Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Wow, så pladask jeg falt for heeleren som stod stand på dogs4all. Jeg klarer rett og slett ikke slutte å tenke på den :lol: Egentlig har jeg snust på rasen lenge, den bare kryper inn i hjertet mitt og for hver eneste heeler jeg møter får jeg mer lyst på. Egentlig vil jeg ikke ha så liten hund, men, men..

Noen som kjenner godt til rasen? Individet (og et par andre forsåvidt) som jeg har møtt er helt, helt fantastisk sosiale, morsomme og herlige vesner. I tillegg er de jeg har sett i lp veldig arbeidssomme. Speiler det rasen?

Det er definitivt hannhund vi ser etter for neste hund også, finnes det noen problemer med de mtp samkjønnaggresjon? Hva med å ha de løse, realistisk?

Noe annet å fortelle om de? Hva bør jeg være obs på og se etter?

Skrevet

Du kan jo lese SKK in RAS? Der er det mye og grundig informasjon om rasen. Der framgår også hva rasen egner seg godt til (ut fra hvilke grener de kan vise til resultater i). I lp er det noen klasse 1 resultater, færre klasse 2 og én klasse 3. Er det elitehund i lp du er ute etter ville jeg sett meg om i en annen rase :-) Men umulig er det sikkert ikke med rett individ.

Én ting er i alle fall sikkert; de felste heelere holder seg i beina på eier,- men min vil hive seg etter alt som måtte passere i vår fartsretning, og kan ikke gå løs blant joggere, skiløpere ol. Og så finnes det nok like mange reserverte som sosiale heelere. Rasen er generelt lite homogen, men MH-diagrammet i RAS viser i alle fall en tendens basert på ca 120 testede individer.

Skrevet (endret)

:sleep:

Du kan jo lese SKK in RAS? Der er det mye og grundig informasjon om rasen. Der framgår også hva rasen egner seg godt til (ut fra hvilke grener de kan vise til resultater i). I lp er det noen klasse 1 resultater, færre klasse 2 og én klasse 3. Er det elitehund i lp du er ute etter ville jeg sett meg om i en annen rase :-) Men umulig er det sikkert ikke med rett individ.

Én ting er i alle fall sikkert; de felste heelere holder seg i beina på eier,- men min vil hive seg etter alt som måtte passere i vår fartsretning, og kan ikke gå løs blant joggere, skiløpere ol. Og så finnes det nok like mange reserverte som sosiale heelere. Rasen er generelt lite homogen, men MH-diagrammet i RAS viser i alle fall en tendens basert på ca 120 testede individer.

Men at det er få av de i LP betyr vel ikke at de ikke er egnet, siden det er ganske få generelt?

Takk for info, har lest det jeg kommer over på nett :)

Edit: Her ble det mye rot

Endret av soelvd
Skrevet

Min erfaring med rasen er at det er ikke nødvendigvis hunden det stopper på når det gjelder trening osv., men mer føreren. De fleste jeg vet av har hunden som bare en familiehund, men det betyr ikke at de kunne vært med å trent osv.

Den hunden jeg harpasset en del, har ingen problemer med å være løs, stor innsats i alt den gjør, til tross for liten kropp osv. Heller ikke særlig vanskelig hund vil jeg påstå. Eneste som er det negative er at det er en hannhund som er generelt over gjennomsnittet interessert og opptatt av tisper. Men igjen, han tok veldig fort hintet etter et par beskjeder ifra både meg og tispene. så her går det nok litt på eierne og muligens.

Men de bør absolutt få utløp av energien sin :)

  • Like 1
Skrevet

:sleep:

Men at det er få av de i LP betyr vel ikke at de ikke er egnet, siden det er ganske få generelt?

Takk for info, har lest det jeg kommer over på nett :)

Edit: Her ble det mye rot

Jeg sier ikke at de er uegnet, men mange av de jeg kjenner mangler enten utholdenhet eller mentale egenskaper som gjør dem egnet til lp på høyt nivå. Særegent for heelermiljøet her jeg bor(som sikkert er Norges største med ca 15-20 individer), er at veldig mange har kjøpt dem med tanke på konkurransesatsning. Det er ingen som har kommet særlig langt innen lp på tross av år med nedlagt trening. I agility derimot, er det flere som hevder seg. Men ag krever noe annet av hunden. Jeg har selv kjøpt to heelere med tanke på lp-satsing, men har rett og slett funnet at de ikke har egnet seg i det lange løp. De er veldig trenbare, så det er andre ting det skorter på.

Samtidig er det jo flere som trener sine LH mot konkurranse og er fornøyd med framgangen, og så er det mange som ikke driver konkurranserettet trening som hevder at deres heelere ville ha taklet konkurranse med glans... ;-)

Jeg tenker at det er en sammenheng mellom hvilke raser som konkurrerer i elite og rasenes generelle egnethet. Det er jo f.eks ikke så mange kelpier i Norge heller, men de har flere resultater å vise til.

Men du må gjerne kjøpe en heeler altså. Du vil garantert ikke angre! Jeg skal sikkert ha flere i framtiden, men uten å ha som målsetning å konkurrere med dem i de høyere lp-klassene.

  • 6 years later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...