Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Julen starter såvidt 1. advent med lett pynting. Gjennom hele desember "bygger det seg opp" frem mot julaften. Vi baker litt nå og da, har pakke- og sjokoladekalender og hører litt på julemusikk. Og handler såklart! Lille julaften pynter vi hele huset og henter inn juletreet. Alle pynter det sammen. På kvelden spiser vi god mat, ikke nødvendig vis julemat. Jeg har alltid gjort det samme på julaften, egentlig. Vi har feiret med litt ulike deler av familien annethvert år, hvilket fortsatte da mine foreldre skilte seg. Nå feirer jeg annethvert år med dem og hver av deres familie. Vi har også brukt å ha en ordentlig kosekveld med den vi ikke skal være sammen med på julaften lille julaften. :) På selve dagen våkner jeg og søss til julestrømpe, som regel hos mamma. Også pakker man selvsagt opp siste gaven i julekalenderen. I år er det jeg og kjæresten som har laget til hverandre. Foreldrene mine har vært så og si naboer selv om de er skilt, så har alltid vært på Fjellhamar i jula. Men med julestrømpe sitter vi litt foran tven og lager en frokost med nystekte rundstykker, eggerøre og alt annet vi liker. Deretter er det askepott, såklart! :D Etter askepott går vi som regel en god tur med hundene. Krysser alltid for fint vintervær. Etter tur drar vi hjem igjen og lager og spiser risengrynsgrøt til lunsj. Mett må en være :P Vi har selvsagt mandel oppi og premie til den som finner den. Deretter skifter jeg og søss til pentøy og drar med farmor til kirken. Mamma blir hjemme med maten i år, og som regel er det hun eller pappa som fikser det. Jeg MÅ i kirken. Vokste opp med den kristne tro og føler meg ennå sterkt knyttet til kristendommen. Jeg er ikke praktiserende selv, men forankringen det har i meg fra barndommen av gjør at det føles veldig fint å ringe julen inn i kirken. Etter kirken drar vi hjem og gjør klart til middag. Eventuelt drar vi til dem vi skal spise hos, en av tantene mine. I år blir vi jeg, mamma, søstern min, bestemor og kjæresten til mamma. På menyen står alltid pinnekjøtt. Nam! Og riskrem av lunsjrester til dessert. Drikke er vi ikke så opptatt av, men aquavit og rødvin står på bordet det også. Etter middagen sitter vi lenge ved bordet og koser oss. Konsumerer en latterlig mengde godteri og småkaker og flytter oss etterhvert til sofaen der vi åpner en og en pakke. Alle får se hva alle får, uansett hvor lang tid det tar. Det er vi nøye på. 1. og 2. juledag er vi alltid i familieselskaper. :) Åååh.. Gleder meg til jul! :D Elsker jul og elsker å gi gaver. I år lager jeg mange selv. :) Enn så lenge feirer jeg ikke med sambo, da. Ser for meg å begynne med det hvis vi faktisk gifter oss og får barn osv. Enn så lenge liker familiene våre å ha oss hos seg, og begge vil være med sin familie. Så det går veldig greit. Vi våkner ofte sammen på julaften, så det er koselig i alle fall :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Selv om jeg nå faktisk mest egentlig ønsker å feire julaften alene så har man jo vokst opp med tradisjoner - og jeg kjenner jo at jeg er litt glad i de og noen har jeg jo tatt med meg videre.

Advent - kalender med sjokolade, pakke kalender var aldri noe tema

Lille julaften ble eskene med julepynt dratt ned fra loftet og opp fra kjeller, juletreet hentet vi til å begynne med i skogen på gården der pappa vokste opp, tok oss en runde sommerstid og fant treet vi ville ha - dessverre så hadde pappa en tendens til å merke det og når treet skulle hentes så hadde noen andre stjålet det *ler*. Etter hvert ble det kjøpt juletre.

Treet ble pyntet etter at vi barna hadde lagt oss - mamma og pappa og ei flaske vin *ler* (akkurat den tradisjonen tok jeg med meg, juletreet blir bare sååååå mye finere etter litt vin) - juletreet stod ferdig pyntet når vi stod opp om morgenen. Julestrømpen hang på dørhåndtaket inn til rommene våre og vi fikk i oss dagens første dose sukker.
Midt på dagen julaften samles familien til mølje (og det er østfoldmølje som er suppekraft og møljeflatbrød). En tradisjon fra gårdene i Østfold - egentlig for å drøye julematen på store gårder med drenger osv. - uendelig godt synes jeg, og man blir skrekkelig mett av det. Denne tradisjonen har dødd litt de siste årene fordi vi nå bor litt spredt og min bror og familie feirer julen på hytta og dermed blir det dårlig med mølje. Når jeg var barn så var denne møljetradisjonen på gården hvor min far vokste opp - alle var der, tanter, onkler, kusiner og fettere - mengder med mølje og hjemmebrygget øl. Jeg husker enda smaken av dette ølet, det var såååååå godt - vi fikk ikke så mye for det var jo alkohol i det, men deilig var det.

Tre nøtter til Askepott - ett must - ingen jul uten.

Middag julaften er klokken 17:00 - og i bakgrunnen har vi ALLTID hatt Sølvguttene som synger julen inn på NRK. Vi har også gått ut på trappen klokken 17:00 for å høre om vi kan høre kirkeklokkene som ringer julen inn. Dette er ting jeg har tatt med meg, det gir stemning.

Middagen består av ribbe, medisterkaker og medisterpølse - ikke helt tradisjonell ribbe med svor, men ribbe ala farmor.

Desserten er alltid riskrem med mandel - og kampen om mandelen er alltid der *ler* - at jeg den dag i dag fortsatt elsker riskrem er jo ett under for jeg har spist meg dårlig på riskrem så mange ganger at jeg egentlig burde HATE det :).

Når så bordet er ryddet og kaffen er klar er og var det pakkeåpning. Pappa leser til fra og så åpner vi en og en.

Hyggelig :)

Joda, jeg liker å være med familien i jula, men jeg trives også alene - men jeg kjenner jo at en del av tradisjonene har jeg tatt med meg videre og de er viktige, så viktige at jeg selv når jeg er alene holder på de.

Jeg liker jula, kanskje ikke på samme måte som når jeg var yngre hvor man var spent og hadde forventninger - men mer at jeg liker freden.

Skrevet

Etter pappa døde har alt av tradisjoner og glede med jul forsvunnet. Vi skal bort til min bror og spise middag men jeg ser liksom bare en vanlig dag med pakker.

Men husker veldig godt julestrømpa og TVen i jula før.

Skrevet

Juljuljuul :D

Annenhver lillejulaften er vi borte på besøk, eller får besøk av en vennefamilie. Nå som vi "barna" har blitt så store, varierer det hvem som er med hit og dit. Men dette var en veldig kjær tradisjon da vi var små. Det var god mat, masse lek og konkurranser, og alltid Alene hjemme utpå kvelden når vi var trøtte. Da lå vi barna henslengt i sofaen og så på tv/halvsov frem til vi skulle hjem. Når jeg var liten, sånn frem til 14 år så var kanskje dette den tradisjonen jeg satt mest pris på i julen. Vi hadde det så morro!

Julemorgenen starter med at mormor kommer til oss på frokost. Da har alle ordnet en eller to smågaver som er litt generelle; typ skumnisser, rammer, lys osv, som pakkes inn, så spiller vi et spill hvor vi stjeler gaver fra hverandre i x antall runder før vi pakker opp. Etterpå går det i sofakos med søster og julestrømpe mens vi ser på askepott og den rekka der. langtur med bikkjene hvis det er fint vær. Hvis ikke blir det bare lufting. Er så mye som skjer ila ettermiddagen uansett at de blir som regel ganske slitne uansett :P
Julaften er annenhvert år hos oss og mormor. Hos mormor er alle søsknene til mamma. Da er det stor ståhei! Veldig koselig, men samtidig veldig deilig når vi kommer hjem og kan nyte stillheten og bare være oss (mamma, pappa, søster, hundene og meg). Ellers har vi brukt å være bare oss, og noen ganger + mormor (og morfar før han døde). Nå de siste gangene vi har feiret hos oss har onkel (bror til pappa) og søskenbarn vært der. Det er også veldig koselig, de er alene, og setter pris på å ha en rolig jul med oss iblant også, ellers er de hos pappas søster med mye familie og liv. Pakkene åpnes selvsagt en og en, bortsett fra de jeg og søster får av farmor, for de er alltid like :D

I år er vel det året jeg har gleda meg aller mest til jul kjenner jeg. Blir så utrolig godt å komme hjem. Er så lenge siden jeg har sett familien min nå. Setter egentlig pris på å ha de litt på avstand, men nå er de for langt unna og jeg ser de alt for sjeldent !

:CarolSingers:
:juletre: :rockettes:
:ChristmasTree::banana-santa::Reindear:


Skrevet

Etter pappa døde har alt av tradisjoner og glede med jul forsvunnet. Vi skal bort til min bror og spise middag men jeg ser liksom bare en vanlig dag med pakker.

Men husker veldig godt julestrømpa og TVen i jula før.

Sånn er det for meg også(men med mamma)..... :hmm:

Mamma'n min var så glad i julen...og mye av julegleden døde med henne dessverre..... :cry:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...