Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå ble det mange nye tråder altså, men fant ut at jeg plutselig lurte på veldig mye rart!

Jeg har en liten Labbefrøken som fylte to nå i august. Går nå siste året på vgs, og tenker å begynne å studere etter et friår der jeg skal jobbe og reise litt. Men etter friåret har jeg utrolig lyst til å dra til Halifax, Nova Scotia (ja, hunderasen kommer derifra :whistle:) i Canada, for å studere fotografi.

Vet noen av dere hvordan det er å ta med seg hund til Canada? Hvordan er reglene og er det gjennomførbart?

Har også tenkt litt på London og Australia, men er mer usikker på dem for øyeblikket. Hvordan er det å få med hun dit? Jeg endrer jo mening like mye ofte som vinden, så det er greit å vite :)

Skrevet

Nå ble det mange nye tråder altså, men fant ut at jeg plutselig lurte på veldig mye rart!

Jeg har en liten Labbefrøken som fylte to nå i august. Går nå siste året på vgs, og tenker å begynne å studere etter et friår der jeg skal jobbe og reise litt. Men etter friåret har jeg utrolig lyst til å dra til Halifax, Nova Scotia (ja, hunderasen kommer derifra :whistle:) i Canada, for å studere fotografi.

Vet noen av dere hvordan det er å ta med seg hund til Canada? Hvordan er reglene og er det gjennomførbart?

Har også tenkt litt på London og Australia, men er mer usikker på dem for øyeblikket. Hvordan er det å få med hun dit? Jeg endrer jo mening like mye ofte som vinden, så det er greit å vite :)

Jeg har flyttet frem og tilbake til Kingston, Ontario med hund, og kan svare. Svarer deg i morgen, akkurat nå er hodet litt for fullt med eksamenstanker. :)

Skrevet

London er helt kurant, Teserere bor der vel nå, jeg har bodd i Oxford og flere her som har vært i UK med hund tror jeg. For å komme inn i landet må hunden ha rabiesvaksine minst tre uker gammel, samt ormekur, og chipmerking. Det er ganske dyrt å sende hund da den må sendes som cargo med fly, man kan eventuelt fly til Brüssel eller Paris og ta seg fram med offkom derfra (evt leie bil?).

Veldig hundevennlig og greit der, men kanskje ikke så mye klubber og treningsmiljøer sentralt i London.

Australia er verre, der er det veldig lang reise, pluss karantene.

  • Like 1
Skrevet

Vi så på Australia for master grad med hunden. Men innså at det ikke var så lett. Først er det en fly tur ned som koster skjorta også må du betale for karantene opphold i 3 mnd før du får hente hunden ut. Mtp klima forskjell også så er det ikke bare bare.

Jeg ville vurdert eventuelt om hunden kunne blitt hos foreldre også reist og studert. Du vil gå glipp av mye om du har en hund du må passe på også.

Skrevet

Min australske valpekjøper sier at det fra årsskiftet er snakk om å endre karantenereglene - det var bare en måned da Hudson dro ned i 2011, og fra 2014 kan det være nede i 10-14 dager, men det stilles da strengere krav til en god del vaksiner, ormekurer, godkjente blodprøver og andre forberedelser før hunden får komme inn. Det er allerede slike krav, men de vil da bli ytterligere innskjerpet og utvidet i omfang for å kompensere for kortere karantene.

Men for hunden er det jo bedre - den bryr seg jo ikke om at eier må bruke penger på vaksiner i stedet.

  • Like 2
Skrevet

@ - Ja, vet det er tungvint å få med hund til Australia. Det er egentlig en av grunnene til at jeg har tenkt litt i andre baner. Har alltid hatt en forkjærlighet for det landet, men jeg må nok vente til jeg blir ferdig med å studere...

Angående å la hunden være hjemme: tja. Hun er jo min, og jeg vil ha henne med meg av flere grunner. 1) jeg er egoistisk. Jeg kommer til å savne henne så grusomt mye og det vil jeg helst slippe. 2) jeg er usikker på om hun kommer til å være der når jeg kommer tilbake. Foreldrene mine er allerede negative og de klager hele tiden over henne. Mamma er tom. så ille at hun har sagt flere ganger hvor lyst hun har til å bli kvitt henne... Derfor er jeg redd for at hun blir omplassert eller rett og slett avlivet hvis jeg blir borte i 4 år.

@SFX - Det høres jo overkommelig ut! Som jeg skrev: jeg har av en eller annen grunn alltid vært tiltrukket av Australia. Men har hørt mye rart om superlang karantene og mye styr.. Hvis det derimot blir som du sier: bare 14 dager, så er jo det fortsatt en mulighet. Blir jo mer stress på forhånd med vaksiner og alt, men så lenge man gjør forarbeidet sitt så skal ikke det være et problem :)

Skrevet

Det du ellers kanskje må tenke på hvis det er sånn at hunden må i karantene når du skal inn til Australia er jo at det kanskje vil bli veldig tungvint å reise hjem i ferier osv. Noe man kanskje ønsker hvis man skal være der over flere år.

Skrevet

Det er et viktig poeng du kommer med, LinL. Det er generelt vanskelig å bo så langt unna, men med hund i tillegg kan det jo bli både kostbart og slitsomt. Je har tenkt litt over det, ikke så mye, men det er jo en av grunnene til at jeg har gått litt vekk fra Australia. Jeg tror Canada er mye lettere sånn sett. Det er også billigere å dra dit enn til Australia, hvis noen i familien vil komme til meg :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...