Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrleger klapper ikke dyr


Recommended Posts

Skrevet

Sikkert ikke kjempeinteressant for de fleste, men velskrevet om veterinæryrket.

http://www.nvh.no/no/Aktuelt/Nyheter/Dyrleger-klapper-ikke-dyr/

Den beste veterinæren vi har brukt- er en som tar seg tid til å hilse på og klappe hunden før hun behandler den. Så- ja takk til veterinærer som ikke bare er faglig intr i kasuset "syk hund" men også hunden bak kasuset. Det er nemlig viktig for velferden til akkurat DEN hunden.

(joda, jeg ser at jeg er litt på kanten av poenget med artikkelen, men dog! Det hjelper ikke å være faglig dyktig om du behandler bikkjene mine dårlig. jeg finner da en som er veldig faglig dyktig OG som håndterer hundene bra)

  • Like 1
Skrevet

Den beste veterinæren vi har brukt- er en som tar seg tid til å hilse på og klappe hunden før hun behandler den. Så- ja takk til veterinærer som ikke bare er faglig intr i kasuset "syk hund" men også hunden bak kasuset. Det er nemlig viktig for velferden til akkurat DEN hunden.

(joda, jeg ser at jeg er litt på kanten av poenget med artikkelen, men dog! Det hjelper ikke å være faglig dyktig om du behandler bikkjene mine dårlig. jeg finner da en som er veldig faglig dyktig OG som håndterer hundene bra)

Det var da heller ikke poenget?

Skrevet

Det var da heller ikke poenget?

Uten den tittelen hadde innlegget vært mye bedre. Jeg vil påstå at en god praktiserende veterinær "klapper dyr" (kan omgås og håndtere dem) på riktig måte SAMT har den faglige kunnskapen som trengs.

Skrevet (endret)

jeg ser en yrkesgruppe som prøver å forsvare sin faglige dyktighet (men det er da ingen som har mener noe annet?), men glemmer at de faktisk også bør "klappe" dyra...

Uten den tittelen hadde innlegget vært mye bedre.

Var det det du fikk ut av det? Slik jeg ser det er er det en yrkesgruppe som ønsker å sette fokus på de viktige rollene veterinærer har i samfunnet. Man prøver å fremheve at veterinærer ikke bare er dette romantiserte "klappe hunden"-yrket, men at man har viktige samfunnsroller også. Jeg tror du leser det feil om du leser det slik at man unnskylder at man ikke skal klappe dyrene. Det står jo opptil flere steder at veterinærer skal vise omsorg og ivareta dyrenes egenverdi.

Dyrevelferdsloven slår fast at dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker, og de skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og plager. Dette skal og må være en grunnleggende rettesnor for vår virksomhet.

Veterinærene skal ha mot og integritet nok til å ta alle dyrs parti. Det er vi som skal gi klar beskjed om at elefanter ikke hører hjemme i en trang vogn på E6 for å underholde barn fra Lindesnes til Nordkapp. Det er også veterinærene som må sette ned foten og si stopp når motepresset for å skape stadig rarere hunder og katter blir så stort at disse dyrene ikke lenger kan leve et verdig liv. Selv en hund som bæres i en veske største delen av sitt liv trenger å ha en nese som gjør det mulig å puste normalt.

Endret av Nemi
Skrevet

Tittelen er spot on den. Ingen sier noe om at veterinærer ikke skal ta seg tid til dyrene de behandler. Artikkelen sier noe om hva veterinærens rolle er og skal være i framtiden. Den sier "ikke reduser oss til dyreklappere, det er ikke det vi er selv om vi naturligvis klapper dyr".

  • Like 3
Skrevet

Var det det du fikk ut av det? Slik jeg ser det er er det en yrkesgruppe som ønsker å sette fokus på de viktige rollene veterinærer har i samfunnet. Man prøver å fremheve at veterinærer ikke bare er dette romantiserte "klappe hunden"-yrket, men at man har viktige samfunnsroller også. Jeg tror du leser det feil om du leser det slik at man unnskylder at man ikke skal klappe dyrene. Det står jo opptil flere steder at veterinærer skal vise omsorg og ivareta dyrenes egenverdi.

ai ai ai. Jeg er vist kjempegod på å få frem poenget mitt ser jeg (host). Veterinærene HAR en viktig rolle i samfunnet, og det er synd de må fremheve at de ikke bare "klapper hunder" på jobb (de som tror det, kan ikke ha videre kjennskap til en veterinærs hverdag). JEG vil hevde at dyreblikket og det å "klappe dyr" faktisk likevel ER viktig for en veterinær. Det vet de gode veterinærene også :) Derfor synes jeg ikke tittelen er så bra. Men om samfunnet må ha det inn med t-skje, så skjønner jeg valg av tittel.

og for å presisere min reaksjon: jeg kjenner til flere veterinærer som er faglige dyktige, men som kanskje hadde trengt mer opplæring i "klappe dyr", for de påtvinger dyra unødige negative hendelser. og da snakker vi ikke om god dyrevelferd vel?

Skrevet

ai ai ai. Jeg er vist kjempegod på å få frem poenget mitt ser jeg (host). Veterinærene HAR en viktig rolle i samfunnet, og det er synd de må fremheve at de ikke bare "klapper hunder" på jobb (de som tror det, kan ikke ha videre kjennskap til en veterinærs hverdag). JEG vil hevde at dyreblikket og det å "klappe dyr" faktisk likevel ER viktig for en veterinær. Det vet de gode veterinærene også :) Derfor synes jeg ikke tittelen er så bra. Men om samfunnet må ha det inn med t-skje, så skjønner jeg valg av tittel.

Dessverre tror jeg ofte samfunnet må ha det inn på teskje... :( Var vel Hermes her inne som en gang sa i chatten at han alltid hadde tenkt på veterinærutdannelsen omtrent som en sykepleieutdannelse (og da ikke en legeutdannelse som det kanskje er mer naturlig å sidestille det med). Og så bør det kanskje nevnes at dette er fra hjemmesiden til NVH. Publikumet er vel ikke nødvendigvis samfunnet generelt, men mer veterinærer, veterinærstudenter og andre i fagmiljøet (selv om jeg kanskje tenkte at andre kanskje hadde interesse av å lese det). Og jeg opplever at selv innenfor fagmiljøet så må man ha det inn med teskje at vi har viktige samfunnsoppgaver også. "Vi" (veterinærstudenter) og veterinærer får ofte kritikk for at vår stemme er veldig fraværende i debatter om dyrevelferd, og det synes jeg stemmer. Så kanskje litt som en påminnelse til veterinærmiljøet om at man må være mer synlig i samfunnet? :)'

EDIT: Til det du la til, det er jeg helt enig med deg i! Opplever jo at på kullet mitt er det ganske varierende hvilken erfaring man har i "håndtering" av dyr, om man kan kalle det det, og det tror jeg nok vil variere når man er ferdig som veterinær også. Jeg bare opplevde at det var en diskusjon som kanskje var litt lite relevant til tråden her?

Skrevet

Dessverre tror jeg ofte samfunnet må ha det inn på teskje... :( Var vel Hermes her inne som en gang sa i chatten at han alltid hadde tenkt på veterinærutdannelsen omtrent som en sykepleieutdannelse (og da ikke en legeutdannelse som det kanskje er mer naturlig å sidestille det med). Og så bør det kanskje nevnes at dette er fra hjemmesiden til NVH. Publikumet er vel ikke nødvendigvis samfunnet generelt, men mer veterinærer, veterinærstudenter og andre i fagmiljøet (selv om jeg kanskje tenkte at andre kanskje hadde interesse av å lese det). Og jeg opplever at selv innenfor fagmiljøet så må man ha det inn med teskje at vi har viktige samfunnsoppgaver også. "Vi" (veterinærstudenter) og veterinærer får ofte kritikk for at vår stemme er veldig fraværende i debatter om dyrevelferd, og det synes jeg stemmer. Så kanskje litt som en påminnelse til veterinærmiljøet om at man må være mer synlig i samfunnet? :)'

EDIT: Til det du la til, det er jeg helt enig med deg i! Opplever jo at på kullet mitt er det ganske varierende hvilken erfaring man har i "håndtering" av dyr, om man kan kalle det det, og det tror jeg nok vil variere når man er ferdig som veterinær også. Jeg bare opplevde at det var en diskusjon som kanskje var litt lite relevant til tråden her?

har dere ikke eget fagpolitisk forum da? Oppfatter det som om det i dag er en del veldig engasjerte veterinærer, og at dyrevelferd er noe de setter mer fokus på enn tidligere (kanskje?) - for ikke snakke om forskningsaktiviteten på NVH?

Men jeg brenner altså for at dette også skal gjelde grasrota. At veterinæren husker at det er viktig for Fido nr 45 denne dagen å få øret sitt renset på en måte som ikke skaper unødig smerte, på samme måte som Fido nr 1. eller at den forb... katta som ikke vil komme ut av buret sitt, hentes ut skånsomt, selv om det snart er stengetid og den er redd og sint (ikke ta tak i ansiktet og ørene og dra liksom. Selv"opplevd"). Vi snakker om å ha syn for individet også. OG samfunnsrolle. Men nok om det. :)

Skrevet

har dere ikke eget fagpolitisk forum da? Oppfatter det som om det i dag er en del veldig engasjerte veterinærer, og at dyrevelferd er noe de setter mer fokus på enn tidligere (kanskje?) - for ikke snakke om forskningsaktiviteten på NVH?

Men jeg brenner altså for at dette også skal gjelde grasrota. At veterinæren husker at det er viktig for Fido nr 45 denne dagen å få øret sitt renset på en måte som ikke skaper unødig smerte, på samme måte som Fido nr 1. eller at den forb... katta som ikke vil komme ut av buret sitt, hentes ut skånsomt, selv om det snart er stengetid og den er redd og sint (ikke ta tak i ansiktet og ørene og dra liksom. Selv"opplevd"). Vi snakker om å ha syn for individet også. OG samfunnsrolle. Men nok om det. :)

Fagpolitisk forum har vært dødt i halvannet år nå, da det ikker noen studenter som har tatt seg tid til å dra i gang noe aktivitet. Jeg vurderer selv å starte det opp igjen til våren, men jeg har så mye verv nå at det kommer litt ann på hva jeg orker. VSFF (veterinærstudentens fagpolitiske forum) har også en åpen facebookgruppe, men der er det også lite aktivitet (generelt dominert av Are Thoresen og Sissel Grana om dagen av en eller annen grunn). Jeg opplever i hvert fall ikke at dyrevelferd er en del av min studiehverdag til noen stor grad-dessverre.

Enig i at det er viktig med grassrota også. :) På ingen måte uenig med noe av det du skriver, og kommer til å prøve å ta med meg det gjennom både studie og videre i yrket.

Skrevet

Og så bør det kanskje nevnes at dette er fra hjemmesiden til NVH. Publikumet er vel ikke nødvendigvis samfunnet generelt, men mer veterinærer, veterinærstudenter og andre i fagmiljøet (selv om jeg kanskje tenkte at andre kanskje hadde interesse av å lese det). Og jeg opplever at selv innenfor fagmiljøet så må man ha det inn med teskje at vi har viktige samfunnsoppgaver også. "Vi" (veterinærstudenter) og veterinærer får ofte kritikk for at vår stemme er veldig fraværende i debatter om dyrevelferd, og det synes jeg stemmer. Så kanskje litt som en påminnelse til veterinærmiljøet om at man må være mer synlig i samfunnet? :)'

?

Som et lite apropos, så stod dette innlegget på trykk i Nationen i dag :)

Skrevet

Som et lite apropos, så stod dette innlegget på trykk i Nationen i dag :)

Ah! :) Pleier å lese Nationen, bare ikke kommet så langt i dag. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...