Gå til innhold
Hundesonen.no

I disse angivelig opplyste tider: Hvordan innavls-deprivere en rase (collie).


Recommended Posts

Skrevet

Der finnes nå hemmelige grupper som jobber for å dele langhårscollien i to adskilte raser:

1. Den engelske.

2. Den ikke-engelske - dvs alt som kan ha amerikansk, brasiliansk eller annen ikke-engelsk innblanding.

Her går nasjonalitet foran både helse, gen-pool og rasestandard.

Dette blogginnlegget forklarer på en utmerket måte hva som skjer i disse gruppene, og hvorfor.

Man skulle tro folk var mer opplyst enn som så.
Men dengang ei. :thumbsdown2: :nesebus:

Skrevet

Tja, ikke spesielt overasket egentlig. I england så er det jo fortsatt vanlig i mange raser og pare far med datter osv.. Og mange er ganske mye mer ekstrem på rase og avl enn her, ikke akkurat noe nytt, men selvfølgelig er det synd, også kan man jo lure på hvor disse menneskene har gjemt seg de siste par 100 åra..

  • Like 1
Skrevet

Prøvde de seg ikke med dette på sheltiene også for noen år siden? En eller annen hat-kampanje mot de amerikanske typene.. Hvis det er tilsvarende kampanje så er det vel ikke vanskeligere enn å se hvordan det gikk med den.

Eller man kan se på hvordan noen faktisk fikk det til med Akita inu - som ble delt i japansk og amerikansk type / to forskjellige raser.

Personlig synes jeg at bildene i bloggen over her viser ganske tydelig hvilken av "rasene" som ser mest opprinnelig og faktisk sunnere ut. Men merkelig hvordan de engelske hundene (i mange raser) beveger seg mot pomeranian - mens amerikanerne vil ha "alt" større, lengre, elegantere og mer flashy...

Susanne

  • Like 1
Skrevet

Med forbehold om at bildene i det blogginnlegget er representativt for engelsk og amerikansk collie (langhår), så er det ingen tvil hos meg hvilken som ser sunnest og vakrest ut. Hvorfor skal vi alltid gjøre ting mer og mer ekstremt?!

Skrevet

Hjelp! Har ikke fått med meg colliens utvikling i England hvis det er den veien det går som i blogginnlegget :no: Har vokst opp med en tante som har drevet med både collie og sheltie, så er nok litt preget der, men jeg liker ikke den grove typen til de amerikanske sheltiene. Der er den britiske typen mer moderat, så merkelig hvis dem vil ha collien i en annen retning.. Det har vel noe med børstingen å gjøre også, men får mer chow chow assiasjoner med den manken der..

Skrevet

Jeg har vanskelig for å tro at The Kennel Club kan gå med på dette. Det ville jo være et skritt i en retning kritikerne av raseavl ville kastet seg på med det de måtte ha av rettferdig harme og forakt. Kanskje resultatet blir at de til og med kan føle seg presset til å slå sammen border collie og collie? :Grin:

  • Like 1
Skrevet

Jeg har vanskelig for å tro at The Kennel Club kan gå med på dette. Det ville jo være et skritt i en retning kritikerne av raseavl ville kastet seg på med det de måtte ha av rettferdig harme og forakt. Kanskje resultatet blir at de til og med kan føle seg presset til å slå sammen border collie og collie? :Grin:

Ja, det har jeg tenkt på. "Heldigvis" så har The Kennel Club dette presset på seg og ikke kan/bør innskrevne genmonopoler noe særlig mer.

  • Like 1
Skrevet
Eller man kan se på hvordan noen faktisk fikk det til med Akita inu - som ble delt i japansk og amerikansk type / to forskjellige raser.

Nå vil jeg vel si at det er en vesensforskjell på det å splitte en rase med felles opphav i to basert på eksteriør og linjer, og det å splitte en rase i to hvor det opprinnelig var en rase, men hvor innblanding av andre typer hunder (pga krigen) førte til en utvanning av det opprinnelige, og hvor den nye typen etterhvert blei veldig homogen. Det er forøvrig ganske morsomt å se hvordan akitaer i gamle hundebøker fra 60- og 70-taller ser ut, for de har fargene og kroppene til japanerne, men ofte amerikansk mastiffansikt.

Navnet Akita er avledet av det japanske embetsdistriktet Akita i den nordlige delen av øya Honshu der rasen har sin opprinnelse. I 1919 ble det igangsatt arbeide med å finne tilbake til den opprinnelige typen. I 1930 fikk Akita (eller Akita Inu som den også kalles, stavelsen "Inu" betyr ikke annet enn hund) sin rasestandard og året etter ble den utropt til "nasjonaleiendom" og det ble blant annet nedlagt forbud mot eksport av rasen. Dette forbudet varte til i 1945 da det igjen ble tillatt å ta med Akita ut av Japan.

Arbeidet med rasen fikk en alvorlig knekk under den andre verdenskrig. Antall individer var svært lavt og for å prøve å bevare mest mulig ble kravet til type senket. Resultatet ble at en lite homogen rase ble spredt ut i verden. Brist i kommunikasjonen og dermed i informasjonen mellom Japan og resten av verden gjennom mange år må vel ta skylden for at vi etter hvert fikk to hovedtyper som skilte seg klart fra hverandre. I bl.a. USA gikk avlen mot større og tyngre hunder mens i Japan var den foretrukne Akitaen noe lettere. Størst forskjell finner vi nok allikevel ved hodet hvor det framkommer en helt klar typeforskjell. Forskjeller mellom Akita og Great Japanese Dog, som den amerikanske Akitaen fikk som navn den 1/1 2000, finner vi også i hvilke farger som er tillatt.

Sitat: www.akita.no

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
    • Beklager først innlegg, trolig en hang up. Ja vet det er avtalebrudd, men oppdrettere har mye makt. Har selv vært ute for det selv. Og kjøpte valp derfra. Prisen sto der, og jeg bare nevnte at det var en høyere pris en retrieverklubben hadde. Fikk da beskjed om at ho hadde masse på venteliste så jeg fikk betale eller miste valpen... 
    • Har ikke vært borti det selv personlig, men har hørt om andre som har det; og som da har betalt 'ekstra'. Dette har vært blandingsrase i tillegg.   Men som Simira skriver, avtalebrudd ja.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...