Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er en familiehund?


ida
 Share

Recommended Posts

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da burde jeg miste alle hundene mine, fordi barna mine kan virkelig gjøre -hva som helst- med hundene våre, og de vil akseptere det. Fordi jeg forventer det. Jeg forventer at samme hva som skjer som u

Så hyggelig av deg å si det. Dette ville egentlig blitt en liten snutt i AN, hvis jeg ikke hadde tatt OTen i en annen tråd ad-notam (heter det det?). Ja til hundeprat i egne tråder

For meg er utsagnet "ungene kan gjøre hva de vil med bikkja" bare en måte å uttrykke at denne hunden er solid og bra mentalt. Jeg forutsetter at de fleste mennesker som har hund, greier å lære ungene

Jeg mistenker at det er større deler av de som ønsker en "familiehund" som ikke leser seg opp om kunnskap om hund, dessverre. Selv om de har kunnskap nok til å gi hunden det nødvendigste som god mat og mosjon, så tviler jeg fortsatt på at flertallet av foreldre kjenner til noe så detaljert som dempende signaler og passer på at barna respekterer hundens grenser. Mulig jeg er pessimist her, men det er min oppfatning og erfaring.

Trenger virkelig en vanlig familiehund mer enn det å få være en del av familien, i tillegg til å få den maten og morsjonen den trenger? Når ble det egentlig så vanskelig å ha hund? :blink:

Mitt inntrykk er at de aller fleste familier faktisk lærer barna sine å omgås dyrene de har. Unntak finnes det alltid, selvsagt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

If the shoe fits. ;)

Morsomt svar fra ei som stadig påpeker at det er et dårlig miljø her på sonen ;)

Hvordan bruker du din kunnskap om dempende signaler i praksis? Så kan vi kanskje diskutere sak, ikke person? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp.

Sånn i forhold til trådens start så ja, det eneste svaret jeg egentlig har er at labradorer er misforståtte hunder. Det står jo også på norsk retrieverklubbs hjemmesider om labradoren; "Labradoren er ikke nødvendigvis noen enkel hund å oppdra. Den er vilter og ofte svært krevende som valp og unghund. Mange har nok blitt overrasket over dens utømmelige energi og livlige vesen under oppveksten. De fleste ser på labradoren som en rolig og sindig hund - og det kan den absolutt bli, men det krever en konsekvent og god oppdragelse, i tillegg til fysisk og psykisk mosjon. Den blir sent voksen og kan virke sta, men når du først har fått en labrador til å jobbe med deg og ikke mot deg, da er det ingen grenser for hva du kan få den til å gjøre. Den har en enorm arbeidskapasitet som absolutt bør utnyttes." http://www.retrieverklubben.no/index.cfm?id=375847

Så ja nei, hva som er og ikke er en familiehund skal jeg ikke begi meg ut på. Men labradoren er utvilsomt en misforstått "perfekt familiehund" insofar majoriteten av familier i verden faktisk ikke er aktive familier med mye fritid og mye hundekunnskap.

Jeg synes det er utrolig flott at man er så åpen om dette på labradoren jeg! På curlysiden på facebook har vi gått mange, mange runder om hvordan curlyen skal beskrives på hjemmesiden. Siden jeg har hatt en såpass negativ opplevelse er jeg ganske preget, og negativt innstilt, men det er allikevel ikke måte på hvordan en del prater om rasen. Det males og males om hvor fantastisk den er, at den er den perfekte familiehund, osv. Det har stått på hjemmesiden at rasen kan være noe reservert, og det har vært mye hyl og skrik om å fjerne det for å ikke skremme nye kjøpere. Skjønner ikke hvorfor det virker som alle ønsker å fremstille sin rase som "den perfekte familiehund uten noen nykker" jeg. De fleste raser har svakheter og styrker, og selv en familiehund skal tåle en del og jobbes med for at den skal fungere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt svar fra ei som stadig påpeker at det er et dårlig miljø her på sonen ;)

Hvordan bruker du din kunnskap om dempende signaler i praksis? Så kan vi kanskje diskutere sak, ikke person? :)

Du startet det med ditt forsøk på å latterliggjøre mine meninger med å leke morsom martyr ovenfor her. Og som jeg har skrevet i disse trådene om tonen her på sonen, så blir det til at man svarer i den tonen man får. Når noen svarer meg med hersketeknikk, så får de høre det. Det betyr ikke at jeg trives med en slik tone.

Når det gjelder dempende signaler, så følger jeg med på det når vi f.eks skal kose. Ozu hopper opp i sofaen for å få kos. Jeg koser og klør på ham så lenge han har munnen halvveis åpen og et avslappet ansiktsuttrykk, men stopper når jeg ser at han lukker munnen, snur hodet bort, slikker leppene osv. Når jeg da stopper kosen, så er det opp til ham om han dytter borti meg for mer kos eller om han hopper ned og er ferdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Etter å ha holdt hundekurs i 2o år for "familiehund eierne", så er jeg forundret over hvor alle disse kunnskapsløse, ignorante hundeeierene befinner seg, for jeg har etter nærmere 2000 ekvipasjer, fortsatt til gode å treffe mer enn en håndfull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha holdt hundekurs i 2o år for "familiehund eierne", så er jeg forundret over hvor alle disse kunnskapsløse, ignorante hundeeierene befinner seg, for jeg har etter nærmere 2000 ekvipasjer, fortsatt til gode å treffe mer enn en håndfull.

Jeg ser ikke problemet. Er det vanskelig å akseptere at folk har ulike erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du startet det med ditt forsøk på å latterliggjøre mine meninger med å leke morsom martyr ovenfor her. Og som jeg har skrevet i disse trådene om tonen her på sonen, så blir det til at man svarer i den tonen man får. Når noen svarer meg med hersketeknikk, så får de høre det. Det betyr ikke at jeg trives med en slik tone.

Klart det blir en "slik tone" når alle som formulerer seg annerledes enn deg beskyldes for å drive med hersketeknikk - og du bør vel kanskje se litt på hvordan du beskriver de aller fleste hundeeiere før du beskylder meg for noe som helst. Jeg er ikke halvparten så nedlatende om den vanlige norske hundeeieren som du er. Det er faktisk litt latterlig med tanke på hvor opptatt du er av alle skal tørre å si noe her på sonen, hadde jeg vært fersk hundeeier, hadde ikke jeg ville diskutere noe med deg ihvertfall.

Når det gjelder dempende signaler, så følger jeg med på det når vi f.eks skal kose. Ozu hopper opp i sofaen for å få kos. Jeg koser og klør på ham så lenge han har munnen halvveis åpen og et avslappet ansiktsuttrykk, men stopper når jeg ser at han lukker munnen, snur hodet bort, slikker leppene osv. Når jeg da stopper kosen, så er det opp til ham om han dytter borti meg for mer kos eller om han hopper ned og er ferdig.

Vel, det er vel der vi er forskjellige da. Begge jentene her er ganske myke, de vil dempe av den enkle grunn at de er sånn. Jeg går ut fra at så lenge de sitter/ligger ved meg, så vil de ha kos, og når de er ferdig med å kose, så vil de flytte på seg. Ergo, det har ingen praktisk betydning her i huset, ihvertfall.

- Og siden du er opptatt av at vi skal forstå hverandres forskjellige erfaringsgrunnlag, så antar jeg at du ikke har problemer med at min erfaring er at dempende signaler gir eiere som overtolker og overleser sine hunder? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mistenker at det er større deler av de som ønsker en "familiehund" som ikke leser seg opp om kunnskap om hund, dessverre. Selv om de har kunnskap nok til å gi hunden det nødvendigste som god mat og mosjon, så tviler jeg fortsatt på at flertallet av foreldre kjenner til noe så detaljert som dempende signaler og passer på at barna respekterer hundens grenser. Mulig jeg er pessimist her, men det er min oppfatning og erfaring.

Vel selvom min mor ikke har så mye kunnskap om dempende signaler og alt mulig så har vi alltid satt grenser mtp barn og hundene og sagt at hundene skal ha dette og dette området fri, ja du kan sikkert se hunden viser mye tegn men altså, vi har klart å ta hensyn selvom ingen har "lest" hunden :P

Mange er dumme og lar ungen dra i hunden osv, men det betyr ikke at alle er det.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er slett ikke slik at alle som formulerer seg annerledes enn meg driver med hersketeknikk. Enten har du misforstått meg totalt, eller så overdriver du nå med vilje. Og jeg har ikke uttalt meg så mye om ferske hundeeiere, jeg har uttalt meg om de som faktisk ikke har kunnskap, basert på min erfaring. Vi kan vel alle ikke gjøre annet enn å uttale oss basert på egen erfaring?

Selvsagt har jeg ikke problemer med din erfaring, selv om det ser ut som om flere i tråden har problemer med min. :)

Edit: Brainfart

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg ser ikke problemet. Er det vanskelig å akseptere at folk har ulike erfaringer?

Tja, det har vel litt med omfanget av erfaringene å gjøre også tenker jeg. Om jeg har sett 2000 hundeeiere og du har sett 5, så gir det en stor differanse statistisk sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det har vel litt med omfanget av erfaringene å gjøre også tenker jeg. Om jeg har sett 2000 hundeeiere og du har sett 5, så gir det en stor differanse statistisk sett.

Men nå vet ikke du hvor mange hundeeiere jeg har sett. :) Du ser de som er interesserte nok til å gå på kurs - jeg har kanskje sett de som ikke gjør det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er utsagnet "ungene kan gjøre hva de vil med bikkja" bare en måte å uttrykke at denne hunden er solid og bra mentalt. Jeg forutsetter at de fleste mennesker som har hund, greier å lære ungene sånn nogen lunde å oppføre seg - både ovenfor hunden og resten av verden. Men uhell skjer, og da kommer utrykket til sin rett.

Selv bruker jeg å si om mentalt bra hunder; "denne kan du spikre opp på veggen, så er den like blid". Det betyr selvsagt ikke at jeg spikrer opp noen hund på veggen. Men er en metafor for at bikkja tåler en trøkk, og er like glad og hyggelig uansett hva som skjer rundt den...

Woah woah woah…. Pass ordbruken her, sist jeg brukte slike metaforer fikk jeg jo høre at det var ekstremt at jeg kunne slenge bikkja veggimellom, når jeg beskrev den konfliktsky hunden min ;)

Forøvrig er jeg enig med Tabris i at erfaringer sitter hardt i.

Gråtass - du tror ikke du har en viss confirmation-bias i og med at hundeeiere som er oppegående nok til å melde seg på kurs faktisk er oppegående fra før av?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha holdt hundekurs i 2o år for "familiehund eierne", så er jeg forundret over hvor alle disse kunnskapsløse, ignorante hundeeierene befinner seg, for jeg har etter nærmere 2000 ekvipasjer, fortsatt til gode å treffe mer enn en håndfull.

De som melder seg på kurs er kanskje hakket mer seriøse enn andre, da. Jeg har også sett utrolig mye rart i barnefamilier. Siste var i barselgruppen der en dame lo høyt og fortalte om hvordan babyen trente på å reise seg ved å dra i pelsen til hunden så den skrek og flekket tenner men var aaaltfor snill til å gjøre noe mer enn det, så det gikk fint..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som melder seg på kurs er kanskje hakket mer seriøse enn andre, da. Jeg har også sett utrolig mye rart i barnefamilier. Siste var i barselgruppen der en dame lo høyt og fortalte om hvordan babyen trente på å reise seg ved å dra i pelsen til hunden så den skrek og flekket tenner men var aaaltfor snill til å gjøre noe mer enn det, så det gikk fint..

Sweet mother of b5728b163d7a0e440180e467416d2c07.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi pleier å si at storpuddelen er så grom at hun hadde latt folk pelle ut øynene på henne uten å mukke. Det betyr ikke at vi tillater det, men det betyr at vi vet at hun takler alle typer mennesker med glans og passer helt perfekt som en "familiehund" sånn som vi definerer det. Begge våre hunder er "familiehunder".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror mange som ønsker seg en typisk "familiehund" (og jeg synes det er et greit begrep jeg, for min del er en god "familiehund" en relativt enkel, grei og stødig hund som ikke skal brukes til noe spesielt og få middels med aktivisering) hadde kommet bedre ut av det om de fikk en voksen omplasseringshund, og det er en grunn til at jeg anbefaler mine foreldre å evt se seg om etter en voksen hund fremfor valp nå når de skal ha ny hund.

(Red. for å si at jeg er klar over at det sikkert ikke florerer av snille, stødige voksne hunder til omplassering, men sånn i en ideell verden...;) )

Å ha valp er nå en ting, men har inntrykk av at en del rett og slett ikke tenker over at hunden ikke går fra valp til "ferdig" voksen, men at det er en (potensielt relativt slitsom) periode mellom der også. Og av til får jeg inntrykk av at noen nærmest tror at det å gå pent i bånd og generelt oppføre seg (impulskontroll, ikke hoppe på folk osv) er noe som kommer litt sånn av seg selv når hunden blir voksen, og at det å trene innkalling ikke er noen big deal. Det er jo en grunn til at det florerer av unghunder til omplassering på finn...

Skrekkeksempelet i nabolaget fra da jeg var yngre var familien til en venninne som fikk seg golden, for de var jo perfekte familiehunder, rolige hunder som krevde lite. Problemet var nettopp dette at hunden ikke gikk fra søt valp til ferdigtrent voksen av seg selv, og etter noen år som understimulert med et liv på vaskerommet eller i bånd i oppkjørselen fordi den var for vilter inne/skrapte opp gulvene/veltet/ødelagte ting/plaget besøkende ble den avlivet fordi den var "umulig".. De orket ikke gå så mye tur med den fordi den var stor og dro i båndet, og ikke kunne de slippe den løs fordi da stakk han. Planen var vel at de to største ungene skulle ta seg av en del av turingen hans, men de turde ikke gå med han alene fordi han var så stor og uoppdragen :(

Tror dessverre det finnes en god del sånne historier, har en venninne med lignende historie om en flat de hadde da hun var liten som var helt "umulig" og etterhvert ble avlivet, i voksen alder har hun innsett at han nok bare var understimulert og ikke hadde fått noen oppdragelse..

Men jeg har fått inntrykk av at det blir mer og mer vanlig å gå på kurs, også fordi de som bare skal ha "familiehund"? Vet jo ikke helt hvordan det var tidligere, men da jeg gikk valpekurs med min første for 17-18 år siden måtte vi "langt uti gokk" for å komme til kursholder, mens nå florerer det jo av hundeskoler. Og det er jo bra (at det er vanlig å gå på kurs, altså)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
    • Ja, jeg har vært inne på tanken om medisinering kunne vært noe, for som du sier er det ikke noe poeng i å trene en hund som er så stresset at den ikke er mottakelig for læring. Min forrige hund var så lydsensitiv som det var mulig å bli, så hun gikk på angstdempende en periode for å få henne såpass ned at det var mulig å trene på (ikke at vi noen gang kom i mål med det da, hun ble døv før den tid...) Men det er heldigvis ikke angst med denne hunden, hun er bare skyhøyt i stress og tipper over bare av å se en fugl liksom...
    • Jeg ble anbefalt Trikem MaxRelax (Hööks) for å lindre stress. Er selv litt skeptisk til å gi melatonin på dagtid, men folk skryter av produktet. Ashwaganda skal også ha vitenskapelig dokumentert effekt mot stress i hunder.  Lavendelduft er dokumentert å ha effekt. Veterinærklinikken vår bruker det konsekvent. Omega-3  tilskudd i riktige doser er visst supert mot det meste, inkludert stress.  L-theanin isolert fra grønn te e dokumentert effektivt.  Kamille og vendelrot påstås å hjelpe, men er ikke studert nok til å kunne kalle det dokumentert effektivt ennå.  MaxRelax inneholder magnesium, men dersom du er som meg og ønsker holde melatonin til kveld og natt, så er det viktig å gi riktig form av magnesium på morgenen, hvor -glycinat er mest skånsomt for magen og -sitrat er et billigere alternativ. Unngå andre former, fordi de har lav biotilgjengelighet sett mot laksativ virkning.  Å trene stresset hund er fåfengt. Ingenting fester seg for den er bare opptatt av å komme seg ut av situasjonen. Å bruke tid på å la hunden roe seg ned i situasjonen er mer teoretisk enn praktisk, mener jeg. En kan sitte en time og slappe av og vibbe zen og gni på ører og stryke som valpemor slikker valpene gi den T-strokes massage og hunden roer seg ikke ordentlig ned i det hele tatt - kun midlertidig mens en stryker på den - og så spretter den på få sekunder rett opp i skyhøyt stress på den minste trigger, som at en beveger seg for å begynne trene på å forlate den alene. Min blir kumulativt stresset av å trene fører ute av syne. Han blir ikke beroliget og begeistret av at jeg kommer tilbake med ros og glede og belønninger og er imponert av ham. Han blir mer og mer engstelig for hver repetisjon og fokuserer på det at jeg forsvinner ut av syne mer enn å føle mestring av sin egen impulskontroll - slik han gjør i *leave it* med mat, hvor han tydelig er stolt av å mestre og synes belønningen er verdt det. Han er mer opptatt av at vi må være sammen enn hva han kan få ut av å tilbringe sekunder fra hverandre. EN repetisjon av fører ute av syne er alt min er villig til å kjempe litt kamp med seg selv for å tåle at jeg utsetter ham for. Det finnes tross alt andre veier til godis og lek og ros og kos. No need for that abusive abandonment crap behavior ^^ ..så jeg har ingen treningstips utover kosttilskuddene for å få til å trene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...