Trygg hund

[Kristina]

Hvor ligger hovednøkkelen til å få en trygg, avbalansert og sikker hund i de fleste situasjoner. Hvordan unngå å få en usikker hund.

Nå tenker jeg ikke på valg av rett oppdretter osv, men trening og oppdragelse av hund

[vipsen]

Hvor ligger hovednøkkelen til å få en trygg, avbalansert og sikker hund i de fleste situasjoner. Hvordan unngå å få en usikker hund.

Nå tenker jeg ikke på valg av rett oppdretter osv, men trening og oppdragelse av hund

Med forbehold om at hunden er frisk og fin, uten unormale, tidligere erfaringer og uten psykiske problemer i så henseende så tror jeg man får en trygg hund ved å være selvsikker selv, selvfølgelig, gjenkjennbar og trygg i sin egen oppførsel overfor hunden, konsekvent og viser hunden at du er der og skaper trygghet, beskytter mot "farer", går foran som et eksempel og snuser på skumle plastposer, gir hunden selvtillit gjennom forskjellige oppgaver og øvelser.

[MarieR]

Enig med vipsen.

sosialisering, og riktig omgang med mennesker, dyr, situasjoner og steder er også viktig.

[Toya]

Enig med vipsen.

sosialisering, og riktig omgang med mennesker, dyr, situasjoner og steder er også viktig.

enig vettu

[marcoograya]

er enig med de andre her ja...

[Aya]

Masse, masse riktig sosialisering. Trene over alt, og når som helst: utenfor ikea en lørdag formiddag, utenfor en togstasjon, inne på toget, i stallen. Mange positive møter med alle slags mennesker; rullestolbrukere, mennesker på to bein, mennesker med krykker. Legge opp til at ALLE møter skal være positive i begynnelsen, at du alltid har en sterk nok forsterker som kan "overdøve" lyden fra toget osv. Ta med hunden på buss, på tog, i drosje, i hestehenger- you name it.

[Kristina]

Ja, jeg er enige med dere, jeg har også hatt med Lunah overalt. Men likevell er hu nervøs

[vipsen]

Å "dra med seg en hund alle veier" vil jo ikke gjøre en hund tryggere med mindre

a) den har så god psyke at den takler det fint på egen labb

B) den har stor tillit og også erfaring med at det er trygt sammen med eier og at eier passer på/ordner opp/ikke strekker strikken for langt

om ingen av de to er på plass så vil mestringsfølelsen til hunden synke og problemet bli større. Eller er jeg helt på jordet?

[Kristina]

Jeg troddde Lunah hadde veldig god psyke når hu var liten. Vi kjørte buss og tog og alt mulig rart. hu har aldri vært redd eller blitt skremt av noe. Likevell har jeg endt opp med en usikker hund!? :?

(hun er bare usikker når vi er i byen. Alle andre steder går fint unntatt steder med masse folk og biler.)

Jeg 'dro hu ikke med hit og dit'. Men jeg var veldig bevist på at hu skulle være vandt med alle situasjoner vi kunne komme i. Så jeg hadde hu med meg stort sett de fleste steder jeg skulle. Jeg mener jeg har vært flink til å sosialisere (med unntak av folksomme steder med mye lyder).

Hu liker å kjøre buss, tog, trikk, hu kan være med overalt ellers unntatt i sentrum av byen (selvom hun begynner å bli bedre nå).

Likevell vil jeg vite om det jeg gjør er rett. Vi går tur nærmere og nærmere der hu blir usikker. Prøver å gjøre det positivt og passer på at hu ikke blir skremt.

[Kristina]

Masse' date=' masse riktig sosialisering. [/quote']

Hva mener du med riktig sosialisering? Hvordan veit man om sosialiseringa gjøres riktig?

[Aya]

Det jeg mente med riktig sosialisering var vel å passe på at man ikke går for fort frem, at alle møter er positive, at man slutter i tide osv..

[Mud]

Hva mener du med usikker?

Hvis hun ikke bor i byen så ser jeg det ikke som unormalt at hun blir usikker i byen.Hvor usikker er hun?Er det slik at du ser at hun føler det som ubehaglig eller er hun vettskremt? Mulig det er meg ,men jeg synes ikke det er rart at en ung fårehund synes det er litt småekkelt med mye støy uansett hvor godt miljøtrent denne måtte være som valp.Tror det beste du kan gjøre er å ta det med ro og anta at det går seg til.Da gjør det gjerne det...

Er hun skremt og vanskelig å nå inn til derimot så hadde jeg begynnt å kartlegge situasjonen litt.

Men så er det jo alltids noe som heter individ.Ikke alle små tuller er skapt til å erobre verden vet du -noen liker seg best hjemme i vante omgivelser og det må de få lov til synes.Ikke at de dermed får lov å bli hjemme hver gang selvfølgelig

[Kristina]

Hva mener du med usikker?

Hvis hun ikke bor i byen så ser jeg det ikke som unormalt at hun blir usikker i byen.Hvor usikker er hun?Er det slik at du ser at hun føler det som ubehaglig eller er hun vettskremt? Mulig det er meg ,men jeg synes ikke det er rart at en ung fårehund synes det er litt småekkelt med mye støy uansett hvor godt miljøtrent denne måtte være som valp.Tror det beste du kan gjøre er å ta det med ro og anta at det går seg til.Da gjør det gjerne det...

Er hun skremt og vanskelig å nå inn til derimot så hadde jeg begynnt å kartlegge situasjonen litt.

Men så er det jo alltids noe som heter individ.Ikke alle små tuller er skapt til å erobre verden vet du -noen liker seg best hjemme i vante omgivelser og det må de få lov til synes.Ikke at de dermed får lov å bli hjemme hver gang selvfølgelig

Hei, hun er ikke veldig skremt sånn til vanlig, men jeg ser at hun føler det ubehagelig. Hun vil heller ikke ta i mot godbiter som jeg har på lur eller leke. Men livredd er hun ikke (hu vil fortsatt hilse på hunder hu møter, og det tyder godt hvertfall)

Hun er jo bare unghund ennå, mulig jeg tar sorgene på forskudd? Tror jeg stiller litt for høye krav til henne kanskje :?

Men men, hun blir bedre og bedre hvertfall. Før stressa hu overalt, nå er det bare innover semtrum hu stresser - og det er kanskje forståelig?

Men jeg er ikke sikker på om jeg gjør det riktig, har hørt så mye om habituering og sånt så jeg blir litt forvirra. Hvordan skal jeg få det til å bli en læring og ikke en habituering?

#-o

[Maria]

Hva mener du med usikker?

Hvis hun ikke bor i byen så ser jeg det ikke som unormalt at hun blir usikker i byen.Hvor usikker er hun?Er det slik at du ser at hun føler det som ubehaglig eller er hun vettskremt? Mulig det er meg ,men jeg synes ikke det er rart at en ung fårehund synes det er litt småekkelt med mye støy uansett hvor godt miljøtrent denne måtte være som valp.Tror det beste du kan gjøre er å ta det med ro og anta at det går seg til.Da gjør det gjerne det...

Er hun skremt og vanskelig å nå inn til derimot så hadde jeg begynnt å kartlegge situasjonen litt.

Men så er det jo alltids noe som heter individ.Ikke alle små tuller er skapt til å erobre verden vet du -noen liker seg best hjemme i vante omgivelser og det må de få lov til synes.Ikke at de dermed får lov å bli hjemme hver gang selvfølgelig

Lunah og Kristina bor i byen..

[Kristina]

Lunah og Kristina bor i byen..

Ja vi har bodd i byen siden Lunah var 7 mnd.

[Mud]

Hei, hun er ikke veldig skremt sånn til vanlig, men jeg ser at hun føler det ubehagelig. Hun vil heller ikke ta i mot godbiter som jeg har på lur eller leke. Men livredd er hun ikke (hu vil fortsatt hilse på hunder hu møter, og det tyder godt hvertfall)

Hun er jo bare unghund ennå, mulig jeg tar sorgene på forskudd? Tror jeg stiller litt for høye krav til henne kanskje :?

Men men, hun blir bedre og bedre hvertfall. Før stressa hu overalt, nå er det bare innover semtrum hu stresser - og det er kanskje forståelig?

Men jeg er ikke sikker på om jeg gjør det riktig, har hørt så mye om habituering og sånt så jeg blir litt forvirra. Hvordan skal jeg få det til å bli en læring og ikke en habituering?

#-o

Helt ,helt ærlig så får jeg bare vondt i hodet mitt av alt det habituering vs læring bla bla bla greiene.Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har lest igjennom en eneste slik side i noen klikkerbok.Leser det praktiske jeg,og oppsummeringen av teorien :oops: Ikke rart folk ikke orker klikkertrening med alt det greiene der..Det du spør om er om hvordan man vet at hunden venner seg til ting og at hun ikke bare blir verre?Min erfaring?Vel,det vet du ikke før du tar henne vekk fra byen i en kort periode for så å ta henne inn igjenn.Men om hun roer seg og er helt avslappet før dere avslutter økten så er det stort sett et veldig godt tegn.Men er hun på vei til å bli bedre er det beste du kan gjøre å glemme hele greia.Hun vet veldig godt at du er urolig for noe ang henne og bystøyen og du skal ikke se bort i fra at hun bare responderer på det.Har du ikke lagt merke til at de som bare drasser med seg pelsen overalt som den største selvfølge stort sett har hunder som takler det utmerket?Og at de som bare putter hunden inn i bur og går ofte får hunder som slår seg helt til ro i buret?Jeg ville tatt det hele helt med ro og ikke brydd meg noe om det.Men det er ikke lett