Gå til innhold
Hundesonen.no

Pelsen har blitt redd andre hunder


Guest Klematis
 Share

Recommended Posts

Guest Klematis

Han har alltid vært fra seg av lykke når vi møter andre hunder, i alle størrelser.

Halen pleier å gå alle veier, og han er rask til å legge seg på ryggen med beina i været, og er så mild og snill som bare det.

Det var helt til vi ble angrepet 2 ganger av en rasende terrier. Heldigvis var den omtrent på hans egen 3 kg størrelse, og den fikk ikke tak, jeg snurret han opp på armen, men den glefsende terrieren gjorde hva den kunne for å få tak i han. Den greide det ikke, men det var en skremmende opplevelse for han, og han hylte av redsel.

Jeg ser at det har forandret seg nå, de siste gangene vi har truffet på andre hunder, både hos dyrlegen og ellers, har mini startet med å knurre og glefse etter de andre hundene så fort de kommer bort til han, samtidig som han har halen mellom beina, krøker seg sammen, og skjelver. Det spiller ingen rolle hvilken fremtoning eller størrelse de andre hundene har, han oppfører seg likt overfor alle. Han biter ikke, men han synes de er altfor nærme, og han forventer kanskje at de skal gå løs på han de også, så da er det vel best å ligge i forkant, og være den som er sint først, kanskje.

I går traff vi en 40 kg's veldig snill hund, som bare ville hilse. Den hunden er vant til små hunder. Mini hadde piggene ut med èn gang, og det tok en god stund før han ikke var stiv som en pinne i kroppen, og slappet av. Så gikk det fint, og de gikk tur sammen uten problemer. Da skjønte han at den andre hunden ikke ville gjøre han noe vondt.

Jeg lurer jo litt på hvordan jeg kan hjelpe han til å forstå at alle hunder ikke er slik som den som angrep?

Når han er bedre i beinet har vi tenkt oss i en hundepark, og det vil jo være dumt for alle om han skal starte med å glefse etter alle som vil hilse..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Ja, han har mange gode erfaringer med snille hunder i alle størrelser, men nå har det satt seg en frykt i han om at andre hunder er skumle, og det er det vi må få bort.

Nei, vi kan ikke oppsøke en hundepark slik som det er nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå tur sammen med andre uten hilsing så han får se på avstand og erfare at ingenting skjer. Slipp han sammen med rolige snille hunder, gjerne hunder som bare ignorerer han så han kan styre selv og ta kontakt når det passer også kan du ta litt mer lekne hunder etterhvert. Og det viktigste av alt, pass på hvordan du oppfører deg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Kanskje det er en kombinasjon, han har jo ikke møtt andre hunder enn de hos dyrlegen på to måneder nå.

Og hos dyrlegen, der er jo alle slemme og dumme, og alt gjør vondt. Synes han.

Vi traff en litt hyper valpete cockerdoodle i går da vi gikk tur med den store 40 kg's hunden, og da reagerte han ikke i det hele tatt.

Vet ikke om det var tilfeldig at han ikke ble redd da, eller om den store roet han ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La han kun møte hunder du kjenner og vet er greie med en redd kjeftsmelle. Da vil han ganske raskt huske at andre hunder slett ikke var så værst alikavel :)

Jeg husker godt når Amiga til @ møtte Zugo for første gang, hun var pissredd, bjeffa og styrte (hun var løs, Zugo i bånd) men det tok jammen meg ikke lange tia før hun skjønte at denne store hunden ikke kom til å løpe henne ned. De ble bestiser etter det første møtet :D og det tok ikke lang tid før Amiga ikke lenger var redd for å være sammen med store hunder generelt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, han har mange gode erfaringer med snille hunder i alle størrelser, men nå har det satt seg en frykt i han om at andre hunder er skumle, og det er det vi må få bort.

Nei, vi kan ikke oppsøke en hundepark slik som det er nå.

Ja, men det er jo derfor han nå trenger å møte greie hunder. Fordi han er redd. Skjønner ikke helt hva det er du mener med det du skrev? Jeg kom jo med ide om hva du kunne gjøre når foten er bra nok :) hehe

Jeg ville aldri oppsøkt hundeparker med en slik hund. Det var du som sa du ville det etterhvert :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Ja, etterhvert Ane, men ikke nå når han er så redd, og ikke enda p.g.a det opererte beinet:)

Ja, han har erfaringer med å møte greie hunder ellers, men når han har blitt angrepet, så trenger han å forstå at alle andre hunder ikke er sinte. Det virker som at det at han ble angrepet to ganger overskygger de erfaringene han har med de andre som er snille, så jeg var vel ute etter hva annet jeg kan gjøre, altså annet enn å la han hilse på hunder vi vet er snille:) Men det kan jo hende det går seg til bare han treffer andre hunder ofte nok, her vi bor er det omtrent ingen andre hunder:)

Tulip: Ja, det gikk helt fint med den store hunden når han bare fikk litt tid på seg, og det kan virke som at den tok bort endel av stresset, siden han ikke reagerte noe når vi traff andre hunder på turen.

Kanskje vi skal gå mer tur med den hunden vi gikk med i går, siden han fant ut at den var grei, og den er vant til slike små, og håpe at den kan vise han at det ikke er farlig med andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundeparker er skjeldent lurt, spør du meg. I allfall her i Oslo. Det er gjerne en bestemt gruppe med hunder og folk som ruler plassen og det er slett ikke de triveligste eksemplarene av noen av artene! Stillestående frislepp er dessuten bare tull.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville trent på å IKKE hilse på hunder jeg. Altså dra på hundeklubber, treff (uten løsslipp), treninger osv. og jobbe med kontakt og selvkontroll, og rett og slett lære ham at han ikke trenger å forholde seg til de andre hundene. Om dere møter hunder på tur som kommer så nære at han blir usikker, gå i en stor bue rundt, eller snu og gå andre veien.

Som flere her sier, dropp hundeparken, med mindre det kun er hunder dere kjenner der, og få om gangen. Masse lek med fremmede hunder er sjelden positivt, og faren for at det smeller er der alltid, og kan gjøre hele problemet verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Hundepark er uansett ikke aktuelt på lang tid enda.

Jeg tenker det er smart å la han omgås den store hunden som han liker godt, og ser litt opp til.

Han skal treffe den i morgen også. Den er grei og tålmodig, og når han begynte å glefse etter den, viste den bare dempende signaler, og da roet han seg etterhvert ned, det tok bare litt tid.

Vi pleier ikke å hilse på alt som går forbi på tur, da jeg synes det er en uting å hilse i bånd...Det kan også være litt av årsaken faktisk, misforståelser oppstår jo ofte i bånd, og han blir grinete hvis noen kommer brått på.

Men, det er jo enkelte hundeeiere som er så fryktelig oppsatt på at bikkja deres MÅ få hilse, de som kom med cockerdoodel'en i går kom omtrent stupende bort og ropte halloooo, han vil sååå gjerne hilse!

Med den oppførselen kan de jo skylde seg selv hvis mini'en min glefser etter dem forsåvidt. .

Beinet hans er ikke bra nok til at han kan gå løs på en god stund enda, så han må alltid gå i bånd for tiden, og skal ikke leke med andre hunder.

Jaja, vi finner nok ut av det etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, etterhvert Ane, men ikke nå når han er så redd, og ikke enda p.g.a det opererte beinet:)

Ja, han har erfaringer med å møte greie hunder ellers, men når han har blitt angrepet, så trenger han å forstå at alle andre hunder ikke er sinte. Det virker som at det at han ble angrepet to ganger overskygger de erfaringene han har med de andre som er snille, så jeg var vel ute etter hva annet jeg kan gjøre, altså annet enn å la han hilse på hunder vi vet er snille:) Men det kan jo hende det går seg til bare han treffer andre hunder ofte nok, her vi bor er det omtrent ingen andre hunder:)

Tulip: Ja, det gikk helt fint med den store hunden når han bare fikk litt tid på seg, og det kan virke som at den tok bort endel av stresset, siden han ikke reagerte noe når vi traff andre hunder på turen.

Kanskje vi skal gå mer tur med den hunden vi gikk med i går, siden han fant ut at den var grei, og den er vant til slike små, og håpe at den kan vise han at det ikke er farlig med andre hunder.

Det spiller jo ikke noen rolle hva han har gjort før, han trenger og møte trygge hunder NÅ, etter den uheldige opplevelsen. Om hilsing og nærkontakt er for mye så går du tur sammen med noen, begge hundene i bånd og ingen hilsing på hverandre, bare observasjon på avstand. Så kan du jo gradvis utvide det til og hilse/gå løs sammen. Evt løsslipp med hunder som ignorerer din hund helt til din hund på eget initiativ bestemmer seg for og gå bort til den andre. Og igjen, viktigst av alt, du må ikke bli spent/usikker/stresset e.l.

Edit: Og man kan jo ikke hilse på alle, men greit at han får oppleve mer enn en hund, men det viktigste er jo at de han møter er snille og greie. Når han har møtt flere forskjellige i forskjellige situasjoner så vil han jo etterhvert slappe av mer igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Han er skikkelig redd. I dag gikk vi tur med den store, tålmodige hunden igjen, og min viste seg ikke akkurat fra en sjarmerende side. Han hoppet opp og glefset etter den store hunden flere ganger, og jeg tror han prøvde å be han om å komme seg langt vekk. Den store sto bare der, tålmodig og stødig som et fjell. Over 40 kg tyngre, et halvt år eldre, og mini rakk han ikke til midt på beinet engang. Når min hadde fått hoppet og glefset og oppført seg helt uakseptabelt en stund, og den store fortsatt bare satt der, gav han seg, og begynte å dilte etter den store hunden istedet. Da var det helt greit etterpå. Denne hissige oppførselen er bare så uvanlig for min snille, trygge og rolige hund. Det er jammen godt både eieren og den store hunden er av det tålmodige og forståelsesfulle slaget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er skikkelig redd. I dag gikk vi tur med den store, tålmodige hunden igjen, og min viste seg ikke akkurat fra en sjarmerende side. Han hoppet opp og glefset etter den store hunden flere ganger, og jeg tror han prøvde å be han om å komme seg langt vekk. Den store sto bare der, tålmodig og stødig som et fjell. Over 40 kg tyngre, et halvt år eldre, og mini rakk han ikke til midt på beinet engang. Når min hadde fått hoppet og glefset og oppført seg helt uakseptabelt en stund, og den store fortsatt bare satt der, gav han seg, og begynte å dilte etter den store hunden istedet. Da var det helt greit etterpå. Denne hissige oppførselen er bare så uvanlig for min snille, trygge og rolige hund. Det er jammen godt både eieren og den store hunden er av det tålmodige og forståelsesfulle slaget.

Men det er jo akkurat dette du ønsker å oppnå med å møte trygge hunder. I begynnelsen vil han bjeffe og være redd, men så skjønner han at det ikke er noe farlig, og slipper det. Neste gang tar det kortere tid for han å skjønne at det ikke er farlig, gangen etter der enda kortere tid, helt til han slutter å bjeffe fordi han har skjønt det ;)

Peis på med turer med trygge, voksne hunder, som ignorerer han når han bjeffer, sier nå jeg. Så mange forskjellige hunder som du kan få tak i.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Han bjeffer ikke bare, han hopper etter halsen på dem, og glefser...Det var i allefall det han gjorde i går. Og det er jo ikke greit. Selv om han er liten, og ikke får gjort stor skade.

Det er sikkert ikke så mange som synes at det er okey, har jeg en mistanke om...Hverken av hunder eller eiere.

Så da føler jeg igrunn ikke at vi bare kan trene på dette med hvem som helst, det må jo være noen som har en hund som er så trygg at den ikke bryr seg, og en eier som godtar det.

Vi kjenner ikke så mange sånne, bortsett fra den vi har truffet litt i det siste, og en annen stor hund han kan møte i jula.

Jeg skal google BAT, og fortsette å treffe denne store hunden, så ser vi om det hjelper på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge han oppfører seg sånn ville jeg heller ikke latt han holde på. Han trenger ikke å lære at dette er greit, selv om han er redd. Jeg fille heller fokusert mye på å være sammen med andre hunder UTEN å hilse på dem eller gå bort til dem overhodet. Gå gjerne en tur sammen, trene på samme området, osv. Når han er blitt tryggere og greier å nærme seg de andre uten å utagere kan han få hilse og leke med trygge hunder (helst løs).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal ikke la han holde på å angripe den andre hunden nei, men det er jo flott at du har funnet en stødig nok hund, som vet hvordan man takler redde hunder, til å trene med (det var det jeg mente i stad)....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
×
×
  • Opprett ny...