Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg driver å titter rundt etter en attåthund en gan i fremtiden, og jeg vil sjekke flest mulig raser før jeg slår meg til ro med de jeg er innstilt på at jeg vil ha :P

Berner Sennen har alltid vært en stor favoritt, men jeg har hatt Newfoundlandshund og jeg vil ikke ha pelsen, størrelsen og sikkelet igjen (jada Berner sikler ikke så mye) men jeg har blitt bortskjemt med størrelsen til Staffen, og vil foreløpig ikke ha en veldig stor hund (det kan jo forandre seg etterhvert, men sånn tenker jeg nå :) ) Grosser blir for stor, men Appenzeller og Entlebucher er veldig interresante. Det er sikkert ikke så mange som har erfaring her inne siden de ikke er veldig utbredt i Norge, men noen er det vel :)

De er meget skeptisk til fremmede, hva legger man i det? At en hund ikke gidder å hilse på fremmede er veldig ok for meg, men jeg synes ikke noe om at de er "redde" (noe noen ganger resservert kan være har jeg erfart) jeg vil at hunden skal kunne bli håndtert av fremmede uten mye om og men.

De vokter, igjen hvordan og hvor mye? Supert med hunder som sier ifra siden vi bor sånn som vi bor. Men jeg vil ikke ha en hund som varsler i tide og utide fordi det blåser litt ute liksom :P Jeg har hatt en Boerboel med ekstremt vaktinnstinkt, der skulle alle som passerte døren dø, og det var slitsomt.

Hvordan er de med andre hunder? Jeg tipper de går godt sammen med andre dyr og ikke har et veldig stort jaktinstinkt? Med tanke på hva bruksområdet dems har vært.

Disse to skal visstnok være de to mest aktive av Sennen rasene, og jeg leser "overalt" at de krever en erfaren eier som bruker dem. Hva legges i erfaren eier? Vi kommer til å gå endel tur og den blir nok brukt til en eller annen hundesport (mest sannsynlig agility) og vi har jo stor inngjerdet tomt så den får nok tumleplass :)

Tror det var alt jeg foreløpig lurer på :)

Skrevet

Det finnes etterhvert noen få appenzellere i Norge. Jeg har også tittet på rasen og liker den, men er litt skeptisk rett og slett fordi den er så ukjent. Prøv å søke på Canis, jeg mener den har vært oppe til diskusjon der et par ganger. Jeg mener også at noen sa en gang et sted (...) at den har ganske mye vokt i seg, og ikke er for hvermansen, slik du nevner. Men jeg synes spørsmålene dine er gode, det kommer jo alt an på hva man sammenligner med.

  • Like 1
Skrevet

Åå, jeg kunne jo en del av det her før. Vi hadde en Grosser for ganske mange år siden, så jeg og pappa hadde en del kontakt med miljøet. Men det er så lenge siden nå at jeg nesten ikke husker noe som helst :|

Kan i hvert fall si noe av det jeg husker, sammenlignet litt med Grosseren, som jeg har mest kunnskap om :P

Ta det jeg sier med en klype salt:

Hvis jeg ikke husker feil, så skal både Enlebucher og Appenzelleren være "mildere" i gemyttet enn Grosseren, som er en utpreget vakthund. Vår skulle bjeffe på alt og alle, og hannhunder måtte dø. Entlebucheren og Appenzelleren skal ikke, utifra det jeg husker, være så voktende som Grosseren, men de skal varsle.

Grosseren er også ganske bedagelig. Den trengte en del tur, gjerne med trekk, mens de to du ser på er hunder som trenger mer mental aktivitet. Ser for meg at begge passer godt til det meste av hundesport, spesielt LP, spor og AG :)

Den skepsisen du nevner, tror jeg skal ha opphav i vakthunden som bor i dem. De skal ikke bjeffe på folk som bare går forbi, men de har en sunn "vakthundskepsis" mot fremmede. Ikke alltid like entusiastisk mot mennesker de ikke kjenner. (Hvis det var forståelig :P)

  • Like 1
Skrevet

Hun tispa som går agility (Arven) er etter min erfaring en veldig ålreit hund. Trur hun er entlebucher? Iaff den med kortest bein. Hun konkurrerer jo med eiers sønn som er i starten av tenåra, og det går som ei kule, for å si det sånn. :P Har ikke hørt henne gaule og holde på, noe noen av disse vakthundene ofte gjør. Jeg har sett henne på konkurranse og på utstilling, og hørt henne omtalt av eier på et kynologikurs jeg var med på. Jeg opplever henne som ganske lik staffen i væremåte, bare ikke så hektisk. :)

  • Like 1
Skrevet

Kjenner ei dame i USA som har en apellenzeiser (haha aner ikke hvordan det skrives) og det er vistnok mye lyd i de :) Veldig hjelpsomt :lol: Men er du allergisk mot lyd ville jeg ikke vurdert den :Grin:

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar :) Det er Entlebucheren som appelerer mest, men det er bare pga utseende :lol: Allergisk mot lyd er jeg ikke, bare det ikke blir sånn "småhund" gneldring på alt og alle :lol:

Men jeg tenker litt sånn og, at hvis en sånn rase som er skeptisk mot fremmede vokser opp sammen med mine (som langt ifra er sjenerte ovenfor fremmed folk :P ) blir den litt preget av det da? Nå gjør det absolutt ikke noe om jeg har en hund som ignorerer fremmede, det er egentlig et lite + :lol:

Skrevet

Men jeg tenker litt sånn og, at hvis en sånn rase som er skeptisk mot fremmede vokser opp sammen med mine (som langt ifra er sjenerte ovenfor fremmed folk :P ) blir den litt preget av det da? Nå gjør det absolutt ikke noe om jeg har en hund som ignorerer fremmede, det er egentlig et lite + :lol:

Når en litt reservert hund opplever at de andre hundene den lever med blir veldig glade når de ser mennesker, så vil jo det vanligvis smitte over i form av trygghet på at mennesker=hurra, akkurat på samme måte som bjeffing på passerende hunder eller varsling innendørs også kan smitte. :) Det betyr derimot ikke at hunden nødvendigvis vil oppsøke fremmede mennesker, men den vil nok forbinde mennesker med noe positivt.

  • Like 2
Skrevet

Takk for svar :) Det er Entlebucheren som appelerer mest, men det er bare pga utseende :lol:

Virkelig? Helt siden vi fikk Grosseren så har jeg alltid syntes at Appenzelleren er så nydelig! Elsker den lille krøllhalen :wub:

Men jeg tror nok hunøret til staffene dine kan smitte litt over på en eventuell skeptiker, men som @SandyEyeCandy sier: De vil nok likevel ikke oppsøke mennesker (hvis de er på det nivået jeg tror). Har tenkt akkurat samme tanken med en Mudivalp og bikkjus her. ;)

Skrevet

Virkelig? Helt siden vi fikk Grosseren så har jeg alltid syntes at Appenzelleren er så nydelig! Elsker den lille krøllhalen :wub:

Men jeg tror nok hunøret til staffene dine kan smitte litt over på en eventuell skeptiker, men som @SandyEyeCandy sier: De vil nok likevel ikke oppsøke mennesker (hvis de er på det nivået jeg tror). Har tenkt akkurat samme tanken med en Mudivalp og bikkjus her. ;)

Liker ikke krøllhalen på dem jeg :lol: Helt greit for meg at de ikke oppsøker mennesker! Det er mer enn nok med 3 stk som gjør det :lol: (Nå er ikke Tuva så gæli da, men Trym og Vigdis er veeeeldig glad i fremmed folk :P )

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...