Gå til innhold
Hundesonen.no

Overivirg, eller totalt uinteressert


Recommended Posts

Guest bikkje1
Skrevet

Siden jeg er syk og ikke har en dritt å gjøre, så dukker det opp mange spørsmål, spesielt med tanke på Simba.

Enten er han kjempeivrig, og hopper og spretter og småhyler, men da klarer han heller ikke å utføre en eneste øvelse uten hyl og skrik, så da pleier vi bare å trene på impulskontroll for å roe ned. Det pleier å være på de dagene vi ikke har gjort noe som helst, og hvis jeg har pølse, ost eller lignende.

Eller så er han totalt uinteressert. Da tenker jeg mer på når vi trener ute, på kunstgressbanen. Plutselig er det for kaldt for han, og plutselig var det visst et støvkorn som bevgde på seg. Alt skal undersøkes, og han bare ser på meg som om jeg skulle vært en idiot med godbiter i hånden.
Jeg har prøvd med pølse ute også, men jeg har litt angst mot pølselukt på fingrene (:P), og han blir alt for ivrig.

Jeg har også prøvd med leke som belønning, men den skal han bare drepe, så den sparer vi til innkalling. Men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Enten så har han såå lyst på godbiten så han ikke vet hvor han skal gjøre av seg og blir helt hysterisk (okei, litt overdriving men), eller så driter han i det. Ikke noe mellomting, ved mindre det er i stuen når han har fått sin dose med aktivisering.

Så, hva kan jeg gjøre for å trene på å kunne trene med hvilken som helst godbit, uten at han skal fly i taket? Jeg skjønner jo at fôr ikke er så stas ute. Og ting skal skje fort, her skal vi ikke vente i mer enn et halvt sekund. "Nå har jeg ligget i to hele sekunder, nå gidder jeg ikke mer". :gaah:

Guest Michellus
Skrevet

Er han kommet i puberteten, tro? Angus har vært dust en lang periode nå når det kommer til trening, men nå som han har blitt eldre merker jeg at ting løser seg veldig greit. I perioden hvor han var dust var det akkurat som du beskrev over: Enten var det tjo og hei og hurra skal vi trene, eller så var det total ignorering og undersøke alt i miljø. Nå er han sitt gamle treningsglade seg (hurra!) :)

I mellomtiden ville jeg jobbet en del med miljøtrening, gjort det uinteressant. Satt meg ned og bare ventet til han roer seg ned. Trent en del på forstyrrelser også og bare gjort det superenkelt, altså bare trent kontakt og evt hva han hadde tilbudt deg. Korte økter, mange pauser, bra belønninger. Venteøvelser/bliøvelser er også noe jeg ville trent på. F.eks dekk/ligg. Gi mange godbiter rett etter hverandre, også vente ett sekund, to sekunder osv mellom hver godbit. Det kommer seg etter hvert se!

Har du noen godbiter som er av mindre verdi? Altså at han spiser dem, men ikke blir helt gaaaaaal? Fôrer du med tørrfôr? Hva med å bruke frokosten/middagen som treningsgodbiter?

Ellers tenker jeg mye løser seg med alderen. Nettopp vært gjennom det samme, og jeg føler med deg :P Til gjengjeld sitter jeg nå med en fantastisk og voksen treningshund, og vedder på at det samme skjer med deg bare han får kommet gjennom den kneika :)

Skrevet

Ozu er ganske lik. Han er en snusehund, og ofte kan bakken være mye mer interessant enn meg. Jeg har faktisk brukt en del tid på fellestreninger på bare å trene på å få opp motivasjonen hans til trening. Jeg ser at alfa og omega for ham er at jeg er engasjert og hoppende glad fra det øyeblikk jeg tar ham ut av bilen. Jeg fikk en uvane med bare å stå rett opp og ned, klikke og gi godbit med et lite "bra".

Det syntes han fort ble kjedelig, han datt ut og brukte enten tid på bare å se seg rundt eller helst å snuse masse. Snusingen jobber jeg enda med. Da holder jeg båndet såpass stramt at han ikke når ned i bakken også venter jeg ham ut. Da får han ikke snust og det blir fort kjedelig for ham å bare stå slik. Med en gang han da snur seg og ser på meg så er det klikk og julaften.

Selv om jeg også belønner mest med godbiter, så gjør jeg mer utav dem - jubler og hopper, kaster godbiter i luften, kaster dem foran ham så han må løpe etter dem, løper fra ham med godbit i hånda så han må jage meg... da blir han mye mer gira og "på" og jeg får fokuset. Også er det korte økter, selvsagt, siden en slik intensitet er krevende for både ham og meg.

Skrevet

Står i samme situasjon. Enten er hun DER, og gjør alle triksene sine på en gang og lager lyder i frustrasjon for at "ingenting" av det hun gjør er riktig, eller så er hun totalt uintressert. Kommer kanskje inn å setter seg inn på utgangstilling, får godbit, og vandrer videre igjen. Ute kan jeg i allefall ikke trene, for INGENTING slår snusing og lek ute i snøen eller i sanden. Alt skal luktes på, høres etter, osv. Som du sier trådstarter, så står jeg også der som et nek med godbiter.. :P

Guest bikkje1
Skrevet

Er han kommet i puberteten, tro? Angus har vært dust en lang periode nå når det kommer til trening, men nå som han har blitt eldre merker jeg at ting løser seg veldig greit. I perioden hvor han var dust var det akkurat som du beskrev over: Enten var det tjo og hei og hurra skal vi trene, eller så var det total ignorering og undersøke alt i miljø. Nå er han sitt gamle treningsglade seg (hurra!) :)

I mellomtiden ville jeg jobbet en del med miljøtrening, gjort det uinteressant. Satt meg ned og bare ventet til han roer seg ned. Trent en del på forstyrrelser også og bare gjort det superenkelt, altså bare trent kontakt og evt hva han hadde tilbudt deg. Korte økter, mange pauser, bra belønninger. Venteøvelser/bliøvelser er også noe jeg ville trent på. F.eks dekk/ligg. Gi mange godbiter rett etter hverandre, også vente ett sekund, to sekunder osv mellom hver godbit. Det kommer seg etter hvert se!

Har du noen godbiter som er av mindre verdi? Altså at han spiser dem, men ikke blir helt gaaaaaal? Fôrer du med tørrfôr? Hva med å bruke frokosten/middagen som treningsgodbiter?

Ellers tenker jeg mye løser seg med alderen. Nettopp vært gjennom det samme, og jeg føler med deg :P Til gjengjeld sitter jeg nå med en fantastisk og voksen treningshund, og vedder på at det samme skjer med deg bare han får kommet gjennom den kneika :)

Han har vel vært sånn halvveis sånn hele livet, tror jeg. Fôrer med tørrfôr, og bruker 1/3 ca. av det til trening. Får håpe det løser seg, eller så må noen dra i butikken å få kjøpt noen middels gode godbiter. :P

Ozu er ganske lik. Han er en snusehund, og ofte kan bakken være mye mer interessant enn meg. Jeg har faktisk brukt en del tid på fellestreninger på bare å trene på å få opp motivasjonen hans til trening. Jeg ser at alfa og omega for ham er at jeg er engasjert og hoppende glad fra det øyeblikk jeg tar ham ut av bilen. Jeg fikk en uvane med bare å stå rett opp og ned, klikke og gi godbit med et lite "bra".

Det syntes han fort ble kjedelig, han datt ut og brukte enten tid på bare å se seg rundt eller helst å snuse masse. Snusingen jobber jeg enda med. Da holder jeg båndet såpass stramt at han ikke når ned i bakken også venter jeg ham ut. Da får han ikke snust og det blir fort kjedelig for ham å bare stå slik. Med en gang han da snur seg og ser på meg så er det klikk og julaften.

Selv om jeg også belønner mest med godbiter, så gjør jeg mer utav dem - jubler og hopper, kaster godbiter i luften, kaster dem foran ham så han må løpe etter dem, løper fra ham med godbit i hånda så han må jage meg... da blir han mye mer gira og "på" og jeg får fokuset. Også er det korte økter, selvsagt, siden en slik intensitet er krevende for både ham og meg.

åkai, da må jeg prøve det. :D

Står i samme situasjon. Enten er hun DER, og gjør alle triksene sine på en gang og lager lyder i frustrasjon for at "ingenting" av det hun gjør er riktig, eller så er hun totalt uintressert. Kommer kanskje inn å setter seg inn på utgangstilling, får godbit, og vandrer videre igjen. Ute kan jeg i allefall ikke trene, for INGENTING slår snusing og lek ute i snøen eller i sanden. Alt skal luktes på, høres etter, osv. Som du sier trådstarter, så står jeg også der som et nek med godbiter.. :P

Å, det er så sykt frustrerende. :getlost: Får håpe det blir bedre med tiden, eller så vet jeg om en som kommer til å måtte trene på å holde frustrasjonen inne. :whistle:

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Han har vel vært sånn halvveis sånn hele livet, tror jeg. Fôrer med tørrfôr, og bruker 1/3 ca. av det til trening. Får håpe det løser seg, eller så må noen dra i butikken å få kjøpt noen middels gode godbiter. :P

Det er ikke så veldig mange hunder som gidder å jobbe mye for tørrforkuler altså. Finn noen skikkelig gode godbiter og lær han å like leke. Det er greiere å jobbe med å lære en motivert hund å roe ned og konsentrere seg enn å få en hund til å jobbe for noe den ikke vil ha :hmm:

Guest bikkje1
Skrevet

Det er ikke så veldig mange hunder som gidder å jobbe mye for tørrforkuler altså. Finn noen skikkelig gode godbiter og lær han å like leke. Det er greiere å jobbe med å lære en motivert hund å roe ned og konsentrere seg enn å få en hund til å jobbe for noe den ikke vil ha :hmm:

Vi har en leke, og den digger han - helt til han ser et menneske eller noe sånt..

Har du noen tips til å roe ned en overivirig unghund? :P

Guest bikkje1
Skrevet

Hva gjør du når han kobler helt ut og blir uinteressert?

Ikke noe? Pleier som oftest å bare gå videre (når han er løs)..

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Ikke noe? Pleier som oftest å bare gå videre (når han er løs)..

Da velger han jo helt selv om han vil trene med deg eller ikke. Dette syns jeg det er litt umulig å gi gode tips på uten å ha sett dere (kanskje du kan filme litt når dere trener? det kan ihvertfall hjelpe litt), men jeg ville helt klart ikke latt han velge og gått videre. Jobb heller med å engasjere han, senk kravene til hva han skal gjøre når han er sånn, men jobb med å få han til å synes det er moro å trene med deg. Men kanskje du kunne fått mer ut av å gå et kurs hvor noen som ser dere sammen kan hjelpe deg?

Guest bikkje1
Skrevet

Da velger han jo helt selv om han vil trene med deg eller ikke. Dette syns jeg det er litt umulig å gi gode tips på uten å ha sett dere (kanskje du kan filme litt når dere trener? det kan ihvertfall hjelpe litt), men jeg ville helt klart ikke latt han velge og gått videre. Jobb heller med å engasjere han, senk kravene til hva han skal gjøre når han er sånn, men jobb med å få han til å synes det er moro å trene med deg. Men kanskje du kunne fått mer ut av å gå et kurs hvor noen som ser dere sammen kan hjelpe deg?

Jeg kan prøve å få filmet det i kveld. Men det som skjer er at vi f.eks. er på fotballbanen, og jeg roper på han. Han kommer, får godbit, og så kommanderer jeg sitt eller lignende. Men så driter han bare i meg, reiser seg opp og går rundt å snuser..

Men jeg skal se hvordan det blir med en godbit som er bedre enn fôr og frolic, men ikke fult så kult som pølse. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...