Gå til innhold
Hundesonen.no

USA-trend: Døende dyr får menneskelig behandling


Nirm
 Share

Recommended Posts

"Dyreeiere vil avslutte livet til sin beste venn på en myk og god måte. Flere og flere amerikanske veterinærer tilbyr nå hospice-behandling for døende dyr.

Trenden er et svar på det tøffe og følelseskalde valget dyreeiere ofte får. Det er enten avliving eller aggressiv behandling som gjelder. Slik vil man ikke ha det lenger."

Link til artikkel i VG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er noe jeg ikke ville benyttet meg av i alle fall.
Sikkert fint for de som ikke klarer ta valget, men, å pumpe hunden full av smertestillende fordi eier ikke er klar. Det blir litt feil for meg. Men, absolutt bedre enn at dyret lider frem til eier er klar da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært "heldig" med de hundene jeg har måtte avlive, de har med ett unntak ikke vært redd på veterinærkontoret, de har vært lette å legge i narkose og de har blitt borte etter den siste sprøyta, og jeg har stort sett vært sikker på at det var det riktige å gjøre.

Eneste jeg skulle ønske at jeg kunne ha valgt anderledes med, var Dina. Jeg ville egentlig ikke ta den avgjørelsen med henne, og jeg håpet i det lengste at det skulle skje noe som gjorde at jeg slapp.. Hun syns ikke noe om å være på veterinærkontoret, men fordi hun skulle leveres til obdusering så "måtte" vi gjøre det der. Vi kunne ha gitt henne første sprøyta i bilen, men det tenkte jeg ikke på før i ettertid, for å være helt ærlig, jeg var så fokusert på at jeg skulle være rolig og ikke gjøre det verre for henne at det ikke var så mye annet jeg tenkte på den formiddagen. Eneste "trøsten" jeg hadde var at hun aldri har vært lettere å legge i narkose, og at hun sovnet inn lett. Det var en slags trøst i at hun ikke kjempet i mot, da føltes det som at hun fikk fred selv.

Jeg syns flere og flere veterinærer er flinke til hele prosedyren med avlivingen. De fleste tilbyr hjemme-avliving, alle jeg har snakket med har vært respektfulle og gitt deg tid, både til å snakke om man ønsker det, og å ikke snakke om man ikke ønsker det. Jeg ser ikke helt at det er noe behov for egne hospits, men jeg er kanskje litt mer kynisk når det kommer til sånt enn normalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, dette fikk meg til å tenke på Animal Hospital Interns som er et program som går på Svensk TV4. Satt og så på det i går. Det var en nydelig svart grand danois, 3 år gammel tispe, ellers med god helse og alt sånn, som kom inn med difuse problemer rimelig akutt. De tok røntgen og fant ut det var magevridning. Veterinærene begynte å barbere foten, da en assistent kom og sa "we have to stop". Man kunne fysisk se smerten i øynene på de to jentene som holdt hunden og stabiliserte den. Eierne ville ikke betale for operasjonen, og lot den friske hunden som uten problemer hadde levd i flere år til med den "lille" operasjonen som det er å fikse en magevridning. I stedet bare lot de hunden dø uten å se den en eneste gang til. De bare dro fra veterinæren just like that. Da snakker vi andre enden av skalaen… :cry:

Koster det 25% mer å få hjemmebesøk av veterinær her i Norge? Da tenker jeg ikke type hospits osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

var magevridning.

lot den friske hunden som uten problemer hadde levd i flere år til med den "lille" operasjonen som det er å fikse en magevridning.

Det er slett ikke gitt at hunden ville levd i mange år etter en slik operasjon, og det er på ingen måte en liten operasjon heller. Det er full åpning av buken, mange ganger må milten fjernes, er den sprukket må bukhulen tørkes opp, tarmen har ofte fått nekrose allerede og må fjernes deler av osv osv. Mange hunder dør dessverre av hjertesvikt pga påkjenningen dreiningen OG operasjonen har på ført den innen 5 dager etter op. I tillegg er det svindyrt (mye dyrere i USA enn Norge, virker det som), og med null garanti for at bikkja i det hele tatt overlever operasjonen er det dessverre vanlig at folk uten forsikring heller avliver hunden.

En hund som har hatt magedreining VIL dreie igjen, det kan ta en dag, en uke, en mnd eller ett år, men det vil skje igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er slett ikke gitt at hunden ville levd i mange år etter en slik operasjon, og det er på ingen måte en liten operasjon heller. Det er full åpning av buken, mange ganger må milten fjernes, er den sprukket må bukhulen tørkes opp, tarmen har ofte fått nekrose allerede og må fjernes deler av osv osv. Mange hunder dør dessverre av hjertesvikt pga påkjenningen dreiningen OG operasjonen har på ført den innen 5 dager etter op. I tillegg er det svindyrt (mye dyrere i USA enn Norge, virker det som), og med null garanti for at bikkja i det hele tatt overlever operasjonen er det dessverre vanlig at folk uten forsikring heller avliver hunden.

En hund som har hatt magedreining VIL dreie igjen, det kan ta en dag, en uke, en mnd eller ett år, men det vil skje igjen.

Sånn som de framstilte det var det ikke "null garanti for at bikkja i det hele tatt overlever operasjonen" - og tvert i mot var det mer eller mindre garantert - og at det ikke skulle være noe problem. Svjv er det vel også noen nye måter å operere på som gjør at magen ikke kan vris igjen? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn som de framstilte det var det ikke "null garanti for at bikkja i det hele tatt overlever operasjonen" - og tvert i mot var det mer eller mindre garantert - og at det ikke skulle være noe problem. Svjv er det vel også noen nye måter å operere på som gjør at magen ikke kan vris igjen? :)

Det var vel bedre TV da, å påstå at hunden garantert ville overleve OG bli helt frisk. Det er ikke sant i det hele tatt.

Man kan operere før en oppsvulmind/dreining og feste magesekken i ribbena eller bukhinna, men dette vil ikke forhindre en dreining, bare gi eier bedre tid til å komme seg til vet før magen dreier. En fastsydd magesekk som dreier helt rundt... vel, da avlives oftest hunden med en gang, iom at magesekken rives i sund...

Magedreining er noe av det mest akutte og skumle en hund og eier kan utsettes for, og det er altfor få solskinnshistorier ifb med dette...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønte ikke helt den artikkelen jeg - hva er det der som ikke gjøres her? Kanskje med untak av samtaler? Hjemmeavlivning har vært en mulighet i større byer i flere år og garantert muligheter på bøgda også. Mine hunder har fått sovne i fanget mitt, ikke på et sterilt kaldt bord, vi har fått bruke den tiden vi har trengt både før og etter. Og eneste jeg angrer på er at ikke jeg insisterte på å få sette førstre sprøyta på Kahlo selv. :\

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var vel bedre TV da, å påstå at hunden garantert ville overleve OG bli helt frisk. Det er ikke sant i det hele tatt.

Man kan operere før en oppsvulmind/dreining og feste magesekken i ribbena eller bukhinna, men dette vil ikke forhindre en dreining, bare gi eier bedre tid til å komme seg til vet før magen dreier. En fastsydd magesekk som dreier helt rundt... vel, da avlives oftest hunden med en gang, iom at magesekken rives i sund...

Magedreining er noe av det mest akutte og skumle en hund og eier kan utsettes for, og det er altfor få solskinnshistorier ifb med dette...

Jau jau, jeg fikk nå inntrykk av at dette tilfellet var et tilfelle hvor eier ikke ville betale for noe som kostet for mye, men hvor hunden hadde mer enn 50% sjangs for å overleve. En ung og ellers frisk hund ble avlivet fordi eier ikke hadde råd til uforutsette kostnader, sånn apropo det ansvaret det er å ha hund. Jeg synes det er trist, og rimelig kaldhjerta. Men det er nå bare meg, jeg hadde ikke kunnet jobbet som dyrepleier eller veterinær :) Da hadde hundeflokken vokst raskt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jau jau, jeg fikk nå inntrykk av at dette tilfellet var et tilfelle hvor eier ikke ville betale for noe som kostet for mye, men hvor hunden hadde mer enn 50% sjangs for å overleve. En ung og ellers frisk hund ble avlivet fordi eier ikke hadde råd til uforutsette kostnader, sånn apropo det ansvaret det er å ha hund. Jeg synes det er trist, og rimelig kaldhjerta. Men det er nå bare meg, jeg hadde ikke kunnet jobbet som dyrepleier eller veterinær :) Da hadde hundeflokken vokst raskt.

Joda, jeg skjønner du fikk det inntrykket. Men det stemmer som sagt ikke, man vet ikke på forhånd om hunden vil overleve selv om alt går perfekt, og iallefall ikke før man har åpnet opp og sett hvor store skader det ev er inni der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det var vel bedre TV da, å påstå at hunden garantert ville overleve OG bli helt frisk. Det er ikke sant i det hele tatt.

Man kan operere før en oppsvulmind/dreining og feste magesekken i ribbena eller bukhinna, men dette vil ikke forhindre en dreining, bare gi eier bedre tid til å komme seg til vet før magen dreier. En fastsydd magesekk som dreier helt rundt... vel, da avlives oftest hunden med en gang, iom at magesekken rives i sund...

Magedreining er noe av det mest akutte og skumle en hund og eier kan utsettes for, og det er altfor få solskinnshistorier ifb med dette...

Nå vet vi jo ikke noe om hvor langt dreiningen har kommet i dette tilfellet da. Oftest kaller man det magedreining selv om magesekken ikke har dreid skikkelig rundt enda. Og en sånn operasjon kan være veldig vellykka og hunden kan leve i mange år etterpå. Det blir riktignok et stort operasjonssår og de må ta det rolig en stund ettersom hele buken er åpnet, men det er da ikke sikkert hunden får ny magedreining om den blir operert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet vi jo ikke noe om hvor langt dreiningen har kommet i dette tilfellet da. Oftest kaller man det magedreining selv om magesekken ikke har dreid skikkelig rundt enda. Og en sånn operasjon kan være veldig vellykka og hunden kan leve i mange år etterpå. Det blir riktignok et stort operasjonssår og de må ta det rolig en stund ettersom hele buken er åpnet, men det er da ikke sikkert hunden får ny magedreining om den blir operert.

I engelsktalende land skilles det mellom oppsvulming (bloat) og dreining (GDV). Bloat fikser man ikke ved op, kun med slange ned magen. Må den åpnes, er det GDV og selv om magen ikke har rotert 180 grader kan store skader allerede være påført.

Og jada, hunden kan opereres og leve mange år i ettertid, men det er ingen garanti for det! Og iallefall ikke før man har åpna opp og sett hvordan det står til inni. Og jo, magesekken vil rotere igjen, det er bare et spørsmål om tid. For noen er det kort tid, for andre lengre, men jeg har aldri hørt om en som har dreid som feks 2 åring som har levd til den ble 12-15 år uten å svulme/dreie igjen. For oss med ekstra utsatte raser dør mange av alderdom (jah.. om man kan kalle det det) før den rekker å dreie igjen, det betyr ikke at den ikke ville dreid om den fikk leve like lenge som "normalen"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

I engelsktalende land skilles det mellom oppsvulming (bloat) og dreining (GDV). Bloat fikser man ikke ved op, kun med slange ned magen. Må den åpnes, er det GDV og selv om magen ikke har rotert 180 grader kan store skader allerede være påført.

Og jada, hunden kan opereres og leve mange år i ettertid, men det er ingen garanti for det! Og iallefall ikke før man har åpna opp og sett hvordan det står til inni. Og jo, magesekken vil rotere igjen, det er bare et spørsmål om tid. For noen er det kort tid, for andre lengre, men jeg har aldri hørt om en som har dreid som feks 2 åring som har levd til den ble 12-15 år uten å svulme/dreie igjen. For oss med ekstra utsatte raser dør mange av alderdom (jah.. om man kan kalle det det) før den rekker å dreie igjen, det betyr ikke at den ikke ville dreid om den fikk leve like lenge som "normalen"

Jeg har da hatt en hund som ble operert for magedreining (hadde ikke dreid skikkelig rundt enda, men magesekken ble sydd fast) da hun var ca 2 år gammel og som så var frisk og fin til hun og døde av kreft da hun var 9 (nesten sant, hun fikk jo kreft da hun var 8 og ble behandla og frisk fra det i ett år før kreften kom tilbake, men det hadde ingen ting med magedreiningen å gjøre). En hund av den rasen som blir 15 er veldig urealistisk uansett om den får magedreining eller ikke. Så jeg vil da ikke si at magedreining er en sikker død dersom man kommer seg i tide til veterinær og får operert.

Men nå var kanskje dette litt på siden av hva tråden handla om da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si meg enig med Raksha. Ser ikke helt den store forskjellen på det som står i artikkelen der og slik vi har det her i landet. Vi kan velge å gi palliativ behandling en periode før man velger avliving. Og det er ikke veldig vanskelig å få veterinær hjem til seg heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har da hatt en hund som ble operert for magedreining (hadde ikke dreid skikkelig rundt enda, men magesekken ble sydd fast) da hun var ca 2 år gammel og som så var frisk og fin til hun og døde av kreft da hun var 9 (nesten sant, hun fikk jo kreft da hun var 8 og ble behandla og frisk fra det i ett år før kreften kom tilbake, men det hadde ingen ting med magedreiningen å gjøre). En hund av den rasen som blir 15 er veldig urealistisk uansett om den får magedreining eller ikke. Så jeg vil da ikke si at magedreining er en sikker død dersom man kommer seg i tide til veterinær og får operert.

Men nå var kanskje dette litt på siden av hva tråden handla om da.

Jeg har da ikke sagt at magedreining er en sikker død? Men at det aldri kan garanteres at hunden overlever og blir frisk før den i det hele tatt er åpnet. Og at mange dør kort tid etter operasjonen, selv om den gikk helt etter forskriftene.

Noen hunder kan svulme/dreie mange ganger i sitt liv, men reddes av vet hver gang, og derfor leve lange liv. Andre dør på vei til veterinæren første gang den svulmer, selv om symptomene virket milde. Summa sumarum, det er en meget dødelig tilstand.

Og dere var heldige som fikk 7 år uten ny dreining, det er på ingen måte normalen, hverken for din eller min rase. Men hun ville svulmet på nytt om hun hadde levd lenger, det er jeg faktisk bombesikker på. Det er ikke uten grunn at mange eiere føler det er et *spøkelse* som henger over de med de mest utsatte rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke greia med artikkelen, skal det liksom være sjokkerende?

Det er da vanlig å gi en gammel eller syk hund smertestillende på slutten, ikke noe sjokkerende med det.

Alle mine dyr har blitt avlivd hjemme med familien rundt seg, disse hundene og kattene var svært gamle og syke og det var utenkelig at de skulle måtte dø på en steril veterinær benk.

Vi avlivde min katt i fjor sommer, hun var 22 år med nyresvikt. Familien hadde tilbrakt hele dagen sammen med henne for å gi henne en kjempe fin dag. Veterinæren kom hjem til oss om kvelden da katten lå i sofan og sov. Vi tok farvel med henne før hun fikk den første sprøyta.... hele familien satt rundt henne og hun var helt avslappet og glad. så fikk hun siste sprøyta og døde.

Min gamle hund døde på samme måte. Begge avlivningene har vært veldig gode opplevelser.

Jeg håper virkelig mine 2 nåværende hunder også får lov til å dø hjemme med familien rundt seg, gamle og grå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Drar opp denne tråden igjen

Jeg ble livredd av det @tulip skrev ang at en hund som har hatt dreining vil få det igjen. Asti fikk dreining i går og ble operert i natt og de sydde fast mavesekken hans.

Nå ligger han her hjemme hos meg og nå kjente jeg brått at jeg ikke vet om jeg tør ha han hjemme. Kan noen berolige meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drar opp denne tråden igjen

Jeg ble livredd av det @tulip skrev ang at en hund som har hatt dreining vil få det igjen. Asti fikk dreining i går og ble operert i natt og de sydde fast mavesekken hans.

Nå ligger han her hjemme hos meg og nå kjente jeg brått at jeg ikke vet om jeg tør ha han hjemme. Kan noen berolige meg?

De kan få det igjen med en gang eller senere. Har de fått sydd fast magesekken er det ekstrem stor risiko for død om det skulle skje igjen, men det er mindre sjangs for at det skjer.

God bedring til fineste Asti!! :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg kan ha han hjemme nå? Jeg grein meg til å få han med hjem fra Sverige ser du og de mente bestemt at han burde ligge til overvåkning frem til mandag/tirsdag, veterinær her i Norge sa at de ikke gjorde det her i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg kan ha han hjemme nå? Jeg grein meg til å få han med hjem fra Sverige ser du og de mente bestemt at han burde ligge til overvåkning frem til mandag/tirsdag, veterinær her i Norge sa at de ikke gjorde det her i Norge.

Tesh ble med hjem noen timer etter oprasjon og ble holdt i ro til stingene ble tatt. hun ble kastrert samtidig da.

vi var til kontroll dagen etter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...