Gå til innhold
Hundesonen.no

Juletradisjoner og minner


Wanderlust
 Share

Recommended Posts

Julen starter såvidt 1. advent med lett pynting. Gjennom hele desember "bygger det seg opp" frem mot julaften. Vi baker litt nå og da, har pakke- og sjokoladekalender og hører litt på julemusikk. Og handler såklart! Lille julaften pynter vi hele huset og henter inn juletreet. Alle pynter det sammen. På kvelden spiser vi god mat, ikke nødvendig vis julemat. Jeg har alltid gjort det samme på julaften, egentlig. Vi har feiret med litt ulike deler av familien annethvert år, hvilket fortsatte da mine foreldre skilte seg. Nå feirer jeg annethvert år med dem og hver av deres familie. Vi har også brukt å ha en ordentlig kosekveld med den vi ikke skal være sammen med på julaften lille julaften. :) På selve dagen våkner jeg og søss til julestrømpe, som regel hos mamma. Også pakker man selvsagt opp siste gaven i julekalenderen. I år er det jeg og kjæresten som har laget til hverandre. Foreldrene mine har vært så og si naboer selv om de er skilt, så har alltid vært på Fjellhamar i jula. Men med julestrømpe sitter vi litt foran tven og lager en frokost med nystekte rundstykker, eggerøre og alt annet vi liker. Deretter er det askepott, såklart! :D Etter askepott går vi som regel en god tur med hundene. Krysser alltid for fint vintervær. Etter tur drar vi hjem igjen og lager og spiser risengrynsgrøt til lunsj. Mett må en være :P Vi har selvsagt mandel oppi og premie til den som finner den. Deretter skifter jeg og søss til pentøy og drar med farmor til kirken. Mamma blir hjemme med maten i år, og som regel er det hun eller pappa som fikser det. Jeg MÅ i kirken. Vokste opp med den kristne tro og føler meg ennå sterkt knyttet til kristendommen. Jeg er ikke praktiserende selv, men forankringen det har i meg fra barndommen av gjør at det føles veldig fint å ringe julen inn i kirken. Etter kirken drar vi hjem og gjør klart til middag. Eventuelt drar vi til dem vi skal spise hos, en av tantene mine. I år blir vi jeg, mamma, søstern min, bestemor og kjæresten til mamma. På menyen står alltid pinnekjøtt. Nam! Og riskrem av lunsjrester til dessert. Drikke er vi ikke så opptatt av, men aquavit og rødvin står på bordet det også. Etter middagen sitter vi lenge ved bordet og koser oss. Konsumerer en latterlig mengde godteri og småkaker og flytter oss etterhvert til sofaen der vi åpner en og en pakke. Alle får se hva alle får, uansett hvor lang tid det tar. Det er vi nøye på. 1. og 2. juledag er vi alltid i familieselskaper. :) Åååh.. Gleder meg til jul! :D Elsker jul og elsker å gi gaver. I år lager jeg mange selv. :) Enn så lenge feirer jeg ikke med sambo, da. Ser for meg å begynne med det hvis vi faktisk gifter oss og får barn osv. Enn så lenge liker familiene våre å ha oss hos seg, og begge vil være med sin familie. Så det går veldig greit. Vi våkner ofte sammen på julaften, så det er koselig i alle fall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Selv om jeg nå faktisk mest egentlig ønsker å feire julaften alene så har man jo vokst opp med tradisjoner - og jeg kjenner jo at jeg er litt glad i de og noen har jeg jo tatt med meg videre.

Advent - kalender med sjokolade, pakke kalender var aldri noe tema

Lille julaften ble eskene med julepynt dratt ned fra loftet og opp fra kjeller, juletreet hentet vi til å begynne med i skogen på gården der pappa vokste opp, tok oss en runde sommerstid og fant treet vi ville ha - dessverre så hadde pappa en tendens til å merke det og når treet skulle hentes så hadde noen andre stjålet det *ler*. Etter hvert ble det kjøpt juletre.

Treet ble pyntet etter at vi barna hadde lagt oss - mamma og pappa og ei flaske vin *ler* (akkurat den tradisjonen tok jeg med meg, juletreet blir bare sååååå mye finere etter litt vin) - juletreet stod ferdig pyntet når vi stod opp om morgenen. Julestrømpen hang på dørhåndtaket inn til rommene våre og vi fikk i oss dagens første dose sukker.
Midt på dagen julaften samles familien til mølje (og det er østfoldmølje som er suppekraft og møljeflatbrød). En tradisjon fra gårdene i Østfold - egentlig for å drøye julematen på store gårder med drenger osv. - uendelig godt synes jeg, og man blir skrekkelig mett av det. Denne tradisjonen har dødd litt de siste årene fordi vi nå bor litt spredt og min bror og familie feirer julen på hytta og dermed blir det dårlig med mølje. Når jeg var barn så var denne møljetradisjonen på gården hvor min far vokste opp - alle var der, tanter, onkler, kusiner og fettere - mengder med mølje og hjemmebrygget øl. Jeg husker enda smaken av dette ølet, det var såååååå godt - vi fikk ikke så mye for det var jo alkohol i det, men deilig var det.

Tre nøtter til Askepott - ett must - ingen jul uten.

Middag julaften er klokken 17:00 - og i bakgrunnen har vi ALLTID hatt Sølvguttene som synger julen inn på NRK. Vi har også gått ut på trappen klokken 17:00 for å høre om vi kan høre kirkeklokkene som ringer julen inn. Dette er ting jeg har tatt med meg, det gir stemning.

Middagen består av ribbe, medisterkaker og medisterpølse - ikke helt tradisjonell ribbe med svor, men ribbe ala farmor.

Desserten er alltid riskrem med mandel - og kampen om mandelen er alltid der *ler* - at jeg den dag i dag fortsatt elsker riskrem er jo ett under for jeg har spist meg dårlig på riskrem så mange ganger at jeg egentlig burde HATE det :).

Når så bordet er ryddet og kaffen er klar er og var det pakkeåpning. Pappa leser til fra og så åpner vi en og en.

Hyggelig :)

Joda, jeg liker å være med familien i jula, men jeg trives også alene - men jeg kjenner jo at en del av tradisjonene har jeg tatt med meg videre og de er viktige, så viktige at jeg selv når jeg er alene holder på de.

Jeg liker jula, kanskje ikke på samme måte som når jeg var yngre hvor man var spent og hadde forventninger - men mer at jeg liker freden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Juljuljuul :D

Annenhver lillejulaften er vi borte på besøk, eller får besøk av en vennefamilie. Nå som vi "barna" har blitt så store, varierer det hvem som er med hit og dit. Men dette var en veldig kjær tradisjon da vi var små. Det var god mat, masse lek og konkurranser, og alltid Alene hjemme utpå kvelden når vi var trøtte. Da lå vi barna henslengt i sofaen og så på tv/halvsov frem til vi skulle hjem. Når jeg var liten, sånn frem til 14 år så var kanskje dette den tradisjonen jeg satt mest pris på i julen. Vi hadde det så morro!

Julemorgenen starter med at mormor kommer til oss på frokost. Da har alle ordnet en eller to smågaver som er litt generelle; typ skumnisser, rammer, lys osv, som pakkes inn, så spiller vi et spill hvor vi stjeler gaver fra hverandre i x antall runder før vi pakker opp. Etterpå går det i sofakos med søster og julestrømpe mens vi ser på askepott og den rekka der. langtur med bikkjene hvis det er fint vær. Hvis ikke blir det bare lufting. Er så mye som skjer ila ettermiddagen uansett at de blir som regel ganske slitne uansett :P
Julaften er annenhvert år hos oss og mormor. Hos mormor er alle søsknene til mamma. Da er det stor ståhei! Veldig koselig, men samtidig veldig deilig når vi kommer hjem og kan nyte stillheten og bare være oss (mamma, pappa, søster, hundene og meg). Ellers har vi brukt å være bare oss, og noen ganger + mormor (og morfar før han døde). Nå de siste gangene vi har feiret hos oss har onkel (bror til pappa) og søskenbarn vært der. Det er også veldig koselig, de er alene, og setter pris på å ha en rolig jul med oss iblant også, ellers er de hos pappas søster med mye familie og liv. Pakkene åpnes selvsagt en og en, bortsett fra de jeg og søster får av farmor, for de er alltid like :D

I år er vel det året jeg har gleda meg aller mest til jul kjenner jeg. Blir så utrolig godt å komme hjem. Er så lenge siden jeg har sett familien min nå. Setter egentlig pris på å ha de litt på avstand, men nå er de for langt unna og jeg ser de alt for sjeldent !

:CarolSingers:
:juletre: :rockettes:
:ChristmasTree::banana-santa::Reindear:


Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter pappa døde har alt av tradisjoner og glede med jul forsvunnet. Vi skal bort til min bror og spise middag men jeg ser liksom bare en vanlig dag med pakker.

Men husker veldig godt julestrømpa og TVen i jula før.

Sånn er det for meg også(men med mamma)..... :hmm:

Mamma'n min var så glad i julen...og mye av julegleden døde med henne dessverre..... :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...