Gå til innhold
Hundesonen.no

Størrelse på foreldrehundene


bikkjene
 Share

Recommended Posts

I samme rase er det ofte stor forskjell i mankehøyde og vekt. Kan man vite hvor stor valpen blir med å tenke på foreldrene sine mankehøyde? At feks. sånn ca. tispevalpene blir sånn som ca. mammaen og hannhund valpene sånn som ca. pappaen og hvis det er stor forskjell på foreldrehundene så blir valpene mere midt i? Dette er bare synsing fordi vet at man ikke kan vite mankehøyden uansett på valper men jeg tenkte bare sånn ca.? I samme kull kan det jo være noen som blir høyere og noen som blir mindre men kan man vite noe sånn ca. på forhånd om valpene feks. blir i nedre rasestandard størrelse eller midt i eller blant de største i samme rase? Burde vell også se på mankehøyden på besteforeldre osv. Men er det sånn ca. størrelse man kan anta at valpen blir? Hvis feks. foreldrehundene er store så blir kanskje valpene også store og hvis foreldrehundene er små så blir kanskje valpene også små? Det finnes selvfølgelig ikke noe fasitsvar i dette men er bare morro å synse og å tenke på "gjennomsnittet" mankehøyde ut i fra slekta? I samme kull så fødes noen store og noen små. Er det sånn at de minste i kullet oftest foreblir minst? Og de største i fødselsvekt foreblir også størst som voksen?Noen som vet noe om dette? Jeg har nok ikke formulert meg bra her i dette spørsmålet men håper jeg ikke har formulert meg helt tåpelig her. Hehe. Dette er som sagt kun "gjetting" på alle spørsmålene men er bare morro å anta også. Mange dumme spørsmål her da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Man vet aldri. Hunden blir ikke midt i mellom om man parrer en stor og en liten, du kan ta innenfor et kull få alle størrelsene mellom stor og liten, og kan være heldig å få en midt i mellom.

Itillegg trenger ikke hunden å få noen av foreldrene sine størrelse, den kan bli mye mindre eller mye større også, alt ettersom hva som ligger bak den- Og ikke bare foreldre og besteforeldre, men søsken av disse igjen. Kommer den fra linjer der det er en jevn størrelse og som oppdrettere vet at denne ca størrelsen er noe hun har fått inn i sitt oppdrett som går igjen i generasjoner så kan hun med større sikkerthet si noe om hva slags ca størrelse det blir på hunden.

Jeg har en hannhund med to foreldre på maks siden av skalaen, faren over faktisk. Han er knapt over minstemålet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det kan man ikke. Min tispe var 39 kg som fullvoksen, hennes mor var 27kg, hennes far var 35 kg og maks vekt for tisper iflg rasestandard er 32 kg(ca). Det var flere store i det kullet, men også hvertfall en av søstrene var på str med moren igjen, altså 10-12 kg og ganske mange cm høydeforskjell. Du kan jo til en viss grad øke sjansene dine til og få det du vil ha, men da må du ta hensyn til både str på foreldre, søsken av foreldre og hva de har gitt tidligere avkom. Feks vet jeg at linjene til mor til min store tispe gir mange store hunder, selv om hun selv er liten, og flere andre er det så gir de stort videre.

Men man kan aldri vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En oppdretter av en av mine raser var maks uheldig der for noen år tilbake. Tispa var liten, hannen "normal" i størrelse. Ingen kjente sykdommer på linjene og et generelt godt planlagt kull.

Samtlige valper ble mye, mye større enn rasen normalt skal være. Vi snakker 25% større! Dessuten fikk samtlige HD og medfødt katarakt.. Det er liksom skrekkeksempelet på hvor avansert avl faktisk er. Man kan aldri forutse alt, selv med de beste intensjoner. Og størrelse er intet unntak.

I kullet til Chess er Chess på makshøyde, ene søsteren på idealhøyde og andre søsteren på minimumshøyde. Helt snålt. Begge foreldrene er "normale".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreldrene til min hannhunden min er relativt små, særlig moren (tror det var 35 cm hun var) og hannen var ikke stort større. Men likevel ble min hund 40,3 cm (siste måling, som jeg gjentok for å være sikker, men jeg er ingen ekspert så det kan ha blitt feil lell.. men jeg tror han er for stor uansett). Foreldrene til tispen min kjenner jeg ikke str til, men jeg møtte moren og hun var godt innenfor normalen. Relativt liten. Min tispe ble 38 cm, middel stor tispe.

Oppdretteren til min ene hund hadde et kull med soble sheltievalper for et par - tre år siden, tror jeg det var. Ingenting utenom normalen noe sted. Så vokste valpene til, og den ene hannen han bare vokste og vokste og vokste... i dag er han "nesten" colllie-størrelse! :D Tror han havnet på litt over 50 cm. i mankehøyde. Han er veldig fin uansett da, men noen utstillingshund? Nei :- ) En diger fyr i forhold til sine foreldre, og sine kullsøsken, som absolutt alle sammen er helt innenfor normalstørrelse for rasen. Han ble altså litt over 50 cm, mens standarden ligger på 35-38 cm (pluss minus en cm eller to i begge retninger). Nå er ikke jeg helt stiv i matte, men 50 cm, DET er ganske mange prosent for stor ifht normalen da! Det rare er at han ikke skilte seg ut noe spesielt i valpekassa, det var ingen som la merke til noe spesielt på den tiden han ble solgt, men han begynte bare å vokse.

Snodig at sånne ting kan skje. Plutselig, ut av det blå, dukker det opp en sånn "raring" som skiller seg så markant ut i forhold til resten. Men sånt skjer i denne rasen i blant. Henger igjen fra den tiden man krysset inn collie for mange år tilbake, har jeg lest.

Og bare for å understreke dette, jeg synes på ingen måte noe ille om sheltier som blir sånn. De har det samme søte ansiktsuttrykket og pene utseendet som sheltier ellers har. De bare er litt større :- ) Litt synd om eierne hadde tenkt seg en utstillingshund, men sånn er livet - med levende vesener kan man aldri gi noen garantier. De fleste blir nok like glad i hunden sin likevel :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...