Gå til innhold
Hundesonen.no

I disse angivelig opplyste tider: Hvordan innavls-deprivere en rase (collie).


Gjest
 Share

Recommended Posts

Der finnes nå hemmelige grupper som jobber for å dele langhårscollien i to adskilte raser:

1. Den engelske.

2. Den ikke-engelske - dvs alt som kan ha amerikansk, brasiliansk eller annen ikke-engelsk innblanding.

Her går nasjonalitet foran både helse, gen-pool og rasestandard.

Dette blogginnlegget forklarer på en utmerket måte hva som skjer i disse gruppene, og hvorfor.

Man skulle tro folk var mer opplyst enn som så.
Men dengang ei. :thumbsdown2: :nesebus:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, ikke spesielt overasket egentlig. I england så er det jo fortsatt vanlig i mange raser og pare far med datter osv.. Og mange er ganske mye mer ekstrem på rase og avl enn her, ikke akkurat noe nytt, men selvfølgelig er det synd, også kan man jo lure på hvor disse menneskene har gjemt seg de siste par 100 åra..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøvde de seg ikke med dette på sheltiene også for noen år siden? En eller annen hat-kampanje mot de amerikanske typene.. Hvis det er tilsvarende kampanje så er det vel ikke vanskeligere enn å se hvordan det gikk med den.

Eller man kan se på hvordan noen faktisk fikk det til med Akita inu - som ble delt i japansk og amerikansk type / to forskjellige raser.

Personlig synes jeg at bildene i bloggen over her viser ganske tydelig hvilken av "rasene" som ser mest opprinnelig og faktisk sunnere ut. Men merkelig hvordan de engelske hundene (i mange raser) beveger seg mot pomeranian - mens amerikanerne vil ha "alt" større, lengre, elegantere og mer flashy...

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelp! Har ikke fått med meg colliens utvikling i England hvis det er den veien det går som i blogginnlegget :no: Har vokst opp med en tante som har drevet med både collie og sheltie, så er nok litt preget der, men jeg liker ikke den grove typen til de amerikanske sheltiene. Der er den britiske typen mer moderat, så merkelig hvis dem vil ha collien i en annen retning.. Det har vel noe med børstingen å gjøre også, men får mer chow chow assiasjoner med den manken der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vanskelig for å tro at The Kennel Club kan gå med på dette. Det ville jo være et skritt i en retning kritikerne av raseavl ville kastet seg på med det de måtte ha av rettferdig harme og forakt. Kanskje resultatet blir at de til og med kan føle seg presset til å slå sammen border collie og collie? :Grin:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vanskelig for å tro at The Kennel Club kan gå med på dette. Det ville jo være et skritt i en retning kritikerne av raseavl ville kastet seg på med det de måtte ha av rettferdig harme og forakt. Kanskje resultatet blir at de til og med kan føle seg presset til å slå sammen border collie og collie? :Grin:

Ja, det har jeg tenkt på. "Heldigvis" så har The Kennel Club dette presset på seg og ikke kan/bør innskrevne genmonopoler noe særlig mer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller man kan se på hvordan noen faktisk fikk det til med Akita inu - som ble delt i japansk og amerikansk type / to forskjellige raser.

Nå vil jeg vel si at det er en vesensforskjell på det å splitte en rase med felles opphav i to basert på eksteriør og linjer, og det å splitte en rase i to hvor det opprinnelig var en rase, men hvor innblanding av andre typer hunder (pga krigen) førte til en utvanning av det opprinnelige, og hvor den nye typen etterhvert blei veldig homogen. Det er forøvrig ganske morsomt å se hvordan akitaer i gamle hundebøker fra 60- og 70-taller ser ut, for de har fargene og kroppene til japanerne, men ofte amerikansk mastiffansikt.

Navnet Akita er avledet av det japanske embetsdistriktet Akita i den nordlige delen av øya Honshu der rasen har sin opprinnelse. I 1919 ble det igangsatt arbeide med å finne tilbake til den opprinnelige typen. I 1930 fikk Akita (eller Akita Inu som den også kalles, stavelsen "Inu" betyr ikke annet enn hund) sin rasestandard og året etter ble den utropt til "nasjonaleiendom" og det ble blant annet nedlagt forbud mot eksport av rasen. Dette forbudet varte til i 1945 da det igjen ble tillatt å ta med Akita ut av Japan.

Arbeidet med rasen fikk en alvorlig knekk under den andre verdenskrig. Antall individer var svært lavt og for å prøve å bevare mest mulig ble kravet til type senket. Resultatet ble at en lite homogen rase ble spredt ut i verden. Brist i kommunikasjonen og dermed i informasjonen mellom Japan og resten av verden gjennom mange år må vel ta skylden for at vi etter hvert fikk to hovedtyper som skilte seg klart fra hverandre. I bl.a. USA gikk avlen mot større og tyngre hunder mens i Japan var den foretrukne Akitaen noe lettere. Størst forskjell finner vi nok allikevel ved hodet hvor det framkommer en helt klar typeforskjell. Forskjeller mellom Akita og Great Japanese Dog, som den amerikanske Akitaen fikk som navn den 1/1 2000, finner vi også i hvilke farger som er tillatt.

Sitat: www.akita.no

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har dere noen innarbeidet ro-kommando? En mer generalisert en, ikke bare ifbm plassen sin? 
    • Det har gått seg til, heldigvis! Valpen er endelig fortrolig med barnet mitt sine bevegelser, og barnet respekterer valpen og dens grenser og plass. Jeg så mørkt på det i starten, men endelig er de gode venner med samme energinivå 😂
    • Hei  min hund er 3 år. I vår fanilie er det meg, som er mammaen til hunden og to barn. Ei på 14 og en på 18. Jeg har veldig respekt i forhold til hund og små barn. Vår hund forstår ikke konseptet med barn og jeg ønsker tips til hvordan man kan lære hunden ro når det er barn i nærheten.  I dag blir hun vil, bjeffer og når noen løfter opp barnet blir hun sjalu.. enn så lenge ikke i form av aggresivitet, men i form av bjeffing og ønske om å bort å leke, snuse og er veldig voldsom.  Det er vanskelig å øve når det gjelder barn, men tar i mot alle tips jeg kan få.    
    • Kloklipp ok igjen. Å lide for skjønnheten er ikke hans greie, men Vom er han villig til å lide for. Vi har hatt kjempefremgang på både kloklipp, dusjing og pelsstell. Å få børste, rake, dusje og klippe med maskin, med begge hender og godisen på hylla, kjempefremgang! Når det kommer til stress på treningssenteret er vi langt fra mål, som er en rolig og stille og perfectly well behaved gentleman Edeward, men det er fremgang, både i kurssetting og innom butikken.  Når det kommer til å gå pent i bånd uten bestikkelser hadde vi MASSIV fremgang, før vi plutselig hadde en hævletes setback i dag.  Han gjorde riktignok bare ett eneste bysk etter syklist, av sikkert mer enn 30 forbipasserende jevnt og trutt, så den delen er nesten i mål. Han var SÅ behersket og fin på alle de andre syklistene som passerte.  MEN, han insisterer på å konsekvent gå med hele skulderen foran beinet mitt når han ikke forventer å få betalt. Det er ufattelig irriterende. Luksusproblem, kanskje? Instruktør mener han skal holde frembeina bak skotuppene mine, men å enforce det kravet er BARE stress, så vi har hatt en helt ****** tur i dag. Om jeg fjerner det kravet under casual walking, så har vi det helt fint. Usikker på den avgjørelsen. Det ER greit å ha ham langt nok bak til at han ser meg og følger meg i hva jeg gjør uten å måtte varsle ham først, dersom jeg vil stoppe eller svinge. Samtidig er det dumt å ha dårlig stemning mellom oss over en sånn bagatell.  Jeg oppfatter ham ikke som for selvstendig eller dominant, så jeg tror ikke det å bare la ham gå de 30 cm for langt frem er et lederskapsproblem. Han er bare misfornøyd med hvor treigt jeg går, og føler vel at det går fortere om han er et hode foran.  Å fjerne kravet er å fjerne en stressfaktor for oss begge. Får høre med privatinstruktøren vår hva hun mener før vi gir opp eller finner en annen tilnærming. Ellers var det en massiv skuff å komme til klubbens første utendørstrening i LP for året. Det var INGEN der da vi kom. To stk kom ca 45 min etter start, da vi gikk igjen. Oh well. Planen var å ha det litt dølt der, med døll mat og en døll leke lekt dølt med av en døll muttern, for å ikke få samme problem med forventningsstress som vi har på senteret. Full måloppnåelse på den. Ede forbinder ikke spaserturen dit med noe spennende nå, mer som 2x30 min med krangling om hvor han skal gå ifht meg -_- Vi prøver igjen på torsdag, uten kravet om å holde seg bak skotuppene mine i casual walk. Kanskje legge på mer andre øvelser underveis for å forbinde turen i seg selv mer med mestring.  Utgangsstilling uten godis i hånden? Jeg fikk en på turen i dag. Ikke verst. Den var en opptur  
    • Hvor lenge varer et Back on Track dekken? Når blir det slitt? Hvor mye vask tåler det? Mitt er vel 10 år gammelt, så vurdere å kjøpe nytt.  Men noen som har noen info om dette? Har sjekket BOT sin side, men finner ikke noe om akkurat dette.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...