Gå til innhold
Hundesonen.no

Lancashire heeler


soelvd
 Share

Recommended Posts

Wow, så pladask jeg falt for heeleren som stod stand på dogs4all. Jeg klarer rett og slett ikke slutte å tenke på den :lol: Egentlig har jeg snust på rasen lenge, den bare kryper inn i hjertet mitt og for hver eneste heeler jeg møter får jeg mer lyst på. Egentlig vil jeg ikke ha så liten hund, men, men..

Noen som kjenner godt til rasen? Individet (og et par andre forsåvidt) som jeg har møtt er helt, helt fantastisk sosiale, morsomme og herlige vesner. I tillegg er de jeg har sett i lp veldig arbeidssomme. Speiler det rasen?

Det er definitivt hannhund vi ser etter for neste hund også, finnes det noen problemer med de mtp samkjønnaggresjon? Hva med å ha de løse, realistisk?

Noe annet å fortelle om de? Hva bør jeg være obs på og se etter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo lese SKK in RAS? Der er det mye og grundig informasjon om rasen. Der framgår også hva rasen egner seg godt til (ut fra hvilke grener de kan vise til resultater i). I lp er det noen klasse 1 resultater, færre klasse 2 og én klasse 3. Er det elitehund i lp du er ute etter ville jeg sett meg om i en annen rase :-) Men umulig er det sikkert ikke med rett individ.

Én ting er i alle fall sikkert; de felste heelere holder seg i beina på eier,- men min vil hive seg etter alt som måtte passere i vår fartsretning, og kan ikke gå løs blant joggere, skiløpere ol. Og så finnes det nok like mange reserverte som sosiale heelere. Rasen er generelt lite homogen, men MH-diagrammet i RAS viser i alle fall en tendens basert på ca 120 testede individer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:sleep:

Du kan jo lese SKK in RAS? Der er det mye og grundig informasjon om rasen. Der framgår også hva rasen egner seg godt til (ut fra hvilke grener de kan vise til resultater i). I lp er det noen klasse 1 resultater, færre klasse 2 og én klasse 3. Er det elitehund i lp du er ute etter ville jeg sett meg om i en annen rase :-) Men umulig er det sikkert ikke med rett individ.

Én ting er i alle fall sikkert; de felste heelere holder seg i beina på eier,- men min vil hive seg etter alt som måtte passere i vår fartsretning, og kan ikke gå løs blant joggere, skiløpere ol. Og så finnes det nok like mange reserverte som sosiale heelere. Rasen er generelt lite homogen, men MH-diagrammet i RAS viser i alle fall en tendens basert på ca 120 testede individer.

Men at det er få av de i LP betyr vel ikke at de ikke er egnet, siden det er ganske få generelt?

Takk for info, har lest det jeg kommer over på nett :)

Edit: Her ble det mye rot

Endret av soelvd
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med rasen er at det er ikke nødvendigvis hunden det stopper på når det gjelder trening osv., men mer føreren. De fleste jeg vet av har hunden som bare en familiehund, men det betyr ikke at de kunne vært med å trent osv.

Den hunden jeg harpasset en del, har ingen problemer med å være løs, stor innsats i alt den gjør, til tross for liten kropp osv. Heller ikke særlig vanskelig hund vil jeg påstå. Eneste som er det negative er at det er en hannhund som er generelt over gjennomsnittet interessert og opptatt av tisper. Men igjen, han tok veldig fort hintet etter et par beskjeder ifra både meg og tispene. så her går det nok litt på eierne og muligens.

Men de bør absolutt få utløp av energien sin :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:sleep:

Men at det er få av de i LP betyr vel ikke at de ikke er egnet, siden det er ganske få generelt?

Takk for info, har lest det jeg kommer over på nett :)

Edit: Her ble det mye rot

Jeg sier ikke at de er uegnet, men mange av de jeg kjenner mangler enten utholdenhet eller mentale egenskaper som gjør dem egnet til lp på høyt nivå. Særegent for heelermiljøet her jeg bor(som sikkert er Norges største med ca 15-20 individer), er at veldig mange har kjøpt dem med tanke på konkurransesatsning. Det er ingen som har kommet særlig langt innen lp på tross av år med nedlagt trening. I agility derimot, er det flere som hevder seg. Men ag krever noe annet av hunden. Jeg har selv kjøpt to heelere med tanke på lp-satsing, men har rett og slett funnet at de ikke har egnet seg i det lange løp. De er veldig trenbare, så det er andre ting det skorter på.

Samtidig er det jo flere som trener sine LH mot konkurranse og er fornøyd med framgangen, og så er det mange som ikke driver konkurranserettet trening som hevder at deres heelere ville ha taklet konkurranse med glans... ;-)

Jeg tenker at det er en sammenheng mellom hvilke raser som konkurrerer i elite og rasenes generelle egnethet. Det er jo f.eks ikke så mange kelpier i Norge heller, men de har flere resultater å vise til.

Men du må gjerne kjøpe en heeler altså. Du vil garantert ikke angre! Jeg skal sikkert ha flere i framtiden, men uten å ha som målsetning å konkurrere med dem i de høyere lp-klassene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 years later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...