Gå til innhold
Hundesonen.no

Overivirg, eller totalt uinteressert


Recommended Posts

Guest bikkje1
Skrevet

Siden jeg er syk og ikke har en dritt å gjøre, så dukker det opp mange spørsmål, spesielt med tanke på Simba.

Enten er han kjempeivrig, og hopper og spretter og småhyler, men da klarer han heller ikke å utføre en eneste øvelse uten hyl og skrik, så da pleier vi bare å trene på impulskontroll for å roe ned. Det pleier å være på de dagene vi ikke har gjort noe som helst, og hvis jeg har pølse, ost eller lignende.

Eller så er han totalt uinteressert. Da tenker jeg mer på når vi trener ute, på kunstgressbanen. Plutselig er det for kaldt for han, og plutselig var det visst et støvkorn som bevgde på seg. Alt skal undersøkes, og han bare ser på meg som om jeg skulle vært en idiot med godbiter i hånden.
Jeg har prøvd med pølse ute også, men jeg har litt angst mot pølselukt på fingrene (:P), og han blir alt for ivrig.

Jeg har også prøvd med leke som belønning, men den skal han bare drepe, så den sparer vi til innkalling. Men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Enten så har han såå lyst på godbiten så han ikke vet hvor han skal gjøre av seg og blir helt hysterisk (okei, litt overdriving men), eller så driter han i det. Ikke noe mellomting, ved mindre det er i stuen når han har fått sin dose med aktivisering.

Så, hva kan jeg gjøre for å trene på å kunne trene med hvilken som helst godbit, uten at han skal fly i taket? Jeg skjønner jo at fôr ikke er så stas ute. Og ting skal skje fort, her skal vi ikke vente i mer enn et halvt sekund. "Nå har jeg ligget i to hele sekunder, nå gidder jeg ikke mer". :gaah:

Guest Michellus
Skrevet

Er han kommet i puberteten, tro? Angus har vært dust en lang periode nå når det kommer til trening, men nå som han har blitt eldre merker jeg at ting løser seg veldig greit. I perioden hvor han var dust var det akkurat som du beskrev over: Enten var det tjo og hei og hurra skal vi trene, eller så var det total ignorering og undersøke alt i miljø. Nå er han sitt gamle treningsglade seg (hurra!) :)

I mellomtiden ville jeg jobbet en del med miljøtrening, gjort det uinteressant. Satt meg ned og bare ventet til han roer seg ned. Trent en del på forstyrrelser også og bare gjort det superenkelt, altså bare trent kontakt og evt hva han hadde tilbudt deg. Korte økter, mange pauser, bra belønninger. Venteøvelser/bliøvelser er også noe jeg ville trent på. F.eks dekk/ligg. Gi mange godbiter rett etter hverandre, også vente ett sekund, to sekunder osv mellom hver godbit. Det kommer seg etter hvert se!

Har du noen godbiter som er av mindre verdi? Altså at han spiser dem, men ikke blir helt gaaaaaal? Fôrer du med tørrfôr? Hva med å bruke frokosten/middagen som treningsgodbiter?

Ellers tenker jeg mye løser seg med alderen. Nettopp vært gjennom det samme, og jeg føler med deg :P Til gjengjeld sitter jeg nå med en fantastisk og voksen treningshund, og vedder på at det samme skjer med deg bare han får kommet gjennom den kneika :)

Skrevet

Ozu er ganske lik. Han er en snusehund, og ofte kan bakken være mye mer interessant enn meg. Jeg har faktisk brukt en del tid på fellestreninger på bare å trene på å få opp motivasjonen hans til trening. Jeg ser at alfa og omega for ham er at jeg er engasjert og hoppende glad fra det øyeblikk jeg tar ham ut av bilen. Jeg fikk en uvane med bare å stå rett opp og ned, klikke og gi godbit med et lite "bra".

Det syntes han fort ble kjedelig, han datt ut og brukte enten tid på bare å se seg rundt eller helst å snuse masse. Snusingen jobber jeg enda med. Da holder jeg båndet såpass stramt at han ikke når ned i bakken også venter jeg ham ut. Da får han ikke snust og det blir fort kjedelig for ham å bare stå slik. Med en gang han da snur seg og ser på meg så er det klikk og julaften.

Selv om jeg også belønner mest med godbiter, så gjør jeg mer utav dem - jubler og hopper, kaster godbiter i luften, kaster dem foran ham så han må løpe etter dem, løper fra ham med godbit i hånda så han må jage meg... da blir han mye mer gira og "på" og jeg får fokuset. Også er det korte økter, selvsagt, siden en slik intensitet er krevende for både ham og meg.

Skrevet

Står i samme situasjon. Enten er hun DER, og gjør alle triksene sine på en gang og lager lyder i frustrasjon for at "ingenting" av det hun gjør er riktig, eller så er hun totalt uintressert. Kommer kanskje inn å setter seg inn på utgangstilling, får godbit, og vandrer videre igjen. Ute kan jeg i allefall ikke trene, for INGENTING slår snusing og lek ute i snøen eller i sanden. Alt skal luktes på, høres etter, osv. Som du sier trådstarter, så står jeg også der som et nek med godbiter.. :P

Guest bikkje1
Skrevet

Er han kommet i puberteten, tro? Angus har vært dust en lang periode nå når det kommer til trening, men nå som han har blitt eldre merker jeg at ting løser seg veldig greit. I perioden hvor han var dust var det akkurat som du beskrev over: Enten var det tjo og hei og hurra skal vi trene, eller så var det total ignorering og undersøke alt i miljø. Nå er han sitt gamle treningsglade seg (hurra!) :)

I mellomtiden ville jeg jobbet en del med miljøtrening, gjort det uinteressant. Satt meg ned og bare ventet til han roer seg ned. Trent en del på forstyrrelser også og bare gjort det superenkelt, altså bare trent kontakt og evt hva han hadde tilbudt deg. Korte økter, mange pauser, bra belønninger. Venteøvelser/bliøvelser er også noe jeg ville trent på. F.eks dekk/ligg. Gi mange godbiter rett etter hverandre, også vente ett sekund, to sekunder osv mellom hver godbit. Det kommer seg etter hvert se!

Har du noen godbiter som er av mindre verdi? Altså at han spiser dem, men ikke blir helt gaaaaaal? Fôrer du med tørrfôr? Hva med å bruke frokosten/middagen som treningsgodbiter?

Ellers tenker jeg mye løser seg med alderen. Nettopp vært gjennom det samme, og jeg føler med deg :P Til gjengjeld sitter jeg nå med en fantastisk og voksen treningshund, og vedder på at det samme skjer med deg bare han får kommet gjennom den kneika :)

Han har vel vært sånn halvveis sånn hele livet, tror jeg. Fôrer med tørrfôr, og bruker 1/3 ca. av det til trening. Får håpe det løser seg, eller så må noen dra i butikken å få kjøpt noen middels gode godbiter. :P

Ozu er ganske lik. Han er en snusehund, og ofte kan bakken være mye mer interessant enn meg. Jeg har faktisk brukt en del tid på fellestreninger på bare å trene på å få opp motivasjonen hans til trening. Jeg ser at alfa og omega for ham er at jeg er engasjert og hoppende glad fra det øyeblikk jeg tar ham ut av bilen. Jeg fikk en uvane med bare å stå rett opp og ned, klikke og gi godbit med et lite "bra".

Det syntes han fort ble kjedelig, han datt ut og brukte enten tid på bare å se seg rundt eller helst å snuse masse. Snusingen jobber jeg enda med. Da holder jeg båndet såpass stramt at han ikke når ned i bakken også venter jeg ham ut. Da får han ikke snust og det blir fort kjedelig for ham å bare stå slik. Med en gang han da snur seg og ser på meg så er det klikk og julaften.

Selv om jeg også belønner mest med godbiter, så gjør jeg mer utav dem - jubler og hopper, kaster godbiter i luften, kaster dem foran ham så han må løpe etter dem, løper fra ham med godbit i hånda så han må jage meg... da blir han mye mer gira og "på" og jeg får fokuset. Også er det korte økter, selvsagt, siden en slik intensitet er krevende for både ham og meg.

åkai, da må jeg prøve det. :D

Står i samme situasjon. Enten er hun DER, og gjør alle triksene sine på en gang og lager lyder i frustrasjon for at "ingenting" av det hun gjør er riktig, eller så er hun totalt uintressert. Kommer kanskje inn å setter seg inn på utgangstilling, får godbit, og vandrer videre igjen. Ute kan jeg i allefall ikke trene, for INGENTING slår snusing og lek ute i snøen eller i sanden. Alt skal luktes på, høres etter, osv. Som du sier trådstarter, så står jeg også der som et nek med godbiter.. :P

Å, det er så sykt frustrerende. :getlost: Får håpe det blir bedre med tiden, eller så vet jeg om en som kommer til å måtte trene på å holde frustrasjonen inne. :whistle:

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Han har vel vært sånn halvveis sånn hele livet, tror jeg. Fôrer med tørrfôr, og bruker 1/3 ca. av det til trening. Får håpe det løser seg, eller så må noen dra i butikken å få kjøpt noen middels gode godbiter. :P

Det er ikke så veldig mange hunder som gidder å jobbe mye for tørrforkuler altså. Finn noen skikkelig gode godbiter og lær han å like leke. Det er greiere å jobbe med å lære en motivert hund å roe ned og konsentrere seg enn å få en hund til å jobbe for noe den ikke vil ha :hmm:

Guest bikkje1
Skrevet

Det er ikke så veldig mange hunder som gidder å jobbe mye for tørrforkuler altså. Finn noen skikkelig gode godbiter og lær han å like leke. Det er greiere å jobbe med å lære en motivert hund å roe ned og konsentrere seg enn å få en hund til å jobbe for noe den ikke vil ha :hmm:

Vi har en leke, og den digger han - helt til han ser et menneske eller noe sånt..

Har du noen tips til å roe ned en overivirig unghund? :P

Guest bikkje1
Skrevet

Hva gjør du når han kobler helt ut og blir uinteressert?

Ikke noe? Pleier som oftest å bare gå videre (når han er løs)..

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Ikke noe? Pleier som oftest å bare gå videre (når han er løs)..

Da velger han jo helt selv om han vil trene med deg eller ikke. Dette syns jeg det er litt umulig å gi gode tips på uten å ha sett dere (kanskje du kan filme litt når dere trener? det kan ihvertfall hjelpe litt), men jeg ville helt klart ikke latt han velge og gått videre. Jobb heller med å engasjere han, senk kravene til hva han skal gjøre når han er sånn, men jobb med å få han til å synes det er moro å trene med deg. Men kanskje du kunne fått mer ut av å gå et kurs hvor noen som ser dere sammen kan hjelpe deg?

Guest bikkje1
Skrevet

Da velger han jo helt selv om han vil trene med deg eller ikke. Dette syns jeg det er litt umulig å gi gode tips på uten å ha sett dere (kanskje du kan filme litt når dere trener? det kan ihvertfall hjelpe litt), men jeg ville helt klart ikke latt han velge og gått videre. Jobb heller med å engasjere han, senk kravene til hva han skal gjøre når han er sånn, men jobb med å få han til å synes det er moro å trene med deg. Men kanskje du kunne fått mer ut av å gå et kurs hvor noen som ser dere sammen kan hjelpe deg?

Jeg kan prøve å få filmet det i kveld. Men det som skjer er at vi f.eks. er på fotballbanen, og jeg roper på han. Han kommer, får godbit, og så kommanderer jeg sitt eller lignende. Men så driter han bare i meg, reiser seg opp og går rundt å snuser..

Men jeg skal se hvordan det blir med en godbit som er bedre enn fôr og frolic, men ikke fult så kult som pølse. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Var ingen av dem fine?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...