Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen går på bordet


Recommended Posts

Skrevet

Ja..

Han er helt gal etter mat, så han hopper opp på bordet for å se om det er mat der. Det gjelder både stuebordet og kjøkkenbordet.. Det vi gjør nå er å si "gå ned", og gjør han det får han godbit. Gjør han det ikke dytter vi han ned.

Men han fortsetter å prøve. Hele tiden. Hva gjør vi galt, og hva kan vi evt. gjøre anderledes? Det går ikke at han skal drive å gå på bordet, jeg vil helst at han ikke skal røre det med labbene en gang.

Skrevet

Jeg tar frem sinnastemmen, det pleier å funke her. Jeg brøler ikke, men er enda litt strengere i stemmen enn ved vanlig streng/bestemt tone. Litt mer "kremt" i den om du skjønner :lol:

Da det en sjelden gang ikke funker tar jeg hunden bort/ut av rommet/time out, altså fjerner den lengre fra bordet enn bare å dytte ned.

Skrevet

For det første må du stoppe dyret FØR han hopper på bordet. Et strengt nei - kanskje understreket med å slå hånda i bordet? - når han TENKER på å hoppe opp. Og nei - du belønner ikke bikkja for å hoppe NED av bordet. Bordet skal ikke forbindes med noe som helst postivt.

.... også rydder man vekk alt som kan friste som står der, selvsagt.

  • Like 1
Skrevet

For det første må du stoppe dyret FØR han hopper på bordet. Et strengt nei - kanskje understreket med å slå hånda i bordet? - når han TENKER på å hoppe opp. Og nei - du belønner ikke bikkja for å hoppe NED av bordet. Bordet skal ikke forbindes med noe som helst postivt.

... også rydder man vekk alt som kan friste som står der, selvsagt.

Jeg gjør det de gangene jeg er der når han gjør det. Men når jeg gir godbit belønner jeg jo at han utførte kommandoen, ikke at han gikk på bordet?

Altså, det er vanskelig, når det bor 4 personer i en liten leilighet, hvor enkelte legger fra seg hele kjøleskapet på bordet.

Skrevet

Jeg gjør det de gangene jeg er der når han gjør det. Men når jeg gir godbit belønner jeg jo at han utførte kommandoen, ikke at han gikk på bordet?

Men for å kunne få kommandoen for å gå ned av bordet, så må han opp på bordet. Dermed belønner du at han går på bordet, med å gi han belønningen for å gå ned fra bordet.

Skrevet

Men for å kunne få kommandoen for å gå ned av bordet, så må han opp på bordet. Dermed belønner du at han går på bordet, med å gi han belønningen for å gå ned fra bordet.

Okai, da har jeg blitt feilinformert, men da vet jeg jo i hvert fall at jeg ikke skal gjøre det noe mer. ;)

Skrevet

Vi fikk beskjed på valpekurset om å ignorere når valpen står på bordet, eller strekker seg opp mot kjøkkenbenken, og heller belønne når hunden går ned frivillig.

Funker ganske dårlig her... :P

Skrevet

Hvis deler av problemet er at du ikke er tilstede når han gjør det, så ville jeg lagt ut "feller" når du er hjemme. På den måten kan dere øve på å stoppe ham FØR han har kommet opp/er på vei opp. Jeg har aldri vært redd for å gi klare beskjeder når ting ikke er lov, det holder sannsynligvis ikke med et kremt..

Jeg skjønner forøvrig tankegangen din når det gjelder å belønne at valpen går ned, men som Raksha sier så blir det feil.

Skrevet

når pi tenker på det BRØLER jeg,og ja jeg brøler. Bordet er OFF LIMIT, og tar jeg hun på fersken blir jeg streng og sur og spør hva hun driver med og da spretter hun av og kravler ned. men jeg gikk hardt inn de første gangene og nå kan jeg bare se på hun om hun tenker på det :P

  • Like 1
Skrevet

Hva er det valpen liker med å gå på bord og benker da? Om det er jakt etter mat, ting å rive i stykker eller spise på - da gjelder det å ha det ryddet der til enhver tid hvor du ikke har kontroll. Hvis det aldri er noe å finne der, da vil jo atferden avta av seg selv. Hvis du vil legge til klar beskjed, så gjør du det også. Hvis valpen liker å ligge i høyden, da må du fjerne muligheten for valpen å gjøre det.

Skrevet

Takker for svar! :)

Hva er det valpen liker med å gå på bord og benker da? Om det er jakt etter mat, ting å rive i stykker eller spise på - da gjelder det å ha det ryddet der til enhver tid hvor du ikke har kontroll. Hvis det aldri er noe å finne der, da vil jo atferden avta av seg selv. Hvis du vil legge til klar beskjed, så gjør du det også. Hvis valpen liker å ligge i høyden, da må du fjerne muligheten for valpen å gjøre det.

Han jakter etter mat og andre ting som kan spises på. Det er praktisk talt umulig å rydde hele bordet.. :|

Skrevet

Han jakter etter mat og andre ting som kan spises på. Det er praktisk talt umulig å rydde hele bordet.. :|

Da må du bare følge med. Pi klarer nå å tolere å sitte i sofaen og ikke jumpe bordet for å stjele :P men jeg stoler ikke på hun alene :P

Skrevet

Da må du bare følge med. Pi klarer nå å tolere å sitte i sofaen og ikke jumpe bordet for å stjele :P men jeg stoler ikke på hun alene :P

Okai, da får jeg skru på ninja modus. :fear:

Skrevet

Jeg ser an hunden jeg har mellom hendene, og handler deretter. Jeg har hatt hunder jeg bare har ledd av og bedt de gå ned igjen uten noe mer dill og de har aldri gjort det igjen, og jeg har hatt hunder jeg har brølt til og nærmest kastet de ned igjen, og de har forsøkt 5 min senere igjen :shocked:

Bord og kjøkkenbenk er FORBUDT. punktum. Og må jeg gå "hardt" til verks for å stoppe de fra å drive med slikt så gjør jeg det. Aldri voldelig selvsagt, men de som trenger å høre det i store bokstaver får det. Noe belønning får de absolutt ikke for å gå ned.

også får de som bor i huset lære seg å rydde etter seg, ellers så havner det på gulvet ;)

Heldigvis har jeg 6 hunder som ikke rører noe på bordet/ kjøkkenbenk :wub:

  • Like 1
Skrevet

Simba "tar igjen", så vi står og bjeffer til hverandre mens jeg roper at han skal gå ned. Bokstavelig talt. :sweat:

Skrevet

Simba "tar igjen", så vi står og bjeffer til hverandre mens jeg roper at han skal gå ned. Bokstavelig talt. :sweat:

Hehe, Simba har muligens misforstått noe her :lol: Da hadde jeg nok gått bort og satt den lille, rampete kroppen ned på gulvet, visst.

Skrevet

Keiron har nylig lært å komme opp i sofa, som jeg ikke er veldig begeistra for, med mindre jeg inviterer han opp..

Så en dag var det veldig stille, jeg snur meg mot sofaen for å si "ned" men ingen hund i sofaen, så ser jeg han, midt på bordet! Jeg så jo at han hadde ikke tenkt at jeg skulle catche han i det. Men jeg brølte til han og da var han kjapp ned derfra.

Han har ikke vært der siden. Håper dere finner ut av det snart :)

  • Like 2
Skrevet

Simba "tar igjen", så vi står og bjeffer til hverandre mens jeg roper at han skal gå ned. Bokstavelig talt. :sweat:

Hvis det ikke fungerer å rope på avstand til han så må du gå bort og ta han ned fra bordet, han skal ikke få lov til å kjefte tilbake på deg, hadde Chicka gjort det her så hadde det blitt månelyst, det hadde jeg IKKE tålt :sint_01:

Skrevet

Søte valpen :lol: Men svarer han når du kjefter så hadde jeg bare sagt "nei" når du fersker han og plukket han ned, uten noe mer om og men. Hunder som svarer er det ikke så kult å diskutere med. :lol:

Guest Belgerpia
Skrevet

Streng om du ser han tenker på det - når han først står der så ville jeg bare grabba tak i kjøteren UTEN ett ord, ikke si noe, ikke snakk - bare grabb tak i han, tau han (eller løft) han ned fra bordet og sett han rett i timeout - dvs. steng han UTE fra det gode selskap.

La valpen være utstengt til han er rolig, er han rolig så lar du han være i noe få minutter før du slipper han inn igjen.

Ingen oppmerksomhet, ingen snakking til valpen osv. - og ingen ros og godbit når timeout er ferdig, da slipper du han bare inn igjen og fortsett som vanlig.

Skrevet

Sliter med det samme her, gitt :P Har heldigvis så høyt kjøkkenbord (med barkrakker, liksom) så valpen når ikke opp dit. Han har satt forbeina oppetter kjøkkenbenken noen ganger, da sier vi strengt "nei" og dytter han ned enten med foten eller armen/hånda. Tror det har skjedd 2-3 ganger, så dét kan jo egentlig ikke kalles noe problem.

Stuebordet, derimot... Det er jo i perfekt valpehøyde, og ALT som ligger på stuebordet er spennende. Særlig om det er mat der. Jeg vil kunne ha en skål potetgull på bordet en kveld uten å måtte ha falkeblikk på Lille Hvithai, og jeg vil kunne gå på do uten å komme tilbake til veltet skål og bikkje som koser seg med superchips paprika...

Jeg er ærlig talt litt rådløs selv, for det jeg gjør ser ikke ut til å funke. Hver gang han blir "lang i snuta" ser jeg hardt på han, kremter eller sier "eeey" i en lav, seriøs tone. Noen ganger funker det, andre ganger driter han i det og legger forbeina på. Han har riktignok aldri stått oppå bordet. Når han er oppå med forbeina gjør jeg omtrent som AnetteH, jeg brøler (lurer på hva naboene tror :P) og slenger ut en arm for å dytte han ned. Dog er jeg ikke like flink til å beregne hvor jeg må plassere armen hver gang (jeg har dårlig dybdesyn) så noen ganger kommer det brøl pluss et dask på siden av brystkassen hans. Da reagerer han ikke en gang. I går ble jeg lynforbanna, brølte, hoppet opp av sofaen, trampet i gulvet og tok tak i skinnet og lafsa han vekk. Han har ikke prøvd seg på bordet så langt i dag...

Om noen har en metode som fungerer som ikke går ut på at jeg må rope til bikkja mi og ta fysisk tak i han, vil jeg gjerne høre den!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...