Gå til innhold
Hundesonen.no

Juletradisjoner og minner


Wanderlust
 Share

Recommended Posts

Julen starter såvidt 1. advent med lett pynting. Gjennom hele desember "bygger det seg opp" frem mot julaften. Vi baker litt nå og da, har pakke- og sjokoladekalender og hører litt på julemusikk. Og handler såklart! Lille julaften pynter vi hele huset og henter inn juletreet. Alle pynter det sammen. På kvelden spiser vi god mat, ikke nødvendig vis julemat. Jeg har alltid gjort det samme på julaften, egentlig. Vi har feiret med litt ulike deler av familien annethvert år, hvilket fortsatte da mine foreldre skilte seg. Nå feirer jeg annethvert år med dem og hver av deres familie. Vi har også brukt å ha en ordentlig kosekveld med den vi ikke skal være sammen med på julaften lille julaften. :) På selve dagen våkner jeg og søss til julestrømpe, som regel hos mamma. Også pakker man selvsagt opp siste gaven i julekalenderen. I år er det jeg og kjæresten som har laget til hverandre. Foreldrene mine har vært så og si naboer selv om de er skilt, så har alltid vært på Fjellhamar i jula. Men med julestrømpe sitter vi litt foran tven og lager en frokost med nystekte rundstykker, eggerøre og alt annet vi liker. Deretter er det askepott, såklart! :D Etter askepott går vi som regel en god tur med hundene. Krysser alltid for fint vintervær. Etter tur drar vi hjem igjen og lager og spiser risengrynsgrøt til lunsj. Mett må en være :P Vi har selvsagt mandel oppi og premie til den som finner den. Deretter skifter jeg og søss til pentøy og drar med farmor til kirken. Mamma blir hjemme med maten i år, og som regel er det hun eller pappa som fikser det. Jeg MÅ i kirken. Vokste opp med den kristne tro og føler meg ennå sterkt knyttet til kristendommen. Jeg er ikke praktiserende selv, men forankringen det har i meg fra barndommen av gjør at det føles veldig fint å ringe julen inn i kirken. Etter kirken drar vi hjem og gjør klart til middag. Eventuelt drar vi til dem vi skal spise hos, en av tantene mine. I år blir vi jeg, mamma, søstern min, bestemor og kjæresten til mamma. På menyen står alltid pinnekjøtt. Nam! Og riskrem av lunsjrester til dessert. Drikke er vi ikke så opptatt av, men aquavit og rødvin står på bordet det også. Etter middagen sitter vi lenge ved bordet og koser oss. Konsumerer en latterlig mengde godteri og småkaker og flytter oss etterhvert til sofaen der vi åpner en og en pakke. Alle får se hva alle får, uansett hvor lang tid det tar. Det er vi nøye på. 1. og 2. juledag er vi alltid i familieselskaper. :) Åååh.. Gleder meg til jul! :D Elsker jul og elsker å gi gaver. I år lager jeg mange selv. :) Enn så lenge feirer jeg ikke med sambo, da. Ser for meg å begynne med det hvis vi faktisk gifter oss og får barn osv. Enn så lenge liker familiene våre å ha oss hos seg, og begge vil være med sin familie. Så det går veldig greit. Vi våkner ofte sammen på julaften, så det er koselig i alle fall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Selv om jeg nå faktisk mest egentlig ønsker å feire julaften alene så har man jo vokst opp med tradisjoner - og jeg kjenner jo at jeg er litt glad i de og noen har jeg jo tatt med meg videre.

Advent - kalender med sjokolade, pakke kalender var aldri noe tema

Lille julaften ble eskene med julepynt dratt ned fra loftet og opp fra kjeller, juletreet hentet vi til å begynne med i skogen på gården der pappa vokste opp, tok oss en runde sommerstid og fant treet vi ville ha - dessverre så hadde pappa en tendens til å merke det og når treet skulle hentes så hadde noen andre stjålet det *ler*. Etter hvert ble det kjøpt juletre.

Treet ble pyntet etter at vi barna hadde lagt oss - mamma og pappa og ei flaske vin *ler* (akkurat den tradisjonen tok jeg med meg, juletreet blir bare sååååå mye finere etter litt vin) - juletreet stod ferdig pyntet når vi stod opp om morgenen. Julestrømpen hang på dørhåndtaket inn til rommene våre og vi fikk i oss dagens første dose sukker.
Midt på dagen julaften samles familien til mølje (og det er østfoldmølje som er suppekraft og møljeflatbrød). En tradisjon fra gårdene i Østfold - egentlig for å drøye julematen på store gårder med drenger osv. - uendelig godt synes jeg, og man blir skrekkelig mett av det. Denne tradisjonen har dødd litt de siste årene fordi vi nå bor litt spredt og min bror og familie feirer julen på hytta og dermed blir det dårlig med mølje. Når jeg var barn så var denne møljetradisjonen på gården hvor min far vokste opp - alle var der, tanter, onkler, kusiner og fettere - mengder med mølje og hjemmebrygget øl. Jeg husker enda smaken av dette ølet, det var såååååå godt - vi fikk ikke så mye for det var jo alkohol i det, men deilig var det.

Tre nøtter til Askepott - ett must - ingen jul uten.

Middag julaften er klokken 17:00 - og i bakgrunnen har vi ALLTID hatt Sølvguttene som synger julen inn på NRK. Vi har også gått ut på trappen klokken 17:00 for å høre om vi kan høre kirkeklokkene som ringer julen inn. Dette er ting jeg har tatt med meg, det gir stemning.

Middagen består av ribbe, medisterkaker og medisterpølse - ikke helt tradisjonell ribbe med svor, men ribbe ala farmor.

Desserten er alltid riskrem med mandel - og kampen om mandelen er alltid der *ler* - at jeg den dag i dag fortsatt elsker riskrem er jo ett under for jeg har spist meg dårlig på riskrem så mange ganger at jeg egentlig burde HATE det :).

Når så bordet er ryddet og kaffen er klar er og var det pakkeåpning. Pappa leser til fra og så åpner vi en og en.

Hyggelig :)

Joda, jeg liker å være med familien i jula, men jeg trives også alene - men jeg kjenner jo at en del av tradisjonene har jeg tatt med meg videre og de er viktige, så viktige at jeg selv når jeg er alene holder på de.

Jeg liker jula, kanskje ikke på samme måte som når jeg var yngre hvor man var spent og hadde forventninger - men mer at jeg liker freden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Juljuljuul :D

Annenhver lillejulaften er vi borte på besøk, eller får besøk av en vennefamilie. Nå som vi "barna" har blitt så store, varierer det hvem som er med hit og dit. Men dette var en veldig kjær tradisjon da vi var små. Det var god mat, masse lek og konkurranser, og alltid Alene hjemme utpå kvelden når vi var trøtte. Da lå vi barna henslengt i sofaen og så på tv/halvsov frem til vi skulle hjem. Når jeg var liten, sånn frem til 14 år så var kanskje dette den tradisjonen jeg satt mest pris på i julen. Vi hadde det så morro!

Julemorgenen starter med at mormor kommer til oss på frokost. Da har alle ordnet en eller to smågaver som er litt generelle; typ skumnisser, rammer, lys osv, som pakkes inn, så spiller vi et spill hvor vi stjeler gaver fra hverandre i x antall runder før vi pakker opp. Etterpå går det i sofakos med søster og julestrømpe mens vi ser på askepott og den rekka der. langtur med bikkjene hvis det er fint vær. Hvis ikke blir det bare lufting. Er så mye som skjer ila ettermiddagen uansett at de blir som regel ganske slitne uansett :P
Julaften er annenhvert år hos oss og mormor. Hos mormor er alle søsknene til mamma. Da er det stor ståhei! Veldig koselig, men samtidig veldig deilig når vi kommer hjem og kan nyte stillheten og bare være oss (mamma, pappa, søster, hundene og meg). Ellers har vi brukt å være bare oss, og noen ganger + mormor (og morfar før han døde). Nå de siste gangene vi har feiret hos oss har onkel (bror til pappa) og søskenbarn vært der. Det er også veldig koselig, de er alene, og setter pris på å ha en rolig jul med oss iblant også, ellers er de hos pappas søster med mye familie og liv. Pakkene åpnes selvsagt en og en, bortsett fra de jeg og søster får av farmor, for de er alltid like :D

I år er vel det året jeg har gleda meg aller mest til jul kjenner jeg. Blir så utrolig godt å komme hjem. Er så lenge siden jeg har sett familien min nå. Setter egentlig pris på å ha de litt på avstand, men nå er de for langt unna og jeg ser de alt for sjeldent !

:CarolSingers:
:juletre: :rockettes:
:ChristmasTree::banana-santa::Reindear:


Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter pappa døde har alt av tradisjoner og glede med jul forsvunnet. Vi skal bort til min bror og spise middag men jeg ser liksom bare en vanlig dag med pakker.

Men husker veldig godt julestrømpa og TVen i jula før.

Sånn er det for meg også(men med mamma)..... :hmm:

Mamma'n min var så glad i julen...og mye av julegleden døde med henne dessverre..... :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...