Gå til innhold
Hundesonen.no

Når slutter bikkja å være "ung og lovende"?


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

Enda en utstillingshelg ligger bak oss, og jeg observerer både fornøyde og misfornøyde oppdateringer fra folk både på FB og her på sonen samt kommentarer rundt ringene. En ting som slår meg er hvordan en del ikke later til å kunne slå seg til ro med resultatet hunden fikk, og føler for å tenke framover i forventning om hvordan hunden kommer til å se ut om noe tid. Dette er i mine øyne fullt forståelig for dem som stiller juniorer og unghunder, men når bikkja stilles i åpen klasse og er godt over to år synes jeg denne praksisen er litt merkelig.

Jada, noen raser utvikler seg seinere enn andre (en akita eller en shiba har sjelden det hodet den vil bære resten av livet før hunden er tre år for eksempel) og noen bruker mer tid på å sette seg i kroppen, men det er litt grenser for hvor lenge en skal "unnskylde" en flat rød eller en gjentagende VG-hund med at den skal bli eldre, legge seg ut mer eller bli mer "ferdig", synes jeg.

Jeg har jo for eksempel en hund som får excellent 75 % av gangen hun stilles, og VG resten. Hun er over tre år, og jeg ville aldri funnet på å si at hun skal få tid på seg til å kunne konkurrere med de i toppen, fordi hun er en veldig moderat hund på alle måter som aldri vil kunne konkurrere mot de som løper med høye kneløft med fluffy pels. Hvem veit, kanskje hun aldri får noe championat? Det er i så fall helt greit for meg, alle er ikke ment å bli utstillingschampioner, og alle hunder er simpelthen ikke like utstillingsvakre.

Så når slutter en hund å være ung og lovende? Hvorfor er det tilsynelatende vanskelig for noen å innse at bikkja deres kanskje aldri kommer til å hevde seg i toppen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Blandt kooikerne i helgen var det en veteran (på over 11 år) som fikk beskjed om at den "needs to mature and develop", så den dommern mente tydeligvis at man var ung og lovende leeeenge...

Min forrige hund var 'ferdig' utviklet i kroppen da han var 5 år. Frem til dette fikk jeg gode kritikker og mye flat rød. Var det feil av meg å kalle ham ung og lovende? Tja, tvilsomt ved den alderen.

Du, nå må ikke du ødelegge håpet for oss alle andre Noen trenger bare litt mer tid (at man egentlig innser at noen stor stjerne blir de aldri, er vi ikke nødt å snakke om)

Du, nå må ikke du ødelegge håpet for oss alle andre :aww: Noen trenger bare litt mer tid (at man egentlig innser at noen stor stjerne blir de aldri, er vi ikke nødt å snakke om) :aww:

Hahaha! :wub:

Det er jo ingen diskrepans mellom det å elske hunden(e) sine uforbeholdent og ukritisk, og det å være ærlig på at joda, han er som en hjulvisp i fronten og kommer neppe til å endre seg sjøl om han blir fire år? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns dette er interessant jeg. Eksempelvis vet jeg godt at Thorvald ikke blir noen storvinner noen gang, og antageligvis heller ikke champion. Han er en god hund og en moderat hund, og sånn er der bare. Men, selv om han er 2,5 år anser jeg ham ikke som helt ferdig, verken i pels eller bredde i kroppen, men antar det blir denne vinteren, de fleste på rasen pleier å være ferdig når de er ca 3 år, men den fulle pelsen kan vente til de er 4-5 år, det er det typiske for hannhundene på rasen (så kanskje sitter jeg der selv og sier "til vinteren.." neste sommer :P ). Samtidig har vi jo eksemplarer på rasen som både gjør det bra og virkelig sparker fra seg fra de er 9 mnd, og jeg vet jo at Thorvald aldri hvor mange år han får på seg vil bli så fullkommen som den hunden :P

I mitt hode slutter en hund å være ung og lovende ca der de fleste i den rasen er ferdigutviklet, på min rase altså ca 3 år. Men det er ingen absolutt kunnskap nei :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hund var 'ferdig' utviklet i kroppen da han var 5 år. Frem til dette fikk jeg gode kritikker og mye flat rød. Var det feil av meg å kalle ham ung og lovende? Tja, tvilsomt ved den alderen. Men når han ender opp med flere championater og vinnertitler når han ble ferdig utviklet, så kan en jo spørre seg om det ikke var så feil allikevel...?

Jeg vil si det kommer veldig an på hva som skrives i kritikkene "ønsker mer av hunden", "ønsker mer bredde" m.m kan faktisk komme. "Alt for kraftig skalle" "dårlige vinkler" eller "steil front" har jeg litt verre for å se skal blir nevneverdige endringer på etter hunden har fylt 2 år...

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner godt igjen det der. Ei boxertispe jeg passet veldig mye for en del år tilbake var etter de mestvinnende linjer i England. Hun var frisk og ble brukt i avl et par ganger med rimelig godt resultat. Men vi klarte altså ikke å få championatet på henne. Hun var litt spinkelt bygd. Vi tenkte lenge at det kom til å komme mer masse med alderen. Det sa vi sikkert i tre år. Men det skjedde ikke. Så tenkte vi at hun helt sikkert kom til å endre seg når hun fikk kull. Men nei, det skjedde heller ikke.

Hun var ung og lovende inntil hun døde 11 år gammel hun..

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, nå er det sjelden jeg tenker på det over hodet så akkurat når jeg bruker begrepet skal jeg ikke svare på, men det er ikke uvanlig for store raser, spesiellt hannhunder, at de ikke får bredde og tyngde før 3 års alder (+-). Så det kommer jo veldig an på rase, dessuten så har man jo den at når man kommer over i åpen klasse så får man sjelden "fordeler" av ung hund lengre, så en hund på feks 1 år vil kanskje få lovende i kritikken eller noe annet som antyder at den er i vekst og vil forandre seg litt, det får man ikke like mye av når hunden er 2,5 liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha! :wub:

Det er jo ingen diskrepans mellom det å elske hunden(e) sine uforbeholdent og ukritisk, og det å være ærlig på at joda, han er som en hjulvisp i fronten og kommer neppe til å endre seg sjøl om han blir fire år? :P

Kan ikke skjønne hva du mener :icon_confused: Man kan jo ikke elske hunden sin og samtidig innrømme at det er feil på den :o Tenk deg hvilken verden vi ville ha levd i da :|

Neste blir vel at verden ville blitt mer fantastisk hvis alle hadde litt mer respekt for medmennesket :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mitt hode slutter en hund å være ung og lovende ca der de fleste i den rasen er ferdigutviklet, på min rase altså ca 3 år. Men det er ingen absolutt kunnskap nei :P

Det er litt sånn jeg også tenker. Når hundene begynner å nå den alderen da de fleste sånn stort sett er ferdig utviklet, da slutter de også å være unge og lovende :).

Det er nok en del, iallefall av de ferske hundeeierne, som har opplevd at barnestjerna deres slokner når den blir unghund/2-åring og dermed gir seg med utstillingskarrieren når resultatene uteblir. Det som er synd, er jo at det kan jo godt hende at hunden deres bare har kommet i den alderen nesten alle hunder må gjennom rundt 2-3 års alder, der det er mange som faller gjennom i utstillingskonkurransen iallefall. Jeg tror alle mine tre siste briarder har hatt den perioden.

Gamlemor Lotta (mamma'n til Babs) var aldri noen barnestjerne, egentlig, hun var litt skranglete og hadde lite pels som junior og unghund. Hun fikk 5 cert før fylte to år, og var ingen cert-plukker, men hun greide til de flestes store overraskelse å ta certet på briardspesialen vår bare ei uke etter at hun fylte 2 år og ble dermed champion. Men hun hadde jo ikke noe i championklassen å gjøre det første året i den klassen, og det beskrives vel ganske godt av en norsk dommers kommentar da jeg stilte henne i championklassen et par mnd senere: "Neimen - hvilke snille dommere er det som har gitt deg championat da?" :lol:. Det hører jo med til historien at hun senere, da hun ble voksen og fikk bedre utviklet pels hanket med seg både internasjonalt championat og alltid lå bra høyt oppe på lista over årets utstillingsbriarder, og var også årets briard et år. 3 ganger ble hun også BIM på vår rasespesial.

Babs var vel mer barnestjerne og hanket inn ca 10 cert i Norge før hun fikk championatet (som også kom på første utstilling etter fylte 2 år), men hun hadde også problemer med å hevde seg i championklassen det første året, men etter 3 års alder travet hun seg jevnt og trutt inn til gode plasseringer, CACIBs og titler :).

Willy var jo en real barnestjerne som fortsatte å skinne selv i voksen alder :). Han hadde vel 16 norske cert fra junior- og unghundklassen, men selv han hadde en "downperiode" etter at han ble 2 år og champion (om man kan snakke om downperiode - det var vel mer at han ikke plasserte seg helt i toppen hver gang på utstillingene, han fikk jo jevnt over ck og plassering i beste hannhundklasse nesten uten unntak liksom). Med ham var jo en del redd for at han ville bli FOR kraftig og tung fordi han var så velutviklet som ung, men det har foreløpig ikke slått til :).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen stjerner skinner fra valp til veteran, men det er faktisk skjeldent.

Talli er slik som var "ung og lovende" til hun var ca 4 år hun. Ja hun sanket cert her og der, men aldri sikker på hennes plassering. Det er først etter hun fylte 4 år hun har blomstret ordentlig. Men jevnt over har det lagt på excellent og CK, bare ikke det "siste lille".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tillater meg i hvert fall å kalle Foenix på 28 måneder for ung og lovende enda - men hun er av en rase som utvikler seg lenge, og til alt overmål fra linjer som bruker lengre tid enn normalen. Hennes mor måtte for eksempel bytte utstillingshalsbånd langt opp i åpen klasse fordi hun hadde lagt seg ut i hodet og halsbåndet ikke gikk over skallen lenger.

Men det kommer jo an på hva det er som mangler på hunden - Foenix mangler enda bredde, det har jeg god grunn til å tro at enda kommer. At hun av enkelte dommere trekkes for å være litt lang i lenden, kommer jeg derimot aldri til å tro at krymper og blir korrekt. Det er like realistisk å håpe på som at hun vil få symmetriske tegninger i hodet på sikt :D

En har selvfølgelig aldri noen garantier, men det er i hvert fall lov til å håpe på visse endringer fram til en viss alder. En berner vil jeg se på som ung og med utviklingspotensiale fram til i hvert fall drøye tre år, kanskje til og med fire for noen linjer - jeg ser det gang på gang i ringen vår, at en hund blomster når den nærmer seg fire etter å ha vært en helt grei hund fram til da. Men dette handler jo da gjerne om substans og masse - et høyt kryss med griserumpe retter seg ikke plutselig ut, et forbryst skal bli ekstremt mye bredere for å presse bak en framskutt skulder, og en dårlig vinkling blir sjelden mer enn marginalt bedre når hunden får satt seg.

Hannhunden jeg skal bruke på neste kull blir fem om en måned, og jeg så ham i april og nå i november, og synes han hadde lagt seg noe ut på det halve året - og da jeg så ham i april hadde jeg heller ikke sett ham på veldig lenge, og det var en synlig, åpenbar utvikling i massen hans.

Så når jeg da parrer ham med Foenix som også utvikler seg sent, satser jeg på gode veteraner etter de to :D

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder er veldig trege i utviklingen. Kan ta min egen som eksempel :

2 år v.s 5 år.

Nå har jeg aldri sett på henne som spesielt lovende, men jeg synes hun er mer lovende nå, enn det hun var når hun var 2år.

Så ja, jeg kan skjønne at folk som har en hund på 3 år, kan tenke at hunden kanskje er mer utviklet om et år, enn det den er nå, og derfor ser på den som 'ung og lovende' lenger enn andre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nora var aldri ung og lovende hun, stakkar. Snarere tvert i mot, hun var en såkalt stygg valp og unghund. Overraskende nok fikk hun storcert på spesialutstilling 3 år gammel, og i følge kritikken hun fikk da så var hun en "quality bitch still to mature". Hun blir bare penere og penere, syns jeg sjøl, men hun var liksom hverken pen eller lovende før hun var godt voksen hun, så jeg lar meg overraske over det fortsatt jeg. Litt sånn "jøss, hun er jo faktisk en passe pen terv-tispe hun". :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så dere mener at det er helt legitimt å anta at "alle" hunder har potensiale til å bli stjerner fordi de modnes seint? :icon_confused: Det er jo ikke sånn at alle hunder vil kunne komme til å hevde seg i toppen, sjøl om en så veldig gjerne skulle ønske det...?

nei, men f.ex så kan noen se veldig skranglette og rare ut en periode, få blå,gul osv. og deretter slå til når kroppen har satt seg. ergo måtte modnes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så dere mener at det er helt legitimt å anta at "alle" hunder har potensiale til å bli stjerner fordi de modnes seint? :icon_confused: Det er jo ikke sånn at alle hunder vil kunne komme til å hevde seg i toppen, sjøl om en så veldig gjerne skulle ønske det...?

Beklager at jeg har et blånt øyeblikk her, men jeg skjønner ikke spørsmålet? Det er vel ikke noe enten eller her? Noen hunder utvikles tidlig, noen utvikles seint, og noen kommer aldri til å bli noen stjerne, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganzie var pen som valp, ble stygg som voksen, og pen(ere) som veteran :lol:
Som regel en blåsløyfehund (etter gamle regler) da hun ble stilt i 5-6-års alderen, men kun excellent og jaggu noen CK også da jeg tørket støv av henne i høst som (snart) 11-åring. Så noen trenger litt mer tid enn andre :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Så dere mener at det er helt legitimt å anta at "alle" hunder har potensiale til å bli stjerner fordi de modnes seint? :icon_confused: Det er jo ikke sånn at alle hunder vil kunne komme til å hevde seg i toppen, sjøl om en så veldig gjerne skulle ønske det...?

Litt usikker på hva du mener, men Ekko har utvikla seg ekstremt fra 2 til 3 år. Det året la han på seg 5 kg i masse, og det er ganske mye på en voksen hund med utgangspunkt i 24 kg. Jeg visste han ville legge seg ut og utvikle seg mye fra han var 2 år gammel, men han har aldri vært spesielt lovende utstillingsmessig. Nå er han lite stilt, men har fått very good de gangene han har blitt stilt, og kunne kanskje klart å karre til seg et par exellent også, men han er nok i hovedsak en vg hund. Det var han som ung og uferdig, og det er han nå. Selv om det har skjedd en voldsom utvikling. Så svaret mitt er vel nei? Ikke alle har potensiale til å bli stjerner selv om de er seint utvikla.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager at jeg har et blånt øyeblikk her, men jeg skjønner ikke spørsmålet? Det er vel ikke noe enten eller her? Noen hunder utvikles tidlig, noen utvikles seint, og noen kommer aldri til å bli noen stjerne, liksom.

Du, det går fint, jeg kjenner at jeg ikke helt skjønner hva jeg spør om sjøl. :P Jeg trur kanskje det jeg mener med "ung og lovende" egentlig er "hvor mange middelmådige resultater må til før folk innser at hunden deres aldri kommer til å bli "ferdig" nok"?

:blink:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så dere mener at det er helt legitimt å anta at "alle" hunder har potensiale til å bli stjerner fordi de modnes seint? :icon_confused: Det er jo ikke sånn at alle hunder vil kunne komme til å hevde seg i toppen, sjøl om en så veldig gjerne skulle ønske det...?

Det er jo også forskjell på å ha utviklingspotensiale og å være lovende - en ulenkelig tenåring kan fremdeles bli bedre, uten noen gang å bli bra.

Også er det noe med å kjenne både rasen og linjene, og å kunne identifisere potensialet, eller "kjenne lusa på gangen." Hvis en vet at generasjoner bakover har typisk vært sånn i ettårsalderen og typisk blitt sånn i fireårsalderen, er det grunn til å tro med større autoritet at tiden leger stygge juniorer.

Men ja, noen er blinde alternativt evige optimister, og hører mer på den ene dommeren som ga CK enn de ti andre som gir very good. Og noen vet ikke hva som faktisk kan bli bedre.

Også må en huske på hvordan valpen så ut i valpekassa.

Om den der hadde god beinstamme sammenlignet med søsken, så kan en håpe at den får god substans som voksen, selv om den har en litt lett fase i unghund.

Om den var dårlig vinklet i valpekassa, skal det en del til for at den får meget gode vinkler som voksen. Om den derimot var godt vinklet i valpekassa, men gror ut av dem i unghundsfasen, så er det grunn til å håpe at vinklene vil sette seg igjen.

Også videre.

Det er vanskelig å uttale seg på generelt grunnlag, fordi det er så forskjellig og individuelt hvordan et utviklingsløp foregår hos en hund. På noen raser kan de si før hunden er junior om den noen gang blir bra, på andre raser kan en fortsatt håpe at championatet skal inntreffe selv om hunden går i veteran.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...