Gå til innhold
Hundesonen.no

Trening - gå for sakte fram - gå for fort fram..


Cirkamor

Recommended Posts

En instruktør på et kurs som jeg var på nylig sa at den største feilen mange gjør er å gå for sakte fram i trening.. Man setter seg for lave mål egentlig. Man står på ettt punkt og så kommer man seg ikke framover.

En annen sa til meg at det er ikke så farlig at hunden feiler flere ganger på rad.. Da er det bare å gå tilbake eller å senke kriteriere og så starte på nytt.

Sitter her og tenker over dette.. hvem skal lykkes og hvem skal ha framgang. Ja, det er jo begge to men vi har så forskjellige forutstninger. Men hvem setter vi først?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg sånn helt inne på det med mål og slikt, men hvis man er for lenge på ett punkt kan hunden kjøre seg fast og ikke komme noen vei. Som du selv sier så kan man bare senke kriteriene hvis man går for fort fram.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går alltid for sakte frem så jeg kan være enig med instruktøren der...Jeg er liksom litt redd for å ta det neste steget..Vi har faktisk ikke kommet oss av flekken på noen av øvelsene de 2 siste månedene og det skyldes ikke bare Loke`s pubertetskonsentrasjon.Det er jeg som stagnerer og mister motivasjonen.Det er vel den biten som skiller en god hundtrener fra en dårlig og det er der jeg daler elegant igjennom desverre :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går alltid for sakte frem så jeg kan være enig med instruktøren der...Jeg er liksom litt redd for å ta det neste steget..Vi har faktisk ikke kommet oss av flekken på noen av øvelsene de 2 siste månedene og det skyldes ikke bare Loke`s pubertetskonsentrasjon.Det er jeg som stagnerer og mister motivasjonen.Det er vel den biten som skiller en god hundtrener fra en dårlig og det er der jeg daler elegant igjennom desverre :oops:

Kjenner meg så igjen i det du beskriver.. Men hvordan få opp gutsen? Forslag? Du tenker jo selv om din hund er i dvale om dagen.. Få opp speeden liksom

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg setter opp realistiske mål for hver uke..kjenner hunden min såpass godt nå at jeg vet hva han sytest er vanskelig, men i begynnelsen var det ett problem, jeg gikk nok litt sakte frem og så tok jeg det opp igjen...

har følt at jeg har stått fast noen ganger ja, men da går jeg heller tilbake enn å hopper over visst du forstår...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hele handler om å finne "mellomtingen". Å ikke sitte fast på et steg og ikke komme videre, og ikke ta for mange steg av gangen. Før var jeg flink til å sette for høye kriterier, noe som førte til en elendig stimuluskontroll. Vi kjørte alt på nytt, senket alle krav og begynte nesten alle lp øvelser på ny, og det har vel egentlig fungert veldig bra. Man lærer av sine feil.

Jeg prøvde faktisk bare for å eksprimentere en helt unyttig øvelse vi ikke kom til å bruke uansett. Det gjaldt å shape inn en øvelse å slå av kontrolampen. Det bestod av flere momenter: Hoppe opp på stolen. Hoppe videre opp på pulten. Legge labben på den store knappen. Trykke på knappen. Hoppe ned igjen uten å trykke 500 ganger.

Dette var en ganske så grov inndeling, men som dere ser er både å hoppe opp på stolen og så hoppe videre opp på pulten øvelser som ikke er særlig vanskelige å shape inn med en meget klikkerklok hund. Å legge labben på lampeknappen er heller ikke noe problem, men knappen er tung å trykke ned, og det kreves veldig mye kraft.

Om vi skulle ha farget de vanskeligste momentene blå, og de enkleste rød ville det ha blitt slik:

Hoppe opp på stolen. Hoppe videre opp på pulten. Legge labben på den store knappen.

Det mange hundeeiere gjør er å utsette og utsette det vanskeligste momentet. Hvorfor vet jeg ikke, kanskje fordi de er redd for å feile? Jeg ville prøve å med vilje sitte meg fast på trinnet før det vanskeligste momentet. Å shape opphoppet var enkelt, og labben på knappen også. Men jeg klikket bare for å legge poten lett oppå knappen. Dette holdt jeg på med i flere uker, og de tidligere momentene hadde bare tatt 1 treningsøkt! Etter flere uker med bare å legge poten på knappen, så lot jeg være å klikke. Og steike så vanskelig det plutselig var! Jeg er sikker på at om jeg hadde gått fortere videre til det vanskelige trinnet hadde det gått mye fortere! Huff, lite effektiv trening.

Må bare si at vi til slutt fikk til det harde trykket, men gav oss med hele øvelsen der;-)

Edit: klønete skrivefeil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg så igjen i det du beskriver.. Men hvordan få opp gutsen? Forslag? Du tenker jo selv om din hund er i dvale om dagen.. Få opp speeden liksom

Tja..det beste for meg hadde vært å dra på Canis`oppfølgingskurs.jeg trenger et dytt i ..stumpen.. skal det gå fremover.Desverre er jeg ikke sikker på om Loke er helt klar og så er det de penga og den jobben...

Men å ha noen som hjelper deg å se deg selv er uvurderelig,problemet er desverre at de rundt meg (og deg vil jeg anta)ikke klikkertrener og da stopper det gjerne litt opp.Jeg synes det er den største bakdelen med å klikkertrene;man surrer så mye rundt på egenhånd :)

Greit for de som er naturtalenter alà hun over meg her,men litt krise for surrehuer som meg :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hele handler om å finne "mellomtingen". Å ikke sitte fast på et steg og ikke komme videre, og ikke ta for mange steg av gangen. Før var jeg flink til å sette for høye kriterier, noe som førte til en elendig stimuluskontroll. Vi kjørte alt på nytt, senket alle krav og begynte nesten alle lp øvelser på ny, og det har vel egentlig fungert veldig bra. Man lærer av sine feil.

Jeg prøvde faktisk bare for å eksprimentere en helt unyttig øvelse vi ikke kom til å bruke uansett. Det gjaldt å shape inn en øvelse å slå av kontrolampen. Det bestod av flere momenter: Hoppe opp på stolen. Hoppe videre opp på pulten. Legge labben på den store knappen. Trykke på knappen. Hoppe ned igjen uten å trykke 500 ganger.

Dette var en ganske så grov inndeling, men som dere ser er både å hoppe opp på stolen og så hoppe videre opp på pulten øvelser som ikke er særlig vanskelige å shape inn med en meget klikkerklok hund. Å legge labben på lampeknappen er heller ikke noe problem, men knappen er tung å trykke ned, og det kreves veldig mye kraft.  

Om vi skulle ha farget de vanskeligste momentene blå, og de enkleste rød ville det ha blitt slik:

Hoppe opp på stolen. Hoppe videre opp på pulten. Legge labben på den store knappen.

Det mange hundeeiere gjør er å utsette og utsette det vanskeligste momentet. Hvorfor vet jeg ikke, kanskje fordi de er redd for å feile? Jeg ville prøve å med vilje sitte meg fast på trinnet før det vanskeligste momentet. Å shape opphoppet var enkelt, og labben på knappen også. Men jeg klikket bare for å legge poten lett oppå knappen. Dette holdt jeg på med i flere uker, og de tidligere momentene hadde bare tatt 1 treningsøkt! Etter flere uker med bare å legge poten på knappen, så lot jeg være å klikke. Og steike så vanskelig det plutselig var! Jeg er sikker på at om jeg hadde gått fortere videre til det vanskelige trinnet hadde det gått mye fortere! Huff, lite effektiv trening.

Må bare si at vi til slutt fikk til det harde trykket, men gav oss med hele øvelsen der;-)

Edit: klønete skrivefeil

Ja, det er som du skriver; prøve å finne mellomtingen som for meg i hvert fall kan være vanskelig. Det går nok på at jeg er for redd for å feile. Men ser også at jeg blir mindre redd for det etter hvert som jeg blir sikrere og får mer erfaring med klikkertrening.

Jeg har også gjordt som deg; eksprimentert meg litt fram med øvelser som ikke er så viktige for å se hvordan progresjonen blir. Og det har vært veldig nyttig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja..det beste for meg hadde vært å dra på Canis`oppfølgingskurs.jeg trenger et dytt i ..stumpen.. skal det gå fremover.Desverre er jeg ikke sikker på om Loke er helt klar og så er det de penga og den jobben...

Men å ha noen som hjelper deg å se deg selv er uvurderelig,problemet er desverre at de rundt meg (og deg vil jeg anta)ikke klikkertrener og da stopper det gjerne litt opp.Jeg synes det er den største bakdelen med å klikkertrene;man surrer så mye rundt på egenhånd :P

Greit for de som er naturtalenter alà hun over meg her,men litt krise for surrehuer som meg :wink:

Ja tror det er helt riktig det du skriver. Vi surrer vel litt for mye for oss selv og så setter vi oss kanskje ikke gode nok mål og plan for treninga. Det hjelper utrolig å ha noen å trene sammen med som også trener klikker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er som du skriver; prøve å finne mellomtingen som for meg i hvert fall kan være vanskelig. Det går nok på at jeg er for redd for å feile. Men ser også at jeg blir mindre redd for det etter hvert som jeg blir sikrere og får mer erfaring med klikkertrening.

Ja, det er ikke særlig lett. Jeg har ennå problemer med det på en del øvelser (f.eks trenger jeg et hardt spark bak for å komme igang baklengskjedingen med stå under innkalling. Sist gang jeg prøvde feilet jeg, jeg gikk for fort fram, og av redsel for å feile på nytt - så utsetter jeg det med tåpelige unskyldninger som "det blir så fort mørkt ute, og da kan jeg ikke trene det". Det værste er vel at jeg sitter her og analyserer min egen atferd og vet ganske godt hva som er problemet mitt, hihi).

Jeg har også gjordt som deg; eksprimentert meg litt fram med øvelser som ikke er så viktige for å se hvordan progresjonen blir. Og det har vært veldig nyttig.

Ja, jeg har lært en god del av å eksprimentere slik - så får man testet ut teorien i praksis og kan se evt problemer, og hvordan løse dette.

Jeg synes det er den største bakdelen med å klikkertrene;man surrer så mye rundt på egenhånd

Ja! Helt enig. Jeg kjenner hundemiljøet i Bergen ut og inn, men er ennå ikke kommet over noen andre enn meg selv som ikke benytter seg av lokking og luring og annen påvirkning under trening. Jeg var på stevne i går med Cita, og jeg så at nesten alle hundene "datt ut" på fri ved foten fordi eieren ikke lenger kunne gå og godsnakke med de. Det er lett gjort å bli hjelpeavhengig!

Jeg er derimot ganske så glad for at det er mange klikkertrenere som jeg har kontakt over på nett, og det er mye mer jeg lærer av dem enn folka på treningen som prøver å overtale meg til å kjefte på Cita når hun snuser på gresset under trening. Vi er altfor spredt, vi klikkertrenere! Kan ikke alle f.eks flytte til Trondheim, så kan vi starte vår egen klubb? hihi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...