Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Åh, jeg har en ekkel følelse i magen.

Sølve har vært litt rar den siste måneden, matlysten har vært av og på - ikke at det er noe rart, men han har smattet en god del og gulper litt. Han kastet opp et hårstrikk(!) for snart en måned siden til min store forbauselse - dette er en hund som kun spiser mat og slettes ikke hva som helst av mat heller, det har aldri hendt at han har så mye som smakt på en sokk. Han bare gjør ikke sånn ting - trodde jeg.

Avføringen har vært normal, litt bløt i perioder da jeg i ren desperasjon har gitt han tørrfôr får å få i han noe mat siden han garanter kaster opp galle om han ikke spiser i løpet av en dag. Han er tidvis hobbyanorektiker så variabel apetitt er i seg selv ikke noe skummelt, men det er denne smattingen. Spesielt på natterstid kan jeg våkne av at han smatter høyt og mye, men også i løpet av dagen og da virker han slapp og i ulaget. Bortsett fra det har han vært som før, i full aktivitet på tur og kvikk og glad, men hakket slappere inne enn vanlig. Nå skal det sies at han er en usedvanlig laidback hund som aller helst ligger på rygg i sofaen og sover.

Vi var hos en ny veterinær forrige uke og han fikk akupunktur for magebesvær og akupressur på ryggen. Ryggen var bra, men smattingen tiltok og han ble faktisk bare litt verre med smattingen de påfølgende 2 dagene, før det gikk over igjen og nå vet jeg ikke hva jeg skal tro.

Uansett i dag var han fin på tur - ryggen virker helt bra, men nå på ettermiddagen rumler magen, han smatter masse og han vil være i fred og har null matlyst. Så jeg setter i gang og koker kylling til han som han spiser bittelitt av før han legger seg på sofaen og smatter. Så etter 5-6 minutter hyler han til og hopper ned fra sofae som om han har fått et stikk. Magekrampe tenker jeg for jeg kan ikke se noe galt. Så forsvinner han ut i gangen og vil være i fred.

Jeg har snakket med den gamle faste veterinæren og Sølve skal ikke få mer mat i dag og vi skal sette i gang utredning i morgen, men magefølelsen er bare vond. Jeg synes symptomene hans er så vage, smatting liksom? Hva betyr det? Jeg blir helt kvalm av tanken på en utredning - jeg orker ikke en syk hund til. :hmm:

Skrevet

Mine "smatter", slikker seg rundt munnen og slikt når de er kvalme..

Ja, jeg har også tenk tanken. Men det er en kvalme som kommer og går i så fall, han virker bedre etter at han har spist, men verre på natten og spesielt etter at han har fått tørrfôr - det skjedde to ganger og da var han ille på natten og hadde løs avføring dagen derpå.

Skrevet

smatting og slikking rundt munnen osv er ofte et tegn på kvalme. Det var et veldig sikkert tegn på issi, jeg hørte hun smattet og da viste jeg hun var dårlig.

Skrevet

Sånn var dyret her også, smatta å kasta opp! Her var det forhøyet magesyre som gjorde det, så jeg må holde den stabil med jevnlig mating. Fire måltider om dagen, og han funker finfint:)

Får håpe det er like ufarlig hos dere:)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har samme erfaring som de andre; høylydt / hørbar gjentatt smatting tyder som regel på kvalme hos hunder. Jeg har to hunder og den ene smatter når vi kjører bil, da han blir lett bilsyk. Han smatter og sikler i bil. Sikkelet renner ikke ut og ned på setet, for han smatter og svelger det.

Skrevet

Huff, lille fine Sølve. Smatting er smerte eller kvalmetegn i min verden. Smatting ved kvalme innebærer ofte sikling, sikler han? Hvor mange måltider får han til dagen? Kahlo slet med magen uten at vi fant ut noe, var snakk om spiserørsbrokk, men undersøkelsen i seg selv (hund som var livredd veterinærer, røntgen med kontrastvæske av våken hund) og resten av kroppen hennes gjorde at vi ikke fulgte den diagnosen noe videre. Hun slikket hun, og slikket og slikket og slikket, på hender, sofa, tepper ol. Hun var jo også matvegrer til tusen. Tolket slikkingen til kahlo som mer smerte/ubehag tegn enn direkte "spykvalm" om du skjønner.

Skrevet

Mine "smatter", slikker seg rundt munnen og slikt når de er kvalme..

Sikkert symptom her også :-) Om hundene mine begynner å smatte så springer vi på dør. Da spyr de relativt fort! De kan også sikle og skjelve ved kvalme...

Skrevet

Huff, lille fine Sølve. Smatting er smerte eller kvalmetegn i min verden. Smatting ved kvalme innebærer ofte sikling, sikler han? Hvor mange måltider får han til dagen? Kahlo slet med magen uten at vi fant ut noe, var snakk om spiserørsbrokk, men undersøkelsen i seg selv (hund som var livredd veterinærer, røntgen med kontrastvæske av våken hund) og resten av kroppen hennes gjorde at vi ikke fulgte den diagnosen noe videre. Hun slikket hun, og slikket og slikket og slikket, på hender, sofa, tepper ol. Hun var jo også matvegrer til tusen. Tolket slikkingen til kahlo som mer smerte/ubehag tegn enn direkte "spykvalm" om du skjønner.

Ja, Sølve er fin. :wub:

Sølve sikler ikke, det har faktisk aldri skjedd, men han svelger unna og smatter som bare det i perioder. Så det er nok kvalme som andre har vært inn på. Han pleier å få 2-3 måltider om dagen, men det varierer veldig hvor mye han spiser. Nå har jeg kokt en hel kylling og laget "bone broth" til han som han skal få. I går spiste han bittelitt kokt kylling og var tydelig uvel, men i dag gikk maten ned på høykant - og jeg håper det fortsetter. :)

Nå har vi vært hos veterinær, det tok bare 2,5 time med blodprøveanalyser og div. Sølve var bare helt super og tok prøvetaking og tøying og bøying som en helt - som vanlig, enda han synes det er ganske skummelt hos veterinæren :) Og det viste seg at Sølve har litt forhøyet leververdi, dvs alle leververdiene var ikke forhøyet - det var bare en som var forhøyet. Bukspyttkjertelen var fin og det var også urinen. Veterinæren trodde ikke smattingen var relatert til smerte etter en grundig gjennomgang, men kvalme pga leveren.

Jeg prøver å puste med magen og tenker ikke på leversvikt i det hele tatt.. :| for vi er ikke der som veterinæren sa, men han skal få 3 ulike medisiner mot kvalme, mot mye magesyre og enda en ting som jeg ikke husker og ikke fikk tak i, men som kommer til kvelden. Så nå skal vi prøve ut medisiner i 14 dager og ta en ny gjennomgang etter det.

Det jeg vet er at veterinæren ikke vet hvorfor leverprøven er forhøyet... om ikke medisinene fungerer er det snakk om ultralyd av leveren. Jeg vet bare at jeg er ikke interessert i å kun behandle symptomer, det har jeg ikke god erfaring med, så vi kommer til å ta kontakt med Thoresen før jul og høre hva han tenker. Ja takk til skolemedisin og alternativ medisin sier jeg bare - jeg vil ha i pose og sekk.

  • Like 1
Skrevet

Krysser alt som er for at det er noe som lett fikses med diett eller annet. :hug: Hils Sølve og si at jeg vet ALT om hvordan det er å gå kvalm, og gi han masse masse sympati og kos fra meg. :hug:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...