Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 193
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hm. Jeg kjenner at jeg er glad for at jeg bor 50 meter fra butikken, at det rett som det er står hunder bundet utenfor butikken her som alle bare går rett forbi og ingen bryr seg, ikke hundene heller.

@ingvildoline Jo, man vet at man har en ustabil hund før den biter et fremmed barn. Man kan ha en ustabil hund i mange år uten at den biter noen. De fleste av oss som har eller har hatt ustabile hunde

Unger blir påkjørt også. Jeg vil tippe de blir påkjørt oftere enn de blir bitt av fremmede hunder. Ja, og det gjør vi som foreldre. Jeg gjør det hver eneste dag med min sønn, det betyr ikke at h

Skrevet

Så diskuter dét, ikke bland inn vold mot barn og borgervern. Det er min anbefaling. :)

Men når man er uenig i uttalelsen så argumenterer man mot den. Det er det jeg har gjort.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Det er dette du mener jeg forsvarer? Ok. God tur.

Poenget mitt var at uhell kan skje den beste, selv med foreldre som tar forbehold, er ansvarlige prater med barna sine, lærer de sunn fornuft etter beste evne og er tydelige. Barn er uforutsigbare av natur, de har heller ikke evne til å ta gjennomtennkte beslutninger. Selv med helikopterforeldre som henger over ungene sine 24/7 så kan uhell skje. Det er trist, men det er ikke alltid det er noen å klandre. Jeg har ikke uttalt meg om denne saken spesifikt. Jeg har ikke engang klikket på linken.

Ok da, misforsto litt der. :)

Du får diskutere det med de som mener det. :)

Det har jeg ikke noe behov for. De som ikke har ser sannheten i det har bare ikke skjønt det. Det er ingen garanti for at hunder aldri biter når de blir presset nok. Må være munnkurv det da?

Skrevet

Syns det er en grei regel jeg ,at små barn skal holdes i hånden når de er rundt dyr.

Det er en helt grei regel. Som ikke alle barn vil følge 100% av tiden.

* Min sønn er tre år gammel og har bare ei fortann. Den andre gikk når han gikk rett på kjeften med hele vekta på stuebordet fordi han hoppet i sofaen. I vårt hjem er det ikke lov til å hoppe i sofaen. Er det min skyld at han bare har ei fortann?

* Jeg bor i et veldig hundetett område. Bare på vårt tun bor det 8 hunder. Vi er ute hver ettermiddag etter barnehagen og leker. Vi ser alltid mange hunder i løpet av den tiden (jeg vil tippe over ti på tilnærmet daglig basis). Bør jeg holde han i hånden mens vi er ute? Eller bør jeg slippe han slik at han kan få leke, utfoldet seg og finne ut av sine egne grenser?

* Jeg mener at hunder stort sett er veldig trygge. Hunder er en berikelse for det norske samfunn, de gir ufattelig mer som helhet enn det de tar. De hunder som vil bite et barn er i et helt ekstremt mindretall, vi snakker promille og sikkert ikke mange av de engang. Jeg ønsker at mitt barn skal ha det samme synet på hunder og utvikle et avslappet forhold rundt dem, slik at han kan få glede av de slik jeg har.

Derfor får han og min egen hund få omgå hverandre relativt fritt og de får til og med rom nok til å finne ut av egne grenser. Jeg er helt innebefattet med at det kan hende at han en dag går hakket for langt, ikke hører etter og får ei ripe i lakken av Putle. Det tåler han. Han lærer mer av det enn at jeg skal henge over han og mikrodefinere hva han skal gjøre å ikke hele tiden (dessuten vet jeg at akkurat dét er helt mot sin hensikt med en pjokk som han). Den det er kjipest for er hunden og det er absolutt beklagelig men jeg kan leve med den bittelille sjansen, hun får igjen på andre måter.

Jeg ser at når jeg gir de to mye frihet så utvikler de en nær relasjon og et godt vennskap. Hun er et søskensubstitutt for ham, han er et hundesubstitutt for henne. Det er fint og begge henter mye ut av forholdet, mye av det hadde blitt ødelagt om jeg blandet meg for mye. Det forholdet er verdt den lille risikoen vi hele tiden lever med. Det mener jeg med hånden på hjertet.

Jeg forsøker å lære ham det jeg mener er sunt hundevett, it's an ongoing prosess. Vi har regler og jeg terper på de, jeg setter grenser og jeg er for det meste temmelig konsekvent. Han er ikke spesielt interessert i fremmede hunder lenger, det er jo veldig fint.

Jeg kan absolutt se for meg at han er av typen som i et tidels sekund har rukket å gå bort til en fremmed hund tross alt det tidligere har skrevet.

Er jeg en uansvarlig foreldrer? Om han blir bitt av en hund, er jeg stupid og kan takke meg selv? Eller kan det hende at jeg har tatt gjennomtenkte beslutninger basert på vår situasjon rundt mitt barn og i møtet mellom barnet mitt og hunder, men befant meg i en uheldig situasjon hvor forholdene jobbet i mot meg? Jeg synes ikke det er en urimelig tanke.

Igjen, dette er generelle tanker, jeg uttaler meg ikke om akkurat denne saken. :)

  • Like 6
Skrevet

*klipp*

Du er sikkert en kjempeflink og ansvarlig forelder, Mari. Jeg synes det er kjempeflott at du lar sønnen din være rundt hund og bli kjent med hvordan "hund" fungerer. Men dersom du ikke hadde f.eks. holdt han i hånden når man går forbi en bundet, ukjent hund; da ville du vært uansvarlig. Mener jeg. Barn er uforutsigbare, og da må man ta de forhåndsregler man kan – som å passe kjempegodt på når det er hunder i nærheten. Eller biler, eller hester. Det er stor forskjell på en bordkant som fjerner en tann og et individ med egne meninger og egen vilje.

Hvis en unge blir bitt av en løs hund, er det ikke forelderen – eller en annen tilstedeværende ansvarlige – sin feil så lenge man ikke har stått og sett på at ungen plaget hunden, liksom. Hvis en unge blir bitt av en fastbundet hund, er det forelderen – eller en annen tilstedeværende ansvarlig – sin feil. En bundet hund kan ikke handle først.

Skrevet (endret)

Jeg binder mine utenfor butikken støtt og stadig jeg men så binder jeg kun de jeg er 100% sikker på også. Flattene har støtt utenfor butikken midt i byen på en lørdags ettermiddag opptil flere ganger og lenge om gangen. Nå har jeg alltid kontroll der jeg har bundet de så jeg ser alt og dette er kun fordi jeg er redd hva andre kan gjøre med de, men aldri hva de kan gjøre mot folk.

Nå har jeg bare hatt 1 hund i mitt eie som jeg ikke har stolt 100% på. Han har aldri blitt den dag i dag og er nå 5år gammel men aldri i livet og jeg gikk ifra han fastbundet en plass. Han var skeptisk til enkelte personer, ville bort men gikk greit så lenge folk holde avstand. Jeg stolte ikke på han hvis det skulle gått bort en person(ung eller gammel) for å hilse. Jeg stolte ikke på han og synes ikke det var rettferdig å la han stå i en sånn situasjon. Derfor han har aldri vært bundet. Han eldste går jeg gledelig i fra og jeg kan ikke huske hvor mange unger og gamle personen som omtrent har stått i kø for å klappe å kose på han når han har stått fastbundet. Jeg har selv sett foreldre som har fått panikk i det ungene setter fart bort mot hunden men det har hendt mange manger at de er i hunden rekkevidde lenge før foreldrene har fått tak i de.

Såååå foreldre skal ha kontroll på ungene men uhell kan skje for de er ufoutsigbare. Vi SKAL ha kontroll på bikkja og uhell kan skje der også - hunden kommer seg løs, smetter ut døren osv osv. MEN å besvisst gå i fra en hund på utsiden hvis du ikke er 100% sikker på hunden det er helt og holdent eiers feil. Jeg lurer egentlig på hvor mange som har hunder som plutselig biter og eierne sier at det kom som et sjokk, og er dette da folk som gjerne er veldig uvitende og utrolig dårlig på å lese hunden sin? Jeg har sett og vært borti mange hunder som har bitt, har tendenser til å bite og som har prøvt å bite. Bare 1 av alle disse hundene har kommet som et sjokk på meg og da kjente ikke jeg hundene eg gang og hadde fått 0 informasjon om dette men eieren selv kunne fortelle at jo han hadde gått til angrep tidligere og da burde virkelig eier holdt hunden borte fra andre folk! Skal også sies at dette er den mest ustabile og farlige hunden jeg har vært borti.

legge til: Min mening er at enn skal være UTROLIG trygg på hunden sin for å binde den en plass uten tilsyn.

Endret av Arielle
Skrevet

legge til: Min mening er at enn skal være UTROLIG trygg på hunden sin for å binde den en plass uten tilsyn.

Jeg er trygg på hunden, men siden jeg vet at både dyr og mennesker kan være uforutsigbare, liker jeg virkelig ikke å binde hunden ute uten tilsyn. Dette fikk jeg oppleve en gang jeg løp inn på en butikk for å kjøpe meg vann på en tur. Da jeg sto i kassa for å betale (type superkort tid etter jeg gikk fra hunden), ser jeg gjennom butikkvinduet at en unge står med et langt rør og stikker borti hunden. Jeg tenkte ikke en eneste gang at det var en drittunge, men jeg ga meg selv hard selvkritikk som var så dum at jeg satte hunden i den situasjonen. Det skal også sies at hunden tok dette mye bedre enn meg. Det jeg prøver å si er at det er mange farer med å sette en hund utenfor en butikk uten tilsyn utover det at en hund kan bite.

Skrevet

Mulig jeg er en dårlig mor, men jeg har ikke såpass kontroll på ungen min at jeg alltid kan forhindre han i gå bort til en hund når jeg går inn/ut av en butikk.

Han er lynkjapp og vil ikke holde i hånden.

Et typisk barn i den alderen.

Å binde noe annet enn en svært stabil hund på utsiden av en butikk er ikke bare idioti, det er uansvarlig.

  • Like 2
Skrevet

Han er lynkjapp og vil ikke holde i hånden.

Et typisk barn i den alderen.

Haha, dette minner meg på en hundegal treåring som fikk med seg at to hunder hoppet inn i bilen, og på et nanosekund hadde vi plutselig en ukjent unge inni der. Barn kan visst være imponerende raske!

Skrevet

Haha, dette minner meg på da en hundegal treåring som fikk med seg at to hunder hoppet inn i bilen, og på et nanosekund hadde vi også en ukjent unge inni der. Barn kan visst være imponerende raske!

Ikke bare raske, men som mor har jeg erfart at det faktisk er plent umulig å "holde en 3 åring i hånda" uten tilløp til barnemishandling med mindre det er frivillig.

Barn kan IKKE kontrolleres og oppdraes på samme måte som en hund derfor er det hundeeieres plikt å holdr ustabile hunder under konstant oppsyn eller å avlive. Man binder de i hvertfall ikke utenfor butikker.

De som påstår at foreldrene skal ha kontroll hele tiden har neppe barn.

Jeg avlivde en 2 års gammel hund fordi jeg ikke kunne stole på at han ikke bet hvis det kom barn bort. Jeg hadde ikke egne barn ( og ingen planer om det ) , , men jeg skjønte såpass at det var mitt ansvar hvis noe skjedde. Og at fremmede barn var viktigere enn bikkja mi.

Skrevet

Å binde noe annet enn en svært stabil hund på utsiden av en butikk er ikke bare idioti, det er uansvarlig.

Enn om dette var en svært stabil hund? Skal alle avlives over en lav sko?

Skrevet

De fleste ustabile hunder vet man vel ikke at er ustabile før noe sånt som dette skjer. Altså; en hund må jo vise tegn på ustabilitet for at man skal kunne si at den er ustabil. Noen merker man det nok på hele livet – de usikre, de redde, de aggressive, de nervøse, de utagerende, de tilbaketrukne osv. – men, uten at jeg har empiri på det; de fleste hunder som biter har nok frem til første bitt vært temmelig ålreite hunder som de fleste vil kalle stabile.

Jeg synes derfor debatten avliv/ikke avliv er kjempevanskelig når mennesker er blitt bitt. Senest i dag leste jeg gjennom en tråd her på Sonen, om ei som hadde tatt til seg en voksen hund og trent den opp, og den hadde bitt henne. I dag er det en temmelig stabil hund. Skulle den hunden blitt avlivet da den bet sin eier? Hvem vet.

Jeg har ingen hilse på min hund uten å si "det kan hende han biter deg". Han er valp og sånn sett "unnskyldt", men jeg vil likevel ikke ha det på meg at min valp har lekebitt på noens hender uten å si ifra først, og folk får hilse "på eget ansvar". Barn får ALDRI hilse på han uten at foreldrene er med. Da informeres foreldrene om at dette er en valp, han har ikke helt lært seg at man ikke bruker tenner på mennesker enda, og det kan hende at han biter treåringen din som synes at min hund er så voldsomt søt. Og det kan hende at det setter merker, for han har skarpe tenner. Han er verdens snilleste med mennesker ellers, og kan bare bli litt "mye" når han hilser, rett og slett fordi han er så glad i folk. Jeg kan ikke garantere at han ikke "hilser" på en unge et sår dersom foreldrene ikke tar sine forhåndsregler og likevel mener at det går greit å klappe han. Burde hunden min da avlives? Jeg er fullstendig klar over at valp og voksen hund ikke er det samme, og at det er mitt ansvar å passe på hunden min "at all times", men hundeeiere er heller ikke supermennesker.

Hva med en voksen hund, oppvokst og bor med barn, som ser en katt idet den skal inn i buret i bilen, eier mister båndet, hund løper etter katten, en unge med "stor radius" kommer mellom og slår knyttneven i ansiktet på hunden, og den glefser i forsvar, tennene kommer borti huden og ungen får et stort sår. Skal den hunden da avlives?

Dette er litt vekk fra innholdet i selve artikkelen, og mest bare tankespinn fra min side, med retoriske spørsmål. Jeg synes det er interessant å reflektere over. Og jeg må innrømme at jeg blir noe provosert av at det er så "enkelt" å rope om avlivning.

Skrevet

@ingvildoline Jo, man vet at man har en ustabil hund før den biter et fremmed barn. Man kan ha en ustabil hund i mange år uten at den biter noen. De fleste av oss som har eller har hatt ustabile hunder, har utviklet en "fare på ferde" radar og er føre vâr 24/7.

  • Like 7
Skrevet

En stabil hund som biter et forbipasserende barn?

OK, fra din spørrende stil tolker jeg det som at du mener en stabil hund ikke biter et forbipasserende barn.

Hvem er det som definerer stabil / ustabil?

Hvor går grensa?

Hvor går forhistorien?

Enn om første tegn på ustabilitet var bittet, hvem har gjort feil da?

Jeg spør kun fordi vi ikke vet om dette er en ustabil grusom hund, eller en rock solid kjernehund som aldri har gjort noe før. Vi vet nothing nada. Diskusjonen blir derfor generell.

Skrevet

@ingvildoline Jo, man vet at man har en ustabil hun før den biter et fremmed barn. Man kan ha en ustabil hund i mange år uten at den biter noen. De fleste av oss som har eller har hatt ustabile hunder, har utviklet en "fare på ferde" radar og er føre vâr 24/7.

Jeg skal være den første til å si at min erfaring absolutt ikke strekker til for å kunne uttale meg noe sikkert. Det er utelukkende tanker og funderinger jeg gjør meg opp inni hodet og prøver å formulere nogenlunde fornuftig på skjerm :P Jeg har mer erfaring med hest, og vet at der kan noen "snappe" uten at det har vært noen "faretegn" i forkant. En helt normal hest som plutselig en dag røsker tak i en arm med vold i blikket. Uten at man har merket noe som helst i forkant. Så jeg ser liksom for meg at det samme kan være tilfelle med hunder.

Hvis bikkja ens er ustabil, når er det "vanlig" å merke det? Vil man kunne se det fra den begynner å samhandle med sine søsken og bevege seg rundt i valpekassa? Er det når den flytter til eier? Når man begynner å trene? Når den er ferdig med puberteten, første løpetid etc.? Er det i det hele tatt mulig å si når man kan se at hunden er ustabil? Hvis nei; kan den ikke da "destabilisere" seg i voksen/moden alder også?

Skrevet

Nå har jeg med årene pådratt meg en god del erfaring med både drittbikkjer og stabile hunder.

En stabil hund har - etter min erfaring- langt høyere terskel for å bite et barn enn en voksen. Uansett hva slags erfaring hunden har i forkant.

Og uansett binder man ikke hunder utenfor butikker. Det finnes folk med psykisk utviklingshemming, psykisk ustabilitet osv. Man MÅ ikke ta med bikkja på handletur.

Skrevet

OK, fra din spørrende stil tolker jeg det som at du mener en stabil hund ikke biter et forbipasserende barn.

Hvem er det som definerer stabil / ustabil?

Hvor går grensa?

Hvor går forhistorien?

Enn om første tegn på ustabilitet var bittet, hvem har gjort feil da?

Jeg spør kun fordi vi ikke vet om dette er en ustabil grusom hund, eller en rock solid kjernehund som aldri har gjort noe før. Vi vet nothing nada. Diskusjonen blir derfor generell.

Den har bitt et forbipasserende barn. Jeg trenger ikke mer bevis jeg.

  • Like 1
Skrevet

Den har bitt et forbipasserende barn. Jeg trenger ikke mer bevis jeg.

Jeg gjentar meg selv, kort sammenfattet:

Loke: "Å binde noe annet enn en svært stabil hund på utsiden av en butikk er ikke bare idioti, det er uansvarlig."

Kanger: "Enn om første tegn på ustabilitet var bittet som skjedde når den svært stabile hunden din ble bundet utenfor butikken?"

Skrevet

Nei, vi vet ikke om dette er en grusom ustabil hund, men i følge eierens eget utsagn, så har hunden aldri angrepet uprovosert før.
Jeg tolker det slik at hunden har angrepet tidligere, dog, etter eierens tolkning, provosert ...

Men, som Loke skriver: Den har bitt et forbipasserende barn. Jeg trenger ikke mer bevis jeg.

Kunne ikke vært mer enig.

Det er i grunnen utrolig at folk velger spikke fliser i en debatt som det her. En hund har bitt et barn. Samme fader hvordan det skjedde og hvorfor. Vi har ikke bruk for bikkjer som biter.

Å ja, man kan omplassere.
Opp med hånden alle dere som er kapable til å overta en hund som biter og skjerme den fra omverdnen slik at den ikke biter igjen.
*rekker opp hånden*
Opp med hånden alle dere som vil og står klare til å ta over en slik hund.
...

For, dere som mener at ungen gikk bort til bikkja og ungen fikk bikkja til å bite og what ever; dere tar dere vel av bikkja og fikser den dere eller? Og hadde det vært deres hund hadde dere gladelig hatt den hjemme, stolt på den i omgang med barn osv? For, bikkja er da ikke farlig, det var en skitunge som gikk bort til den og, i følge eieren, provoserte den, siden bikkja h*ns aldri hadde angrepet noen uprovosert før!

  • Like 2
Skrevet

Jeg spør bare hvordan man skal forutse alt dette, jeg. Hvordan man skal forutse at en hund er ustabil, om den aldri har vist ustabile tendenser før. For det virker jo som en forutsetning. Så jeg spør også hvem og hvordan man vurderer stabiliteten. Og hva som er kravene.

Det er mange mennesker som har tatt livet av barn ute i verden, som går fri. En mann som kjørte i narkorus og tok livet av en 2 år gammel jente fikk 1 måned i fengsel (betinget, således) og førerkortet ble beslaglagt i 6 måneder. Den mannen kan du og jeg møte på gata/vegen i morgen. Opp med hånda de som vil møte han i morgen. Vil vi ha sånne mennesker i samfunnet? Yet still we have...

Skrevet

Overraskende nok så blir hunder som biter mennesker forsvart her på sonen, da burde foreldrene (eller i dette tilfellet farmoren) hatt bedre kontroll.

Når en hund biter en annen hund derimot, da burde eieren av den bitende hunden tatt mer ansvar.

Logikk på høyt nivå.

Skrevet

Overraskende nok så blir hunder som biter mennesker forsvart her på sonen, da burde foreldrene (eller i dette tilfellet farmoren) hatt bedre kontroll.

Når en hund biter en annen hund derimot, da burde eieren av den bitende hunden tatt mer ansvar.

Logikk på høyt nivå.

Det skal bli interessant om det en gang er et sonenbarn som blir bitt. ;)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...