Gå til innhold
Hundesonen.no

Trygg hund


Kristina

Recommended Posts

Hvor ligger hovednøkkelen til å få en trygg, avbalansert og sikker hund i de fleste situasjoner. Hvordan unngå å få en usikker hund.

Nå tenker jeg ikke på valg av rett oppdretter osv, men trening og oppdragelse av hund

Med forbehold om at hunden er frisk og fin, uten unormale, tidligere erfaringer og uten psykiske problemer i så henseende så tror jeg man får en trygg hund ved å være selvsikker selv, selvfølgelig, gjenkjennbar og trygg i sin egen oppførsel overfor hunden, konsekvent og viser hunden at du er der og skaper trygghet, beskytter mot "farer", går foran som et eksempel og snuser på skumle plastposer, gir hunden selvtillit gjennom forskjellige oppgaver og øvelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Masse, masse riktig sosialisering. Trene over alt, og når som helst: utenfor ikea en lørdag formiddag, utenfor en togstasjon, inne på toget, i stallen. Mange positive møter med alle slags mennesker; rullestolbrukere, mennesker på to bein, mennesker med krykker. Legge opp til at ALLE møter skal være positive i begynnelsen, at du alltid har en sterk nok forsterker som kan "overdøve" lyden fra toget osv. Ta med hunden på buss, på tog, i drosje, i hestehenger- you name it.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å "dra med seg en hund alle veier" vil jo ikke gjøre en hund tryggere med mindre

a) den har så god psyke at den takler det fint på egen labb

B) den har stor tillit og også erfaring med at det er trygt sammen med eier og at eier passer på/ordner opp/ikke strekker strikken for langt

om ingen av de to er på plass så vil mestringsfølelsen til hunden synke og problemet bli større. Eller er jeg helt på jordet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg troddde Lunah hadde veldig god psyke når hu var liten. Vi kjørte buss og tog og alt mulig rart. hu har aldri vært redd eller blitt skremt av noe. Likevell har jeg endt opp med en usikker hund!? :? :)

(hun er bare usikker når vi er i byen. Alle andre steder går fint unntatt steder med masse folk og biler.)

Jeg 'dro hu ikke med hit og dit'. Men jeg var veldig bevist på at hu skulle være vandt med alle situasjoner vi kunne komme i. Så jeg hadde hu med meg stort sett de fleste steder jeg skulle. Jeg mener jeg har vært flink til å sosialisere (med unntak av folksomme steder med mye lyder).

Hu liker å kjøre buss, tog, trikk, hu kan være med overalt ellers unntatt i sentrum av byen (selvom hun begynner å bli bedre nå).

Likevell vil jeg vite om det jeg gjør er rett. Vi går tur nærmere og nærmere der hu blir usikker. Prøver å gjøre det positivt og passer på at hu ikke blir skremt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du med usikker?

Hvis hun ikke bor i byen så ser jeg det ikke som unormalt at hun blir usikker i byen.Hvor usikker er hun?Er det slik at du ser at hun føler det som ubehaglig eller er hun vettskremt? Mulig det er meg ,men jeg synes ikke det er rart at en ung fårehund synes det er litt småekkelt med mye støy uansett hvor godt miljøtrent denne måtte være som valp.Tror det beste du kan gjøre er å ta det med ro og anta at det går seg til.Da gjør det gjerne det...

Er hun skremt og vanskelig å nå inn til derimot så hadde jeg begynnt å kartlegge situasjonen litt.

Men så er det jo alltids noe som heter individ.Ikke alle små tuller er skapt til å erobre verden vet du -noen liker seg best hjemme i vante omgivelser og det må de få lov til synes.Ikke at de dermed får lov å bli hjemme hver gang selvfølgelig :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du med usikker?

Hvis hun ikke bor i byen så ser jeg det ikke som unormalt at hun blir usikker i byen.Hvor usikker er hun?Er det slik at du ser at hun føler det som ubehaglig eller er hun vettskremt? Mulig det er meg ,men jeg synes ikke det er rart at en ung fårehund synes det er litt småekkelt med mye støy uansett hvor godt miljøtrent denne måtte være som valp.Tror det beste du kan gjøre er å ta det med ro og anta at det går seg til.Da gjør det gjerne det...

Er hun skremt og vanskelig å nå inn til derimot så hadde jeg begynnt å kartlegge situasjonen litt.

Men så er det jo alltids noe som heter individ.Ikke alle små tuller er skapt til å erobre verden vet du -noen liker seg best hjemme i vante omgivelser og det må de få lov til synes.Ikke at de dermed får lov å bli hjemme hver gang selvfølgelig :wink:

Hei, hun er ikke veldig skremt sånn til vanlig, men jeg ser at hun føler det ubehagelig. Hun vil heller ikke ta i mot godbiter som jeg har på lur eller leke. Men livredd er hun ikke (hu vil fortsatt hilse på hunder hu møter, og det tyder godt hvertfall)

Hun er jo bare unghund ennå, mulig jeg tar sorgene på forskudd? Tror jeg stiller litt for høye krav til henne kanskje :?

Men men, hun blir bedre og bedre hvertfall. Før stressa hu overalt, nå er det bare innover semtrum hu stresser - og det er kanskje forståelig?

Men jeg er ikke sikker på om jeg gjør det riktig, har hørt så mye om habituering og sånt så jeg blir litt forvirra. Hvordan skal jeg få det til å bli en læring og ikke en habituering?

#-o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du med usikker?

Hvis hun ikke bor i byen så ser jeg det ikke som unormalt at hun blir usikker i byen.Hvor usikker er hun?Er det slik at du ser at hun føler det som ubehaglig eller er hun vettskremt? Mulig det er meg ,men jeg synes ikke det er rart at en ung fårehund synes det er litt småekkelt med mye støy uansett hvor godt miljøtrent denne måtte være som valp.Tror det beste du kan gjøre er å ta det med ro og anta at det går seg til.Da gjør det gjerne det...

Er hun skremt og vanskelig å nå inn til derimot så hadde jeg begynnt å kartlegge situasjonen litt.

Men så er det jo alltids noe som heter individ.Ikke alle små tuller er skapt til å erobre verden vet du -noen liker seg best hjemme i vante omgivelser og det må de få lov til synes.Ikke at de dermed får lov å bli hjemme hver gang selvfølgelig :wink:

Lunah og Kristina bor i byen.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, hun er ikke veldig skremt sånn til vanlig, men jeg ser at hun føler det ubehagelig. Hun vil heller ikke ta i mot godbiter som jeg har på lur eller leke. Men livredd er hun ikke (hu vil fortsatt hilse på hunder hu møter, og det tyder godt hvertfall)

Hun er jo bare unghund ennå, mulig jeg tar sorgene på forskudd? Tror jeg stiller litt for høye krav til henne kanskje :?

Men men, hun blir bedre og bedre hvertfall. Før stressa hu overalt, nå er det bare innover semtrum hu stresser - og det er kanskje forståelig?

Men jeg er ikke sikker på om jeg gjør det riktig, har hørt så mye om habituering og sånt så jeg blir litt forvirra. Hvordan skal jeg få det til å bli en læring og ikke en habituering?

#-o

Helt ,helt ærlig så får jeg bare vondt i hodet mitt av alt det habituering vs læring bla bla bla greiene.Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har lest igjennom en eneste slik side i noen klikkerbok.Leser det praktiske jeg,og oppsummeringen av teorien :oops: Ikke rart folk ikke orker klikkertrening med alt det greiene der..Det du spør om er om hvordan man vet at hunden venner seg til ting og at hun ikke bare blir verre?Min erfaring?Vel,det vet du ikke før du tar henne vekk fra byen i en kort periode for så å ta henne inn igjenn.Men om hun roer seg og er helt avslappet før dere avslutter økten så er det stort sett et veldig godt tegn.Men er hun på vei til å bli bedre er det beste du kan gjøre å glemme hele greia.Hun vet veldig godt at du er urolig for noe ang henne og bystøyen og du skal ikke se bort i fra at hun bare responderer på det.Har du ikke lagt merke til at de som bare drasser med seg pelsen overalt som den største selvfølge stort sett har hunder som takler det utmerket?Og at de som bare putter hunden inn i bur og går ofte får hunder som slår seg helt til ro i buret?Jeg ville tatt det hele helt med ro og ikke brydd meg noe om det.Men det er ikke lett :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...