Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 193
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hm. Jeg kjenner at jeg er glad for at jeg bor 50 meter fra butikken, at det rett som det er står hunder bundet utenfor butikken her som alle bare går rett forbi og ingen bryr seg, ikke hundene heller.

@ingvildoline Jo, man vet at man har en ustabil hund før den biter et fremmed barn. Man kan ha en ustabil hund i mange år uten at den biter noen. De fleste av oss som har eller har hatt ustabile hunde

Unger blir påkjørt også. Jeg vil tippe de blir påkjørt oftere enn de blir bitt av fremmede hunder. Ja, og det gjør vi som foreldre. Jeg gjør det hver eneste dag med min sønn, det betyr ikke at h

Skrevet

Så diskuter dét, ikke bland inn vold mot barn og borgervern. Det er min anbefaling. :)

Men når man er uenig i uttalelsen så argumenterer man mot den. Det er det jeg har gjort.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Det er dette du mener jeg forsvarer? Ok. God tur.

Poenget mitt var at uhell kan skje den beste, selv med foreldre som tar forbehold, er ansvarlige prater med barna sine, lærer de sunn fornuft etter beste evne og er tydelige. Barn er uforutsigbare av natur, de har heller ikke evne til å ta gjennomtennkte beslutninger. Selv med helikopterforeldre som henger over ungene sine 24/7 så kan uhell skje. Det er trist, men det er ikke alltid det er noen å klandre. Jeg har ikke uttalt meg om denne saken spesifikt. Jeg har ikke engang klikket på linken.

Ok da, misforsto litt der. :)

Du får diskutere det med de som mener det. :)

Det har jeg ikke noe behov for. De som ikke har ser sannheten i det har bare ikke skjønt det. Det er ingen garanti for at hunder aldri biter når de blir presset nok. Må være munnkurv det da?

Skrevet

Syns det er en grei regel jeg ,at små barn skal holdes i hånden når de er rundt dyr.

Det er en helt grei regel. Som ikke alle barn vil følge 100% av tiden.

* Min sønn er tre år gammel og har bare ei fortann. Den andre gikk når han gikk rett på kjeften med hele vekta på stuebordet fordi han hoppet i sofaen. I vårt hjem er det ikke lov til å hoppe i sofaen. Er det min skyld at han bare har ei fortann?

* Jeg bor i et veldig hundetett område. Bare på vårt tun bor det 8 hunder. Vi er ute hver ettermiddag etter barnehagen og leker. Vi ser alltid mange hunder i løpet av den tiden (jeg vil tippe over ti på tilnærmet daglig basis). Bør jeg holde han i hånden mens vi er ute? Eller bør jeg slippe han slik at han kan få leke, utfoldet seg og finne ut av sine egne grenser?

* Jeg mener at hunder stort sett er veldig trygge. Hunder er en berikelse for det norske samfunn, de gir ufattelig mer som helhet enn det de tar. De hunder som vil bite et barn er i et helt ekstremt mindretall, vi snakker promille og sikkert ikke mange av de engang. Jeg ønsker at mitt barn skal ha det samme synet på hunder og utvikle et avslappet forhold rundt dem, slik at han kan få glede av de slik jeg har.

Derfor får han og min egen hund få omgå hverandre relativt fritt og de får til og med rom nok til å finne ut av egne grenser. Jeg er helt innebefattet med at det kan hende at han en dag går hakket for langt, ikke hører etter og får ei ripe i lakken av Putle. Det tåler han. Han lærer mer av det enn at jeg skal henge over han og mikrodefinere hva han skal gjøre å ikke hele tiden (dessuten vet jeg at akkurat dét er helt mot sin hensikt med en pjokk som han). Den det er kjipest for er hunden og det er absolutt beklagelig men jeg kan leve med den bittelille sjansen, hun får igjen på andre måter.

Jeg ser at når jeg gir de to mye frihet så utvikler de en nær relasjon og et godt vennskap. Hun er et søskensubstitutt for ham, han er et hundesubstitutt for henne. Det er fint og begge henter mye ut av forholdet, mye av det hadde blitt ødelagt om jeg blandet meg for mye. Det forholdet er verdt den lille risikoen vi hele tiden lever med. Det mener jeg med hånden på hjertet.

Jeg forsøker å lære ham det jeg mener er sunt hundevett, it's an ongoing prosess. Vi har regler og jeg terper på de, jeg setter grenser og jeg er for det meste temmelig konsekvent. Han er ikke spesielt interessert i fremmede hunder lenger, det er jo veldig fint.

Jeg kan absolutt se for meg at han er av typen som i et tidels sekund har rukket å gå bort til en fremmed hund tross alt det tidligere har skrevet.

Er jeg en uansvarlig foreldrer? Om han blir bitt av en hund, er jeg stupid og kan takke meg selv? Eller kan det hende at jeg har tatt gjennomtenkte beslutninger basert på vår situasjon rundt mitt barn og i møtet mellom barnet mitt og hunder, men befant meg i en uheldig situasjon hvor forholdene jobbet i mot meg? Jeg synes ikke det er en urimelig tanke.

Igjen, dette er generelle tanker, jeg uttaler meg ikke om akkurat denne saken. :)

  • Like 6
Skrevet

*klipp*

Du er sikkert en kjempeflink og ansvarlig forelder, Mari. Jeg synes det er kjempeflott at du lar sønnen din være rundt hund og bli kjent med hvordan "hund" fungerer. Men dersom du ikke hadde f.eks. holdt han i hånden når man går forbi en bundet, ukjent hund; da ville du vært uansvarlig. Mener jeg. Barn er uforutsigbare, og da må man ta de forhåndsregler man kan – som å passe kjempegodt på når det er hunder i nærheten. Eller biler, eller hester. Det er stor forskjell på en bordkant som fjerner en tann og et individ med egne meninger og egen vilje.

Hvis en unge blir bitt av en løs hund, er det ikke forelderen – eller en annen tilstedeværende ansvarlige – sin feil så lenge man ikke har stått og sett på at ungen plaget hunden, liksom. Hvis en unge blir bitt av en fastbundet hund, er det forelderen – eller en annen tilstedeværende ansvarlig – sin feil. En bundet hund kan ikke handle først.

Skrevet (endret)

Jeg binder mine utenfor butikken støtt og stadig jeg men så binder jeg kun de jeg er 100% sikker på også. Flattene har støtt utenfor butikken midt i byen på en lørdags ettermiddag opptil flere ganger og lenge om gangen. Nå har jeg alltid kontroll der jeg har bundet de så jeg ser alt og dette er kun fordi jeg er redd hva andre kan gjøre med de, men aldri hva de kan gjøre mot folk.

Nå har jeg bare hatt 1 hund i mitt eie som jeg ikke har stolt 100% på. Han har aldri blitt den dag i dag og er nå 5år gammel men aldri i livet og jeg gikk ifra han fastbundet en plass. Han var skeptisk til enkelte personer, ville bort men gikk greit så lenge folk holde avstand. Jeg stolte ikke på han hvis det skulle gått bort en person(ung eller gammel) for å hilse. Jeg stolte ikke på han og synes ikke det var rettferdig å la han stå i en sånn situasjon. Derfor han har aldri vært bundet. Han eldste går jeg gledelig i fra og jeg kan ikke huske hvor mange unger og gamle personen som omtrent har stått i kø for å klappe å kose på han når han har stått fastbundet. Jeg har selv sett foreldre som har fått panikk i det ungene setter fart bort mot hunden men det har hendt mange manger at de er i hunden rekkevidde lenge før foreldrene har fått tak i de.

Såååå foreldre skal ha kontroll på ungene men uhell kan skje for de er ufoutsigbare. Vi SKAL ha kontroll på bikkja og uhell kan skje der også - hunden kommer seg løs, smetter ut døren osv osv. MEN å besvisst gå i fra en hund på utsiden hvis du ikke er 100% sikker på hunden det er helt og holdent eiers feil. Jeg lurer egentlig på hvor mange som har hunder som plutselig biter og eierne sier at det kom som et sjokk, og er dette da folk som gjerne er veldig uvitende og utrolig dårlig på å lese hunden sin? Jeg har sett og vært borti mange hunder som har bitt, har tendenser til å bite og som har prøvt å bite. Bare 1 av alle disse hundene har kommet som et sjokk på meg og da kjente ikke jeg hundene eg gang og hadde fått 0 informasjon om dette men eieren selv kunne fortelle at jo han hadde gått til angrep tidligere og da burde virkelig eier holdt hunden borte fra andre folk! Skal også sies at dette er den mest ustabile og farlige hunden jeg har vært borti.

legge til: Min mening er at enn skal være UTROLIG trygg på hunden sin for å binde den en plass uten tilsyn.

Endret av Arielle
Skrevet

legge til: Min mening er at enn skal være UTROLIG trygg på hunden sin for å binde den en plass uten tilsyn.

Jeg er trygg på hunden, men siden jeg vet at både dyr og mennesker kan være uforutsigbare, liker jeg virkelig ikke å binde hunden ute uten tilsyn. Dette fikk jeg oppleve en gang jeg løp inn på en butikk for å kjøpe meg vann på en tur. Da jeg sto i kassa for å betale (type superkort tid etter jeg gikk fra hunden), ser jeg gjennom butikkvinduet at en unge står med et langt rør og stikker borti hunden. Jeg tenkte ikke en eneste gang at det var en drittunge, men jeg ga meg selv hard selvkritikk som var så dum at jeg satte hunden i den situasjonen. Det skal også sies at hunden tok dette mye bedre enn meg. Det jeg prøver å si er at det er mange farer med å sette en hund utenfor en butikk uten tilsyn utover det at en hund kan bite.

Skrevet

Mulig jeg er en dårlig mor, men jeg har ikke såpass kontroll på ungen min at jeg alltid kan forhindre han i gå bort til en hund når jeg går inn/ut av en butikk.

Han er lynkjapp og vil ikke holde i hånden.

Et typisk barn i den alderen.

Å binde noe annet enn en svært stabil hund på utsiden av en butikk er ikke bare idioti, det er uansvarlig.

  • Like 2
Skrevet

Han er lynkjapp og vil ikke holde i hånden.

Et typisk barn i den alderen.

Haha, dette minner meg på en hundegal treåring som fikk med seg at to hunder hoppet inn i bilen, og på et nanosekund hadde vi plutselig en ukjent unge inni der. Barn kan visst være imponerende raske!

Skrevet

Haha, dette minner meg på da en hundegal treåring som fikk med seg at to hunder hoppet inn i bilen, og på et nanosekund hadde vi også en ukjent unge inni der. Barn kan visst være imponerende raske!

Ikke bare raske, men som mor har jeg erfart at det faktisk er plent umulig å "holde en 3 åring i hånda" uten tilløp til barnemishandling med mindre det er frivillig.

Barn kan IKKE kontrolleres og oppdraes på samme måte som en hund derfor er det hundeeieres plikt å holdr ustabile hunder under konstant oppsyn eller å avlive. Man binder de i hvertfall ikke utenfor butikker.

De som påstår at foreldrene skal ha kontroll hele tiden har neppe barn.

Jeg avlivde en 2 års gammel hund fordi jeg ikke kunne stole på at han ikke bet hvis det kom barn bort. Jeg hadde ikke egne barn ( og ingen planer om det ) , , men jeg skjønte såpass at det var mitt ansvar hvis noe skjedde. Og at fremmede barn var viktigere enn bikkja mi.

Skrevet

Å binde noe annet enn en svært stabil hund på utsiden av en butikk er ikke bare idioti, det er uansvarlig.

Enn om dette var en svært stabil hund? Skal alle avlives over en lav sko?

Skrevet

De fleste ustabile hunder vet man vel ikke at er ustabile før noe sånt som dette skjer. Altså; en hund må jo vise tegn på ustabilitet for at man skal kunne si at den er ustabil. Noen merker man det nok på hele livet – de usikre, de redde, de aggressive, de nervøse, de utagerende, de tilbaketrukne osv. – men, uten at jeg har empiri på det; de fleste hunder som biter har nok frem til første bitt vært temmelig ålreite hunder som de fleste vil kalle stabile.

Jeg synes derfor debatten avliv/ikke avliv er kjempevanskelig når mennesker er blitt bitt. Senest i dag leste jeg gjennom en tråd her på Sonen, om ei som hadde tatt til seg en voksen hund og trent den opp, og den hadde bitt henne. I dag er det en temmelig stabil hund. Skulle den hunden blitt avlivet da den bet sin eier? Hvem vet.

Jeg har ingen hilse på min hund uten å si "det kan hende han biter deg". Han er valp og sånn sett "unnskyldt", men jeg vil likevel ikke ha det på meg at min valp har lekebitt på noens hender uten å si ifra først, og folk får hilse "på eget ansvar". Barn får ALDRI hilse på han uten at foreldrene er med. Da informeres foreldrene om at dette er en valp, han har ikke helt lært seg at man ikke bruker tenner på mennesker enda, og det kan hende at han biter treåringen din som synes at min hund er så voldsomt søt. Og det kan hende at det setter merker, for han har skarpe tenner. Han er verdens snilleste med mennesker ellers, og kan bare bli litt "mye" når han hilser, rett og slett fordi han er så glad i folk. Jeg kan ikke garantere at han ikke "hilser" på en unge et sår dersom foreldrene ikke tar sine forhåndsregler og likevel mener at det går greit å klappe han. Burde hunden min da avlives? Jeg er fullstendig klar over at valp og voksen hund ikke er det samme, og at det er mitt ansvar å passe på hunden min "at all times", men hundeeiere er heller ikke supermennesker.

Hva med en voksen hund, oppvokst og bor med barn, som ser en katt idet den skal inn i buret i bilen, eier mister båndet, hund løper etter katten, en unge med "stor radius" kommer mellom og slår knyttneven i ansiktet på hunden, og den glefser i forsvar, tennene kommer borti huden og ungen får et stort sår. Skal den hunden da avlives?

Dette er litt vekk fra innholdet i selve artikkelen, og mest bare tankespinn fra min side, med retoriske spørsmål. Jeg synes det er interessant å reflektere over. Og jeg må innrømme at jeg blir noe provosert av at det er så "enkelt" å rope om avlivning.

Skrevet

@ingvildoline Jo, man vet at man har en ustabil hund før den biter et fremmed barn. Man kan ha en ustabil hund i mange år uten at den biter noen. De fleste av oss som har eller har hatt ustabile hunder, har utviklet en "fare på ferde" radar og er føre vâr 24/7.

  • Like 7
Skrevet

En stabil hund som biter et forbipasserende barn?

OK, fra din spørrende stil tolker jeg det som at du mener en stabil hund ikke biter et forbipasserende barn.

Hvem er det som definerer stabil / ustabil?

Hvor går grensa?

Hvor går forhistorien?

Enn om første tegn på ustabilitet var bittet, hvem har gjort feil da?

Jeg spør kun fordi vi ikke vet om dette er en ustabil grusom hund, eller en rock solid kjernehund som aldri har gjort noe før. Vi vet nothing nada. Diskusjonen blir derfor generell.

Skrevet

@ingvildoline Jo, man vet at man har en ustabil hun før den biter et fremmed barn. Man kan ha en ustabil hund i mange år uten at den biter noen. De fleste av oss som har eller har hatt ustabile hunder, har utviklet en "fare på ferde" radar og er føre vâr 24/7.

Jeg skal være den første til å si at min erfaring absolutt ikke strekker til for å kunne uttale meg noe sikkert. Det er utelukkende tanker og funderinger jeg gjør meg opp inni hodet og prøver å formulere nogenlunde fornuftig på skjerm :P Jeg har mer erfaring med hest, og vet at der kan noen "snappe" uten at det har vært noen "faretegn" i forkant. En helt normal hest som plutselig en dag røsker tak i en arm med vold i blikket. Uten at man har merket noe som helst i forkant. Så jeg ser liksom for meg at det samme kan være tilfelle med hunder.

Hvis bikkja ens er ustabil, når er det "vanlig" å merke det? Vil man kunne se det fra den begynner å samhandle med sine søsken og bevege seg rundt i valpekassa? Er det når den flytter til eier? Når man begynner å trene? Når den er ferdig med puberteten, første løpetid etc.? Er det i det hele tatt mulig å si når man kan se at hunden er ustabil? Hvis nei; kan den ikke da "destabilisere" seg i voksen/moden alder også?

Skrevet

Nå har jeg med årene pådratt meg en god del erfaring med både drittbikkjer og stabile hunder.

En stabil hund har - etter min erfaring- langt høyere terskel for å bite et barn enn en voksen. Uansett hva slags erfaring hunden har i forkant.

Og uansett binder man ikke hunder utenfor butikker. Det finnes folk med psykisk utviklingshemming, psykisk ustabilitet osv. Man MÅ ikke ta med bikkja på handletur.

Skrevet

OK, fra din spørrende stil tolker jeg det som at du mener en stabil hund ikke biter et forbipasserende barn.

Hvem er det som definerer stabil / ustabil?

Hvor går grensa?

Hvor går forhistorien?

Enn om første tegn på ustabilitet var bittet, hvem har gjort feil da?

Jeg spør kun fordi vi ikke vet om dette er en ustabil grusom hund, eller en rock solid kjernehund som aldri har gjort noe før. Vi vet nothing nada. Diskusjonen blir derfor generell.

Den har bitt et forbipasserende barn. Jeg trenger ikke mer bevis jeg.

  • Like 1
Skrevet

Den har bitt et forbipasserende barn. Jeg trenger ikke mer bevis jeg.

Jeg gjentar meg selv, kort sammenfattet:

Loke: "Å binde noe annet enn en svært stabil hund på utsiden av en butikk er ikke bare idioti, det er uansvarlig."

Kanger: "Enn om første tegn på ustabilitet var bittet som skjedde når den svært stabile hunden din ble bundet utenfor butikken?"

Skrevet

Nei, vi vet ikke om dette er en grusom ustabil hund, men i følge eierens eget utsagn, så har hunden aldri angrepet uprovosert før.
Jeg tolker det slik at hunden har angrepet tidligere, dog, etter eierens tolkning, provosert ...

Men, som Loke skriver: Den har bitt et forbipasserende barn. Jeg trenger ikke mer bevis jeg.

Kunne ikke vært mer enig.

Det er i grunnen utrolig at folk velger spikke fliser i en debatt som det her. En hund har bitt et barn. Samme fader hvordan det skjedde og hvorfor. Vi har ikke bruk for bikkjer som biter.

Å ja, man kan omplassere.
Opp med hånden alle dere som er kapable til å overta en hund som biter og skjerme den fra omverdnen slik at den ikke biter igjen.
*rekker opp hånden*
Opp med hånden alle dere som vil og står klare til å ta over en slik hund.
...

For, dere som mener at ungen gikk bort til bikkja og ungen fikk bikkja til å bite og what ever; dere tar dere vel av bikkja og fikser den dere eller? Og hadde det vært deres hund hadde dere gladelig hatt den hjemme, stolt på den i omgang med barn osv? For, bikkja er da ikke farlig, det var en skitunge som gikk bort til den og, i følge eieren, provoserte den, siden bikkja h*ns aldri hadde angrepet noen uprovosert før!

  • Like 2
Skrevet

Jeg spør bare hvordan man skal forutse alt dette, jeg. Hvordan man skal forutse at en hund er ustabil, om den aldri har vist ustabile tendenser før. For det virker jo som en forutsetning. Så jeg spør også hvem og hvordan man vurderer stabiliteten. Og hva som er kravene.

Det er mange mennesker som har tatt livet av barn ute i verden, som går fri. En mann som kjørte i narkorus og tok livet av en 2 år gammel jente fikk 1 måned i fengsel (betinget, således) og førerkortet ble beslaglagt i 6 måneder. Den mannen kan du og jeg møte på gata/vegen i morgen. Opp med hånda de som vil møte han i morgen. Vil vi ha sånne mennesker i samfunnet? Yet still we have...

Skrevet

Overraskende nok så blir hunder som biter mennesker forsvart her på sonen, da burde foreldrene (eller i dette tilfellet farmoren) hatt bedre kontroll.

Når en hund biter en annen hund derimot, da burde eieren av den bitende hunden tatt mer ansvar.

Logikk på høyt nivå.

Skrevet

Overraskende nok så blir hunder som biter mennesker forsvart her på sonen, da burde foreldrene (eller i dette tilfellet farmoren) hatt bedre kontroll.

Når en hund biter en annen hund derimot, da burde eieren av den bitende hunden tatt mer ansvar.

Logikk på høyt nivå.

Det skal bli interessant om det en gang er et sonenbarn som blir bitt. ;)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...