Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen går på bordet


Recommended Posts

Skrevet

Ja..

Han er helt gal etter mat, så han hopper opp på bordet for å se om det er mat der. Det gjelder både stuebordet og kjøkkenbordet.. Det vi gjør nå er å si "gå ned", og gjør han det får han godbit. Gjør han det ikke dytter vi han ned.

Men han fortsetter å prøve. Hele tiden. Hva gjør vi galt, og hva kan vi evt. gjøre anderledes? Det går ikke at han skal drive å gå på bordet, jeg vil helst at han ikke skal røre det med labbene en gang.

Skrevet

Jeg tar frem sinnastemmen, det pleier å funke her. Jeg brøler ikke, men er enda litt strengere i stemmen enn ved vanlig streng/bestemt tone. Litt mer "kremt" i den om du skjønner :lol:

Da det en sjelden gang ikke funker tar jeg hunden bort/ut av rommet/time out, altså fjerner den lengre fra bordet enn bare å dytte ned.

Skrevet

For det første må du stoppe dyret FØR han hopper på bordet. Et strengt nei - kanskje understreket med å slå hånda i bordet? - når han TENKER på å hoppe opp. Og nei - du belønner ikke bikkja for å hoppe NED av bordet. Bordet skal ikke forbindes med noe som helst postivt.

.... også rydder man vekk alt som kan friste som står der, selvsagt.

  • Like 1
Skrevet

For det første må du stoppe dyret FØR han hopper på bordet. Et strengt nei - kanskje understreket med å slå hånda i bordet? - når han TENKER på å hoppe opp. Og nei - du belønner ikke bikkja for å hoppe NED av bordet. Bordet skal ikke forbindes med noe som helst postivt.

... også rydder man vekk alt som kan friste som står der, selvsagt.

Jeg gjør det de gangene jeg er der når han gjør det. Men når jeg gir godbit belønner jeg jo at han utførte kommandoen, ikke at han gikk på bordet?

Altså, det er vanskelig, når det bor 4 personer i en liten leilighet, hvor enkelte legger fra seg hele kjøleskapet på bordet.

Skrevet

Jeg gjør det de gangene jeg er der når han gjør det. Men når jeg gir godbit belønner jeg jo at han utførte kommandoen, ikke at han gikk på bordet?

Men for å kunne få kommandoen for å gå ned av bordet, så må han opp på bordet. Dermed belønner du at han går på bordet, med å gi han belønningen for å gå ned fra bordet.

Skrevet

Men for å kunne få kommandoen for å gå ned av bordet, så må han opp på bordet. Dermed belønner du at han går på bordet, med å gi han belønningen for å gå ned fra bordet.

Okai, da har jeg blitt feilinformert, men da vet jeg jo i hvert fall at jeg ikke skal gjøre det noe mer. ;)

Skrevet

Vi fikk beskjed på valpekurset om å ignorere når valpen står på bordet, eller strekker seg opp mot kjøkkenbenken, og heller belønne når hunden går ned frivillig.

Funker ganske dårlig her... :P

Skrevet

Hvis deler av problemet er at du ikke er tilstede når han gjør det, så ville jeg lagt ut "feller" når du er hjemme. På den måten kan dere øve på å stoppe ham FØR han har kommet opp/er på vei opp. Jeg har aldri vært redd for å gi klare beskjeder når ting ikke er lov, det holder sannsynligvis ikke med et kremt..

Jeg skjønner forøvrig tankegangen din når det gjelder å belønne at valpen går ned, men som Raksha sier så blir det feil.

Skrevet

når pi tenker på det BRØLER jeg,og ja jeg brøler. Bordet er OFF LIMIT, og tar jeg hun på fersken blir jeg streng og sur og spør hva hun driver med og da spretter hun av og kravler ned. men jeg gikk hardt inn de første gangene og nå kan jeg bare se på hun om hun tenker på det :P

  • Like 1
Skrevet

Hva er det valpen liker med å gå på bord og benker da? Om det er jakt etter mat, ting å rive i stykker eller spise på - da gjelder det å ha det ryddet der til enhver tid hvor du ikke har kontroll. Hvis det aldri er noe å finne der, da vil jo atferden avta av seg selv. Hvis du vil legge til klar beskjed, så gjør du det også. Hvis valpen liker å ligge i høyden, da må du fjerne muligheten for valpen å gjøre det.

Skrevet

Takker for svar! :)

Hva er det valpen liker med å gå på bord og benker da? Om det er jakt etter mat, ting å rive i stykker eller spise på - da gjelder det å ha det ryddet der til enhver tid hvor du ikke har kontroll. Hvis det aldri er noe å finne der, da vil jo atferden avta av seg selv. Hvis du vil legge til klar beskjed, så gjør du det også. Hvis valpen liker å ligge i høyden, da må du fjerne muligheten for valpen å gjøre det.

Han jakter etter mat og andre ting som kan spises på. Det er praktisk talt umulig å rydde hele bordet.. :|

Skrevet

Han jakter etter mat og andre ting som kan spises på. Det er praktisk talt umulig å rydde hele bordet.. :|

Da må du bare følge med. Pi klarer nå å tolere å sitte i sofaen og ikke jumpe bordet for å stjele :P men jeg stoler ikke på hun alene :P

Skrevet

Da må du bare følge med. Pi klarer nå å tolere å sitte i sofaen og ikke jumpe bordet for å stjele :P men jeg stoler ikke på hun alene :P

Okai, da får jeg skru på ninja modus. :fear:

Skrevet

Jeg ser an hunden jeg har mellom hendene, og handler deretter. Jeg har hatt hunder jeg bare har ledd av og bedt de gå ned igjen uten noe mer dill og de har aldri gjort det igjen, og jeg har hatt hunder jeg har brølt til og nærmest kastet de ned igjen, og de har forsøkt 5 min senere igjen :shocked:

Bord og kjøkkenbenk er FORBUDT. punktum. Og må jeg gå "hardt" til verks for å stoppe de fra å drive med slikt så gjør jeg det. Aldri voldelig selvsagt, men de som trenger å høre det i store bokstaver får det. Noe belønning får de absolutt ikke for å gå ned.

også får de som bor i huset lære seg å rydde etter seg, ellers så havner det på gulvet ;)

Heldigvis har jeg 6 hunder som ikke rører noe på bordet/ kjøkkenbenk :wub:

  • Like 1
Skrevet

Simba "tar igjen", så vi står og bjeffer til hverandre mens jeg roper at han skal gå ned. Bokstavelig talt. :sweat:

Skrevet

Simba "tar igjen", så vi står og bjeffer til hverandre mens jeg roper at han skal gå ned. Bokstavelig talt. :sweat:

Hehe, Simba har muligens misforstått noe her :lol: Da hadde jeg nok gått bort og satt den lille, rampete kroppen ned på gulvet, visst.

Skrevet

Keiron har nylig lært å komme opp i sofa, som jeg ikke er veldig begeistra for, med mindre jeg inviterer han opp..

Så en dag var det veldig stille, jeg snur meg mot sofaen for å si "ned" men ingen hund i sofaen, så ser jeg han, midt på bordet! Jeg så jo at han hadde ikke tenkt at jeg skulle catche han i det. Men jeg brølte til han og da var han kjapp ned derfra.

Han har ikke vært der siden. Håper dere finner ut av det snart :)

  • Like 2
Skrevet

Simba "tar igjen", så vi står og bjeffer til hverandre mens jeg roper at han skal gå ned. Bokstavelig talt. :sweat:

Hvis det ikke fungerer å rope på avstand til han så må du gå bort og ta han ned fra bordet, han skal ikke få lov til å kjefte tilbake på deg, hadde Chicka gjort det her så hadde det blitt månelyst, det hadde jeg IKKE tålt :sint_01:

Skrevet

Søte valpen :lol: Men svarer han når du kjefter så hadde jeg bare sagt "nei" når du fersker han og plukket han ned, uten noe mer om og men. Hunder som svarer er det ikke så kult å diskutere med. :lol:

Guest Belgerpia
Skrevet

Streng om du ser han tenker på det - når han først står der så ville jeg bare grabba tak i kjøteren UTEN ett ord, ikke si noe, ikke snakk - bare grabb tak i han, tau han (eller løft) han ned fra bordet og sett han rett i timeout - dvs. steng han UTE fra det gode selskap.

La valpen være utstengt til han er rolig, er han rolig så lar du han være i noe få minutter før du slipper han inn igjen.

Ingen oppmerksomhet, ingen snakking til valpen osv. - og ingen ros og godbit når timeout er ferdig, da slipper du han bare inn igjen og fortsett som vanlig.

Skrevet

Sliter med det samme her, gitt :P Har heldigvis så høyt kjøkkenbord (med barkrakker, liksom) så valpen når ikke opp dit. Han har satt forbeina oppetter kjøkkenbenken noen ganger, da sier vi strengt "nei" og dytter han ned enten med foten eller armen/hånda. Tror det har skjedd 2-3 ganger, så dét kan jo egentlig ikke kalles noe problem.

Stuebordet, derimot... Det er jo i perfekt valpehøyde, og ALT som ligger på stuebordet er spennende. Særlig om det er mat der. Jeg vil kunne ha en skål potetgull på bordet en kveld uten å måtte ha falkeblikk på Lille Hvithai, og jeg vil kunne gå på do uten å komme tilbake til veltet skål og bikkje som koser seg med superchips paprika...

Jeg er ærlig talt litt rådløs selv, for det jeg gjør ser ikke ut til å funke. Hver gang han blir "lang i snuta" ser jeg hardt på han, kremter eller sier "eeey" i en lav, seriøs tone. Noen ganger funker det, andre ganger driter han i det og legger forbeina på. Han har riktignok aldri stått oppå bordet. Når han er oppå med forbeina gjør jeg omtrent som AnetteH, jeg brøler (lurer på hva naboene tror :P) og slenger ut en arm for å dytte han ned. Dog er jeg ikke like flink til å beregne hvor jeg må plassere armen hver gang (jeg har dårlig dybdesyn) så noen ganger kommer det brøl pluss et dask på siden av brystkassen hans. Da reagerer han ikke en gang. I går ble jeg lynforbanna, brølte, hoppet opp av sofaen, trampet i gulvet og tok tak i skinnet og lafsa han vekk. Han har ikke prøvd seg på bordet så langt i dag...

Om noen har en metode som fungerer som ikke går ut på at jeg må rope til bikkja mi og ta fysisk tak i han, vil jeg gjerne høre den!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...