Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye skal han veie?


SHKleiv
 Share

Recommended Posts

Jeg har en kjempe flott finsk lapphund, den både spiser og drikker normalt. Men jeg føler at den veier for lite, i forhold til det jeg leser en finsk lapphund skal veie. Den blir 1 år den 13 desember og jeg mener å ha lest at den skal veie rundt 18 kg da. Nero veier rundt 12 kg. jeg har gitt den vom og det har hjulpet litt. Skal snart på 1 års kontroll med han og skal da høre med veterinær, men lurte litt på om noen her inne veit hvor mye han burde veie? Og er det normalt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en kjempe flott finsk lapphund, den både spiser og drikker normalt. Men jeg føler at den veier for lite, i forhold til det jeg leser en finsk lapphund skal veie. Den blir 1 år den 13 desember og jeg mener å ha lest at den skal veie rundt 18 kg da. Nero veier rundt 12 kg. jeg har gitt den vom og det har hjulpet litt. Skal snart på 1 års kontroll med han og skal da høre med veterinær, men lurte litt på om noen her inne veit hvor mye han burde veie? Og er det normalt?

Det kan du ikke vite og det spiller ingen rolle. Så lenge han ikke er tykk og ikke for tynn (de skal ikke ha mye ekstra) så veier han akkurat det han skal. Rasestandard er bare en pekepinn, det vil alltid være forskjeller i str. Feks veide min malamute tispe 39 kg, mens søsteren hennes fra samme kull veide 29 kg, moren deres veide 27 kg og far 35. Rasestandard sier vell mellom 28 og 35 kg sånn ca.

På lapphund står det ikke spesifisert vekt, bare høyde og at type er viktigere enn str, ergo vil det nok være en del forskjeller. Dessuten er din bare liten enda, og vil nok antagelig legge på seg litt masse(bredde/muskler) ila det neste året eller rundt der omkring.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan du ikke vite og det spiller ingen rolle. Så lenge han ikke er tykk og ikke for tynn (de skal ikke ha mye ekstra) så veier han akkurat det han skal. Rasestandard er bare en pekepinn, det vil alltid være forskjeller i str. Feks veide min malamute tispe 39 kg, mens søsteren hennes fra samme kull veide 29 kg, moren deres veide 27 kg og far 35. Rasestandard sier vell mellom 28 og 35 kg sånn ca.

På lapphund står det ikke spesifisert vekt, bare høyde og at type er viktigere enn str, ergo vil det nok være en del forskjeller. Dessuten er din bare liten enda, og vil nok antagelig legge på seg litt masse(bredde/muskler) ila det neste året eller rundt der omkring.

Takk for svar. Grunnen til at jeg spør er fordi jeg var inne på en dyrebutikk her om dagen og skulle kjøpe sokker til han. Da spørte de meg hvor mye han veier og hva slags rase det er. Og når jeg da fortalte det, fikk jeg bare et stygt uttrykk tilbake som virket som at jeg ikke gav bikkja mi mat. Og de mente at han var ferdig utviklet for 5 mnd.

Men uansett, takk for svaret :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Grunnen til at jeg spør er fordi jeg var inne på en dyrebutikk her om dagen og skulle kjøpe sokker til han. Da spørte de meg hvor mye han veier og hva slags rase det er. Og når jeg da fortalte det, fikk jeg bare et stygt uttrykk tilbake som virket som at jeg ikke gav bikkja mi mat. Og de mente at han var ferdig utviklet for 5 mnd.

Men uansett, takk for svaret :)

Bare venn deg til og høre mye rart. Ingen kan si noe som helst om hold på bikkja din utifra rase og vekt, og dyrebutikk ansatte (no offence) kan veldig ofte veldig lite om hund, for og utstyr, er min erfaring..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med malamuten, ikke bry deg om hva andre sier. Det viktigste er at hunden din er i den kondisjonen som du føler at er riktig for ham. Hvis ikke ribbeina stikker ut på siden av kroppen er det nok ingen fare. Det kan jo tenkes at ditt individ er liten for rasen, men det er ikke ensbetydende med at han er tynn..

Hadde selv med meg min lille papillon på Dogs4All for en drøy uke siden. Noen kommenterte at "neimen.. så tynn den papillonen der var, da". Vel - hunden min er ikke tynn. Hun er i perfekt hold til sin egen kropp. Hun er like høy som de fleste andre papillons, men hun er lettere i beinstammen og er litt mer "spe" enn flere andre. Så ja, hun veier lite, men hun er ikke tynn og ikke liten i mankehøyde. :) Man får bare la det prelle av og heller forhøre seg med oppdretter av hunden eller andre som kjenner rasen hvis man er usikker på størrelsen til hunden, om det er et stort/lite/midt på treet individ. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare venn deg til og høre mye rart. Ingen kan si noe som helst om hold på bikkja din utifra rase og vekt, og dyrebutikk ansatte (no offence) kan veldig ofte veldig lite om hund, for og utstyr, er min erfaring..

Tenker det samme som Malamuten, IKKE hør på de i butikken, der er det "mye rart" som står bak disken som ofte ikke har greie på noen ting.

Dersom jeg skal ha noe i en dyrebutikk så sier jeg høflig nei takk til hjelp og finner frem til det jeg skal ha selv, orker ikke innvendinger fra ansatte med liten erfaring og jeg vet som regel akkurat hva jeg skal ha dersom jeg går i en butikk og handler (handler mest på nett) ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som flere her skriver, det er ikke spesifisert noe vekt på finsk lapphund, og det meste er innafor om du skjønner, vet av friske voksne (hann)hunder som veier alt fra 15 kg til 26 kg. Hunden din er uansett bare 12 mnd, og langt fra utvokst, mange når ikke full vekt før de er 3-4 år, fordi de fortsatt utvikler seg og setter muskler. Min finske lapphund er eksempelvis 2,5 år, og svinger mellom 18 og 19 kilo, stort sett er han gjerne tyngst på vinteren.

Det du skal fokusere på er holdet, ikke tallet på vekta. Kan du kjenne ribbein, ryggrad og hofter? Kan du IKKE, så er hunden for tykk og må slankes. Personlig syns jeg hunder helst bør være litt på den tynne sida, det er best for ledd og kropp, særlig en kropp i utvikling (som til valper og unghunder). Du skal lett kunne kjenne ribbein og ryggen, men det skal ikke stikke ut. Det er ikke så lett å kjenne gjennom pelsen på lapphundene (snakker av erfaring..), men en lærer etter noen ganger hvordan normalen er på din hund. Syns du at det er vanskelig kan du jo spørre veterinæren om han eller hun kan vise deg og fortelle deg hva du skal kjenne etter :) Det passer jo greit siden du straks skal på kontroll :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde selv med meg min lille papillon på Dogs4All for en drøy uke siden. Noen kommenterte at "neimen.. så tynn den papillonen der var, da". Vel - hunden min er ikke tynn. Hun er i perfekt hold til sin egen kropp. Hun er like høy som de fleste andre papillons, men hun er lettere i beinstammen og er litt mer "spe" enn flere andre. Så ja, hun veier lite, men hun er ikke tynn og ikke liten i mankehøyde. :) Man får bare la det prelle av og heller forhøre seg med oppdretter av hunden eller andre som kjenner rasen hvis man er usikker på størrelsen til hunden, om det er et stort/lite/midt på treet individ. ;)

Og min papillon veier omtrent det samme som din, men hun er kortere i ryggen så hun ser feit ut i forhold :P (og hun har vel et par 100 gram for mye pdd)

Så nei, jeg ville ikke sett på vekt, jeg.. Ville sett på holdet på hunden, og gitt f i hva folk sier når du nevner rase og vekt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for alle svar :)

Kjenner godt alt det du nevner Aslan, så det er betryggende. Jeg bei bare så satt ut når folk kommer til meg og da spesielt han på dyrebutikken mener at jeg ikke har gitt ham nok mat. Jeg tenker at han er liten av natur, da moren hans ikke var spesielt stor.

Igjen, takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...