Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan swoon'e hannhundeier på gata?


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

Alle hannhundeiere, se for dere følgende:

Dere har i løpet av de siste 4 mnd stadig vekk møtt en veldig hyggelig (og pen! Og reinslig!) dame på tur med sine to pene og glade tisper. De er av samme rase som din egen, og det er helt tydelig at hundene er skrekkelig begeistra for hverandre. Dere synes hundene til denne dama er helt fantastiske (sjøl om den tjukke kanskje er noe ivrig som type :D ), og benytter enhver anledning til å kose og ha dem nære. Denne dama har svært god kjennskap til hele slekta til bikkja deres viste det seg allerede første gang dere traff henne, der hun med en gang hun fikk vite hva hunden deres het og hvor gammel han er, visste hvilket kull han er fra og også er personlig venn med oppdretteren deres.

Dere synes det er viktig å fortelle om hunden deres, og skryter masse av hennes to.

Hva ville dere føle er den beste måten denne dama ved neste møte kan spørre om muligheten for at dere kan røntge og patellasjekke hunden deres mtp å bruke bikkja deres i avl, uten at det virker helt labradoodledesperat-aktig (hvor folk innrømmer å ha kasta seg over første og beste labradorhanne som kom deres vei)? :P Kontaktinformasjon er vanskelig å få ta i, og denne dama ønsker å snakke med disse menneskene, ikke sende en e-post (om den er å oppdrive, da det egentlig er sønnen i huset som står som eier av hunden) da det føles litt stalker-aktig.

PS: Dette er ikke et veldig hypotetisk scenario. :lol:

PS2: Dette ville i så fall vært tidenes mest geografisk nøyaktige anvendelse av den noe nedsettende termen "å parre med nabobikkja". :D

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde kanskje blitt litt overrasket over å få en forespørsel sånn på gata, men på en annen side - hvis jeg ikke hadde helsetestet det som er vanlig å gjøre på rasen, ville jeg kanskje ikke vært hundre prosent oppdatert på hvordan det er vanlig/"anerkjent" å plukke ut avlspartner til tispa si, heller. :P

Det er jo bare å spørre rett ut neste gang du møter dem? Fortelle at ettersom du liker linjene til hunden og ikke minst hans væremåte osv, kunne du kanskje tenke deg å bruke ham i avl på tispa di. Men for at det skal være aktuelt vil du være sikker på at helsa er i orden også. Så om de er interesserte i å la hannen sin gå i avl, kunne de kanskje gå med på å gjøre de nødvendige helseundersøkelsene. Og la dem få litt betenkningstid, men sørge for å gi dem kontaktinformasjonen din (tlf-nr eller mail) så de kan ta kontakt når de har bestemt seg for om helseundersøkelsene er noe de er villige til å gjøre.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, jeg liker hannhunden din veldig godt jeg, og lurte på om du var interessert i å la meg bruke han på tispa mi. Vel og merke dersom han tilfredstiller de helsemessige kravene. Jeg liker og kjenner linjene hans godt, og vet at de vil være kompatible med tispa mi sine. Dersom dette kunne være av interesse, jeg forstår jo at du ikke kan svare på det her og nå, men, mitt nummer er i så fall 1234567890.

Sånn, enkelt og greit hadde jeg likt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg skal nok klare å si noe fornuftig, det er vel mer OM det er en kosher måte å spørre på... Jeg har jo fått noen avlsforespørsler på Aiko (som er kastrert, for stor, handicappa og med masse detaljfeil, men det snakker vi ikke om!) fra folk som vil ha valp etter hannhunden sin, og jeg blir like paff hver gang. :D

Men disse her "kjenner" jo oss nå. Og mtp at de tilsynelatende synes det er hyggelig å være litt sammen med oss og ikke minst det at de er opptatte av at jeg skal like hunden deres, så er det nok ikke heeelt kreisi å spørre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, siden de er naboer så ville jeg vel heller stukket bortom og tatt den praten enn å ta den random på gata :lol: Ellers enig med de over :)

Ikke heeelt naboer. Jeg veit ikke akkurat hvor de bor, men de bor i en litt nærmere tverrvei til IKEA enn det jeg gjør. Hadde de bodd her i veien hadde jeg stikki innom, men jeg føler at det å gå i 15 min for å finne huset og SÅ banke på kan bli oppfatta som litt intenst... :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Og pen! Og reinslig!" ? :lol:

Men ja, rett ut og med humor. De som er vanlige hundefolk blir dritsmigra over sånt og tenker ikke over hvor useriøst slikt kan virke. De som er dedikerte og nerdete skjønner humoren du bruker, og vet allerede at den pene (!) og renslige (!) dama ikke ønsker å bruke bikkja bare fordi han er så nusselig og leker fint med tispa. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kontakt oppdretter, om du vet hvilket kull hunden kommer fra?

Oppdretter er allerede informert om planen, og synes det er en god idé. :shifty: Grunnen til at jeg ser for meg at et sånt gateambush er eneste måten å løse det på, er at han som har kjøpt bikkja ikke bor med den, så det å maile sønnen i huset som overhodet ikke kjenner meg blir egentlig bare enda rarere uten at de som faktisk lever med hunden veit om det...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...