Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hannhunder har innen mange raser (alle?) et øvre tak før det settes stopp på antall kull eller før de blir gjenstand for avkomstgransking (heter det det?) før de igjen kan bedekke noen i en ny generasjon. Men gjøres dette offisielt innen noen raser for tispene, eller er det bare opp til den enkelte tispeeier/oppdretter å avgjøre at nok er nok, så lenge antall kull er iht NKK's eller raseklubbens bestemmelser?

Det er jo noen tisper som er særdeles fruktbare og som reint tallmessig har bidratt med sin skjerv etter feks tre kull, men hvor eier kan fortsette å avle fordi tispa fortsatt ikke har fylt opp kull-kvota si.

Når har det kommet nok valper?

Skrevet

Det kommer jo helt ann på kvaliteten på valpene med forsjellige hannhunder.

Produserer tispen kull på kull med valper over gjennomsnitte i kvalitet, eller generellt på områder som bør/må fikses på raser så ser ikke jeg noe problem med 5 kull.

Er det ujevne kull så tenker jeg personlig at 2 maks 3 kull er nok.

Også har du faktoren med tispen helse osv. For 5 kull så betyr det jo i teorien valper ved 2-3-4-5-6 år (evt to år pause en gang eller to) Å ha 5 kull med 3 valper sliter ikke på samme måte på tispen som 5 kull med 10 valper liksom.

Jeg syns det er vanskelig å sette ett tall på rett og slett, hannhunden kan du liksom spare til granskning. Han kan liksom produsere 5 kull på ett år selv om den har 3-4 års opphold for å granske første kull. Eller den kan fryses ned. Den muligheten er liksom ikke tilstede helt med tisper.

Skrevet

Må innrømme at jeg ikke har inntrykk av at det er mange oppdrettere av mine raser som har mer enn tre kull på hver tispe. Oftest færre. Det finnes noen som har hatt flere også, men har hovedsaklig inntrykk av at dette er tisper som har utmerket seg utover det vanlige på jaktprøver etc.

Når det gjelder å bevare genpoolen så bør man vel heller sette flere hunder i avl heller enn å avle mange ganger fra de samme hundene.

  • Like 2
Skrevet

Det skal jo egentlig ganske mye til for at en tispe skal bli en "matador" med sine 5 kull om det er en etablert rase egentlig?

Skrevet

Det avhenger av mange faktorer. Ikke minst avhenger det av oppdretters fornuft..

Er ei tispe på min rase som de siste to årene har født tretti valper. 7 valper i januar 2012, 10 valper i februar 2013, og 13 valper nå i oktober. Gjennomsnittlig kullstørrelse på rasen er 5 valper..

  • Like 1
Skrevet

Det skal jo egentlig ganske mye til for at en tispe skal bli en "matador" med sine 5 kull om det er en etablert rase egentlig?

Ja, det har du rett i. Jeg ønsker ikke å gå i detalj, men jeg synes vel kanskje at mengden valper er mer relevant enn antall kull, uansett hvor etablert rasen er, mtp dyrevelferd.

Skrevet

Det er jo enorm variasjon mellom linjer og raser på hvor hardt hundene blir belastet av å ha kull. Jeg synes det er synd at NKK har like regler på alle raser f.eks. Å ha valp på en 6 år gammel berner eller GD er noe helt annet enn å ha kull på en 6 år gammel border collie. Igjen, avhengig av linjer, men det er normalt at en border collie på 11-12 år er i fullt arbeid - mange til de er 13-14 år. De som er firske er i topp fysisk form mellom 4 og 9 år. Noen hunder blir belastet av å ha et kull, andre er i topp form dager etter fødsel og tilbake i topp konkurranseform når valpene leveres til nye eiere 8 uker gamle. Andre er dorske, tynne eller feite, ingen muskler, og har dårlig utholdenhet i flere måneder etter et kull.

  • Like 2
Skrevet

I vår raseklubb skiller vi ikke på kjønn i våre avkomstgranskningsregler - men det er de færreste tispene som når 30 valper, som er vår grense. Dermed blir det ikke gjennomført i praksis fra avlsrådets side.

Men enhver oppdretter står jo ansvarlig for sine tisper og sine valg, og hva en vil og ikke vil med sitt oppdrett.

Det er vanskeligere å avkomstgranske en tispe, fordi det tar lang tid før hun får nok valper til at det er statistisk grunnlag for å si noe. Jeg kan jo ikke si at X'en gir sånn og sånn, når hun bare fikk tre valper før hun ble pensjonert fra avl. På tisper, er det nesten viktigere å kjenne linjene bakover, enn å vite hva et enkeltdyr ga på forrige kull. Altså, vi må ha begge deler, men om en kjenner sine linjer, er en mer klar over risikoer og potensiale.

Blunt eksempel, men lell: Foenix er mørkt tegnet, men jeg vet jo at det ligger mye lyst bakover, altså kan jeg ikke forvente at hun bare gir mørkt tegnede valper som seg selv, og det ligger i bakhodet når jeg velger hannhund til henne. Og dette kan en jo si om ting langt viktigere enn kosmetiske detaljer.

Selv om en venter med å parre tispa for andre gang til første kullet er røntget, er ikke det tilstrekkelig for en grundig avkomstgranskning - det er så mye mer enn HD og AD en skal se på, mener jeg, selv om det er det mange fokuserer på.

Avkomstgranskning er noe en gjør underveis og på mange nivå, og en gjør det også før tispa parres ved å vurdere om hun i det hele tatt skal parres. En foretar avkomstgranskning, men tispa kan jo også endre seg.

Jeg skal for eksempel parre Foenix (29 måneder) på neste løpetid, fordi jeg synes hun per i dag er bra nok til å ha noe å føre videre. Men hun er ikke ferdig utviklet eksteriørt, og kommer nok til å være fire før hun blir ferdig. Hvis hun derimot stopper, og ikke blir så bra som hun tegner til å bli per nå, er det mye mulig at jeg ikke tar et kull nummer to ene og alene av den grunn. Men jeg vil ikke vente til hun er fem år for å dobbeltsikre meg om at hun ble som hun tegner, for da synes jeg hun er for gammel til sitt første kull. Så jeg parrer henne nå, fordi jeg kjenner linjene og vet at de er sene i utviklingen. Men om hun som femåring ser ut som hun gjør i dag, da er hun i mine øyne ikke en bra bernertispe.

Jeg har også bestemt meg for at hun kun får ett keisersnitt, hvis det skulle skje, selv om forsikringsselskap godtar to, og flere veterinærer og oppdrettere mener flere enn to er problemfritt. Men hun hadde en stor operasjon i buken i fjor etter at en gjenstand satte seg fast i tarmen, og da synes jeg det allerede teller som et keisersnitt i forhold til hva en hund skal gå gjennom. Så det er mange faktorer som for meg spiller inn.

  • Like 6
Skrevet

Jeg, helt personlig, synes så synd på drektige tisper og ser jo at det er en tøff "jobb", fra ende til annen, å være mamma. Så personlig er 3 kull maks i mitt hode. Av hensyn til tispa rett og slett. Da snakker vi normalt store kull for rasen. 1 valp i et portiskull er ikke det samme som 8, som er mer normalt. Men f.eks. 8x5 valper etter samme tispe klarer ikke jeg å se at er nødvendig, faktisk.

Skrevet

Jeg, helt personlig, synes så synd på drektige tisper og ser jo at det er en tøff "jobb", fra ende til annen, å være mamma. Så personlig er 3 kull maks i mitt hode. Av hensyn til tispa rett og slett. Da snakker vi normalt store kull for rasen. 1 valp i et portiskull er ikke det samme som 8, som er mer normalt. Men f.eks. 8x5 valper etter samme tispe klarer ikke jeg å se at er nødvendig, faktisk.

Jeg tror faktisk av egen samvittighet at hvis jeg har en tispe som jeg synes så synd på igjennom drektigheten og de ukene hun har valper og faller helt sammen i det så vet jeg ikke om jeg engang hadde tatt et kull til på henne. Spesielt etter å ha sett hvor lekende lett Lyra hadde det, med syv stykker. 9 uker etter fødselen var pattene trukket seg helt tilbake og hun har aldri vært sliten eller at jeg synes synd på henne.

Her hjemme er det et keisersnitt policy som gjelder, går det galt første gang skjer det ikke igjen. Samme hvis de har svært vanskelig fødsler på noe vis/gjentagende jurbetennelser. Vi har på helfor tisper bare to kull maks, samme om det er 1 valp eller 5 da jeg synes det er mye fæle foravtaler med rovdrift av tisper ute og går.

Min egen etiske regel går med absolutt maks tre kull på ei tispe, aldri tidligere parring enn 2 år og aldri senere enn 6 år.

  • Like 3
Skrevet
Jeg tror faktisk av egen samvittighet at hvis jeg har en tispe som jeg synes så synd på igjennom drektigheten og de ukene hun har valper og faller helt sammen i det så vet jeg ikke om jeg engang hadde tatt et kull til på henne. Spesielt etter å ha sett hvor lekende lett Lyra hadde det, med syv stykker. 9 uker etter fødselen var pattene trukket seg helt tilbake og hun har aldri vært sliten eller at jeg synes synd på henne. Her hjemme er det et keisersnitt policy som gjelder, går det galt første gang skjer det ikke igjen. Samme hvis de har svært vanskelig fødsler på noe vis/gjentagende jurbetennelser. Vi har på helfor tisper bare to kull maks, samme om det er 1 valp eller 5 da jeg synes det er mye fæle foravtaler med rovdrift av tisper ute og går. Min egen etiske regel går med absolutt maks tre kull på ei tispe, aldri tidligere parring enn 2 år og aldri senere enn 6 år.
Men det er nettopp det med å synes synd på som gjør at jeg skal være skikkelig sikker før jeg setter kull på egne tisper. Jeg har samvittigheten utenpå kroppen og er jo klar over alt som kan gå gæærnt også. Derfor synes jeg det å ha 5 kull er ganske heftig, da man faktisk ikke er garantert at det går bra hver eneste gang. Men ja, en oppdretter må tørre å trosse egen samvittighet og stole på egen dømmekraft. Det er helt sikkert. Enn så lenge har jeg vært for blaut :P Jeg sitter med en portistispe som er vel innenfor standard og som kunne hatt kull i så måte, men turde faktisk aldri. Men det blir OT. :) Sorry! Forøvrig enig med deg i antall kull. Jeg vil ikke ha fler enn 3 kull på en hund av prinsipp. Først og fremst fordi det er en påkjenning jeg ikke unner tispa så mange ganger og fordi ting kan gå galt. Men også fordi det er flere hunder å bruke innenfor begge mine raser, så man behøver ikke bruke samme tispe så mange ganger for å bevare rasen eller liknende. Er også enig med deg i 2 og 6 år som min og maks. I tillegg synes jeg en tispe skal ha sitt første kull senest ved 4-5 år. Jo bedre fysisk form jo bedre, og mange hunder er "på topp" i 4-års alderen. Mens andre faktisk begynner å peake ved 6 år. Man må selvsagt se an hunden, men jeg stusser alltid når jeg hører om folk som vil sette første kull på en tispe over 6 år..
Skrevet

Og så må man ikke glemme at drektighet og amming trekker bla kalsium fra tispa. Jeg har sett enkelte som har avla på samme tispe tre år på rad, og der tispa har fått kjempestore kull (12 − 17 valper). Da mister ho ganske mye kalsium, som trekkes fra skjelettet. Og ho blir garantert sliten av det, selv om ho ser ut til å takle det bra ellers.
Og noen blir jo bare syke av å være drektige. Da holder det lenge med det ene kullet.
For øvrig enig med @ her.

Skrevet

Maks hos meg er to kull, sjeldent at ei tispe gir så eksepsjonelle bra kull at hun trenger det 3.

Og gjør hun det, så har man sikkert noe etter henne man kan avle videre på, tenker jeg :) Det er vel det som er poenget med å avle, at man har noe å gå videre på. Har hun ikke gitt det etter to kull, får hun neppe det i tredje kullet heller :)

Skrevet

Litt OT, men jeg kjenner til et par tisper som har hatt 7-8 kull. Altså 1 i året frem til en alder av 9 år.. Riktignok ikke tilslutta NKK. Helt fælt :(

Skrevet

Men bare en tanke. Hunder i det fri, villhunder eller noe, har ikke de valper hvert år/ hver løpetid? Eller? Noen som vet? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

De har vel også rimelig høy dødelighet hos sine valper første ukene, samt at de har lavere levealder i snitt.

http://max2.ese.u-psud.fr/epc/conservation/PDFs/AlleeAWD.pdf

http://www.africanwildlifeconservationfund.org/projects/lowveld-wild-dog-project/

Skrevet

Villhunder(type urhunder og villhunder, ikke gatehunder) løper vel 1 gang i året, de har ikke veldig mange valper i kullene,og det er som regel 1 tispe i flokken som har valper, der de andre går inn som "tanter" der de både gir melk om de får innbilt, og oppdrar. Da blir det ikke en så stor påkjenning for tispa, annet enn mtp næringen hun gir fra seg. De kan også hoppe over/utsette løpetid om det er lite tilgang på næring eller om det er stressende omgivelser.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...