Gå til innhold
Hundesonen.no

Mattilsynet avviser ikke raseforbud av helsemessige grunner.


Guest vivere
 Share

Recommended Posts

Helt klart ett problem som mattilsynet drar frem. Men forbud er jeg sterkt imot. En annen løsning er å begrense oppdretterne til en håndfull eller to, Der de stiller ekstra strenge krav til avlsmateriale og markedet på de utsatte hunderasene.


Forbud løser aldri noenting, Det er bare den enkleste utveien med moralen i behold. Restriksjoner er noe helt annet, Da kan man heller kontrollere at raser kommer seg tilbake til en sunnere forfatning, Det eneste man gjør med ett forbud er å lukke øynene og fjerne problemet totalt, Men man fjerner også det sunne som er igjen ved rasene og muligheten til å forbedre den.


Vi ser hva hundeloven har gjort, Noen tilfeldige raser som ikke er noe farligere enn andre hunder ble gjort forbudt på grunnlag som ikke finnes, Om vi skulle basert ett forbud på studier og forskning så ville ingen av rasene som idag omtales som " farlige" hunder vært representert på en forbudsliste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 252
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Flott at mattilsynet setter fokus på dette, jammen meg på tide. Kanskje enkelte raseklubber virkelig får hue ut av ræva snart. Jeg synes et slikt forbud er 100 ganger mer fornuftig enn det raseforbud

Synes det er flott jeg. Nå har de sagt det, så får vi se hva utviklingen blir, om det ikke påvirker noe så er det faktisk bedre at rasene forsvinner, om den ikke forsvinner fra jordens overflate så ha

Har ikke tenkt å mene noe om saken sånn sett foreløpig, men latterlig dobbeltmoralsk av Mattilsynet all den tid de gir disp fra dyrevelferdsloven på kupering for internasjonale utstillinger.

Nr 2, forbyr de raser, så er det ikke lov å avle på de mer, så det vil ikke gjøre noe for helsa til hundene, de vil bare ikke finnes i Norge lenger. Men hvorfor stoppe med bulldoggene? Flere av gigantrasene blir ikke mer enn 8 år. Mange av miniatyrhundene sliter med øyesykdommer og tannproblemer. Leddproblematikk er utbredt på enkelte raser.

Nr 3, raseklubbene kan be NKK om å innføre helsekrav for å kunne registrere valper i NKK. Hvis bulldogg-klubbene virkelig ville hatt høyere krav for å kunne registrere valper, hadde de bedt om at det skulle være krav om å få registrert valper.

Nr 4, Det kan heller ikke utelukkes at shäferhund, alaskan malamute, siberian husky og belgiske fårehundtyper har delvis opphav som ulv. Okay.. Hvilke raser er det ikke ulv i, sånn langt bak?

Man begynner vel med bulldoggen fordi den går konstant og har pustebesvær, hvis den først er plaget med sin korte nese? Det er vel ikke så mye som kan måle seg med det av tortur. Nå sier jeg IKKE at alle bulldogger og mopser ikke får puste, men det er vel først og fremst det argumentet som ligger til grunn.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 ting,

1. Så om vi hadde hatt 100.000 pitbuller i norge de siste ti årene ville ikke det vært noe problem med de og vi ville hatt 0 skader? For det er jo det du sier.

2. Det samme om bulldoggen. Dette vet du? Lest noe sted, noe du vil dele med oss eller er det kanskje bare noe du tror kan bli resultatet av et ev. forbud?

1: Nei, men jeg tror ikke vi ville hatt hverken flere eller færre skader enn vi har hatt. Idiotbikkjer med idioteiere finnes i alle raser. Får de ikke pitbull, kjøper de kanskje fransk dogge i stedet. Og de to som ble drept av hund i Norge, ble drept av schäfer/husky-blandinger og grønlandshund. Hva hjelper det å forby pitbull og amstaff da?

2: Hva veit jeg? At bulldogger ikke blir sunnere av å bli forbudt i Norge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med Krelise, 2ne og Raksha.

Ved et forbud gir vi bare fra oss muligheten til å jobbe rasene i riktig retning. Det hadde vært mye bedre om Norge fikk så sunne representanter for rasene at andre land vil bruke vår fremgangsmåte / benytte norske hunder i sitt videre avlsarbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved et forbud gir vi bare fra oss muligheten til å jobbe rasene i riktig retning. Det hadde vært mye bedre om Norge fikk så sunne representanter for rasene at andre land vil bruke vår fremgangsmåte / benytte norske hunder i sitt videre avlsarbeid.

Forbud fra mattilsynet er jo fordi man ikke vil hunder skal ha det fælt. Det er rett og slett dyrevernsmessige årsaker. Bikkjene lider. Det er kommet så langt, det har gått så galt. Ingen vil være de som tar opp oppvaskbørsten og begynner, og de som prøver blir møtt med fornektelse og hat av raseblinde entusiaster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva synes di hadde vært en god løsning på problemet ?

Å håndheve lovverket vi allerede har? Hva har blitt gjort fra Mattilsynets side for å sørge for forsvarlig avl som sørger for god dyrevelferd?

Raseforbud er bare ikke veien å gå. Da må vi forby hele hundetyper, ikke enkeltraser, og det blir bare et sammensurium som er vanskelig å dekke alle de som intensjonen er å dekke, pluss at håndheving vil vel bli nærmest umulig?

Og hva med de hundene som lever fine og smertefrie liv til tross for at de er engelske bulldogger. De finnes de også, selv om det noen gang kan virke som folk bare ikke ønsker å se det. Det er ikke bare oppdrettere som har skylapper kan det virke som.

Vi må starte i den andre enden. Med informasjon, krav til oppdrettere, velinformerte valpekjøpere, ja i det hele tatt før hundene fødes.

Noen skrev at bulldogklubben har fått lang nok tid. Hvor lang tid har de fått helt spesifikt? Og kan man forvente at en raseklubb har ansvaret for en hel rases tilstand?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari; jeg betviler ikke at det finnes f.eks engelske bulldogger som lever et tilnærmet normalt liv, dvs uten store pusteproblemer. Spørsmålet er; skal man bruke disse unntakene som forsvar for en generellt usunn rase?

Hvor mange % av rasen skal være normale i så henseende, for at videre avl skal være forsvarlig? Hvis f.eks 4 av 10 lever tilnærmet problemfrie liv, er det da greit og overse lidelsene til de resterende 6?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari; jeg betviler ikke at det finnes f.eks engelske bulldogger som lever et tilnærmet normalt liv, dvs uten store pusteproblemer. Spørsmålet er; skal man bruke disse unntakene som forsvar for en generellt usunn rase?

Hvor mange % av rasen skal være normale i så henseende, for at videre avl skal være forsvarlig? Hvis f.eks 4 av 10 lever tilnærmet problemfrie liv, er det da greit og overse lidelsene til de resterende 6?

Selvsagt skal vi aldri overse hunders lidelse, ærlig talt.

Jeg har selvsagt ikke svarene på spørsmålene sine. Men det tar ikke vekk fra poenget mitt. Et forbud vil ha uheldige konsekvenser, det vil være store utfordringer med god og riktig håndheving, og ikke minst tilstrekkelig kvalitetssikring av lovtekst. Det man ta med i beregningen om man skal vurdere endring av lovverk.

At det finnes friske og fine engelske bulldogger som lever gode og aktive liv er det ikke tvil om, jeg kjenner personlig flere, og det er et problem at disse vil bli rammet av et evt forbud.

Det er ikke bare å forby og så tror man problemet er eliminert. Så enkelt er det dessverre ikke. Og jeg tror personlig at raseforbud generelt fører til et hav av uønskete konsekvenser. Iallfall når vi allerede har et lovverk som skal fange opp nettopp denne problemstillingen, men som det ikke engang virker som det blir forsøkt håndhevet.

Litt på siden, men det argumentet med at "de teller ikke fordi de er unntak" minner meg om en annen raseforbudsdiskusjon. Da jeg ofte fortalte om min erfaring med bullehunder.

De gode erfaringene/individene er like viktige som de dårlige. Jeg forundrer meg litt over at de historiene aldri møtes med "så bra! Så flott at det finnes flotte bulldogger/amstaffer som er slik alle landets hunder!" Disse burde da hentes fram og løftes opp, ikke umyndiggjøres ved å stemple de som unntak. De er jo beviset på at det nytter og at det finnes håp, er det ikke akkurat det vi ønsker mer av?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mari at en hund lever et aktivt liv betyr ikke at den ikke lider. Hunden min var aktiv og glad selv om korsbåndet var røket. Det var først når forkalkningene kom at hun sutra. Hun sprang tulligfaen i skogen og smilte med livsgnist... Noen ting er visuelt åpenbart, mer enn "bikka lever et aktivt godt liv". Som tidligere nevt: et beinbrudd er vondt. Det kan man faktisk SE er vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Et forbud vil ha uheldige konsekvenser, det vil være store utfordringer med god og riktig håndheving, og ikke minst tilstrekkelig kvalitetssikring av lovtekst. Det man ta med i beregningen om man skal vurdere endring av lovverk.

At det finnes friske og fine engelske bulldogger som lever gode og aktive liv er det ikke tvil om, jeg kjenner personlig flere, og det er et problem at disse vil bli rammet av et evt forbud.

Jeg tror ikke man slipper unna en oppryddning i form av forbud og restriksjoner. Håndheving vil bli bedre m.t.p. dokumentasjon som vil komme helt uavhengig av lovverk sånn det er i dag. Så de argumentene holder bare ikke. Dette ser man allerede i flere land med krav om ID på hund, ikke bare for raseklubbens eget register men av helt åpenbare samfunnsmessige årsaker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja håp finnes det kanskje men hvor mange år og hvor mange hunder skal leve med store lidelser, før noen seriøst tar tak i problemene? Skal man tolke svarene som raseklubb og NKK gir, så er det maaange generasjoner fremover som får lide.. For ærlig talt, er det virkelig noen som tror at det skjer noen endring, uten relativt drastiske tiltak?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mari at en hund lever et aktivt liv betyr ikke at den ikke lider. Hunden min var aktiv og glad selv om korsbåndet var røket. Det var først når forkalkningene kom at hun sutra. Hun sprang tulligfaen i skogen og smilte med livsgnist... Noen ting er visuelt åpenbart, mer enn "bikka lever et aktivt godt liv". Som tidligere nevt: et beinbrudd er vondt. Det kan man faktisk SE er vondt.

Men helt ærlig, Kanger, skal man gå rundt med denne innstillingen så må vi bare forby hunder totalt. Vi kan ikke gå rundt å tenke at hunder lider by default og måtte gå og bevise det motsatte. Man må se an hunden man har foran seg og vurderes om best en kan, noe mer kan man ikke gjøre. Det er en av våre fremste oppgaver som hundeeiere.

Igjen, jeg kjenner flere engelske bulldogger som var med på flere timer i skogen sammen med meg og Putle i sommer da det var som varmest og sola steika. Det var så varmt at jeg syntes det var ubehagelig for å si det sånn, og nesa mi er ganske lang og tynn. De løp løse og så særdeles glade og fornøyde ut, og for å være helt ærlig så hørtes luftveiene deres langt bedre ut kontra de lydene stressmonsteret mitt peset ut av seg. Jeg tør påstå med så stor sikkerhet jeg kan, disse hundene lider ikke.

Jeg tror ikke man slipper unna en oppryddning i form av forbud og restriksjoner. Håndheving vil bli bedre m.t.p. dokumentasjon som vil komme helt uavhengig av lovverk sånn det er i dag. Så de argumentene holder bare ikke. Dette ser man allerede i flere land med krav om ID på hund, ikke bare for raseklubbens eget register men av helt åpenbare samfunnsmessige årsaker.

Jeg er ikke i mot et godt lovverk som beskytter hunder og samfunn, heller tvert om. Jeg bare tror ikke raseforbud er veien å gå. Jeg tror ikke det er mulig uten et hav av huller og fallgruver, og jeg synes det er veldig vanskelig å se for seg hvordan et slikt lovverk skulle kunne være rettferdig. Jeg mener også at det kan ha større negative ringvirkninger, du har jo selv vært inne på hvordan vi ser flere og flere restriksjoner og hva det gjør med hundesynet samfunnsmessig. Dette vil føye seg inn i rekken, det er ikke noe unntak fordi det er for å fremme dyrevelferden.

Jeg forstår ikke helt hvilke argumenter du mener ikke holder og hvorfor. Utdyp gjerne. :)

***

Mener dere at dyrevelferdsloven slik den står i dag ikke er dekkende nok? Synes dere Mattilsynet har gjort nok for å håndheve denne loven? Hva består dette isåfall av?

http://lovdata.no/lov/2009-06-19-97/§25

"§ 25. Avl

Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse.

Det skal ikke drives avl, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som:

a) endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg, b) reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd, eller c) vekker allmenne etiske reaksjoner.

Dyr med arveanlegg som nevnt i andre ledd, skal ikke brukes i videre avl."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ingen vei utenom forbud, for vi ser jo hvordan det har gått med den stakkars engelske bulldogen når folk flest får styre og når folk flest sin tolkning skal avgjøre hvilke hunder som avles på.

Skal man få bukt med ekstrem-raser som nettopp engelsk bulldog og mops så MÅ jo bare noe gjøres. Ansiktene på de stakkars hundene er så inntrykt at de, takket være menneskers trang til å forme naturen som vi vil, har deformert dem innvendig i så stor grad at mange av de ikke lenger kan gjøre det grunnleggende for liv; nemlig å puste. Tenk deg for et mareritt av et liv; å kjempe hver dag for å trekke et pust, hvert eneste pust, døgnet rundt, er en kamp... det er jo dyreplageri!

Noen må begynne og sette foten ned, og det gjør ikke meg noe at Norge er først ute - kanskje andre følger etter?

Et sted må grensen for menneskers og oppdretteres dumskap gå, og jeg synes det er flott at myndighetene nå ser ut til å ville sette grensen ved elementære grunnleggende ting, som evnen til å puste selv og å føde naturlig selv. Engelsk bulldog må jo ha keisersnitt og trenger stadig operasjoner for å få puste. Visse ting som er så grunnleggende nødvendig for liv som dette, bør være stedet der grensen dras. Kan ikke hunderasen det engang, så er ikke rasen verd å bevare slik den er lenger.

Det er vel først og fremst rasens hjemland som har et overordnet ansvar her, England, for å sette i gang et planlagt og utstrakt avlsarbeid der kanskje andre raser MED snuteparti f.eks, blandes inn og på sikt får bulldogens ansikt noe mere naturlig. Men vi vet jo alle hvor opptatte britene er av tradisjoner og utstillingseksemplarer på Crufts, så jeg ser ikke for meg at de tar tak i det med det første.

Greit at de som rase er litt flate, eller litt kortere i snutepartiet, for ikke alle trenger myndeneser akkurat, men å si at en rase skal være nesten konkav i snutepartiet er jo helt på ville veier.

Alt på grunn av hundeutstillingsbransjen og hva dommerne står der og belønner.... det er jo de premierte hundene som benyttes i avl, og de som bringer videre stadig verre utseendesmessige karaktertrekk.

Jeg liker den engelske bulldogen veldig godt, men hadde aldri orket å kjøpe en hund som har så store helseplager. Jeg hadde likt bulldogen like godt om den hadde hatt noen cm lengre snuteparti faktisk, så hvorfor ikke? Det lar seg gjøre å rette opp feil over tid, hvis bare noen tar tak og gjøre noe med det. Oppdretterne gjør det jo ikke, det har vi jo sett i et par hundre år nå, så da må myndighetene eller styrende organer som kennelklubber på banen da...!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja håp finnes det kanskje men hvor mange år og hvor mange hunder skal leve med store lidelser, før noen seriøst tar tak i problemene? Skal man tolke svarene som raseklubb og NKK gir, så er det maaange generasjoner fremover som får lide.. For ærlig talt, er det virkelig noen som tror at det skjer noen endring, uten relativt drastiske tiltak?

Men hva får en til å tro at raseforbud er veien å gå? Annet raseforbud fungerer absolutt ikke slik det er tiltenkt, jeg svelger ikke automatisk at denne type raseforbud skulle være noe annerledes.

Ser du også at et slikt raseforbud kan ha negative konsekvenser, at det vil være svært utfordrende å skrive et lovverk som er en, rettferdig, to, dekkende, og tre, mulig å håndheve? Dette er jo helt essensielt å veie opp mot eventuelle fordeler.

Hvor lang tid har gått siden dette enorme fokuset satte bulldoggen i søkelyset? Det er jammen ikke lange tiden, hva er realistisk å forvente av endringer på den tiden?

Men det vi kan se er et mye større fokus på helse nå enn tidligere. Mye. Vi ser det på diskusjoner her inne. Vi ser det på det større og større utvalget av helsetester oppdrettere kan velge mellom. Vi har evalueringsmetoder som vi ikke hadde for bare 10 år siden, og de blir brukt aktivt. Vi har en helt annen debatt rundt helse og funksjon enn det vi hadde, og ikke minst et mer kritisk syn på det som skjer i utstillingsringen. Jeg personlig hører også andre holdninger i diskusjoner rundt lunsjbordet blandt folk som kanskje selv ikke engang har hund. Det vil si at valpekjøpere også kommer med andre krav, og sakte men sikkert tar vi museskritt mot endringer.

Seriøst, bare forslaget om raseforbud er et gedigent tegn på at holdninger og terskelen for hva som er akseptabelt har endret seg.

Selvsagt vil det alltid være grums. I begynnelsen vil vi se mye grums. Om målet er null grums og 100% etisk avl så kan vi bare gi opp med en gang, det kommer ikke til å skje.

Bare det faktum at du som valpekjøper nå har muligheten til å avsløre disse graverende tilstandene er et steg i riktig retning, det er ikke lenge siden slikt var forbeholdt få innvidde.

Men ting vil selvfølgelig ta tid. Det er utrolig vanskelig å få med de som har hatt rasene i alle de år og ikke evner å se at det er noen problemer. De er gamle og satt og mener de vet bedre. Kanskje er det umulig å få med disse, men la oss da iallfall starte å fokusere på de som tør å utfordre det satte og tradisjonelle. De finnes. I stedet for å bruke en masse energi på å skrike om lidelse, kan vi ikke si "fy flate, så bra! At det finnes bulldogger som lever aktive og sunne liv, hva kan vi gjøre for å løfte fram oppdrettere som dette?"

Så kan vi si "Dette er standarden vi setter. Dette er det vi krever. Dette er det vi må lære til de som ikke forstår og til de som kjøper, slik at de gamle og satte med skylappene ikke får solgt valpene sine og blir tvunget på andre baner."

Det er godt mulig det må et bedre lovverk til, selv om jeg synes det vi har er både konsist og dekkende. Men jeg skulle gjerne sett det vi har forsøkt håndhevet først, og jeg tror helt ærlig at lovverk som fokuserer på rase og ikke helthet er et skudd i mørke.

edit: Fjernet en og la til en annen setning.

Endret av Mari
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som tidligere nevt: et beinbrudd er vondt. Det kan man faktisk SE er vondt.

Selvfølgelig, men et beinbrudd er ikke arvbart, og det er vel arvbare defekter som Mattilsynet ønsker å sette fokus på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lang tid har gått siden dette enorme fokuset satte bulldoggen i søkelyset? Det er jammen ikke lange tiden, hva er realistisk å forvente av endringer på den tiden?

Tja, om det fantes noen som helst vilje til endring, ville det ikke tatt så lang tid å endre rasen til noe som både SÅ og VAR langt sunnere enn dagens eksemplarer av EB. Man hadde endret standarden og blandet inn mer langbeinte og langsnutede hunder/raser - det finnes jo et vell av beslektede raser som fint kunne blitt blandet inn for å forbedre rasen på bare en-to generasjoner. Så det ER ikke vanskelig eller umulig - bare viljen er der.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, om det fantes noen som helst vilje til endring, ville det ikke tatt så lang tid å endre rasen til noe som både SÅ og VAR langt sunnere enn dagens eksemplarer av EB. Man hadde endret standarden og blandet inn mer langbeinte og langsnutede hunder/raser - det finnes jo et vell av beslektede raser som fint kunne blitt blandet inn for å forbedre rasen på bare en-to generasjoner. Så det ER ikke vanskelig eller umulig - bare viljen er der.

Utkrysning kan være et flott hjelpemiddel det, men du vet jo like godt som meg at det ikke bare er for naboen her å blande sin bulldog med en whippet og selge valpene som friske engelske bulldogger. Det må være som en del av en plan, man må ha med rasens hjemland, og slike ting er generelt innmari tungrodd.

Så et realistisk fokus å ha er vel heller hvordan man får bulldog-folket til å se et annet synspunkt? Får man det til ved å peke på hundene deres og si "Lidelse! Hunden din kjemper en kamp for livet hver eneste gang den trekker et pust!", når de som eier disse rasene og lever med de ikke erfarer det samme? Jeg har mine tvil må jeg innrømme.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari; dessverre deler jeg ikke din optimisme når det kommer til oppdrettere og muligheten for at de så og si, 'skal se lyset' med 'snille metoder'... Til det har jeg fulgt hundemiljøet i for mange år.. Jada, lovverket finnes allerede men hva hjelper det når det ikke blir håndhevet?

Var det ikke noen lenger opp i tråden som foreslo at oppdrettere av ekstreme raser, burde være økonomisk ansvarlig for veterinærkostnader, forbundet med raserelaterte problemer? Det kunne nok vært veien og gå, jeg vil tro at når oppdretterne hadde fått føle på pungen, resultatet av sin ekstreme avl, så hadde kanskje interessen for endring av standarden vært større..?

Du nevner andre raseforbud, som ikke virker etter sin hensikt, hvilke raser tenker du spesifikkt på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utkrysning kan være et flott hjelpemiddel det, men du vet jo like godt som meg at det ikke bare er for naboen her å blande sin bulldog med en whippet og selge valpene som friske engelske bulldogger. Det må være som en del av en plan, man må ha med rasens hjemland, og slike ting er generelt innmari tungrodd.

Så et realistisk fokus å ha er vel heller hvordan man får bulldog-folket til å se et annet synspunkt? Får man det til ved å peke på hundene deres og si "Lidelse! Hunden din kjemper en kamp for livet hver eneste gang den trekker et pust!", når de som eier disse rasene og lever med de ikke erfarer det samme? Jeg har mine tvil må jeg innrømme.

Selvsagt er det ikke for hvermannsen å gjøre dette - det må styres målrettet og strengt, selvsagt - ikke minst må man gjøre det i alle land så man brått ikke bare står der med en svært liten genpool. Og jeg har ingen tro på at man får det til frivillig - så da er det bare å tvinge gjennom en endring av rasestandard og legge fram et godt avlsprogram for å få til endringene. Det ER mulig - det bare kommer aldri til å skje frivillig blant raseentusiastene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, lovverket finnes allerede men hva hjelper det når det ikke blir håndhevet?

Og hva tror du blir annerledes med et raseforbud som muligens er enda vanskeligere og mer ressurskrevende å håndheve? Hvordan skal en slik lovtekst se ut og samtidig være rettferdig og treffende?

Hva mangler i lovteksten vi allerede har? Rasenavn?

Det er virkelig ikke noe problem med at folk er uenige med meg og mitt syn, det er jo bare bra med forskjellige synspunkter. Men det i seg selv er ikke et argument for at raseforbud vil være et godt og effektivt tiltak, eller at det ikke har større negative ringvirkninger enn positive.

Du nevner andre raseforbud, som ikke virker etter sin hensikt, hvilke raser tenker du spesifikkt på?

De rasene man tradisjonelt sett har vært utsatt for raseforbud. Pit bull for eksempel.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ingen vei utenom forbud, for vi ser jo hvordan det har gått med den stakkars engelske bulldogen når folk flest får styre og når folk flest sin tolkning skal avgjøre hvilke hunder som avles på.

Hvordan mener du et norsk forbud vil påvirke den avlen som foregår utenfor grensene våre? For det er vel dyrevelferd som blir diskutert? Vil det ha betydning for dyrevelferd generelt om man i Norge forbyr en rase som det avles på nær sagt over hele den vestlige verden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan mener du et norsk forbud vil påvirke den avlen som foregår utenfor grensene våre? For det er vel dyrevelferd som blir diskutert? Vil det ha betydning for dyrevelferd generelt om man i Norge forbyr en rase som det avles på nær sagt over hele den vestlige verden?

Noen må jo begynne. Og som nevnt; kanskje andre land følger etter?

Vi behøver ikke sitte og dumt glo på det og godta det uten å gjøre noe, bare fordi "alle andre" gjør det og avler i vei på den.... Det blir som å si at det er greit å stjele fordi de finnes jo andre som gjør det.

NOEN må begynne, som sagt, og sette ned foten. Med forbudet viser vi at DETTE er en avl som ikke er grei. VI i Norge trenger ikke holde hunderaser som lider under avls-dyreplageri fordi mange andre land gjør det, gjør vi vel?? Og et sted må man begynne, og det er da greit å feie for sin egen dør.

Fordi det gjelder så grunnleggende og elementære ting som evnen til å puste ordentlig, og "folk flest" (oppdrettere) har over et par hundre år vist sin manglende evne til å styre dette selv, så må myndigheter til slutt gripe inn og sette ned foten. Ellers fødes det snart engelske bulldoger som dør i det navlestrengen klippes og de må puste selv!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hvordan mener du et norsk forbud vil påvirke den avlen som foregår utenfor grensene våre? For det er vel dyrevelferd som blir diskutert? Vil det ha betydning for dyrevelferd generelt om man i Norge forbyr en rase som det avles på nær sagt over hele den vestlige verden?

Norge bør vel først ta ansvar for egen dyrevelferd i eget land før resten av verden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...