Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Åh, jeg har en ekkel følelse i magen.

Sølve har vært litt rar den siste måneden, matlysten har vært av og på - ikke at det er noe rart, men han har smattet en god del og gulper litt. Han kastet opp et hårstrikk(!) for snart en måned siden til min store forbauselse - dette er en hund som kun spiser mat og slettes ikke hva som helst av mat heller, det har aldri hendt at han har så mye som smakt på en sokk. Han bare gjør ikke sånn ting - trodde jeg.

Avføringen har vært normal, litt bløt i perioder da jeg i ren desperasjon har gitt han tørrfôr får å få i han noe mat siden han garanter kaster opp galle om han ikke spiser i løpet av en dag. Han er tidvis hobbyanorektiker så variabel apetitt er i seg selv ikke noe skummelt, men det er denne smattingen. Spesielt på natterstid kan jeg våkne av at han smatter høyt og mye, men også i løpet av dagen og da virker han slapp og i ulaget. Bortsett fra det har han vært som før, i full aktivitet på tur og kvikk og glad, men hakket slappere inne enn vanlig. Nå skal det sies at han er en usedvanlig laidback hund som aller helst ligger på rygg i sofaen og sover.

Vi var hos en ny veterinær forrige uke og han fikk akupunktur for magebesvær og akupressur på ryggen. Ryggen var bra, men smattingen tiltok og han ble faktisk bare litt verre med smattingen de påfølgende 2 dagene, før det gikk over igjen og nå vet jeg ikke hva jeg skal tro.

Uansett i dag var han fin på tur - ryggen virker helt bra, men nå på ettermiddagen rumler magen, han smatter masse og han vil være i fred og har null matlyst. Så jeg setter i gang og koker kylling til han som han spiser bittelitt av før han legger seg på sofaen og smatter. Så etter 5-6 minutter hyler han til og hopper ned fra sofae som om han har fått et stikk. Magekrampe tenker jeg for jeg kan ikke se noe galt. Så forsvinner han ut i gangen og vil være i fred.

Jeg har snakket med den gamle faste veterinæren og Sølve skal ikke få mer mat i dag og vi skal sette i gang utredning i morgen, men magefølelsen er bare vond. Jeg synes symptomene hans er så vage, smatting liksom? Hva betyr det? Jeg blir helt kvalm av tanken på en utredning - jeg orker ikke en syk hund til. :hmm:

Skrevet

Mine "smatter", slikker seg rundt munnen og slikt når de er kvalme..

Ja, jeg har også tenk tanken. Men det er en kvalme som kommer og går i så fall, han virker bedre etter at han har spist, men verre på natten og spesielt etter at han har fått tørrfôr - det skjedde to ganger og da var han ille på natten og hadde løs avføring dagen derpå.

Skrevet

smatting og slikking rundt munnen osv er ofte et tegn på kvalme. Det var et veldig sikkert tegn på issi, jeg hørte hun smattet og da viste jeg hun var dårlig.

Skrevet

Sånn var dyret her også, smatta å kasta opp! Her var det forhøyet magesyre som gjorde det, så jeg må holde den stabil med jevnlig mating. Fire måltider om dagen, og han funker finfint:)

Får håpe det er like ufarlig hos dere:)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har samme erfaring som de andre; høylydt / hørbar gjentatt smatting tyder som regel på kvalme hos hunder. Jeg har to hunder og den ene smatter når vi kjører bil, da han blir lett bilsyk. Han smatter og sikler i bil. Sikkelet renner ikke ut og ned på setet, for han smatter og svelger det.

Skrevet

Huff, lille fine Sølve. Smatting er smerte eller kvalmetegn i min verden. Smatting ved kvalme innebærer ofte sikling, sikler han? Hvor mange måltider får han til dagen? Kahlo slet med magen uten at vi fant ut noe, var snakk om spiserørsbrokk, men undersøkelsen i seg selv (hund som var livredd veterinærer, røntgen med kontrastvæske av våken hund) og resten av kroppen hennes gjorde at vi ikke fulgte den diagnosen noe videre. Hun slikket hun, og slikket og slikket og slikket, på hender, sofa, tepper ol. Hun var jo også matvegrer til tusen. Tolket slikkingen til kahlo som mer smerte/ubehag tegn enn direkte "spykvalm" om du skjønner.

Skrevet

Mine "smatter", slikker seg rundt munnen og slikt når de er kvalme..

Sikkert symptom her også :-) Om hundene mine begynner å smatte så springer vi på dør. Da spyr de relativt fort! De kan også sikle og skjelve ved kvalme...

Skrevet

Huff, lille fine Sølve. Smatting er smerte eller kvalmetegn i min verden. Smatting ved kvalme innebærer ofte sikling, sikler han? Hvor mange måltider får han til dagen? Kahlo slet med magen uten at vi fant ut noe, var snakk om spiserørsbrokk, men undersøkelsen i seg selv (hund som var livredd veterinærer, røntgen med kontrastvæske av våken hund) og resten av kroppen hennes gjorde at vi ikke fulgte den diagnosen noe videre. Hun slikket hun, og slikket og slikket og slikket, på hender, sofa, tepper ol. Hun var jo også matvegrer til tusen. Tolket slikkingen til kahlo som mer smerte/ubehag tegn enn direkte "spykvalm" om du skjønner.

Ja, Sølve er fin. :wub:

Sølve sikler ikke, det har faktisk aldri skjedd, men han svelger unna og smatter som bare det i perioder. Så det er nok kvalme som andre har vært inn på. Han pleier å få 2-3 måltider om dagen, men det varierer veldig hvor mye han spiser. Nå har jeg kokt en hel kylling og laget "bone broth" til han som han skal få. I går spiste han bittelitt kokt kylling og var tydelig uvel, men i dag gikk maten ned på høykant - og jeg håper det fortsetter. :)

Nå har vi vært hos veterinær, det tok bare 2,5 time med blodprøveanalyser og div. Sølve var bare helt super og tok prøvetaking og tøying og bøying som en helt - som vanlig, enda han synes det er ganske skummelt hos veterinæren :) Og det viste seg at Sølve har litt forhøyet leververdi, dvs alle leververdiene var ikke forhøyet - det var bare en som var forhøyet. Bukspyttkjertelen var fin og det var også urinen. Veterinæren trodde ikke smattingen var relatert til smerte etter en grundig gjennomgang, men kvalme pga leveren.

Jeg prøver å puste med magen og tenker ikke på leversvikt i det hele tatt.. :| for vi er ikke der som veterinæren sa, men han skal få 3 ulike medisiner mot kvalme, mot mye magesyre og enda en ting som jeg ikke husker og ikke fikk tak i, men som kommer til kvelden. Så nå skal vi prøve ut medisiner i 14 dager og ta en ny gjennomgang etter det.

Det jeg vet er at veterinæren ikke vet hvorfor leverprøven er forhøyet... om ikke medisinene fungerer er det snakk om ultralyd av leveren. Jeg vet bare at jeg er ikke interessert i å kun behandle symptomer, det har jeg ikke god erfaring med, så vi kommer til å ta kontakt med Thoresen før jul og høre hva han tenker. Ja takk til skolemedisin og alternativ medisin sier jeg bare - jeg vil ha i pose og sekk.

  • Like 1
Skrevet

Krysser alt som er for at det er noe som lett fikses med diett eller annet. :hug: Hils Sølve og si at jeg vet ALT om hvordan det er å gå kvalm, og gi han masse masse sympati og kos fra meg. :hug:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...