Gå til innhold
Hundesonen.no

Må man ha bil for å ha hund?


idastef
 Share

Recommended Posts

Mtp på akkurat nå-trådens tema kan vi vel heller si: "må man ha penger for å ha hund?" svaret er : ja :ahappy:

Akkurat det er jeg HELT enig i. Hunder koster penger. Men ikke i så stor grad at man MÅ ha bil, for det er snakk om ganske mange ekstra penger i året. Men penger til å betale for det du trenger til hunden, mat, utstyr og ikke minst medisinsk tilsyn er alfa omega for å ha hund. Jeg har løst det ved å ha en god forsikring og en liten slump hundepenger på egen konto, pluss familie som kan stille opp dersom det er helt krise. Dette gjelder bare ca et halvår til, så får jeg forhåpentlig en fet jobb med masse penger - da blir det både medisiner (som jeg ikke trenger) og bil for å si det sånn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Leste vi samme innlegg? Hun sier jo ikke at det instruktørens ansvar, men at hun setter pris på at det ble tilrettelagt. Og hvorfor ikke tilrettelegge litt? Å være hundeinstruktør er jo på en måte ett

Jeg har hatt hund i 5 år, og aldri hatt bil. Har alltid gått greit. Nå har jeg ikke gått på noe kurs med ham da, mulig jeg hadde gjort det om jeg hadde hatt bil. Det å ikke ha bil har jo gjort at jeg

Det er ikke noe problem å ha hund og ikke ha bil. Problemet oppstår når man vil være mer aktiv med hunden. Det hadde vært veldig mye lettere å være mer aktiv på treninger, stevner og kurs dersom jeg h

Det er ikke såå stort trenings-/kursmiljø i Bergen, nei :)

Som Snusmumrikken sier, er det ikke barebare å arrangere kurs, og etter å ha vært på en god del forskjellige kurs, med en god del forskjellige arrangører, har jeg kun ett sted (i Bergensområdet) opplevd at vi har vært et sted der hunder kan taes med inn , og det er i hallen til Fjellanger. Det er også helt vanlig at kursarrangørene dessverre ikke har alt helt på plass før ikke så lenge før kurset arrangeres, med mindre man går et sted som arrangerer kontinuerlige kurs og har tilgang på helt egne lokaler. Som sagt veldig synd du ikke opplevde å få ordentlige svar, men akkurat dette kurset kunne du nok uansett ikke vært med på, med mindre du da kom uten hund bare for teorien.

Må si jeg hisser meg litt opp over dette. Hvordan kan jeg - som fersk hundeeier, som aldri i livet har hatt hund på kurs, og dermed like fersk i hundesportsammenheng - vite om hva som er vanlig praksis og mulig/ikke mulig på hundekurs i Hordaland, når arrangørene ikke sier det? Det vitner om en arrogant holdning som ikke ønsker nye folk velkommen i miljøet. Jeg har ikke skaffet meg hund for å konkurrere eller kurse land og strand, men jeg har tatt over en gammel hund som trengte et nytt hjem, og som har godt av å sunne aktiviteter som krever hjernetrim (ah, perfekt å ta et gøyalt kurs for dette!). I dette kursets tilfelle stod det minimalt om kurset på nettsidene, og jeg regner med de visste om hvordan det var meningen at kurset skulle legges opp lenge før de visste i hvilket lokale det skulle holdes - derav mail. Når jeg i tillegg prøver å få svar fra ikke bare en, men tre forskjellige personer som har en tilknytning til klubben/kurset - i god tid i forveien - og bare får en kort og avvisende setning til svar noen dager før kursstart, blir jeg litt negativ - særlig når det faktisk finnes så mange gode og helt gyldige årsaker til hvorfor det ikke funker, som du forklarer. Når du sier "men akkurat dette kurset kunne du nok uansett ikke vært med på, med mindre du da kom uten hund bare for teorien" - det burde være opp til meg å bestemme om jeg ville komme uten hund eller ikke? Det er SELVSAGT helt greit at de ikke har mulighet, og som jeg har sagt før er det ikke kursarrangørenes ansvar å tilrettelegge for at jeg kan være med uten å ha egen bil, men det regner jeg med at har kommet klart frem.

Så tusen takk @lucy for at du opplyser om dette, det skal jeg huske på til neste gang jeg vurderer å melde meg på kurs :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at når en kursdeltager har behov for å ha med hunden inn på teoridelen, fordi han/hun ikke har tilgang på bil eller bur, så må vedkommende selv spørre arrangøren om dette er mulig før vedkommende melder seg på kurset. Arrangøren kan jo ikke vite hvem som har bil eller ikke, så om det trengs tilrettelegging så må jo arrangøren få infomasjon om det. :)

Jeg hadde nylig et grunnkurs der to av deltagerne hadde med hundene inn på første teoriøkt, hundene var urolige og var helt klart en forstyrrelse for deltagerne. De andre kurskveldene var det kun en hund med på teorien og da var det selvsagt mye roligere inne. Hunden som deltok på torien var ganske sliten når vi skulle ut å jobbe med praktiske øvelser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da vel ingen som har sagt at du burde vite disse tingene. Ikke meningen å starte noen stor, hissig diskusjonnher, så trekker meg ut av denne tråden jeg :)

Ja sorry, hadde ikke med deg å gjøre, mente det jeg sa med takk for info uironisk :) Syntes bare jeg måtte si hva jeg mente i og med at det ble forklart opptil flere ganger hvorfor man ikke måtte forvente det ene og det andre av en hundeklubb som arrangerer kurs. Ferdig snakka!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ja sorry, hadde ikke med deg å gjøre, mente det jeg sa med takk for info uironisk :) Syntes bare jeg måtte si hva jeg mente i og med at det ble forklart opptil flere ganger hvorfor man ikke måtte forvente det ene og det andre av en hundeklubb som arrangerer kurs. Ferdig snakka!

Det du KAN forvente er et skikkelig svar når du SPØR :) Men å dra på teoridelen av kurs med hund er i mange tilfeller ikke mulig, og noen kurs er det ikke mulig å være med på om du ikke kan sette den i bil, bur eller bundet innimellom, men det varierer med hvordan type kurs det er snakk om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hund og ikke bil, men jeg skulle veldig gjerne hatt egen. Jeg har en veldig snill svigermor som lar oss låne bilen hennes når vi trenger og hun ikke skal bruke den selv, men den kan vi ikke ha bur i baksetet i = bikkja hyler konstant hvis han er i buret. Det går jo fint å ha han på fanget, slik gjør vi når jeg får skyss av venner også, men det blir bare mindre og mindre praktisk jo større han blir.

Jeg har dratt med meg hunden på det meste av kollektivtransport (båt og tog er det eneste han ikke har vært på, tror jeg), og han får "værsågod" å henge med til og fra kollektivtransport, ved bytter, stå bundet her og der når jeg ikke har bur i bil å putte han i osv. Det har gått helt fint og som det ble nevnt tidligere i tråden, mye gratis miljøtrening. Hunden min er blitt en miljøtrygg valp og jeg tror vi kan takke bilmangelen litt for dét.

Men den dag jeg har råd, skal jeg ha egen bil. Da er bikkja blitt litt større og jeg vil dra på kurs, treninger og utstillinger rundt omkring. Jeg vil også enkelt kunne dra på ferie, og da er det enklere å kjøre med hund og bagasje enn å ta kollektiv eller fly. For å komme oss til finere turområder her vi bor nå er det ikke nødvendig å ha bil, men det gjør det enklere å komme seg ut i skogen. Jeg er også litt nervøs for at vi ikke skal ha min svigermors bil eller mulighet for å få skyss av venner dersom han akutt må til vet. (men der er jo alltid også taxi et alternativ).

Jeg er også veldig glad for at Chicka har vært med meg på buss, tog, båt osv, veldig mye bra miljøtrening, og hun er veldig miljøfast nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke bil og får nok ikke det med det første, så valpen blir pent nødt til å ta buss/tog/t-bane. Synes ikke det er ideelt, men det får bare gå. Så får vi heller låne bil av familie om det er noe spesielt, og ta taxi i nødstilfeller. Heldigvis flytter vi nærmere marka, syns det er kjedelig å måtte reise langt for å komme til fine turområder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...