Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 193
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hm. Jeg kjenner at jeg er glad for at jeg bor 50 meter fra butikken, at det rett som det er står hunder bundet utenfor butikken her som alle bare går rett forbi og ingen bryr seg, ikke hundene heller.

@ingvildoline Jo, man vet at man har en ustabil hund før den biter et fremmed barn. Man kan ha en ustabil hund i mange år uten at den biter noen. De fleste av oss som har eller har hatt ustabile hunde

Unger blir påkjørt også. Jeg vil tippe de blir påkjørt oftere enn de blir bitt av fremmede hunder. Ja, og det gjør vi som foreldre. Jeg gjør det hver eneste dag med min sønn, det betyr ikke at h

Skrevet

Så diskuter dét, ikke bland inn vold mot barn og borgervern. Det er min anbefaling. :)

Men når man er uenig i uttalelsen så argumenterer man mot den. Det er det jeg har gjort.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Det er dette du mener jeg forsvarer? Ok. God tur.

Poenget mitt var at uhell kan skje den beste, selv med foreldre som tar forbehold, er ansvarlige prater med barna sine, lærer de sunn fornuft etter beste evne og er tydelige. Barn er uforutsigbare av natur, de har heller ikke evne til å ta gjennomtennkte beslutninger. Selv med helikopterforeldre som henger over ungene sine 24/7 så kan uhell skje. Det er trist, men det er ikke alltid det er noen å klandre. Jeg har ikke uttalt meg om denne saken spesifikt. Jeg har ikke engang klikket på linken.

Ok da, misforsto litt der. :)

Du får diskutere det med de som mener det. :)

Det har jeg ikke noe behov for. De som ikke har ser sannheten i det har bare ikke skjønt det. Det er ingen garanti for at hunder aldri biter når de blir presset nok. Må være munnkurv det da?

Skrevet

Syns det er en grei regel jeg ,at små barn skal holdes i hånden når de er rundt dyr.

Det er en helt grei regel. Som ikke alle barn vil følge 100% av tiden.

* Min sønn er tre år gammel og har bare ei fortann. Den andre gikk når han gikk rett på kjeften med hele vekta på stuebordet fordi han hoppet i sofaen. I vårt hjem er det ikke lov til å hoppe i sofaen. Er det min skyld at han bare har ei fortann?

* Jeg bor i et veldig hundetett område. Bare på vårt tun bor det 8 hunder. Vi er ute hver ettermiddag etter barnehagen og leker. Vi ser alltid mange hunder i løpet av den tiden (jeg vil tippe over ti på tilnærmet daglig basis). Bør jeg holde han i hånden mens vi er ute? Eller bør jeg slippe han slik at han kan få leke, utfoldet seg og finne ut av sine egne grenser?

* Jeg mener at hunder stort sett er veldig trygge. Hunder er en berikelse for det norske samfunn, de gir ufattelig mer som helhet enn det de tar. De hunder som vil bite et barn er i et helt ekstremt mindretall, vi snakker promille og sikkert ikke mange av de engang. Jeg ønsker at mitt barn skal ha det samme synet på hunder og utvikle et avslappet forhold rundt dem, slik at han kan få glede av de slik jeg har.

Derfor får han og min egen hund få omgå hverandre relativt fritt og de får til og med rom nok til å finne ut av egne grenser. Jeg er helt innebefattet med at det kan hende at han en dag går hakket for langt, ikke hører etter og får ei ripe i lakken av Putle. Det tåler han. Han lærer mer av det enn at jeg skal henge over han og mikrodefinere hva han skal gjøre å ikke hele tiden (dessuten vet jeg at akkurat dét er helt mot sin hensikt med en pjokk som han). Den det er kjipest for er hunden og det er absolutt beklagelig men jeg kan leve med den bittelille sjansen, hun får igjen på andre måter.

Jeg ser at når jeg gir de to mye frihet så utvikler de en nær relasjon og et godt vennskap. Hun er et søskensubstitutt for ham, han er et hundesubstitutt for henne. Det er fint og begge henter mye ut av forholdet, mye av det hadde blitt ødelagt om jeg blandet meg for mye. Det forholdet er verdt den lille risikoen vi hele tiden lever med. Det mener jeg med hånden på hjertet.

Jeg forsøker å lære ham det jeg mener er sunt hundevett, it's an ongoing prosess. Vi har regler og jeg terper på de, jeg setter grenser og jeg er for det meste temmelig konsekvent. Han er ikke spesielt interessert i fremmede hunder lenger, det er jo veldig fint.

Jeg kan absolutt se for meg at han er av typen som i et tidels sekund har rukket å gå bort til en fremmed hund tross alt det tidligere har skrevet.

Er jeg en uansvarlig foreldrer? Om han blir bitt av en hund, er jeg stupid og kan takke meg selv? Eller kan det hende at jeg har tatt gjennomtenkte beslutninger basert på vår situasjon rundt mitt barn og i møtet mellom barnet mitt og hunder, men befant meg i en uheldig situasjon hvor forholdene jobbet i mot meg? Jeg synes ikke det er en urimelig tanke.

Igjen, dette er generelle tanker, jeg uttaler meg ikke om akkurat denne saken. :)

  • Like 6
Skrevet

*klipp*

Du er sikkert en kjempeflink og ansvarlig forelder, Mari. Jeg synes det er kjempeflott at du lar sønnen din være rundt hund og bli kjent med hvordan "hund" fungerer. Men dersom du ikke hadde f.eks. holdt han i hånden når man går forbi en bundet, ukjent hund; da ville du vært uansvarlig. Mener jeg. Barn er uforutsigbare, og da må man ta de forhåndsregler man kan – som å passe kjempegodt på når det er hunder i nærheten. Eller biler, eller hester. Det er stor forskjell på en bordkant som fjerner en tann og et individ med egne meninger og egen vilje.

Hvis en unge blir bitt av en løs hund, er det ikke forelderen – eller en annen tilstedeværende ansvarlige – sin feil så lenge man ikke har stått og sett på at ungen plaget hunden, liksom. Hvis en unge blir bitt av en fastbundet hund, er det forelderen – eller en annen tilstedeværende ansvarlig – sin feil. En bundet hund kan ikke handle først.

Skrevet (endret)

Jeg binder mine utenfor butikken støtt og stadig jeg men så binder jeg kun de jeg er 100% sikker på også. Flattene har støtt utenfor butikken midt i byen på en lørdags ettermiddag opptil flere ganger og lenge om gangen. Nå har jeg alltid kontroll der jeg har bundet de så jeg ser alt og dette er kun fordi jeg er redd hva andre kan gjøre med de, men aldri hva de kan gjøre mot folk.

Nå har jeg bare hatt 1 hund i mitt eie som jeg ikke har stolt 100% på. Han har aldri blitt den dag i dag og er nå 5år gammel men aldri i livet og jeg gikk ifra han fastbundet en plass. Han var skeptisk til enkelte personer, ville bort men gikk greit så lenge folk holde avstand. Jeg stolte ikke på han hvis det skulle gått bort en person(ung eller gammel) for å hilse. Jeg stolte ikke på han og synes ikke det var rettferdig å la han stå i en sånn situasjon. Derfor han har aldri vært bundet. Han eldste går jeg gledelig i fra og jeg kan ikke huske hvor mange unger og gamle personen som omtrent har stått i kø for å klappe å kose på han når han har stått fastbundet. Jeg har selv sett foreldre som har fått panikk i det ungene setter fart bort mot hunden men det har hendt mange manger at de er i hunden rekkevidde lenge før foreldrene har fått tak i de.

Såååå foreldre skal ha kontroll på ungene men uhell kan skje for de er ufoutsigbare. Vi SKAL ha kontroll på bikkja og uhell kan skje der også - hunden kommer seg løs, smetter ut døren osv osv. MEN å besvisst gå i fra en hund på utsiden hvis du ikke er 100% sikker på hunden det er helt og holdent eiers feil. Jeg lurer egentlig på hvor mange som har hunder som plutselig biter og eierne sier at det kom som et sjokk, og er dette da folk som gjerne er veldig uvitende og utrolig dårlig på å lese hunden sin? Jeg har sett og vært borti mange hunder som har bitt, har tendenser til å bite og som har prøvt å bite. Bare 1 av alle disse hundene har kommet som et sjokk på meg og da kjente ikke jeg hundene eg gang og hadde fått 0 informasjon om dette men eieren selv kunne fortelle at jo han hadde gått til angrep tidligere og da burde virkelig eier holdt hunden borte fra andre folk! Skal også sies at dette er den mest ustabile og farlige hunden jeg har vært borti.

legge til: Min mening er at enn skal være UTROLIG trygg på hunden sin for å binde den en plass uten tilsyn.

Endret av Arielle
Skrevet

legge til: Min mening er at enn skal være UTROLIG trygg på hunden sin for å binde den en plass uten tilsyn.

Jeg er trygg på hunden, men siden jeg vet at både dyr og mennesker kan være uforutsigbare, liker jeg virkelig ikke å binde hunden ute uten tilsyn. Dette fikk jeg oppleve en gang jeg løp inn på en butikk for å kjøpe meg vann på en tur. Da jeg sto i kassa for å betale (type superkort tid etter jeg gikk fra hunden), ser jeg gjennom butikkvinduet at en unge står med et langt rør og stikker borti hunden. Jeg tenkte ikke en eneste gang at det var en drittunge, men jeg ga meg selv hard selvkritikk som var så dum at jeg satte hunden i den situasjonen. Det skal også sies at hunden tok dette mye bedre enn meg. Det jeg prøver å si er at det er mange farer med å sette en hund utenfor en butikk uten tilsyn utover det at en hund kan bite.

Skrevet

Mulig jeg er en dårlig mor, men jeg har ikke såpass kontroll på ungen min at jeg alltid kan forhindre han i gå bort til en hund når jeg går inn/ut av en butikk.

Han er lynkjapp og vil ikke holde i hånden.

Et typisk barn i den alderen.

Å binde noe annet enn en svært stabil hund på utsiden av en butikk er ikke bare idioti, det er uansvarlig.

  • Like 2
Skrevet

Han er lynkjapp og vil ikke holde i hånden.

Et typisk barn i den alderen.

Haha, dette minner meg på en hundegal treåring som fikk med seg at to hunder hoppet inn i bilen, og på et nanosekund hadde vi plutselig en ukjent unge inni der. Barn kan visst være imponerende raske!

Skrevet

Haha, dette minner meg på da en hundegal treåring som fikk med seg at to hunder hoppet inn i bilen, og på et nanosekund hadde vi også en ukjent unge inni der. Barn kan visst være imponerende raske!

Ikke bare raske, men som mor har jeg erfart at det faktisk er plent umulig å "holde en 3 åring i hånda" uten tilløp til barnemishandling med mindre det er frivillig.

Barn kan IKKE kontrolleres og oppdraes på samme måte som en hund derfor er det hundeeieres plikt å holdr ustabile hunder under konstant oppsyn eller å avlive. Man binder de i hvertfall ikke utenfor butikker.

De som påstår at foreldrene skal ha kontroll hele tiden har neppe barn.

Jeg avlivde en 2 års gammel hund fordi jeg ikke kunne stole på at han ikke bet hvis det kom barn bort. Jeg hadde ikke egne barn ( og ingen planer om det ) , , men jeg skjønte såpass at det var mitt ansvar hvis noe skjedde. Og at fremmede barn var viktigere enn bikkja mi.

Skrevet

Å binde noe annet enn en svært stabil hund på utsiden av en butikk er ikke bare idioti, det er uansvarlig.

Enn om dette var en svært stabil hund? Skal alle avlives over en lav sko?

Skrevet

De fleste ustabile hunder vet man vel ikke at er ustabile før noe sånt som dette skjer. Altså; en hund må jo vise tegn på ustabilitet for at man skal kunne si at den er ustabil. Noen merker man det nok på hele livet – de usikre, de redde, de aggressive, de nervøse, de utagerende, de tilbaketrukne osv. – men, uten at jeg har empiri på det; de fleste hunder som biter har nok frem til første bitt vært temmelig ålreite hunder som de fleste vil kalle stabile.

Jeg synes derfor debatten avliv/ikke avliv er kjempevanskelig når mennesker er blitt bitt. Senest i dag leste jeg gjennom en tråd her på Sonen, om ei som hadde tatt til seg en voksen hund og trent den opp, og den hadde bitt henne. I dag er det en temmelig stabil hund. Skulle den hunden blitt avlivet da den bet sin eier? Hvem vet.

Jeg har ingen hilse på min hund uten å si "det kan hende han biter deg". Han er valp og sånn sett "unnskyldt", men jeg vil likevel ikke ha det på meg at min valp har lekebitt på noens hender uten å si ifra først, og folk får hilse "på eget ansvar". Barn får ALDRI hilse på han uten at foreldrene er med. Da informeres foreldrene om at dette er en valp, han har ikke helt lært seg at man ikke bruker tenner på mennesker enda, og det kan hende at han biter treåringen din som synes at min hund er så voldsomt søt. Og det kan hende at det setter merker, for han har skarpe tenner. Han er verdens snilleste med mennesker ellers, og kan bare bli litt "mye" når han hilser, rett og slett fordi han er så glad i folk. Jeg kan ikke garantere at han ikke "hilser" på en unge et sår dersom foreldrene ikke tar sine forhåndsregler og likevel mener at det går greit å klappe han. Burde hunden min da avlives? Jeg er fullstendig klar over at valp og voksen hund ikke er det samme, og at det er mitt ansvar å passe på hunden min "at all times", men hundeeiere er heller ikke supermennesker.

Hva med en voksen hund, oppvokst og bor med barn, som ser en katt idet den skal inn i buret i bilen, eier mister båndet, hund løper etter katten, en unge med "stor radius" kommer mellom og slår knyttneven i ansiktet på hunden, og den glefser i forsvar, tennene kommer borti huden og ungen får et stort sår. Skal den hunden da avlives?

Dette er litt vekk fra innholdet i selve artikkelen, og mest bare tankespinn fra min side, med retoriske spørsmål. Jeg synes det er interessant å reflektere over. Og jeg må innrømme at jeg blir noe provosert av at det er så "enkelt" å rope om avlivning.

Skrevet

@ingvildoline Jo, man vet at man har en ustabil hund før den biter et fremmed barn. Man kan ha en ustabil hund i mange år uten at den biter noen. De fleste av oss som har eller har hatt ustabile hunder, har utviklet en "fare på ferde" radar og er føre vâr 24/7.

  • Like 7
Skrevet

En stabil hund som biter et forbipasserende barn?

OK, fra din spørrende stil tolker jeg det som at du mener en stabil hund ikke biter et forbipasserende barn.

Hvem er det som definerer stabil / ustabil?

Hvor går grensa?

Hvor går forhistorien?

Enn om første tegn på ustabilitet var bittet, hvem har gjort feil da?

Jeg spør kun fordi vi ikke vet om dette er en ustabil grusom hund, eller en rock solid kjernehund som aldri har gjort noe før. Vi vet nothing nada. Diskusjonen blir derfor generell.

Skrevet

@ingvildoline Jo, man vet at man har en ustabil hun før den biter et fremmed barn. Man kan ha en ustabil hund i mange år uten at den biter noen. De fleste av oss som har eller har hatt ustabile hunder, har utviklet en "fare på ferde" radar og er føre vâr 24/7.

Jeg skal være den første til å si at min erfaring absolutt ikke strekker til for å kunne uttale meg noe sikkert. Det er utelukkende tanker og funderinger jeg gjør meg opp inni hodet og prøver å formulere nogenlunde fornuftig på skjerm :P Jeg har mer erfaring med hest, og vet at der kan noen "snappe" uten at det har vært noen "faretegn" i forkant. En helt normal hest som plutselig en dag røsker tak i en arm med vold i blikket. Uten at man har merket noe som helst i forkant. Så jeg ser liksom for meg at det samme kan være tilfelle med hunder.

Hvis bikkja ens er ustabil, når er det "vanlig" å merke det? Vil man kunne se det fra den begynner å samhandle med sine søsken og bevege seg rundt i valpekassa? Er det når den flytter til eier? Når man begynner å trene? Når den er ferdig med puberteten, første løpetid etc.? Er det i det hele tatt mulig å si når man kan se at hunden er ustabil? Hvis nei; kan den ikke da "destabilisere" seg i voksen/moden alder også?

Skrevet

Nå har jeg med årene pådratt meg en god del erfaring med både drittbikkjer og stabile hunder.

En stabil hund har - etter min erfaring- langt høyere terskel for å bite et barn enn en voksen. Uansett hva slags erfaring hunden har i forkant.

Og uansett binder man ikke hunder utenfor butikker. Det finnes folk med psykisk utviklingshemming, psykisk ustabilitet osv. Man MÅ ikke ta med bikkja på handletur.

Skrevet

OK, fra din spørrende stil tolker jeg det som at du mener en stabil hund ikke biter et forbipasserende barn.

Hvem er det som definerer stabil / ustabil?

Hvor går grensa?

Hvor går forhistorien?

Enn om første tegn på ustabilitet var bittet, hvem har gjort feil da?

Jeg spør kun fordi vi ikke vet om dette er en ustabil grusom hund, eller en rock solid kjernehund som aldri har gjort noe før. Vi vet nothing nada. Diskusjonen blir derfor generell.

Den har bitt et forbipasserende barn. Jeg trenger ikke mer bevis jeg.

  • Like 1
Skrevet

Den har bitt et forbipasserende barn. Jeg trenger ikke mer bevis jeg.

Jeg gjentar meg selv, kort sammenfattet:

Loke: "Å binde noe annet enn en svært stabil hund på utsiden av en butikk er ikke bare idioti, det er uansvarlig."

Kanger: "Enn om første tegn på ustabilitet var bittet som skjedde når den svært stabile hunden din ble bundet utenfor butikken?"

Skrevet

Nei, vi vet ikke om dette er en grusom ustabil hund, men i følge eierens eget utsagn, så har hunden aldri angrepet uprovosert før.
Jeg tolker det slik at hunden har angrepet tidligere, dog, etter eierens tolkning, provosert ...

Men, som Loke skriver: Den har bitt et forbipasserende barn. Jeg trenger ikke mer bevis jeg.

Kunne ikke vært mer enig.

Det er i grunnen utrolig at folk velger spikke fliser i en debatt som det her. En hund har bitt et barn. Samme fader hvordan det skjedde og hvorfor. Vi har ikke bruk for bikkjer som biter.

Å ja, man kan omplassere.
Opp med hånden alle dere som er kapable til å overta en hund som biter og skjerme den fra omverdnen slik at den ikke biter igjen.
*rekker opp hånden*
Opp med hånden alle dere som vil og står klare til å ta over en slik hund.
...

For, dere som mener at ungen gikk bort til bikkja og ungen fikk bikkja til å bite og what ever; dere tar dere vel av bikkja og fikser den dere eller? Og hadde det vært deres hund hadde dere gladelig hatt den hjemme, stolt på den i omgang med barn osv? For, bikkja er da ikke farlig, det var en skitunge som gikk bort til den og, i følge eieren, provoserte den, siden bikkja h*ns aldri hadde angrepet noen uprovosert før!

  • Like 2
Skrevet

Jeg spør bare hvordan man skal forutse alt dette, jeg. Hvordan man skal forutse at en hund er ustabil, om den aldri har vist ustabile tendenser før. For det virker jo som en forutsetning. Så jeg spør også hvem og hvordan man vurderer stabiliteten. Og hva som er kravene.

Det er mange mennesker som har tatt livet av barn ute i verden, som går fri. En mann som kjørte i narkorus og tok livet av en 2 år gammel jente fikk 1 måned i fengsel (betinget, således) og førerkortet ble beslaglagt i 6 måneder. Den mannen kan du og jeg møte på gata/vegen i morgen. Opp med hånda de som vil møte han i morgen. Vil vi ha sånne mennesker i samfunnet? Yet still we have...

Skrevet

Overraskende nok så blir hunder som biter mennesker forsvart her på sonen, da burde foreldrene (eller i dette tilfellet farmoren) hatt bedre kontroll.

Når en hund biter en annen hund derimot, da burde eieren av den bitende hunden tatt mer ansvar.

Logikk på høyt nivå.

Skrevet

Overraskende nok så blir hunder som biter mennesker forsvart her på sonen, da burde foreldrene (eller i dette tilfellet farmoren) hatt bedre kontroll.

Når en hund biter en annen hund derimot, da burde eieren av den bitende hunden tatt mer ansvar.

Logikk på høyt nivå.

Det skal bli interessant om det en gang er et sonenbarn som blir bitt. ;)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...