Gå til innhold
Hundesonen.no

Treåring bitt i ansiktet av hund


schnart
 Share

Recommended Posts

Guest Kåre Lise

Hvorfor går du ut fra at vi ikke gjør det? At det finnes en forklaring er ikke det samme som at det er greit. En hund som ser på en 4 år gammel unge som en så stor trussel at den angriper, har ingenting i dagens samfunn å gjøre.

Ordet angriper er det avisene som bruker her. Om en hund blir overrasket og hopper opp kaller ikke jeg det nødvendigvis angrep. Det skal ikke rare puffet til for å dytte en 3 åring overrende. Selv en BC / BC-mix er større enn en 3åring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 193
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hm. Jeg kjenner at jeg er glad for at jeg bor 50 meter fra butikken, at det rett som det er står hunder bundet utenfor butikken her som alle bare går rett forbi og ingen bryr seg, ikke hundene heller.

@ingvildoline Jo, man vet at man har en ustabil hund før den biter et fremmed barn. Man kan ha en ustabil hund i mange år uten at den biter noen. De fleste av oss som har eller har hatt ustabile hunde

Unger blir påkjørt også. Jeg vil tippe de blir påkjørt oftere enn de blir bitt av fremmede hunder. Ja, og det gjør vi som foreldre. Jeg gjør det hver eneste dag med min sønn, det betyr ikke at h

Guest Belgerpia

Nei faktisk ikke, greit nok med avgjørelsen som er tatt men at hunden reagerer som den gjør også etterpå tyder for meg bare på at den har opplevd noe den ikke skulle, at den har fått seg en overraskelse som jeg vedder huet mitt på at mange hunder hadde taklet like dårlig. Hunden var uheldig og var på feil sted til feil tidspunkt og for det må den bøte med livet.

En seks år gammel hund blir ikke aggressiv mot barn på sekundet eieren går inn på kiosken.

Alt som er rasjonelt for hunder er ikke alltid like rasjonelt for oss tobente. Likevel burde jo hundefolk vise en viss evne til å gidde prøve forstå at hunder gjør som de gjør.

Ei bikkje som får traumer av at en treåring kommer mot den er så crappy mentalt at det må da være like greit å avlive.

En hund skal ikke bite fordi om den opplever noe som den oppfatter som ugreit - EVVER - avreagering er liksom en greie vi setter høyt hos hund og en hund som lar seg traumatisere sånn av en treåring at den etterpå blir agressiv mot også andre barn sliter litt med det konseptet.

Ta terven min, nå snart seks år gammel - han har blitt flydd på av andre hunder flere ganger, hver gang har han valgt å være passiv - dog burde han nok ifølge din logikk utviklet agressjon mot hunder sant? Men han har ikke gjort det, fordi han lever i nuet han - han går ikke å gnur på det som hendte forrige gang han traff den hunden av den rasen - han er ferdig med greia med en gang den andre hunden er fjernet. Det kalles å være godt skrudd sammen og er ett must for hunder om de skal fungere i dagens samfunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ordet angriper er det avisene som bruker her. Om en hund blir overrasket og hopper opp kaller ikke jeg det nødvendigvis angrep. Det skal ikke rare puffet til for å dytte en 3 åring overrende. Selv en BC / BC-mix er større enn en 3åring.

Ja, og at den i følge eieren oppførte seg aggressivt mot et annet barn litt senere, er selvsagt feilsitert av avisen og feiloppfattet av eieren. Du var jo der og så det selv, sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Ja, og at den i følge eieren oppførte seg aggressivt mot et annet barn litt senere, er selvsagt feilsitert av avisen og feiloppfattet av eieren. Du var jo der og så det selv, sant?

Hvor har du det fra?

Jeg skrev jo over:

Nei faktisk ikke, greit nok med avgjørelsen som er tatt men at hunden reagerer som den gjør også etterpå tyder for meg bare på at den har opplevd noe den ikke skulle, at den har fått seg en overraskelse som jeg vedder huet mitt på atmange hunder hadde taklet like dårlig.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Nei faktisk ikke, greit nok med avgjørelsen som er tatt men at hunden reagerer som den gjør også etterpå tyder for meg bare på at den har opplevd noe den ikke skulle, at den har fått seg en overraskelse som jeg vedder huet mitt på atmange hunder hadde taklet like dårlig.

....og for egen del så ville jeg bare ha sagt at om jeg hadde hatt en hund som taklet livet dårlig etter EN overraskelse hadde ikke overlevd i mitt hus, den hadde vært avliva snarest mulig...........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hersens qoutes,

Alt i alt bare så det er klart. Selvfølelig er det ett dårlig tegn at hunden er preget av dette i etterkant.

Det forklarer fortsatt ikke at man forhåndsdømmer hunden som drittbikkje og mener bombastisk at den skal avlives på bakgrunn av en avisoverskrift. Det er pussig hvordan hundeloven har utviklet seg fra å bli introdusert som en trussel mot hundens rettigheter blant hundefolk til at det nå er blitt fullt aksptert å bruke den mot hunders rett til å leve, bl.a. til å forsvare at alle hunder som driter seg ut skal skal avlives. Det står jo tross alt i hundeloven. Nå snakker jeg generelt, ikke nødvendigvis her på sonen men hva som skjer i f.eks kommentarfeltene på samtlige sånne saker. Jeg syns det er en skremmende utvikling, dere syns det er ok, jeg syns ikke det. Det er ett mønster og en holdning i samfunnet hvor dyr ikke lenger har noen rettigheter og rom for en vurdering av hva som i det hele tatt skjedde og hva som er akseptert og ikke. Hunden må dø, det står tross alt i loven.

Selv har jeg en hund som aldri har vist aggresjon mot barn. Han er veldig glad i barn, så glad at det kan oppleves som voldsomt. I en ulykke med ett barn involvert vil han i dagens samfunn være dødsdømt, uavhengig av hva sonen måtte mene. Samfunnet tar dessverre heller ikke hensyn til hvordan min hund avreagerer.

Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå snakker jeg generelt, ikke utfra denne konkrete saken:

Jeg for min del ville aldri automatisk dødsdømt en hund som har bitt et barn. Barn er ikke hellige kyr i min verden. Jeg skiller mellom en hund som angriper uprovosert - noe som er helt uakseptabelt - og en hund som biter i forsvar. Jeg mener på ingen måte at hunder skal måtte finne seg i "alt", og hadde kjempet med nebb og klør om min hund ble begjæret avlivet pga forsvar mot et barn som ikke respekterte hans grenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj,gidder ikke. Men jeg syns fremdeles at både barnepasser og hunde-eier har skyld her. Og begge sannsynligvis hadde maks uflaks

Men ihvertfall: Min gamle bamse er følsom,både i sinn og skinn. Jeg regner med at han hadde snappet etter (og med litt uflaks kanskje truffet) en liten barnehånd som lugger/klyper ham i pelsen. Små hender som tar tak og vrir litt rundt samtidig. Så han har jo egentlig ikke heller noe plass i dagens samfunn,og burde vært avlivet. Fordi han er litt skjør (red: og fordi barn er umulige å kontrollere). Han er 8 år blitt og verd sin vekt i gull. Men egentlig har han ikke livets rett

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj,gidder ikke. Men jeg syns fremdeles at både barnepasser og hunde-eier har skyld her. Og begge sannsynligvis hadde maks uflaks

Men ihvertfall: Min gamle bamse er følsom,både i sinn og skinn. Jeg regner med at han hadde snappet etter (og med litt uflaks kanskje truffet) en liten barnehånd som lugger/klyper ham i pelsen. Små hender som tar tak og vrir litt rundt samtidig. Så han har jo egentlig ikke heller noe plass i dagens samfunn,og burde vært avlivet. Fordi han er litt skjør (red: og fordi barn er umulige å kontrollere). Han er 8 år blitt og verd sin vekt i gull. Men egentlig har han ikke livets rett

Jeg har også hatt et par hunder som enten har bitt eller har vært skjøre nok i huet til at det var en reell fare for at de kom til å gjøre det, og når man eier en sånn hund, så har man et større ansvar når man velger å dra med de hundene ut i samfunnet, enn man vil ha med en hund som ikke er skjør i toppen. Det er ganske åpenbart, vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg har også hatt et par hunder som enten har bitt eller har vært skjøre nok i huet til at det var en reell fare for at de kom til å gjøre det, og når man eier en sånn hund, så har man et større ansvar når man velger å dra med de hundene ut i samfunnet, enn man vil ha med en hund som ikke er skjør i toppen. Det er ganske åpenbart, vel?

Hvordan hunder oppfører seg og reager i sammen med barn er vel i høyste grad minst like mye avhengig av tidlig sosialisering som at de er "skjør i toppen". Forstår jeg deg rett så bør det være ett krav til dagens hunder å tåle uante mengder dritt fra drittunger. Hvordan ser du for deg at det skal foregå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hvordan hunder oppfører seg og reager i sammen med barn er vel i høyste grad minst like mye avhengig av tidlig sosialisering som at de er "skjør i toppen". Forstår jeg deg rett så bør det være ett krav til dagens hunder å tåle uante mengder dritt fra drittunger. Hvordan ser du for deg at det skal foregå?

Jeg ser greia di når det kommer til unger som er litt eldre, men en tre-åring har vel neppe noe konsept om hva som er greit og ugreit i forhold til hunder som står bundet, en tre-åring tenker neppe over at han ikke burde løpe mot ei butikkdør om han må passere en border collie i bånd - og som med hund så skjer ting ganske fort med små barn også. Og ikke nok med det - hadde jeg vært voksenpersonen så hadde det ikke falt meg inn i ville granskauen at man ville binde en ustabil hund i ett gelender rett på utsiden av døra til en butikk - det ville ikke falt meg inn faktisk. Jeg ville tenkt at "den er sikkert hyggelig" og regnet med at den var trygg å passere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser greia di når det kommer til unger som er litt eldre, men en tre-åring har vel neppe noe konsept om hva som er greit og ugreit i forhold til hunder som står bundet, en tre-åring tenker neppe over at han ikke burde løpe mot ei butikkdør om han må passere en border collie i bånd - og som med hund så skjer ting ganske fort med små barn også. Og ikke nok med det - hadde jeg vært voksenpersonen så hadde det ikke falt meg inn i ville granskauen at man ville binde en ustabil hund i ett gelender rett på utsiden av døra til en butikk - det ville ikke falt meg inn faktisk. Jeg ville tenkt at "den er sikkert hyggelig" og regnet med at den var trygg å passere.

Ingen hund bør bindes så nær inngangsdøren at folk må passere innenfor hundens radius og rekkevidde for å komme inn i butikken. Så vidt jeg vet så er det heller ikke lov.

Men om jeg binder min hund et stykke fra inngangsdøren, slik at man faktisk må gå bevisst bort til hunden for å komme nær den, så anser jeg det som foreldrenes ansvar å holde barna sine unna. Spesielt når barna er så små at man ikke kan forvente at de vet hvordan man oppfører seg.

Ja, uhell kan skje. Foreldre er ikke perfekt, det er heller ikke hundeførere. Men hvis et slikt uhell skjer og en treåring går bort og stikker fingeren i øyet på hunden min - da ville jeg aldri godtatt begjæring om avliving fordi hunden min glefset etter barnet og traff fingeren. På samme måte som jeg aldri ville krevd straff av en bilfører hvis min hund var løs og ved et uhell løp rett ut i veibanen og ble påkjørt. En hund kan ikke forventes å forstå biler, og da er det mitt ansvar at hunden ikke løper i veien. Uhell kan skje, og da er det mitt ansvar. Det samme gjelder barn og foreldrenes ansvar hvis noe skulle skje.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir faktisk både sjokkert, betenkt og flau jeg av å være "hundefolk" når man leser her inne... Makan til spekulasjoner!

Her er det en litt mer nyansert artikkel hvor også hundeeiers ord om situasjonen og hunden er gjengitt: http://www.agderposten.no/nyheter/var-en-millimeter-fra-a-miste-synet-1.8179453

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir faktisk både sjokkert, betenkt og flau jeg av å være "hundefolk" når man leser her inne... Makan til spekulasjoner!

Her er det en litt mer nyansert artikkel hvor også hundeeiers ord om situasjonen og hunden er gjengitt: http://www.agderposten.no/nyheter/var-en-millimeter-fra-a-miste-synet-1.8179453

I saker i samfunnet hvor mennesker gjør uventede ting, jeg trenger ikke nevne eksemper for det bør tilfalle de fleste ganske naturlig, søker vi mennesker svar på hvorfor ting skjer. Its human nature 101. Selvfølgelig lurer man på hvordan en hund som aldri har gjort noe sånn før kan finne på å gjøre noe sånn. Man søker forklaring, man søker en logisk begrunnelse for hvorfor noe som ikke skal skje skjer. Alle hendelser har sin årsakssammenheng. Det er ikke noe å bli sjokkert over at hundeinteresserte mennesker søker forklaring på hvorfor en stødig og normal familiehund brått skader et barn som har havnet i nærheten av hunden i offentligheten.

En bil starter ikke å rulle å av seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er betryggende å lese at hundeeieren er sitt ansvar bevisst i hvertfall. Jeg tror neppe han binder en hund i en trapp igjen, og han er fornuftig nok til å ta ansvaret.

Jeg er litt mer skremt av enkelte soniser sin holdning dog.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan hunder oppfører seg og reager i sammen med barn er vel i høyste grad minst like mye avhengig av tidlig sosialisering som at de er "skjør i toppen". Forstår jeg deg rett så bør det være ett krav til dagens hunder å tåle uante mengder dritt fra drittunger. Hvordan ser du for deg at det skal foregå?

Ah.. Stråmann, Snusken? Hvor eksakt har jeg skrevet at det bør være et krav til dagens hunder at de tåler uante mengder dritt fra drittunger? Det jeg forventer, er at eiere av dritthunder er sitt ansvar bevisst, og holder de under kontroll når de drasser med seg dritthundene sine i offentlige rom. Det ser jeg for meg at foregår ved at man ikke binder dritthunder utenfor butikker og går fra de. Det ser jeg for meg at foregår ved at man har dritthunder i bånd. Det ser jeg for meg at foregår at dritthunder må gå med munnkurv når de er ute blant folk som ikke har bedt om å ha dritthunden i nærheten av seg.

Jeg har heller ikke sagt noe som helst om "uante mengder dritt fra drittunger". Men om du går fra hunden din sånn at hunden din blir utsatt for "uante mengder dritt fra drittunger", Snusken, så har du bæsja deg på leggen som hundeeier, har du ikke? For det er ditt ansvar at hunden din ikke blir utsatt for traumatiske opplevelser, er det ikke? Enten det er fra drittunger eller møkkafolk eller aggressive kjøtere eller sinna katter. Ditt ansvar. Ikke resten av samfunnets.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fornuftig eier, og fornuftige foreldre, når noe sånt først skjer.

At hunder plutselig kan bite ut av det blå er jo ikke noe nytt. En hund i familien (en retriever) beit plutselig et barn i hånden, såpass hardt at det ble hull på huden. De hadde besøk, og ingen så helt hva som skjedde, fordi det gikk så fort. Barnet var ukjent for hunden, men hunden var godt vant med barn, og hadde til nå vært snill som et lam. Noen uker seinere beit samme hunden et av barna i familien. Hunden ble avlivet, og obdusert, og det viste seg at den hadde smertefull kreft. Episodene med barna hadde bare vært "dråpen", som fikk det til å bikke over.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fornuftig eier, og fornuftige foreldre, når noe sånt først skjer.

At hunder plutselig kan bite ut av det blå er jo ikke noe nytt. En hund i familien (en retriever) beit plutselig et barn i hånden, såpass hardt at det ble hull på huden. De besøk, og ingen så helt hva som skjedde, fordi det gikk så fort. Barnet var ukjent for hunden, men hunden var godt vant med barn, og hadde til nå vært snill som et lam. Noen uker seinere beit samme hunden et av barna i familien. Hunden ble avlivet, og obdusert, og det viste seg at den hadde smertefull kreft. Episodene med barna hadde bare vært "dråpen", som fikk det til å bikke over.

Jeg har to ganger erfart at hund (ikke mine) med plutselig og uforklarlig adferd, aggressiv, som dermed har blitt avlivet og obusert, har vist seg å ha hjerneorganisk sykdom. Ene hadde kreft, og den andre hadde hatt hjerneblødninger (mange, gjentagende over tid, utfra obduksjonsfunn).

Så jeg tror at slike uforklarlige hendelser som oftest skyldes sykdom. Og at ingen nødvendigvis trenger å være uforsvarlige, verken hunde-eier eller foreldre. Vi kan aldri noengang helgardere oss.

Jeg syns likevel ingenting om å sette fra seg hund uten tilsyn nær offentlig bygning, der både barn , psyk. utvikl. hemmede og andre kan komme i kontakt med den. Eier har et overordnet ansvar om forsvarlig tilsyn/sikring av hund.

Og jeg mener at hunder som tyr til slik adferd ikke har livets rett. Uansett grunn. Er den syk bør den likevel få slippe. Og er den bare skrullete har den ingenting i verden å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå snakker jeg generelt, ikke utfra denne konkrete saken:

Jeg for min del ville aldri automatisk dødsdømt en hund som har bitt et barn. Barn er ikke hellige kyr i min verden. Jeg skiller mellom en hund som angriper uprovosert - noe som er helt uakseptabelt - og en hund som biter i forsvar. Jeg mener på ingen måte at hunder skal måtte finne seg i "alt", og hadde kjempet med nebb og klør om min hund ble begjæret avlivet pga forsvar mot et barn som ikke respekterte hans grenser.

Men, hallo? Det er jo DU som skal stoppe det hele hvis du ser hunden din blir ukomfortabel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, hallo? Det er jo DU som skal stoppe det hele hvis du ser hunden din blir ukomfortabel?

Selvsagt, og det hadde jeg også gjort umiddelbart hadde jeg vært der. Men jeg tenkte hvis f.eks hunden var bundet utenfor butikken mens jeg var inne og handlet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt, og det hadde jeg også gjort umiddelbart hadde jeg vært der. Men jeg tenkte hvis f.eks hunden var bundet utenfor butikken mens jeg var inne og handlet.

Det er nettopp derfor en ansvarlig hundeeier ikke binder hunden utenfor butikken .

Det er ikke bare foreldre som skal passe på barna sine, hundeeiere skal også passe på hundene sine.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart hundeeiere skal passe på hundene sine, Godt å lese at foreldre skal passe på barna sine også. Jeg ser av og til foreldre som feks tar bilde av barnet sitt som nusser en av hestene på mulen når de stikker nesa ut av luka som kraftforet gies gjennom. Litt forståelse for at det er levende vesner som ikke tenker og oppfører seg helt som på tegnefilm hadde hjulpet litt. Sånn generelt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...