Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil ha slutt på rasehunder


Red Merle
 Share

Recommended Posts

  Sitat

– Rasehunder er en ønsketenkning om hvordan hundene skal se ut, sier dyrlege Geir Erike Berge ved Nordberg Dyreklinikk i Oslo.

Berge mener hundraser ikke er et biologisk begrep, og at de arvelige lidelsene man ser hos hunder i dag, har oppstått etter årevis med systematisk utstillings- og avlsarbeide.

Lurer på om denne veterinæren kan forklare hvorfor det finnes syke blandingshunder jeg? Siden sykdommer i følge ham, er et resultat av rase avl. Han bør ta en kikk i genetikk boka si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Bones. Og tviler på at han har problemer med å forklare syke blandingshunder. Hjelper ikke å blande to potensielt syke raser og tro man får friske avkom.

Tviler hardt på at veien å gå er å fjerne rasene, men at det er (inn)avlens feil at vi har ekstremt mye sykdom på enkelte raser er det vel ingen som kan komme bort fra.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/18/2013 at 9:52 PM, Bones skrev:

Synes at han har et godt poeng, jeg. :aww: Vi har skapt problemer og forverret mange av dem gjennom vår systematiske (inn)avl.

Joda han har jo det :). Vi har laget ris til egen bak. Men nå er det vel slik at sykdommer kan oppstå uansett, når det avles ukritisk. Uavhengi av rase eller blandingsforhold ?

Kanskje litt off-topic, men sånn sett er det kanskje bra at stor-cert ordningen fjernes, slik at fler kan slippe til? Kanskje man bruker mer av hundene man ikke ville brukt før, bare fordi de ikke oppnådde noe annet enn exellent på utstilling?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/18/2013 at 9:46 PM, Red Merle skrev:

Lurer på om denne veterinæren kan forklare hvorfor det finnes syke blandingshunder jeg? Siden sykdommer i følge ham, er et resultat av rase avl. Han bør ta en kikk i genetikk boka si.

Nja, jeg er ikke helt uenig med han jeg.. Noen sykdommer er både genetiske og menneskeskapte(i den forstand at vi fremelsker det feks ekstreme fysiske trekk) og jeg grøsser når jeg tenker på enkelte raser og hvordan ståa er, og det er i aller høyeste grad menneskeskapt. Og det fortsetter, selv i 2013 i opplyste Norge er det ufattelig mange som ikke vet, ikke tenker eller bare ikke bryr seg, og så lenge den gruppen består av mange nok vil utvikling i riktig retning ta tid, vertfall når ikke nkk, raseklubber, dommere gjør en helomvending og virkelig går inn for og påvirke der de kan... Helt horribelt.

I tillegg har man jo en del sykdommer og skavanker som mange med viten og vilje avler på, noen fordi de ikke mener det er så farlig, noen fordi det eneste som betyr noe er om foreldre dyret er uch eller jobber bra, noen plasser rett og slett på grunn av linjeavl/innavl, og det verste med det er at det i mange tilfeller ikke er pga liten bestand...

Blandingshunder er jo et produkt av raseavl de også, opprinnelse forsvinner ikke på en generasjon liksom.

Det sagt så hadde det selvfølgelig ikke løst alle sykdomsproblemer med og kutte ut raseavl og bare avle blandinger, det kunne nok hjulpet på noe, men det eneste som er riktig på sikt er jo at man strammer inn på krav, opplyser folk og virkelig får til en endring i tankesett, både oppdrettere, dommere, kjøpere, klubber osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En fordel med og faktisk kutte ut raseavl er jo at man kan blande inn det man vil for raskest mulig forbedring både i sykdomsbilde, fysikk, mer eller mindre drifter osv, alt etter som hva man føler man mangler. Men for min del vil rasehunder alltid være å foretrekke, dog kunne jeg gjerne sett mer utkryssing i mange raser, bare godkjent og dermed også både litt nye gener der det trengs OG få rasehund. For rasehund for meg er ikke 100%rene blodlinjer osv, det er stambokført, oversiktlige linjer, med et visst utseende og egenskaper. Kunne ikke brydd meg mindre om det var andre raser bak i stamtavla så lenge de er brukt med et formål og hunden ser ut som og oppfører seg som den skal(hvertfall etter noen generasjoner). Jeg vil bare ha mulighet til og ha størst mulig sannsynlighet for og vite hva jeg får, både av sykdommer, bygning, utseende osv.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/18/2013 at 9:59 PM, Malamuten skrev:

I tillegg har man jo en del sykdommer og skavanker som mange med viten og vilje avler på, noen fordi de ikke mener det er så farlig, noen fordi det eneste som betyr noe er om foreldre dyret er uch eller jobber bra, noen plasser rett og slett på grunn av linjeavl/innavl, og det verste med det er at det i mange tilfeller ikke er pga liten bestand...

Litt ot, men vil linjeavl tilsi at det er innavl? Har sett noen diskusjoner på facebook hvor det krangles veldig over hvorvidt det er det eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/18/2013 at 11:29 PM, TommyAK skrev:

Litt ot, men vil linjeavl tilsi at det er innavl? Har sett noen diskusjoner på facebook hvor det krangles veldig over hvorvidt det er det eller ikke.

Ja, i bunn og grunn er det innavl. Linjeavl vil jo si at man avler på linjer, dobler linjer, feks kan en hund dukke opp både 2 og 3 ganger i samme stamtavle, de andre hundene kan være ubeslektet, men det vil fortsatt være ganske tett innavl når en og samme hund kan være både far, oldefar og morfar feks.

Edit: Linjeavl vil jo kunne gi gode resultater iom at man dobler gode gener, og kan til en viss grad planlegges og forutsees, problemet er jo bare at man også dobler de dårlige genene, og skrenker inn genpoolen. Ikke alltid like lett og forutse dårlige gener da hunder kan være bærere av ting uten at de er påvirket selv, og det kan dukke opp overaskelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/18/2013 at 11:34 PM, Malamuten skrev:

Ja, i bunn og grunn er det innavl. Linjeavl vil jo si at man avler på linjer, dobler linjer, feks kan en hund dukke opp både 2 og 3 ganger i samme stamtavle, de andre hundene kan være ubeslektet, men det vil fortsatt være ganske tett innavl når en og samme hund kan være både far, oldefar og morfar feks.

Om det er sånn det fungerer tror jeg jaggu meg klædden min er innavla. Forklarer hvorfor han er så forbanna sær iallefall. *Løpe og finne stamtavle.*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Artikkelen er jo kritikk mot useriøs avl som KUN handler om utseende. Det er jo veldig satt på spissen, slik får de jo flere klikk.

Enig med Malmuten om å krysse inn andre raser for en større genpool, men å avskaffe raser fullstendig ville nok bare blitt kaotisk. :-P

Sent from my GT-I9295 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/18/2013 at 11:36 PM, TommyAK skrev:

Om det er sånn det fungerer tror jeg jaggu meg klædden min er innavla. Forklarer hvorfor han er så forbanna sær iallefall. *Løpe og finne stamtavle.*

Dette inspirerte meg til å sjekke stamtavla til min. Samme hund er tippoldefar på ene sida og oldefar på andre sida. Jeg tror det går bra :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/18/2013 at 9:57 PM, Red Merle skrev:

Joda han har jo det :). Vi har laget ris til egen bak. Men nå er det vel slik at sykdommer kan oppstå uansett, når det avles ukritisk. Uavhengi av rase eller blandingsforhold ?

Kanskje litt off-topic, men sånn sett er det kanskje bra at stor-cert ordningen fjernes, slik at fler kan slippe til? Kanskje man bruker mer av hundene man ikke ville brukt før, bare fordi de ikke oppnådde noe annet enn exellent på utstilling?

Jeg synes også han har et poeng.

Bare en liten spesifisering, i følge quoten snakker han ikke nødvendigvis om sykdom men "arvelige lidelsene" og det er ikke nødvendvis helt det samme, det kan jo være pustebesvær pga av fremavl av korte snuter eller problemer med a bevege seg pga av for korte ben etc som jo ikke er en sykdom i seg selv, men som skaper problemer og f.eks smerter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett Pedegree exposed, både nr 1 og 2 og lest bloggen.

Men alikevel, så synes jeg ikke løsningen er så enkel som at man skal avskaffe rasehunder helt.

Alså, jeg er helt enig i at noe må gjøres med de helt ekstreme rasene, og show-avlen generelt. Og dette med innavl/linje avl kan lett avskaffes dersom rase klubbene/ NKK nekter å godkjenne/registrere en hver form for innavl - Så er nok mye gjort. Men om det er gjennomførbart dèt er et annet spørsmål.

Tenkte litt som deg 2ne, mtp doodle sproodle cheesdoodle sakene. For denne artikkelen gir dem ingen grunn til å stoppe ukritisk blandingsavl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns han har et godt poeng jeg. Og den ene setningen der kan umulig, uansett hvor hardt man prøver, forklare hele situasjonen. , Det er en veldig kompleks situasjon, og for å få med alle spektrene av det, må man og gi et langt og komplekst svar. Men grovt sett er det et godt poeng. Det er mye unødvendig drit hos mange (de fleste?) raser som ved naturlig seleksjon aldri hadde blitt ivaretatt.

Og linjeavl er bare målrettet innavl ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/19/2013 at 10:00 AM, borderen skrev:

Vi trenger ikke fjerne raser helt, men det er mange relaterte raser som kunne vært speiset sammen.

Som bordercollie, collie, aussie, sheltie og alle de der. Ligner litt på hverandre, har hatt samme funksjon sånn ca - japp - det blir nok kjempefint :D.

Jeg foreslår en slik inndeling av gruppe 1:

Rase 1) Bordercollie, collie (k+l), aussie, sheltie...

Rase 2) Belgere, schäfer, hollandske gjeterhunder...

Rase 3) Briard, beardedcollie, old english sheepdog, bouvier, picard, schapendoes, katalansk gjeterhund, pyreneisk gjeterhund, romanian mioritic dog...

Rase 4) Kuvazc og alle de der som ligner og som jeg aldri husker navnet på...

Da er vi nede på 4 raser, da, i gruppe 1 - hvor lang tid tar det da før man har ødelagt de rasene, og innavl og sykdom atter er et problem? Og man brått ikke har noe særlig genetisk variasjon likevel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heller border collie + working kelpie + bearded collie

Jeg tenker selvfølgelig på egenskaper. F.eks som å spleise de belgiske fårehundene, setterne osv. Man må jo fremdeles få lov til å velge avlsdyr ut i fra bruksegenskaper, men pelslag og farge burde ikke være det som begrenser utvalget. Skulle jeg f.eks kjenne til en working kelpie med god helse og gode gjeteregenskaper som jeg vil bruke på min border collie, så burde jeg fått registrert valpene. Eller at jeg kunne blandet inn bearded collie fra linjene i irland som fremdeles gjeter som en vanlig border collie. Eneste forskjell er hårlaget og rasenavnet på papiret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men for sette litt på spissen...Hypotetisk alså.

Det er mange som er enige i at han har et godt poeng, og han har jo det.

Og det er greit for mange at rasehunder askaffes, og heller deles i grupper basert mer på bruks egenskaper enn utseendet.
f.eks:

Gruppe 1, alle gjeterhunder
Gruppe 2 alle molosser osv osv

Det er greit å krysse alle gruppe 1 hundene med hverandre, så lenge de har samme egenskaper. Om den ene ser ut som en aussie, og den andre som en komondor, så er det greit, så lenge de har samme egenskaper. Samme gjelder de neste gruppene.

Hvorfor blir det fullstendig amaras når en stakkar parrer labradoren med goldenen sin? Sett att begge foreldrene er friske, brukandes osv. Hvorfor roser de ikke dem for god innsats? Puddel er en jakthund, labrador er en jakthund, men labradoodle er riv ruskende gærent?

Jeg sier ikke dette for å forsvare det type avl, jeg bare finner det ganske artig at mange synes han har et godt poeng, men samtidig har veldig mye i mot planlagt blandings avl?

Ikke for det, jeg er enig i at han har et godt poeng. Men jeg synes det er litt drøyt å dra alle under en kam.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/19/2013 at 11:19 AM, Red Merle skrev:

Men for sette litt på spissen...

Det er mange som er enige i at han har et godt poeng, og han har jo det.

Og det er greit for mange at rasehunder askaffes, og heller deles i grupper basert mer på bruks egenskaper enn utseendet.

f.eks:

Gruppe 1, alle gjeterhunder

Gruppe 2 alle molosser osv osv

Det er greit å krysse alle gruppe 1 hundene med hverandre, så lenge de har samme egenskaper. Om den ene ser ut som en aussie, og den andre som en komondor, så er det greit, så lenge de har samme egenskaper. Samme gjelder de neste gruppene.

Hvorfor blir det fullstendig amaras når en stakkar parrer labradoren med goldenen sin? Sett att begge foreldrene er friske, brukandes osv. Hvorfor roser de ikke dem for god innsats? Puddel er en jakthund, labrador er en jakthund, men labradoodle er riv ruskende gærent?

Jeg sier ikke dette for å forsvare det type avl, jeg bare finner det ganske artig at mange synes han har et godt poeng, men samtidig har veldig mye i mot planlagt blandings avl?

Ikke for det, jeg er enig i at han har et godt poeng. Men jeg synes det er litt drøyt å dra alle under en kam.

Tror du de som lager disse doodlene gjør det for at de skal gi rasene større genpool og at de skal forbedre jaktegenskapene hos retrieverne og puddel? Det er vel heller for å tjene penger. Jeg har også liten tro på at disse velger sine avlsdyr nøye og bruker tid på å velge kombinasjoner og sette seg inn i linjer.

Jeg tror det er det folk har problemer med. I hvert fall jeg. Det er jo gjort flere kryssningsforsøk i ulike raser oppgjennom der formålet er å få inn nye gener. Det ser jeg på som noe positivt så lenge det gjøres under kontrollerte former og det er nøye gjennomtenkt.

Når det gjelder artikkelen er det en del gode poenger, men jeg er overhode ikke enig i at problemet løser seg med å fjerne rasehundene. Vi mennesker kommer garantert til å fortsette å avle etter det søte, fine, pene og brukanes hunder helt ukritisk. Jeg tror det fremdeles vil være en inndeling som minner om rasehunder, og i tillegg mister vi raseklubber som har retningslinjer og anbefalinger.

Jeg trekker frem alaskan husky som et eksempel her. Dette er en type hund som er blanding av alt mulig og blir avlet frem kun for trekkegenskapene. Er dette en hundetype som er veldig frisk og som vi kan trakte etter innenfor andre egenskaper også? Jeg syns ikke det. Det er mye rart som gjøres på alaskan husky, både de store kjørerne og de mindre gjør kombinasjoner som ikke er heldige. Bruksegenskapene blir så etterstrebet at det går utover helsa, sånn som vi ser hos noen raser i dag. Det er kommet opp en rekke problemer de siste årene som kan kobles til ukritisk avl og etterstrebing av bruksegenskaper.

(nå er det mye bra og mye friske bikkjer innen alaskan husky også!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/19/2013 at 11:41 AM, Heidihj skrev:

Tror du de som lager disse doodlene gjør det for at de skal gi rasene større genpool og at de skal forbedre jaktegenskapene hos retrieverne og puddel? Det er vel heller for å tjene penger. Jeg har også liten tro på at disse velger sine avlsdyr nøye og bruker tid på å velge kombinasjoner og sette seg inn i linjer.

JEG tror ikke det nei. JEG er imot denne typen hundeavl. Spørsmålet var hypotetisk.

Dersom noen faktisk velger sine avlsdyr nøye, på samme måte som med rasehunder, og parrer disse -så er det fortsatt fullstenig amaras, selvom mange er enig i at raseavl er dumt, og at utkryssing er bra -så lenge hundene har samme bruksegeksaper (i dette tilfellet jakthunder puddel/labrador). Hvorfor? Sett at de som gjorde dette hadde de beste intensjoner, og ikke er opptatt av penger, men hundene bruksegenskaper og helse.

Innkryssing av en noe lik rase for å vanne ut genene i en rase ser jeg på som positivt, for å få nytt blod. Men det ender alltid med innavl for å få de opprinnelige egenskapene tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/19/2013 at 11:53 AM, Red Merle skrev:

 

JEG tror ikke det nei. JEG er imot denne typen hundeavl. Spørsmålet var hypotetisk.

Dersom noen faktisk velger sine avlsdyr nøye, på samme måte som med rasehunder, og parrer disse -så er det fortsatt fullstenig amaras, selvom mange er enig i at raseavl er dumt, og at utkryssing er bra -så lenge hundene har samme bruksegeksaper (i dette tilfellet jakthunder puddel/labrador). Hvorfor? Sett at de som gjorde dette hadde de beste intensjoner, og ikke er opptatt av penger, men hundene bruksegenskaper og helse. 

Innkryssing av en noe lik rase for å vanne ut genene i en rase ser jeg på som positivt, for å få nytt blod. Men det ender alltid med innavl for å få de opprinnelige egenskapene tilbake. 

Ah. Da er jeg helt enig med deg. Det er nok noe som er innarbeida vil jrg tro. Det er jo ganske vanlig innenfor hundekjøring. Ikke bare alaskan husky med også greyster og grønnsky. Litt rart det ikke er kommet innenfor flere sporter, eller er det det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...