Gå til innhold
Hundesonen.no

Schäfertise, "antakelig må valpene tas med keisersnitt".


Recommended Posts

Skrevet

Å parre en hann på 40 kg og en tispe på 25 kg. Er det seriøst? Jeg var ikke klar over hannen var så stor, og virket ikke slik, men tett og muskuløs.

Enda mer skepsis kom, de trodde fødselen var i gang, men dabbet av. På ultralyd sa dyrlegen de var veldig store, og mente det var minst åtte, og antakelig måtte tas med keisersnitt. De skulle vente en uke, hvis fødselene ikke kom i gang, ble det kisersnitt på fullgått dato.

Rygger jeg baklengs, uten grunn?

Første kullet hennes også. Jeg er skeptisk til valp fra et kull, hvis de må tas med keisersnitt. Får de en god (nok) start på livet?

Skrevet

Jeg vet ikke helt om jeg skjønner hva du lurer på. Altså, venter du valp fra dette kullet, men er usikker på om du skal trekke deg fordi det muligens vil bli utført et keisersnitt?

  • Like 1
Guest Kåre Lise
Skrevet

Hannen er stor men fortsatt i øvre grenseland for rasestandarden så jeg ser ikke helt problemet uten at jeg kjenner avl og størrelser i avl i detalj.

Størrelse og vekt:
Mankehøyde:
Hannhunder: 60-65 cm
Tisper: 55-60 cm
Vekt:
Hannhunder: 30-40 kg
Tisper: 22-32 kg
Skrevet

Jepp, du rygger baklengs utengrunn :) Som Snusken kopierer og limer til deg, hannhunder ligger på vekten.

Selv om de blir tatt med keisersnitt så er det ikke dermed sagt at valpene får det dårlig, de kommer til livet som alle andre valper bare via en annen utgang. Så om du er ute etter valper fra dette kullet, så er det ikke dermed sagt at du får en gal gigant som ikke har hatt en god start på livet :)

  • Like 6
Skrevet

Jeg fikk et kull på tre valper, første kullet til moren og valpene måtte tas med keisersnitt.
Riene kom ikke skikkelig i gang, og valpene var store (nå skal det sies at jeg generelt sett har hatt store velfødde valper når de blir født uten at det har blitt keisersnitt av den grunn). Moren var verdens beste mor, og valpene fikk akkurat den samme starten på livet som mine andre har hatt og er blitt helt normale belgere.

Edit: Glemte å si at det var litt samme størrelsesforholdet på tispen og hannen hos meg og. Ikke det at jeg tror det har noen videre betydning, da hannen har hatt kull med tisper både før og etter uten fødselsproblemer.

  • Like 1
Skrevet

Jeg vet ikke helt om jeg skjønner hva du lurer på. Altså, venter du valp fra dette kullet, men er usikker på om du skal trekke deg fordi det muligens vil bli utført et keisersnitt?

Ja, vi vil få en valp fra kullet hvis alt går bra :) og får velge først, denne gangen også :)

Jeg ble usikker, om det var grunn til å bli usikker over vektforskjellen oppdretterene har valgt, og hvis det blir keisersnitt, hva det innebærer for valper, på lang sikt. (Ble det klarere nå? :cry: )

Begynte å lure, mens jeg tenkte, det har jeg sikkert ikke grunn til, men er det noe hikkemikk likevel? Skikkelige schäfere, er nær sagt umulig å få tak i. Oppdretterne er et miljø, hvor de er opptatt av best mulig hunder, ikke flest mulig hunder.

Og ble nærmest paranoid, ved tilbud om valp derfra :lol:.

Til mitt forsvar: Litt sunn skepsis, og forhøre seg med med mer erfarne, er nok ikke dumt. Det kommer av at jeg har sett mye trist her.

Jepp, du rygger baklengs utengrunn :) Som Snusken kopierer og limer til deg, hannhunder ligger på vekten.

Selv om de blir tatt med keisersnitt så er det ikke dermed sagt at valpene får det dårlig, de kommer til livet som alle andre valper bare via en annen utgang. Så om du er ute etter valper fra dette kullet, så er det ikke dermed sagt at du får en gal gigant som ikke har hatt en god start på livet :)

Så bra! Nå ser jeg mye lysere på livet :lol:

(Men risikoen er der?)

Det er så mye jeg ikke vet! Og jo mer jeg vet, jo mindre blir det.

Skrevet

Kjenner flere valper som er tatt med keisersnitt, har gått veldig bra med de :-)

Jeg fikk et kull på tre valper, første kullet til moren og valpene måtte tas med keisersnitt.

Riene kom ikke skikkelig i gang, og valpene var store (nå skal det sies at jeg generelt sett har hatt store velfødde valper når de blir født uten at det har blitt keisersnitt av den grunn). Moren var verdens beste mor, og valpene fikk akkurat den samme starten på livet som mine andre har hatt og er blitt helt normale belgere.

Edit: Glemte å si at det var litt samme størrelsesforholdet på tispen og hannen hos meg og. Ikke det at jeg tror det har noen videre betydning, da hannen har hatt kull med tisper både før og etter uten fødselsproblemer.

Mer Valpe-beroligende takk :lol: .

:CarolSingers:

  • 2 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...