Gå til innhold
Hundesonen.no

Røykere nektes plastik kirurgi


Nirm
 Share

Recommended Posts

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Denne artikkelen diskuteres heftig på FB, og det kan virke som om 90% av røykerne som flyr helt av skaftet i sinne ikke engang har giddet lese det som står der. Dette er kun snakk om plastiske operas

Som eksrøyker klarer jeg lett å kjenne om folk røyker - det går ikke å vaske bort. Det sitter i huden, i lungene for hver pust du tar.

Jeg røyker, holder riktignok på med nedtrapping på vei til å slutte, men jeg syns dette er helt fair. Det er jo ikke diskriminering av røykere fordi vi røyker i seg selv, det er hva røykingen kan gjør

Ok, da er jeg stokk stein dum jeg, for jeg lurte på det samme. Helt uten at jeg stilte sprøsmål med selve kravet.

Legestanden har veldig mange måter å dokumentere ting på. De har blodprøver, de har biopsier, de har måter å teste oksygenopptak og pust, de har manuelle tester (palpasjoner og diverse). Jeg har ikke noe problem med å forstå at de neppe tar biopsi for å sjekke om pasienten er i god nok kondisjon til å takle en operasjon, men en blodprøve kunne jeg sett for meg at kunne vært indikativ på røyking og andre faktorer som er relevante for inngrepet.

Dette var helt ærlige tanker jeg gjorde meg og jeg kunne absolutt stilte Lines spørsmål. Helt uten å ha noe mot at folk skal være røykfri.

Uavhengig av røkestatus, gjøres en grundig preoperativ vurdering, tilpasset utgangs-tilstanden til pasienten. Dette innebærer alltid en rekke blodprøver, og ofte, hos utvalgte, lungefunksjonstester, herteultralyd og vurdering av hjertespesialist "på huset", vi tester sirkulasjonen til pasienten og mye mer. Dette går også med i vurderingen av mange "akutt-pasienter" før operasjon og ikke bare de elektive. (så nettene brukes også til å vurdere slike ting hos de som trenger rask operativ behandling - da løper lungelege og hjertelege rundt på intensiv og vurderer pasienter som må på operasjonsbordet. )

Men røkevaner kan vi ikke avdekke med prøver. Der har vi kun pasientens egne ord å forholde oss til. For man KAN ha KOLS og lungekreft og redusert lungefunksjon uten å røke. Og man kan røke uten at man har noen av disse tilstandene. Men røkere er, selv uten røkeindusert sykdom, mer utsatt for komplikasjoner per og postoperativt enn andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Tror kanskje enkelte ville angret på at de ikke gjennomførte røykeslutt før operasjon, og i stede oppga feil informasjon til lege.

For lykke til med å komme seg ut sykehusdøra og røyke etter en større plastisk operasjon! :GrinBlue:

Mulig første dagen går bra, og man slipper ryksuget, for da har man jo narkose, operasjon og alt det der.

Men så kommer dagene etterpå, der man går krokbøyd med 2-6 dren hengende dinglende fulle av blod og man knapt kommer seg på toalettet uten hjelp.

Kommer jo selvfølgelig an på hva man har vært operert for, og omfanget av operasjonen.

Kan ikke tenke meg at dagene blir enklere med et enormt røyksug man bare kan drømme om å få stilt.

Om man da er riktig heldig og drar på seg komplikasjoner, så kan det gå uker uten at man kommer seg ut, hvor man er frisk nok til at man nok fint vil kjenne røyksuget.

Da hadde det kanskje vært bedre å trappe ned og slutte over tid på et tidspunkt da man kan være aktiv og kanskje gjøre ting når det verste suget er der, i stede for bråslutt på en tid da man i utgangspunktet kanskje har det litt vondt og kjipt.

Ja nå begynte jeg å glede meg skikkelig til 11. desember kjenner jeg.............. *gulp*

MEN - jeg har tenkt å følge kirurgens råd om at jeg må slutte å røyke tre uker før og aller helst holde opp til minst to uker etter (eller aller helst for alltid) - for jeg har ikke tenkt å gjøre vondt verre kjenner jeg........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og om det nå hadde funtes prøver for å avdekke fusk, så spørs det om det hadde vært særlig kostandseffektivt å bruke de? Det beror jo helt på hvor mye testene koster, hvor mange som lyver om røykevaner, hvor forhøyet risikoen er, og hvor mye det koster å rydde opp i de ekstra komplikasjonene. Det er jo ikke slik at alle som røyker vil oppleve komplikasjoner heller, bare at det er en høyere risiko.

Back on track, baby! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja nå begynte jeg å glede meg skikkelig til 11. desember kjenner jeg..... *gulp*

MEN - jeg har tenkt å følge kirurgens råd om at jeg må slutte å røyke tre uker før og aller helst holde opp til minst to uker etter (eller aller helst for alltid) - for jeg har ikke tenkt å gjøre vondt verre kjenner jeg...

Har du sluttet? Det er 2 uker og 6 dager til operasjonen din. :)

Lykke til forresten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Har du sluttet? Det er 2 uker og 6 dager til operasjonen din. :)

Lykke til forresten!

Driver med siste pakka nå - så ja nesten :( - den siste pakka har vart lenge *ler*, men går nok tom i kveld...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og om det nå hadde funtes prøver for å avdekke fusk, så spørs det om det hadde vært særlig kostandseffektivt å bruke de? Det beror jo helt på hvor mye testene koster, hvor mange som lyver om røykevaner, hvor forhøyet risikoen er, og hvor mye det koster å rydde opp i de ekstra komplikasjonene. Det er jo ikke slik at alle som røyker vil oppleve komplikasjoner heller, bare at det er en høyere risiko.

Back on track, baby! :lol:

Tror ikke vi hadde spart noe på det. Vi tjener mer på å bruke tiden på å forklare HVORFOR det er viktig å spille med åpne kort. For legen ØNSKER at pasienten skal komme fra det med best mulig utfall. Vår store angst er at pasienter dør fordi vi ikke har forutsett alle mulige komplikasjoner FØR vi sette igang noe. Og jo mer vi vet om pasienten, jo mer kan vi forebygge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Driver med siste pakka nå - så ja nesten :( - den siste pakka har vart lenge *ler*, men går nok tom i kveld..

Det er utrolig vanskelig å slutte. :hug:

Men da har du strengt talt ikke fulgt legens råd. Hvor kategoriske skal man være på dette kravet?

Sånn ikke til deg altså, jeg dømmer på ingen måte for jeg har selv sluttet å røyke. Men nå kom du liksom fram og jeg håper det er greit at jeg bruker deg som eksempel? Jeg har ikke akkurat noen problem at du er røykfri i 20 dager kontra 21 for å si det mildt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke vi hadde spart noe på det. Vi tjener mer på å bruke tiden på å forklare HVORFOR det er viktig å spille med åpne kort. For legen ØNSKER at pasienten skal komme fra det med best mulig utfall. Vår store angst er at pasienter dør fordi vi ikke har forutsett alle mulige komplikasjoner FØR vi sette igang noe. Og jo mer vi vet om pasienten, jo mer kan vi forebygge.

Det har jeg full forståelse for. Men Dagfinn Lyngbø har et veldig godt poeng synes jeg. Alle vet hvor skadelig det er å røyke. Det vet hvorfor de bør slutte, de har absolutt alle intensjoner og ønsker om å slutte. Men det er ikke alle som får det til alikevel, selv om de prøver så hardt de bare klarer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg full forståelse for. Men Dagfinn Lyngbø har et veldig godt poeng synes jeg. Alle vet hvor skadelig det er å røyke. Det vet hvorfor de bør slutte, de har absolutt alle intensjoner og ønsker om å slutte. Men det er ikke alle som får det til alikevel, selv om de prøver så hardt de bare klarer.

Og hos de som ikke greier det, er det fint at vi VET at de røyker. Var poenget mitt. For da kan vi, hvis de MÅ opereres osv, ta alle de forholdsregler mtp komplikasjoner, som er mulig å ta. (Det gjør vi jo uansett, men noen pasienter skal og får likevel mer "oppmerksomhet" enn andre. Utfra risikovurdering. )

Moralisering tror jeg ikke noe på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hos de som ikke greier det, er det fint at vi VET at de røyker. Var poenget mitt. For da kan vi, hvis de MÅ opereres osv, ta alle de forholdsregler mtp komplikasjoner, som er mulig å ta. (Det gjør vi jo uansett, men noen pasienter skal og får likevel mer "oppmerksomhet" enn andre. Utfra risikovurdering. )

Ja, absolutt. Jeg debatterte ikke poenget ditt.

Jeg får veldig mye mer oppmerksomhet enn andre pasienter. Jeg er en herlig klase av forhøyet risiko, heldige meg.

Moralisering tror jeg ikke noe på.

Jeg tror det vil oppfattes som moralisering når man ramser opp alle grunnene til at det er feil at de røyker, til tross for at legens intensjon kun er å informere. Det er nok vanskelig å komme unna. Akkurat denne opplevelsen er kanskje også årsaken til at noen lyver? At de er redde for å blir dømt? Og ikke minst at de er redd for å bli nektet en operasjon de ønsker og mener de trenger.

Selv om akkurat dette kravet ikke er slik så kan vi vel ikke nekte for at det er endel stigmatisering av røykere i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, absolutt. Jeg debatterte ikke poenget ditt.

Jeg får veldig mye mer oppmerksomhet enn andre pasienter. Jeg er en herlig klase av forhøyet risiko, heldige meg.

Jeg tror det vil oppfattes som moralisering når man ramser opp alle grunnene til at det er feil at de røyker, til tross for at legens intensjon kun er å informere. Det er nok vanskelig å komme unna. Akkurat denne opplevelsen er kanskje også årsaken til at noen lyver? At de er redde for å blir dømt? Og ikke minst at de er redd for å bli nektet en operasjon de ønsker og mener de trenger.

Selv om akkurat dette kravet ikke er slik så kan vi vel ikke nekte for at det er endel stigmatisering av røykere i Norge.

Vi gjør det ikke helt slik du beskriver…. :P a la "ramser opp"… ikke ovenfor de som skal på operasjonsbordet "i morra tidlig" spesielt.

Denslags tas oftest av primærlege i egnet setting, ev bedriftslege ved helsekontroller i jobb-sammenheng. Og i offentlige debatter.

MIN erfaring ( i fjor hadde jeg ca 700 helsekontroller der røking var en del av diskusjonen med pasientene) er at de fleste syns det er greit å snakke med legen om dette. De spør, og legen svarer. Og det blir en tovegs samtale rundt det. Av de ca 700 jeg hadde i fjor, opplevde jeg at 2 eller 3 ble sinte da jeg tok opp temaet. Og i løpet av samtalen kom det vel frem at de ble sinte fordi de egentlig hadde litt angst for egen helse.

Og jeg for min del er ikke opptatt av å ramse opp hvor farlig det er å røke. Det VET de fleste. Det jeg spør etter -alltid - er om de har funnet noen motivasjonsfaktorer som kan hjelpe dem til å slutte å røke. Og så snakker vi om disse faktorene (Hvilket kan være alt fra penere hud, til lettere pust, barn, orke å leke med barnebarn osv), og om hvilke tiltak - i praksis - som vil gjøre det enklere å slutte.

Lagt til: Og om de ikke er motivert til å slutte, så snakker vi om det også - hvorfor de ikke er motivert. Og om de vet klart at de ikke vil greie å slutte - så prøver vi å finne løsninger som kan bedre helsen, ved andre tiltak. Og setter røkeslutt litt på vent.

Og siden der alltid vil være noen som syns det er horribelt at leger tar opp slikt uansett: Denne helsekontrollen er bestillt av pasientene selv, der de vet "pakken" på forhånd - at det er en livsstil-screening med fokus på hvordan forbedre helse via livsstilstiltak. Og av den grunn er dette en motivert gjeng, og med få såre tær. :twitch:

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det er utrolig vanskelig å slutte. :hug:

Men da har du strengt talt ikke fulgt legens råd. Hvor kategoriske skal man være på dette kravet?

Sånn ikke til deg altså, jeg dømmer på ingen måte for jeg har selv sluttet å røyke. Men nå kom du liksom fram og jeg håper det er greit at jeg bruker deg som eksempel? Jeg har ikke akkurat noen problem at du er røykfri i 20 dager kontra 21 for å si det mildt.

Jeg burde selvsagt ha slutta i går, men jeg tror ikke det er krise med en dag eller to i forskjell - hovedpoenget er jo at jeg slutter tenker jeg. Men jeg føler vel ikke for å tyne det noe lenger enn den siste pakka. (som er på dag tre nå he he he he)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri problemer med å fortelle at jeg røyker, men jeg bør vel kanskje innrømme at det er iblandet litt trass i det. "Ja, jeg røyker. 20 om dagen! For ****!". Jeg har ikke hatt problemer med å snakke om det med noen av legene eller sykepleierene jeg har blitt "håndtert" av, minus ei. Hun mente at en oksygenopptakstest ikke kunne stemme, jeg kunne ikke ha så godt oksygenopptak etter 6 minutters gange (frem og tilbake i en korridor.. Gøy :P ) jeg som røyka, jeg hadde ikke gått fort nok. Hun sto og passa på meg i alle de 6 minuttene, så om jeg ikke gikk fort nok burde hun vel kanskje ha nevnt det en gang på de 6 minuttene.

Ikke noe "så bra at du har bra oksygenopptak og bra lungekapasitet til tross for at du røyker", neida - jeg måtte ha juksa meg til de resultatene, til tross for at jeg ble overvåket, liksom. Det er irriterende det :aww:

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@

Jeg tror at uansett hvordan det legges fram så vil det oppfattes som moralisering for mange. Ikke på grunn av legen eller hvordan det legges fram. Men pga stigmatisering av røyking og røykere, og fordi man selv vet innmari godt at man burde sluttet (og hvorfor) og at det derfor treffer noe sårt i en selv. Oppfattelsen ligger ikke hos legen, men hos pasienten.

At man oppfatter noe som moraliserende betyr ikke at man reagerer med sinne. Det betyr ikke at man viser det i samtalen i det hele tatt. Kanskje spesielt ikke ovenfor legen som tross alt har autoritet i enhver samtale om helse.

Jeg kan iallfall si at for meg personlig så hadde jeg ikke hadde vært komfortabel med å snakke med legen min om mine røykevaner, og jeg har et knall forhold til min fastlege. Men hadde vi endt opp der så kan jeg love deg at fastlegen min ikke hadde merket det.

At du har en annen oppfatning er bare positivt. Din erfaring som lege er viktig. Min erfaring som røyker bør være relevant den også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke at det skal være overraskende at egenerklæring benyttes som dokumentasjon jeg. Det gjelder jo innenfor så å si alle deler av helsevesenet (bare tenk på blodgivere!). Man må rett og slett velge å stole på det pasienten sier om eget liv og livsførsel, med mindre det er sterke indikasjoner på at det ikke er sant. Det handler jo også litt om pasientens autonomi, at man aksepterer at pasienten har kompetanse til å gjøre egne valg og bestemme over egen kropp. Jeg er ikke sikker på om jeg hadde satt pris på å være bruker av det norske helsesystemet dersom utgangspunktet til mine behandlere var at jeg ikke snakker sant, og at de dermed i enda større grad ble gjort til eksperter over min kropp.

Jeg synes for øvrig heller ikke at det er et urimelig krav i det hele tatt.

EDIT: Må bare legge til at det er mye man gjør "galt" som legen er nødt til å snakke med en om. Jeg tror også at det ofte handler om såre tær, man vet veldig godt at man bør slutte med det som er skadelig, enten det er å spise for mye, trene for lite, røyke, snuse eller drikke litt for mye alkohol. Men alle disse tingene er jo risikofaktorer som det er viktig at legen vet om dersom man skal opereres eller behandles for noe. Jeg tror ikke venninnen min syntes det var noe særlig greit da hun fikk beskjed rett ut om at hun burde gå ned i vekt for å ha en mulighet til å bli gravid, men det er vanskelig å suger coate en sånn beskjed hvis det faktisk er det som skal til for å nettopp bli gravid. Det er da like mye stigmatisering av overvektige som av røykere, og begge deler innebærer dessverre helserisikoer.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker legen min jeg:

Jeg skal ikke messe lenge for jeg vet bakgrunnen din og at du ikke røyker mer enn 20 i uken. Men da vet du også at det såret som ikke gror som du skal inn å åpne og prøve få til å gro-ikke gror noe fortere. Anbefaler det slutte 2-3 uker før og minst holde deg til du er "friskemeldt".

Man blir jo ikke dum selv om man røyker, man tar helt beviste valg liksom. Jeg fikk siden ikke noe mer spørsmål om røyking/ikke røyking før jeg snakket med anestesi legen og det var 2-3 kjappe spørsmål om røyker du, hvor lenge har du sluttet, hvor mange om dagen. Før jeg måtte gape og slenge hode bakover *ler*

Egenerklæring sliter jeg litt med, for jeg har nesten litt lyst til å lyve til legen min selv. :lol: Og det påtross av at hun ikke verken messer eller kommer med noen lengre taler om bakdelene ved å røyke. Og det da var ett spørsmål om jeg da ikke hadde fått den operasjonen som jeg hadde ventet i 7 mnd på så hadde jeg antagelivis lygd som fanden selv om jeg ikke hadde klart å slutte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg burde selvsagt ha slutta i går, men jeg tror ikke det er krise med en dag eller to i forskjell - hovedpoenget er jo at jeg slutter tenker jeg. Men jeg føler vel ikke for å tyne det noe lenger enn den siste pakka. (som er på dag tre nå he he he he)

Psssst... du vet at det ikke er noen lov som sier at man MÅ røyke opp den siste pakka før man slutter? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egenerklæring sliter jeg litt med, for jeg har nesten litt lyst til å lyve til legen min selv. :lol: Og det påtross av at hun ikke verken messer eller kommer med noen lengre taler om bakdelene ved å røyke. Og det da var ett spørsmål om jeg da ikke hadde fått den operasjonen som jeg hadde ventet i 7 mnd på så hadde jeg antagelivis lygd som fanden selv om jeg ikke hadde klart å slutte.

Men det er jo litt av cluet... Du lyver ikke til legen din. Du lyver bare til deg selv. Legen din sier det som det er; hvis du fortsetter å gjøre ditten og datten (røyking, spising, medisinering) vil sannsynligheten for 100% perfekt resultat minske drastisk. Og i tilfelle komplikasjoner gjør du deg selv ansvarlig for disse, i stedet for at man kunne søkt støtte hos pasientskadenemnda (eller hva det heter).

Blir litt som å ljuge til foreldrene dine at du har pussa tennene. De vil deg jo bare godt og gir deg en god anbefaling, men om du ljuger at du ikke har gjort det så det går utover deg selv. Ikke dem. Det kan selvsagt gå bra, det kan gå rimelig vondt og gaiken også. Oddsen er høyere for at det blir vondt når man ljuger til seg selv...

Eller som når lærern vil du skal gjøre lekser. Det er jo for egen læring, for at man skal få bra resultat. Ikke for at lærern får så innmari vondt om du ikke gjør leksene dine. Det går kun utover deg selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo litt av cluet... Du lyver ikke til legen din. Du lyver bare til deg selv.

Altså, tok du med nesten og :lol: ? Jeg har aldri lyvd for legen min, jeg tror du misset poenget.

Jeg har ikke gjort det, men den nedlatende holdningen og messingen som enkelte av helsepersonel kommer med ovenfor folk gjør at jeg har en viss forsåelse for at folk faktisk gjør det (har jobbet innen helse selv, og hørt hvordan helsepersonell ikke klarer holde tilbake "du er dum du" holdningen.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, tok du med nesten?

Jeg har ikke gjort det, men den nedlatende holdningen og messingen som enkelte av helsepersonel kommer med ovenfor folk gjør at jeg har en viss forsåelse for at folk faktisk gjør det (har jobbet innen helse selv, og hørt hvordan helsepersonell ikke klarer holde tilbake "du er dum du" holdningen.)

"Nesten" har ingen ting med saken å gjøre. Om du NESTEN gjør det eller GJØR det 100%, er helt irrelevant. Det er DITT SYN på hvem du lyver til - om du nesten eller halvveis eller en fjerdedel gjør det - som ikke er helt på innsiden av målskiva. Uansett om du ikke gjør eller gjør, så ordla du deg som at det var legen man lyver for. Det er ikke det. Det er deg selv du lyver for 0%, 1%, 25%, 50% eller 100%.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Nesten" har ingen ting med saken å gjøre. Om du NESTEN gjør det eller GJØR det 100%, er helt irrelevant. Det er DITT SYN på hvem du lyver til - om du nesten eller halvveis eller en fjerdedel gjør det - som ikke er helt på innsiden av målskiva. Uansett om du ikke gjør eller gjør, så ordla du deg som at det var legen man lyver for. Det er ikke det. Det er deg selv du lyver for 0%, 1%, 25%, 50% eller 100%.

OMG rull inn da. Dette blir for dumt. Det er helt klart at du ikke skjønte "humoren" i det jeg skrev.

Selvsagt vet man at det er deg selv man lyver til, og når man gjør det så er det for å gjøre det "lettere" for en selv. Ren egoistisk holdning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...