Gå til innhold
Hundesonen.no

Inseminere på første kullet


Kiyomi
 Share

Recommended Posts

Jeg har funnet en fantastisk hannhund som passer tispen min veldig godt. Jeg vil veldig gjerne bruke han, men det er et lite problem. Hun er førstegangs, og han bor i USA. Han har hatt flere kull og hun er fra villige, billige, lettparrede linjer. (Og virker ganske villig og billig selv..)

Hva tenker du om å inseminere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes at det igrunn ikke burde blitt gjort på første kull, om man har en god begrunnelse så kan det til nød gå :-) Men det er noe med å vite at de klarer å parre seg naturlig og at tispa faktisk lar seg parre...

Jeg er veldig for naturlig parring altså, da mener jeg selvfølgelig også uten tvang. Men villighet er jo også noe som går i arv, en ser jo at noen linjer er mere bitchy, knipne og vanskeligere (umulige) å parre og noen linjer mister man på grunn av dette. Hadde jeg ikke visst at slekta var så villig hadde jeg sannsynligvis ikke tenkt på det.

Jeg syns det blir dumt å ta et kull med en annen hann "bare" for å få en naturlig parring, når jeg føler på hele meg at det er HAN jeg vil bruke nå…

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja? Men er han gammel? Hvis ikke er det vel mulig å parre naturlig med en annen hann på første kullet og vente med inseminering til kull nr 2.

Joda, det er veldig godt poeng, men her er det også snakk om at det føles feil å finne en annen bare fordi denne hannen er utilgjengelig bortsett fra via spermimport, når han "føles" så riktig. (Jeg svarer fordi jeg sitter med samme spørsmål sjøl og diskuterer dette hyppig med TS).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke gitt nå at tispa skal ha to kull?

Nei, det er akkurat det jeg sitter og tenker på i mitt tilfelle også. Jeg veit ikke om jeg skal avle på knertis og i alle fall ikke om hun skal ha flere kull og skulle ønske jeg kunne gått for gull sånn ordentlig første gang. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@SandyEyeCandy @Kiyomi

Finner den ikke jeg heller og husker ikke hvem som startet den (mulig det var en del av en annen tråd), men det som gikk igjen i de svarene som var kommet da jeg leste var vell at så lenge rasen ikke hadde problemer med formering og man ikke viste om noe slikt på linjene så var det greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt ønsket om naturlig parring på første kull. Men tenker man må vurdere parringsvillighet på rasen, linje og hunden som skal parres. Jeg synes ikke det bør være en automatikk i at en kombinasjon man virkelig har tro på skal forkastes fordi man må inseminerer. Selv om det er en arvbarhet på dette betyr det jo ikke at man ender opp med et kull der ingen kan/vil parres.

Det blir vanligere i Europa at oppdrettere ikke vil la hannhundene parre, men inseminerer tipsene selv eller hos veterinær.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...