Gå til innhold
Hundesonen.no

Størrelse på foreldrehundene


bikkjene
 Share

Recommended Posts

I samme rase er det ofte stor forskjell i mankehøyde og vekt. Kan man vite hvor stor valpen blir med å tenke på foreldrene sine mankehøyde? At feks. sånn ca. tispevalpene blir sånn som ca. mammaen og hannhund valpene sånn som ca. pappaen og hvis det er stor forskjell på foreldrehundene så blir valpene mere midt i? Dette er bare synsing fordi vet at man ikke kan vite mankehøyden uansett på valper men jeg tenkte bare sånn ca.? I samme kull kan det jo være noen som blir høyere og noen som blir mindre men kan man vite noe sånn ca. på forhånd om valpene feks. blir i nedre rasestandard størrelse eller midt i eller blant de største i samme rase? Burde vell også se på mankehøyden på besteforeldre osv. Men er det sånn ca. størrelse man kan anta at valpen blir? Hvis feks. foreldrehundene er store så blir kanskje valpene også store og hvis foreldrehundene er små så blir kanskje valpene også små? Det finnes selvfølgelig ikke noe fasitsvar i dette men er bare morro å synse og å tenke på "gjennomsnittet" mankehøyde ut i fra slekta? I samme kull så fødes noen store og noen små. Er det sånn at de minste i kullet oftest foreblir minst? Og de største i fødselsvekt foreblir også størst som voksen?Noen som vet noe om dette? Jeg har nok ikke formulert meg bra her i dette spørsmålet men håper jeg ikke har formulert meg helt tåpelig her. Hehe. Dette er som sagt kun "gjetting" på alle spørsmålene men er bare morro å anta også. Mange dumme spørsmål her da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Man vet aldri. Hunden blir ikke midt i mellom om man parrer en stor og en liten, du kan ta innenfor et kull få alle størrelsene mellom stor og liten, og kan være heldig å få en midt i mellom.

Itillegg trenger ikke hunden å få noen av foreldrene sine størrelse, den kan bli mye mindre eller mye større også, alt ettersom hva som ligger bak den- Og ikke bare foreldre og besteforeldre, men søsken av disse igjen. Kommer den fra linjer der det er en jevn størrelse og som oppdrettere vet at denne ca størrelsen er noe hun har fått inn i sitt oppdrett som går igjen i generasjoner så kan hun med større sikkerthet si noe om hva slags ca størrelse det blir på hunden.

Jeg har en hannhund med to foreldre på maks siden av skalaen, faren over faktisk. Han er knapt over minstemålet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det kan man ikke. Min tispe var 39 kg som fullvoksen, hennes mor var 27kg, hennes far var 35 kg og maks vekt for tisper iflg rasestandard er 32 kg(ca). Det var flere store i det kullet, men også hvertfall en av søstrene var på str med moren igjen, altså 10-12 kg og ganske mange cm høydeforskjell. Du kan jo til en viss grad øke sjansene dine til og få det du vil ha, men da må du ta hensyn til både str på foreldre, søsken av foreldre og hva de har gitt tidligere avkom. Feks vet jeg at linjene til mor til min store tispe gir mange store hunder, selv om hun selv er liten, og flere andre er det så gir de stort videre.

Men man kan aldri vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En oppdretter av en av mine raser var maks uheldig der for noen år tilbake. Tispa var liten, hannen "normal" i størrelse. Ingen kjente sykdommer på linjene og et generelt godt planlagt kull.

Samtlige valper ble mye, mye større enn rasen normalt skal være. Vi snakker 25% større! Dessuten fikk samtlige HD og medfødt katarakt.. Det er liksom skrekkeksempelet på hvor avansert avl faktisk er. Man kan aldri forutse alt, selv med de beste intensjoner. Og størrelse er intet unntak.

I kullet til Chess er Chess på makshøyde, ene søsteren på idealhøyde og andre søsteren på minimumshøyde. Helt snålt. Begge foreldrene er "normale".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreldrene til min hannhunden min er relativt små, særlig moren (tror det var 35 cm hun var) og hannen var ikke stort større. Men likevel ble min hund 40,3 cm (siste måling, som jeg gjentok for å være sikker, men jeg er ingen ekspert så det kan ha blitt feil lell.. men jeg tror han er for stor uansett). Foreldrene til tispen min kjenner jeg ikke str til, men jeg møtte moren og hun var godt innenfor normalen. Relativt liten. Min tispe ble 38 cm, middel stor tispe.

Oppdretteren til min ene hund hadde et kull med soble sheltievalper for et par - tre år siden, tror jeg det var. Ingenting utenom normalen noe sted. Så vokste valpene til, og den ene hannen han bare vokste og vokste og vokste... i dag er han "nesten" colllie-størrelse! :D Tror han havnet på litt over 50 cm. i mankehøyde. Han er veldig fin uansett da, men noen utstillingshund? Nei :- ) En diger fyr i forhold til sine foreldre, og sine kullsøsken, som absolutt alle sammen er helt innenfor normalstørrelse for rasen. Han ble altså litt over 50 cm, mens standarden ligger på 35-38 cm (pluss minus en cm eller to i begge retninger). Nå er ikke jeg helt stiv i matte, men 50 cm, DET er ganske mange prosent for stor ifht normalen da! Det rare er at han ikke skilte seg ut noe spesielt i valpekassa, det var ingen som la merke til noe spesielt på den tiden han ble solgt, men han begynte bare å vokse.

Snodig at sånne ting kan skje. Plutselig, ut av det blå, dukker det opp en sånn "raring" som skiller seg så markant ut i forhold til resten. Men sånt skjer i denne rasen i blant. Henger igjen fra den tiden man krysset inn collie for mange år tilbake, har jeg lest.

Og bare for å understreke dette, jeg synes på ingen måte noe ille om sheltier som blir sånn. De har det samme søte ansiktsuttrykket og pene utseendet som sheltier ellers har. De bare er litt større :- ) Litt synd om eierne hadde tenkt seg en utstillingshund, men sånn er livet - med levende vesener kan man aldri gi noen garantier. De fleste blir nok like glad i hunden sin likevel :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...