Religionsdiskusjon - splittet fra barnetråden

[Mari]

Man trenger ikke å bruke ord som hyklersk og respektløst for å forklare hva som føles rett og galt?

Absolutt ikke. Men det virket litt naturlig å utdype etter Puttivas innlegg som var gnisten til hele diskusjonen. Hun filosoferte jo selv rundt akkurat disse tankene nå som hun selv snart står i situasjonen hvor hun skal ta det valget.

Det var abolutt ikke for å være nedlatende. Jeg føler ikke at min sannhet er noe sannere enn Rakshas eller Maries eller Nemis eller din hva enn den nå er. Men det kan alikevel være lærerikt å sette ord på hva man føler rundt disse tingene. Synes jeg iallfall.

Igår så var Sophia på turn trening, og herregud så tøff og flink hun er! Hun har ihvertfall ikke min kroppsbeherskelse og ei eller mitt mot De var to grupper, med 2 til 4 år og fra 4 til 6 år. Hun endte opp med å trene med den eldste gruppen

Men noe av det som overasket meg mest var når de hadde nedvarmingslek på slutten alle samlet, og en av lekene var en sånn trollmannen sier dere skal være whatever. Og det går på tur av hvilken unge som sier hva, og som regel så er det bare de eldste ungene som tørr å si noe (de er vel rundt 25 unger til sammen, så blir fort litt mange øyne som stirrer på den som står foran og skal snakke, og fra de tidligere gangene sett at de under 3-4 år ikke helt tørr å åpne seg da. Men Soph min gikk frem to ganger hun og ropte høyt og tydelig hva de skulle late som om de skulel være. Da kjente jeg mammahjerte mit ble litt stolt, at hun har det i seg å klare å stå foran alle sammen på den måten- Håper vi gir henne verktøyene til å fortsette med egenskapene hun har idag

Så herlig! Sånne ting er det som får mitt hjerte til å dundre litt ekstra, skjønner godt at du er stolt.

Og den siste setningen altså. Den er så spot on!

[AnnChristin]

Så du er fadder for tre som har blitt døpt du da? Er du kristen da? For fadderne "sverger også i navnet på Gud".

Fadderne i kirken borti gata (samboern er fadder for en som ble døpt i fjor) måtte ikke sverge noen ting, de skulle bare stå bakerst og stå der, måtte ikke svare på noen ting eller si noe som helst

Godt å se det er flere som er på at det blir feil å stå i en kirke å love til gud når man ikke er kristen, mamma blir helt i harnisk hver gang jeg sier at jeg ikke skal gifte meg i en kirke fordi jeg ikke er kristen! Men det er jo tradisjon får jeg til svar! For meg blir det uansett feil, hun har gitt seg nå når jeg sier at ja greit da, så kan jeg gifte meg i en moskee, for jeg har like lite tilhørighet der som i kirken

[Puttiva]

Oi, for en diskusjon dette ble. Det er et veldig spennende tema, og jeg er selv veldig dratt fordi jeg mener "begge deler". Jeg har ikke noe problemer med argumententene for verken det ene eller andre, men jeg er litt usikker på hvor jeg stiller meg selv, og derfor er det også vanskelig å vite hva jeg selv skal gjøre.

Jeg tror det finnes mer mellom himmel og jord enn hva som pr.dags dato er bevist ved naturvitenskapen. Jeg vil ikke nekte for at det er et liv etter døden, og jeg tror man kan komunisere med telepatiske evner, blant annet. Men jeg tror ikke det er noen GUD, eller annen almelktig makt som er "over oss". Jeg nekter ikke for det heller, men jeg klarer ikke å begripe hvordan det kan ha seg. Jeg tror ikke på sjebnen, eller "en mening med livet", fordi det motstrider med så mange biologiske prinsipper jeg tror mer på. Men mye av det som beskrives i kristendommen og i spirituelle tankeganger, som pr dags dato ikke finnes kliniske bevis eller tester for, tror jeg vil bevises om tid og stunder. For meg er det naivt å tro at vi har oppdaget alt som er å oppdage nå. Hva er det med nå i forhold til tidligere som gjør at vi nå liksom har oppdaget alt? Mye av det som tidligere ble sett på som religion og spirituisme har blitt forklart av naturvitenskapen, bare vitenskapen har kommet langt nok til å kunne teste ting. Jeg tror mye av dette fint kan forklares med fysikkens lover og regler - det er bare noen som må skrive ned de lovene først Og det har jeg all tro på at kommer til å skje en gang i framtiden.

Dog er det deler av kristendommen syns jeg ikke noe om, ting som at man skal be om tilgivelse for sine synder, og andre ting som jeg tolker som på kanten til janteloven (du skal ikke tro du er noe, det er alltid noen som er bedre enn deg etc). Jeg syns det er en trist og nedlatende holdning. Det er meget mulig jeg bare ikke skjønner det helt, og jeg burde sikkert diskutere dette med noen religiøse folk som kan forklare meg hvordan det egentlig er. For jeg tror ikke noe vondt om religiøste (eller spirituelle) mennesker, tvert imot. Jeg forstår meg på behovet for å ha noe å tro på, og jeg respekterer hva de tror på fullt og helt, selvom jeg ikke skjønner meg på logikken i alt. Jeg liker logikk, da blir alt så mye lettere å forstå.

Jeg føler ikke at jeg svikter de kristne ved å døpe barnet mitt, men jeg er usikker på hvor prinsipiell jeg vil være. Skulle jeg fulgt prinsippene mine fullt og helt, burde jeg ikke døpe, fordi jeg ikke anser meg selv som kristen. Men likevel er det jo ting ved dåpen som jeg liker, og også ting ved kristendommen uavhengig av at det er kristendom eller ei, som jeg syns er fine å videreføre. De har jo mange gode poenger og på mange måter fine leveregler som jeg er enig i. Mye av det kan kalles normal folkeskikk, men likevel fint å sette ord på det, slik kristendommen gjør. Men jeg er ikke kristen fordet. Så hvor prinsippiell er det riktig å være?

[Martine]

Fadderne i kirken borti gata (samboern er fadder for en som ble døpt i fjor) måtte ikke sverge noen ting, de skulle bare stå bakerst og stå der, måtte ikke svare på noen ting eller si noe som helst

Godt å se det er flere som er på at det blir feil å stå i en kirke å love til gud når man ikke er kristen, mamma blir helt i harnisk hver gang jeg sier at jeg ikke skal gifte meg i en kirke fordi jeg ikke er kristen! Men det er jo tradisjon får jeg til svar! For meg blir det uansett feil, hun har gitt seg nå når jeg sier at ja greit da, så kan jeg gifte meg i en moskee, for jeg har like lite tilhørighet der som i kirken

Nei, faddere trenger ikke si noe i kirken, men jeg fikk i alle fall utdelt papirer om det.

[Red Merle]

Nei, faddere trenger ikke si noe i kirken, men jeg fikk i alle fall utdelt papirer om det.

Det fikk jeg også. Papirer om at jeg måtte hjelpe til med å oppdra min nevø i kristen tro.

[Raksha]

Kravet til fadder er at de enten er medlem i den norske kirke eller IKKE medlem av organisasjon som forkaster barnedåp.

Fra kirken.no

6) Hva vil det si å være fadder ved dåp i Den norske kirke?

• En tillitserklæring
  Når et barn skal døpes, velger foreldrene faddere. De fleste foreldre er nøye med hvem de velger. De vil gjerne ha faddere som kan bety noe positivt for barnet, som kan følge det i oppveksten og være en voksenperson som bryr seg om barnets beste. Derfor er det en tillitserklæring å bli spurt om å være fadder.
• Fadderens oppgave
  En fadder påtar seg en ansvarsfull oppgave. Fadderen skal for det første være vitne om at barnet er døpt med en kristen dåp. For det andre lover fadderen å be for barnet og lære barnet å be. Dessuten skal fadderen hjelpe barnet til å bli kjent med bibelfortellingene og oppmuntre det til å gå til nattverd. I en sum skal fadderen hjelpe til at barnet ”skal bli hos Kristus når det vokser opp”.
• Barnets oppvekst
  En fadder påtar seg et langtidsoppdrag. Fadderen skal følge barnet gjennom oppveksten, og vise det kjærlighet og omtanke. Fadderansvaret kan for eksempel følges opp ved å gi barnet en barnebibel, besøke barnet eller sende det en hilsen på dåpsdagen, oppmuntre foreldrene til å ta med barnet på familiegudstjenester og søndagsskole, eller ved å tilby seg å ta barnet med på gudstjeneste selv.
• Fadder-fakta
  Hvert barn som blir døpt, skal ha minst to høyst seks faddere. Fadderne må ha fylt 15 år og være medlemmer av den norske kirke, eller et annet kirkesamfunn som ikke forkaster barnedåp. Foreldrene kan ikke være faddere. Presten har ansvar for å se til at fadderne oppfyller disse forutsetningene. Fadderne blir ført inn i kirkeboka.
• Hva en fadder ikke er
  Å være fadder innebærer ingen sivilrettslig forpliktelse, som for eksempel å skulle overta omsorgsansvar for barnet hvis foreldrene dør. Dette er en gammel tankegang som fortsatt har fotfeste mange steder, men den er ikke riktig. Selve fadderansvaret dreier seg om barnets trosopplæring, ikke om andre forhold.

[Mari]

Kravet til fadder er at de enten er medlem i den norske kirke eller IKKE medlem av organisasjon som forkaster barnedåp.

Jeg leser det slik at de må være medlem av statskirken eller medlem av et annet kirkesamfunn som ikke forkaster barnedåp. Nå ble jeg litt forvirret, begge de to gir mening i forhold til hvordan de ordlegger seg jo.

edit:

" Fadderne må ha fylt 15 år og være medlemmer av den norske kirke, eller et annet kirkesamfunn som ikke forkaster barnedåp"

[Raksha]

Jeg leser det slik at de må være medlem av statskirken eller medlem av et annet kirkesamfunn som ikke forkaster barnedåp. Nå ble jeg litt forvirret, begge de to gir mening i forhold til hvordan de ordlegger seg jo.

Åh når du sier det så. Hmm, fikk beskjed om at de ikke trenger å være medlem i et trossamfunn, men måtte ikke være meldem i et trossamfun som forkaster barnedåp. Men er jo det du sier det faktisk står da.

[Mari]

Åh når du sier det så. Hmm, fikk beskjed om at de ikke trenger å være medlem i et trossamfunn, men måtte ikke være meldem i et trossamfun som forkaster barnedåp. Men er jo det du sier det faktisk står da.

Du fikk vite det av presten? Vil tro h*n vet det bedre enn meg. Men de har ordlagt seg litt teit isåfall ja.

[Raksha]

Du fikk vite det av presten? Vil tro h*n vet det bedre enn meg. Men de har ordlagt seg litt teit isåfall ja.

Yep - men han er surrekopp delux så tror jeg må spørre nestegang også

[Mari]

Yep - men han er surrekopp delux så tror jeg må spørre nestegang også

Jeg ble nysgjerrig og har sendt mail. Skal rapportere tilbake.

[Khela]

Jeg har (hadde?) verdens beste faddere :Grin: De lærte meg riktignok ikke noe om tro, men de har vært der for meg hele livet og alltid vært en del av livet.

Selv er jeg fadder til den niesa som er kristelig døpt, og vil selvfølgelig være der for henne hele tiden slik som mine, og kan gjerne lære bort ting om religioner - men ikke kristen tro alene. For jeg mener det er viktig å kunne noe om alle religioner, ikke bare den man er døpt inn i.

[Raksha]

Idamor skal ha verdens beste @Margrete som fadder, samt min bror, og så er vel planen at søstrene til Bonden skal være faddere. Ligger endel tanker bak valget om Margrete da, hun er ikke familie, men hun har betydd utrolig mye for meg og vært der når jeg har hatt behov for en ekstra mamma (mange flere som har stilt opp og altså) så jeg håper hun kan være litt ekstra for Ida. Gæern tante i byen som hun kan klage til når mamma og pappa er fullstendig idioter, eller vi kan dra å besøke når vi skal nedover og sånt.

Valget om min bror som fadder er mest for hans del for å vise hvor glad jeg er i han, er jo upraktisk med fadder som er 80 mil unna, men han er jo også hennes eneste onkel og jeg håååper jo han kan være der for henne etterhvert som hun blir større - at han blir en trygg og god onkel.

[Wednesday]

Søstra mi skal ha dåp nå, og angrer som BARE det! Hun har egentlig aldri tenkt over hva som blir sagt i kirken under slike seremonier, men nå begynner det å demre og det føles helt helt feil Men dåpen er nå på søndag, så litt sent å trekke seg. Men hun hadde fått beskjed av presten om at de kom til å få hjemmebesøk etter et år?? Why?

[Khela]

Valget om min bror som fadder er mest for hans del også, for å vise hvor glad jeg er i han, er jo urpaktisk med fadder som er 80 mil unna, men han er jo også hennes eneste onkel og jeg håååper jo han kan være der for henne etterhvert som hun blir større - at han blir en trygg og god onkel.

Onkelen min er fadderen min, og han har i omtrent hele min levetid bodd i utlandet, men allikevel klart å være her for meg selv om vi ikke har møttes fysisk like ofte som vi ville gjort om han bodde i Norge Står i grunn bare på vilja! Og nå som verden er mer teknologisk vil det jo være lettere uansett

[Raksha]

Søstra mi skal ha dåp nå, og angrer som BARE det! Hun har egentlig aldri tenkt over hva som blir sagt i kirken under slike seremonier, men nå begynner det å demre og det føles helt helt feil Men dåpen er nå på søndag, så litt sent å trekke seg. Men hun hadde fått beskjed av presten om at de kom til å få hjemmebesøk etter et år?? Why?

Oi!! Stakkars! Og hjemmebesøk? Aner ikke

[Raksha]

Onkelen min er fadderen min, og han har i omtrent hele min levetid bodd i utlandet, men allikevel klart å være her for meg selv om vi ikke har møttes fysisk like ofte som vi ville gjort om han bodde i Norge Står i grunn bare på vilja! Og nå som verden er mer teknologisk vil det jo være lettere uansett

Godt å høre! Aner ikke hvem som er fadderne mine engang jeg, annet enn mormor liksom. Jeg håper Ida kan få med glede av fadderne sine enn det jeg har hatt.

[Khela]

Godt å høre! Aner ikke hvem som er fadderne mine engang jeg, annet enn mormor liksom. Jeg håper Ida kan få med glede av fadderne sine enn det jeg har hatt.

Oi! Ja, får virkelig håpe det (og det tror jeg hun får og)

[Mari]

Men likevel er det jo ting ved dåpen som jeg liker, og også ting ved kristendommen uavhengig av at det er kristendom eller ei, som jeg syns er fine å videreføre. De har jo mange gode poenger og på mange måter fine leveregler som jeg er enig i. Mye av det kan kalles normal folkeskikk, men likevel fint å sette ord på det, slik kristendommen gjør. Men jeg er ikke kristen fordet.

Jeg har tenkt endel på akkurat dette (om jeg forstår deg rett), vi i Norge snakker mye om kristne verdier og kristne leveregler. Jeg lurer på hvorfor vi gir disse verdiene og levereglene til kristendommen (eller til religion i det hele tatt, jeg mener ikke å single ut kristendommen her). Moral og etikk har eksistert lenge før kristendommen eller de andre organiserte religionene. Det er menneskelig å leve nestekjærlig og det er mennesklig å ta vare på hverandre. Det er ikke slik at før kristendommen tegnet ned de ti bud så løp vi rundt og knertet hverandre over en lav sko, at vi stod i med naboens kone fordi vi ikke visste bedre, og at vi ikke hadde snøring om at det var galt å lyve. Det var ikke et lightbulb moment idet Moses kom ned fra Sinai.

Alle de kristne verdiene som vi (jeg inkludert) liker så godt og strekker oss etter står fint uten Gud. VI trenger ikke Gud for å leve etter de, eller finne mening i de, og vi trenger ikke Gud for å ønske eller strebe å leve etter de.

Det er jo ikke slik at om man ikke tror på en gud så tror man ikke på noen ting. Jeg som ateist har mange ting jeg tror på, mange ting som er viktig for meg. At noen av de tingene også står nedfelt i Bibelen gjør ikke de tingene kristne.

Om noe av det gir mening? Jeg har ikke noe problem med at for kristne/religiøse at de finner Gud i disse tingene, det er bare fint.

Jeg bare er ikke enig i at Gud har fått eierskap på de på en måte? Disse verdiene og levereglene er frittstående. Man kan finne Gud i de på personlig plan, det er flott når det gir en mening, men de tilhører ikke den kristne Gud eller noen andre guder. De tilhører mennesket.

Jeg forsøker ikke å frarøve kristendommen noe med dette, selv om jeg selv ser at det ser litt slik ut. Verdiene står like staute og sentrale i kristendommen og det skal de få lov til, de bidrar med så mye positivt. Jeg bare forsøker å si at det ikke er noe unikt med kristendommen i det vi kaller kristne verdier.

Så hvor prinsippiell er det riktig å være?

Det er det selvsagt og dessverre ikke noe universielt svar på, du må finne din egen komfortgrense. Da jeg leste det første innlegget ditt så var det egentlig bare en setning jeg hang meg opp i og der var denne:

"Ergo føles det riktigere med navnefest." Om det er sant, så kan dere ta de tingene fra dåpen som dere liker og lage den navnefesten som passer dere best. Det er ikke noe galt med det.

[Puttiva]

Jeg har tenkt endel på akkurat dette (om jeg forstår deg rett), vi i Norge snakker mye om kristne verdier og kristne leveregler. Jeg lurer på hvorfor vi gir disse verdiene og levereglene til kristendommen (eller til religion i det hele tatt, jeg mener ikke å single ut kristendommen her). Moral og etikk har eksistert lenge før kristendommen eller de andre organiserte religionene. Det er menneskelig å leve nestekjærlig og det er mennesklig å ta vare på hverandre. Det er ikke slik at før kristendommen tegnet ned de ti bud så løp vi rundt og knertet hverandre over en lav sko, at vi stod i med naboens kone fordi vi ikke visste bedre, og at vi ikke hadde snøring om at det var galt å lyve. Det var ikke et lightbulb moment idet Moses kom ned fra Sinai.

Alle de kristne verdiene som vi (jeg inkludert) liker så godt og strekker oss etter står fint uten Gud. VI trenger ikke Gud for å leve etter de, eller finne mening i de, og vi trenger ikke Gud for å ønske eller strebe å leve etter de.

Det er jo ikke slik at om man ikke tror på en gud så tror man ikke på noen ting. Jeg som ateist har mange ting jeg tror på, mange ting som er viktig for meg. At noen av de tingene også står nedfelt i Bibelen gjør ikke de tingene kristne.

Om noe av det gir mening? Jeg har ikke noe problem med at for kristne/religiøse at de finner Gud i disse tingene, det er bare fint.

Jeg bare er ikke enig i at Gud har fått eierskap på de på en måte? Disse verdiene og levereglene er frittstående. Man kan finne Gud i de på personlig plan, det er flott når det gir en mening, men de tilhører ikke den kristne Gud eller noen andre guder. De tilhører mennesket.

Jeg forsøker ikke å frarøve kristendommen noe med dette, selv om jeg selv ser at det ser litt slik ut. Verdiene står like staute og sentrale i kristendommen og det skal de få lov til, de bidrar med så mye positivt. Jeg bare forsøker å si at det ikke er noe unikt med kristendommen i det vi kaller kristne verdier.

Det er det selvsagt og dessverre ikke noe universielt svar på, du må finne din egen komfortgrense. Da jeg leste det første innlegget ditt så var det egentlig bare en setning jeg hang meg opp i og der var denne:

"Ergo føles det riktigere med navnefest." Om det er sant, så kan dere ta de tingene fra dåpen som dere liker og lage den navnefesten som passer dere best. Det er ikke noe galt med det.

Ja, jeg er veldig enig med deg, og det var disse tingene som var poenget mitt og i det avsnittet. Jeg er ikke kristen selvom jeg liker mye av det kristendommen står for, men samtidig gjør det at jeg føler meg ikke som noen motstander av kristendommen heller. Jeg hetser ikke kristendommen, eller annen religion, jeg har bare selv ikke "behovet" for å tro på noe høyere enn menneskeheten (les gud) for min egen del. Men mye av kristendommen er som du sier bare sunn fornuft, etikk og moral ovenfor medmennesker. Men hvor mye skal man være enig i for å kunne kalle seg kristen, evt hvor mye uenighet må det til for å ikke være kristen? Det er jo plenty med folk som ser på seg selv som religiøse, selvom de ikke nødvendigvis er enig i alt religionen deres står for. Men det er vel noen elementære ting man bør tro på for å være kristen vil jeg tro. Det kristendommen derimot er god på, er å sørge for en videreformidling av de gode verdiene, og aktivt jobbe for dette. Og DET er en fin ting som det gjerne kunne vært mer av i samfunnet.

Ang dåp vs ikke dåp så tror jeg bare jeg må la tankene synke litt, og diskutere mer med sambo. Uansett avgjørelse, tror jeg ikke det blir noen krise på noe vis, det blir nok veldig bra uansett. Men godt å lufte litt tanker rundt dette, og ikke minst se hva andre tenker som samme tema

[Margrete]

Idamor skal ha verdens beste @Margrete som fadder, samt min bror, og så er vel planen at søstrene til Bonden skal være faddere. Ligger endel tanker bak valget om Margrete da, hun er ikke familie, men hun har betydd utrolig mye for meg og vært der når jeg har hatt behov for en ekstra mamma (mange flere som har stilt opp og altså) så jeg håper hun kan være litt ekstra for Ida. Gæern tante i byen som hun kan klage til når mamma og pappa er fullstendig idioter, eller vi kan dra å besøke når vi skal nedover og sånt.

Takk for at du valgte meg, og jeg skal gjøre mitt absolutt beste for å ødelegge all oppdragelse og være den som baksnakker dere sønder og sammen

[Mari]

@ Puttiva Jeg tror alle religionene står for de samme verdiene sånn grovt sett, så om det er det som skal til for å være kristen, så er man muslim, jøde og hindu også, om du skjønner?

Jeg tenker at det som skiller kristendommen fra andre religioner og det som er den universelle likheten gjennom alle de kristne trosretningene er troen på Jesus som guds sønn, at han døde for våre synder og stod opp igjen for menneskehetens frelse.

Uten den biten så er jeg usikker på hva kristendommen er, ref utvekslingen med Marie. Det er enorme forskjeller innad i kristendommen, men Jesus er det som samler alt.

Jeg synes ikke kristendommen nødvendigvis er flinkere til å formidle gode verdier enn andre religioner, men vi hører nok mest fra og om den kanten siden vi har en statskirke i Norge.

[Mari]

Takk for at du valgte meg, og jeg skal gjøre mitt absolutt beste for å ødelegge all oppdragelse og være den som baksnakker dere sønder og sammen

Ok, jeg må døpe Heljar og. Du har plass til en til på fadderlista eller?

[Wednesday]

Er det ikke sånn at statskirka er avskaffet da? Til det siste du skrev, Mari. Meget mulig jeg er på jordet Absolutt ikke relevant for diskusjonen heller

[Puttiva]

@ Puttiva Jeg tror alle religionene står for de samme verdiene sånn grovt sett, så om det er det som skal til for å være kristen, så er man muslim, jøde og hinduist også, om du skjønner?

Jeg tenker at det som skiller kristendommen fra andre religioner og det som er den universelle likheten gjennom alle de kristne trosretningene er troen på Jesus som guds sønn, at han døde for våre synder og stod opp igjen for menneskehetens frelse.

Uten den biten så er jeg usikker på hva kristendommen er, ref utvekslingen med Marie. Det er enorme forskjeller innad i kristendommen, men Jesus er det som samler alt.

Jeg synes ikke kristendommen nødvendigvis er flinkere til å formidle gode verdier enn andre religioner, men vi hører nok mest fra og om den kanten siden vi har en statskirke i Norge.

Sant, de tingene er nok ganske likt all over. Ang formidling så er vel religioner generelt flinkere til å formidle slikt enn ikke-religioner. Håpløst forklart, men de jobber hvertfall aktivt for å spre gode verdier i hva jeg oppfatter som i en større grad enn f.eks. ateister o.l. Jeg syns det samholdet er en fin ting, mens ateistene står litt mer alene, logisk nok.

Jeg er veldig lite inn i dette, og burde helt klart lære meg mer. Jeg kan jo egentlig ingenting For det er jo kjempeinteressante temaer, og veldig fascinerende hvordan folk forholder seg til det.