjon han vil ha med folk iom at vi ikke har problemer med utagering e.l, med en unghund blir det vel større poeng å sosialisere og utagering bør man jo få vekk, men vær som Hera Hiromi sier veldig forsiktig med å pushe han eller la folk pushe han/trenge seg på! Vær obs på at godbiter er en måte å pushe hunden på, om han er opptatt av mat vil han gjerne gå ut av komfortsonen sin for å få den godbiten, og godbiten vil da ikke fungere som en belønning. Jeg tenker at det er viktigere for hunden å vite at signalene og grensene hans blir respektert, enn det er å få en godbit.

Ikke veldig konkrete råd kanskje, men litt tanker rundt sånt i hvert fall.

  • Like 1
Skrevet

Fjotten utagerer vanligvis ikke på folk, men er ikke alltid veldig glad i fremmede og kan utagere om han blir pushet (folk som insisterer på å hilse selv om han sier han ikke vil). Her funker tullestemme veldig fint! Fjotten merker godt forskjell på når jeg treffer kjentfolk (selv om det er noen han aldri har møtt) og når vi snakker med fremmede, og det har vel med stemmeleiet og kroppspråket mitt å gjøre. Så om jeg bruker gladstemme/tullestemme er ting stort sett a-okey! Ellers er det beste om folk bare ignorere han om han ikke vil hilse, å styre med godbiter er ikke noe poeng, det beste er om han bare slipper å forholde seg til folk han ikke vil forholde seg til.

Fjotten er jo voksen, og jeg synes det er helt greit at han stort sett bestemmer hvor mye interaksjon han vil ha med folk iom at vi ikke har problemer med utagering e.l, med en unghund blir det vel større poeng å sosialisere og utagering bør man jo få vekk, men vær som Hera Hiromi sier veldig forsiktig med å pushe han eller la folk pushe han/trenge seg på! Vær obs på at godbiter er en måte å pushe hunden på, om han er opptatt av mat vil han gjerne gå ut av komfortsonen sin for å få den godbiten, og godbiten vil da ikke fungere som en belønning. Jeg tenker at det er viktigere for hunden å vite at signalene og grensene hans blir respektert, enn det er å få en godbit.

Ikke veldig konkrete råd kanskje, men litt tanker rundt sånt i hvert fall.

Hehe, nå ser jeg for meg at du alltid snakker med tulle stemme til de du kjenner :Grin:

  • Like 1
Skrevet

Funker det å si "åh, så stas, SE, Falcon, det kommer noen!" med koseentusiastisk stemme?

Prøvde det nå, men var ikke noen supersuksess. Bikkja har jo selektiv hørsel, og når vi møter folk så virker det som om han stenger alt ute. Det rare er jo at han har begynt å gjøre sånn mot folk han kjenner fra før. Folk som er på besøk er jo veldig allright her inne, men ute så syns han at de er skumlere enn pesta selv.

...

Takk for innspill, får prøve ut litt forskjellige ting og se hva som fungerer :)

Skrevet

Kan jeg kuppe tråden litt? Jeg har litt av samme problemet.. Hunden på 8 Mnd har begynt å bjeffe på folk/lyder når hun står ute i løpestrengen. Tidligere har hun brukt å følge med bare dersom hun så noen/noe, uten å lage lyd. Men nå er det stor ståhei om noen tusler forbi på gaten, dersom naboen måkker snø, det kommer biler osv. Altså nesten et mareritt å ha henne ute. Og det bor små barn i gaten her, så jeg må få stopp på bjeffingen så raskt som mulig. Så hva gjør jeg for å få henne til å slutte? Jeg rekker ikke å nå henne for å 'ta' henne, som oftest når jeg går ut for å få henne til å stoppe, så løper hun unna meg så langt løpestrengen rekker. Da må jeg vasse i dyp snø for å hente henne inn. Da er det for sent å kjefte for bjeffinga, for da vil hun jo aaldri komme inn til meg når jeg roper.. Jeg har vært konsekvent med å hente henne og ta henne inn hver gang hun bråker ute.. Men d ser ikke ut til å hjelpe.. Hvorfor har hun begynt med dette nå? Er hun inne i en fase? Vil dette bli en stygg uvane dersom det ikke tas tak i? Og hva skal jeg gjøre? Hjelp...

Skrevet

Kan jeg kuppe tråden litt? Jeg har litt av samme problemet.. Hunden på 8 Mnd har begynt å bjeffe på folk/lyder når hun står ute i løpestrengen. Tidligere har hun brukt å følge med bare dersom hun så noen/noe, uten å lage lyd. Men nå er det stor ståhei om noen tusler forbi på gaten, dersom naboen måkker snø, det kommer biler osv. Altså nesten et mareritt å ha henne ute. Og det bor små barn i gaten her, så jeg må få stopp på bjeffingen så raskt som mulig. Så hva gjør jeg for å få henne til å slutte? Jeg rekker ikke å nå henne for å 'ta' henne, som oftest når jeg går ut for å få henne til å stoppe, så løper hun unna meg så langt løpestrengen rekker. Da må jeg vasse i dyp snø for å hente henne inn. Da er det for sent å kjefte for bjeffinga, for da vil hun jo aaldri komme inn til meg når jeg roper.. Jeg har vært konsekvent med å hente henne og ta henne inn hver gang hun bråker ute.. Men d ser ikke ut til å hjelpe.. Hvorfor har hun begynt med dette nå? Er hun inne i en fase? Vil dette bli en stygg uvane dersom det ikke tas tak i? Og hva skal jeg gjøre? Hjelp...

Ikke ha hun ute i løpestreng?

Skrevet

Uaktuelt, da får hun ikke mange tissepauser for dag. Hun bruker evigheter på å finne rett plass å gjøre fra seg på. Har ikke så mange timer til overs til å kunne stå ute å vente. Dessuten liker hun å være ute, så hadde vært synd å nekte henne d..

Skrevet

Uaktuelt, da får hun ikke mange tissepauser for dag. Hun bruker evigheter på å finne rett plass å gjøre fra seg på. Har ikke så mange timer til overs til å kunne stå ute å vente. Dessuten liker hun å være ute, så hadde vært synd å nekte henne d..

Da må du jo nesten bare finne deg i bjeffingen hennes, når du ikke orker å stå å vente på at hun skal gjøre fra seg.

  • Like 2
Guest Kåre Lise
Skrevet

Da må du jo nesten bare finne deg i bjeffingen hennes, når du ikke orker å stå å vente på at hun skal gjøre fra seg.

Luksusproblem for tispeeiere det der? Som ikke må gå rundt halve jordkloden for at dyret skal få pissa seg ferdig.

Skrevet

Luksusproblem for tispeeiere det der? Som ikke må gå rundt halve jordkloden for at dyret skal få pissa seg ferdig.

:lol: Nei? Ingen av mine hannhunder har holdt på slik. Nå gidder ikke jeg å løpe fra stolpe til stolpe. Tisser de ikke, vel det er ikke mitt problem. Det samme gjelder tispene. Tiss eller la det være, verre er det slettes ikke.

  • Like 4
Guest Kåre Lise
Skrevet

:lol: Nei? Ingen av mine hannhunder har holdt på slik. Nå gidder ikke jeg å løpe fra stolpe til stolpe. Tisser de ikke, vel det er ikke mitt problem. Det samme gjelder tispene. Tiss eller la det være, verre er det slettes ikke.

Ja nei nå gidder jo ikke jeg eller sånt i lengden selvom han helst sku hatt det sånn. Er jo og noe med å tisse på egen tomt, kanskje @SandraNH er bedre tjent med en 5 minutter tur istedetfor å vente i to timer?

Skrevet

Min ble brått også sånn for en tid tilbake, ser spøkelser overalt. Han bjeffer når han (tror han) ser noe, nervøs bjeffing. Han hopper himmelhøyt når han ser skumle ting, men er veldig bratt i nakken og tøff når det kommer nok på avstand. Han finnes ikke sint eller aggressiv, han er bare… veldig "redd" alt. Veldig nysgjerrig, men har altså funnet ut at alt er dritskummelt.

Jeg kan ikke hjelpe deg TS, men du er ihvertfall ikke alene. Håper knottene våre roer seg med tida :)

Skrevet

Ærlig talt... om hunden står ute i løpestren og bjeffer...... da må du være ute og trene hunden til ikke å bjeffe når den er i løpestreng. Det tar tid, men du har jo igjen for det på sikt om det er slik at du vil ha hunden ute mye :)

Bjeffing er selvforsterkende, jo mer hunden din får sjangsen til å bjeffe ute i løpestreng, jo sterkere vil denne adferden sitte og den blir til slutt umulig å bli kvitt.

Her i huset får hunden være ute så lenge den vil i hagen, men kommer det et bjeff, ja, da er det RETT inn ;) Hun er nå 4 år og kan være i hagen uten å bjeffe på forbipasserende. Fordi hun ikke har fått lov til å forsterke denne adferden i ung alder.

  • Like 2
Skrevet

Ærlig talt... om hunden står ute i løpestren og bjeffer... da må du være ute og trene hunden til ikke å bjeffe når den er i løpestreng. Det tar tid, men du har jo igjen for det på sikt om det er slik at du vil ha hunden ute mye :)

Bjeffing er selvforsterkende, jo mer hunden din får sjangsen til å bjeffe ute i løpestreng, jo sterkere vil denne adferden sitte og den blir til slutt umulig å bli kvitt.

Her i huset får hunden være ute så lenge den vil i hagen, men kommer det et bjeff, ja, da er det RETT inn ;) Hun er nå 4 år og kan være i hagen uten å bjeffe på forbipasserende. Fordi hun ikke har fått lov til å forsterke denne adferden i ung alder.

Helt enig i den! Min er veldig rolig ute, VANLIGVIS, men når er vi veldig nervøse fjortiser. Heldigvis blir han roligere og roligere for hver dag, så tror dette er mer en fase for en liten tenåring :)

Skrevet

Vi har en liten inngjerdet hage, pi får gå løs i. Ett bjeff =inn. Ofte har hun begynt å skjønne tegningen så hun bjeffet på en dame en gang også løp til døra.. :-P

  • Like 3
Skrevet

Jeg var ikke ute etter å diskutere hvorvidt jeg gidder å stå ute i 1 time hver gang hun vil ut. Jeg holdte på slik frem til hun var 6-7 mnd, og det var ekstremt tungvindt. Det er bedre både for henne og meg, at hun får lov å være i en løpestreng uten at jeg skal stå der å pushe på henne. Problemet jeg ville diskutere, er at hun frem til nå - ikke har bjeffet noe som helst ute i løpestrengen. Men nå plutselig, har det endret seg. Hva kan jeg gjøre for å få henne til å slutte? Og ærlig talt HeraHiromi (ærlig talt fordi du brukte de ordene) så er jeg jo ute etter løsninger. Dersom jeg må stå ute for å lære henne å ikke bjeffe, så gjør jeg selvsagt det. Kan ikke noen heller komme med løsninger/forslag, istedenfor å "himle" med øyenene fordi jeg ikke vil stå ute i flere timer om dagen? Og hun gjør aldri fra seg på tur, bare så det er sagt. Hun får tur også selvfølgelig, men nå er det snakk om de alle andre gangene hun skal ut å luftes iløpet av dagen. Hadde hun gjort fra seg på 5 min så hadde det ikke vært noe problem. Men hun skal vist gjøre alt mulig annet først før hun i det hele tatt begynner å lete etter en god plass å gjøre fra seg på. Og dersom jeg tar henne inn uten at hun har gjort fra seg, så vil hun nok fort ut igjen, eller så kan det fort hende at det havner innendørs..

Vi holder på med oppussing hjemme, så er uansett mye bedre for henne å kunne stå ute en stund om gangen.

Jeg tar henne inn hver gang hun begynner å bjeffe, så etterhvert vil hun nok enten A) fatte at hvis hun bjeffer så får hun ikke være ute lengre, eller B) bjeffe hver gang hun vil inn.

Skrevet

Jeg ville ha droppe løpestreng og heller satt opp ett langt bånd ved døra jeg. Med en gang hun bjeffer tar du henne inn ved å fiske henne inn med lina. På den måten slipper du det at hunden kommer seg unna og du må ut å bakse i løssnø.

  • Like 3
Skrevet

Jeg var ikke ute etter å diskutere hvorvidt jeg gidder å stå ute i 1 time hver gang hun vil ut. Jeg holdte på slik frem til hun var 6-7 mnd, og det var ekstremt tungvindt. Det er bedre både for henne og meg, at hun får lov å være i en løpestreng uten at jeg skal stå der å pushe på henne. Problemet jeg ville diskutere, er at hun frem til nå - ikke har bjeffet noe som helst ute i løpestrengen. Men nå plutselig, har det endret seg. Hva kan jeg gjøre for å få henne til å slutte? Og ærlig talt HeraHiromi (ærlig talt fordi du brukte de ordene) så er jeg jo ute etter løsninger. Dersom jeg må stå ute for å lære henne å ikke bjeffe, så gjør jeg selvsagt det. Kan ikke noen heller komme med løsninger/forslag, istedenfor å "himle" med øyenene fordi jeg ikke vil stå ute i flere timer om dagen? Og hun gjør aldri fra seg på tur, bare så det er sagt. Hun får tur også selvfølgelig, men nå er det snakk om de alle andre gangene hun skal ut å luftes iløpet av dagen. Hadde hun gjort fra seg på 5 min så hadde det ikke vært noe problem. Men hun skal vist gjøre alt mulig annet først før hun i det hele tatt begynner å lete etter en god plass å gjøre fra seg på. Og dersom jeg tar henne inn uten at hun har gjort fra seg, så vil hun nok fort ut igjen, eller så kan det fort hende at det havner innendørs..

Vi holder på med oppussing hjemme, så er uansett mye bedre for henne å kunne stå ute en stund om gangen.

Jeg tar henne inn hver gang hun begynner å bjeffe, så etterhvert vil hun nok enten A) fatte at hvis hun bjeffer så får hun ikke være ute lengre, eller B) bjeffe hver gang hun vil inn.

Det som har endret seg er vel at hun begynner å vokse opp, få egne meninger om hvem som skal gå forbi hagen sin osv osv. For å få henne til å slutte er du nødt til å ta tak i det. Tror ikke det bare er en fase som vil gå over av seg selv.

Du kan jo bruke tau i stedenfor løpestreng, og feste tauet nær døra, slik at du bare kan hale henne inn når hun har bjeffet. Da slipper du jo at hun bare løper fra deg og du må bruke lang tid på å få tak i henne.

Hvis hun uansett alltid må gjøre masse annet rart før hun går på do, så må hun vel egentlig ikke så veldig på do? Det kan hende det hadde hjulpet på dorutinene hennes, å faktisk etablere en. De fleste hunder liker vel egentlig ikke å gjøre fra seg der de bor heller? Hunder kan pipe ved døra uten å måtte på do, det er jo helt klart mye mer spennende å være ute enn inne :) Håper du får bukt med problemet :)

Edit: Heidihj svarte før meg ser jeg ;)

Skrevet

Jeg var ikke ute etter å diskutere hvorvidt jeg gidder å stå ute i 1 time hver gang hun vil ut. Jeg holdte på slik frem til hun var 6-7 mnd, og det var ekstremt tungvindt. Det er bedre både for henne og meg, at hun får lov å være i en løpestreng uten at jeg skal stå der å pushe på henne. Problemet jeg ville diskutere, er at hun frem til nå - ikke har bjeffet noe som helst ute i løpestrengen. Men nå plutselig, har det endret seg. Hva kan jeg gjøre for å få henne til å slutte? Og ærlig talt HeraHiromi (ærlig talt fordi du brukte de ordene) så er jeg jo ute etter løsninger. Dersom jeg må stå ute for å lære henne å ikke bjeffe, så gjør jeg selvsagt det. Kan ikke noen heller komme med løsninger/forslag, istedenfor å "himle" med øyenene fordi jeg ikke vil stå ute i flere timer om dagen? Og hun gjør aldri fra seg på tur, bare så det er sagt. Hun får tur også selvfølgelig, men nå er det snakk om de alle andre gangene hun skal ut å luftes iløpet av dagen. Hadde hun gjort fra seg på 5 min så hadde det ikke vært noe problem. Men hun skal vist gjøre alt mulig annet først før hun i det hele tatt begynner å lete etter en god plass å gjøre fra seg på. Og dersom jeg tar henne inn uten at hun har gjort fra seg, så vil hun nok fort ut igjen, eller så kan det fort hende at det havner innendørs..

Vi holder på med oppussing hjemme, så er uansett mye bedre for henne å kunne stå ute en stund om gangen.

Jeg tar henne inn hver gang hun begynner å bjeffe, så etterhvert vil hun nok enten A) fatte at hvis hun bjeffer så får hun ikke være ute lengre, eller B) bjeffe hver gang hun vil inn.

Jeg har lært Nora å tisse og bæsje på kommando, kanskje du kunne forsterket å gå på do og lagt på en kommando etterhvert? De kommandoene må være det beste vi har lært bikkja vår! Haha :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg var ikke ute etter å diskutere hvorvidt jeg gidder å stå ute i 1 time hver gang hun vil ut. Jeg holdte på slik frem til hun var 6-7 mnd, og det var ekstremt tungvindt. Det er bedre både for henne og meg, at hun får lov å være i en løpestreng uten at jeg skal stå der å pushe på henne. Problemet jeg ville diskutere, er at hun frem til nå - ikke har bjeffet noe som helst ute i løpestrengen. Men nå plutselig, har det endret seg. Hva kan jeg gjøre for å få henne til å slutte? Og ærlig talt HeraHiromi (ærlig talt fordi du brukte de ordene) så er jeg jo ute etter løsninger. Dersom jeg må stå ute for å lære henne å ikke bjeffe, så gjør jeg selvsagt det. Kan ikke noen heller komme med løsninger/forslag, istedenfor å "himle" med øyenene fordi jeg ikke vil stå ute i flere timer om dagen? Og hun gjør aldri fra seg på tur, bare så det er sagt. Hun får tur også selvfølgelig, men nå er det snakk om de alle andre gangene hun skal ut å luftes iløpet av dagen. Hadde hun gjort fra seg på 5 min så hadde det ikke vært noe problem. Men hun skal vist gjøre alt mulig annet først før hun i det hele tatt begynner å lete etter en god plass å gjøre fra seg på. Og dersom jeg tar henne inn uten at hun har gjort fra seg, så vil hun nok fort ut igjen, eller så kan det fort hende at det havner innendørs..

Vi holder på med oppussing hjemme, så er uansett mye bedre for henne å kunne stå ute en stund om gangen.

Jeg tar henne inn hver gang hun begynner å bjeffe, så etterhvert vil hun nok enten A) fatte at hvis hun bjeffer så får hun ikke være ute lengre, eller B) bjeffe hver gang hun vil inn.

Mi begynte ikke å bjeffe før hun var 12 mnd, så det er nok noe som kommer etterhvert ja ;)

Når de oppdager "verden" eller noe sånt :D Eller vakten setter inn.

Skrevet

Har hatt henne i bånd ved døra før, men hun har en tendens til å rygge ut av selen/båndet når bandet står fast nede med bakken. Men blir å prøve dette igjen dersom hun ikke snart forstår hva bjeffing resulterer i :)

Skrevet

Har hatt henne i bånd ved døra før, men hun har en tendens til å rygge ut av selen/båndet når bandet står fast nede med bakken. Men blir å prøve dette igjen dersom hun ikke snart forstår hva bjeffing resulterer i :)

Stram halsbåndet ganske mye, eller bruk dobbelt halsbånd. Det er ganske vanskelig å komme seg ut om du kobler det innerste halsbåndet til båndet og lar et annet være på yttersiden :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...