Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen går på bordet


Guest bikkje1
 Share

Recommended Posts

Ja..

Han er helt gal etter mat, så han hopper opp på bordet for å se om det er mat der. Det gjelder både stuebordet og kjøkkenbordet.. Det vi gjør nå er å si "gå ned", og gjør han det får han godbit. Gjør han det ikke dytter vi han ned.

Men han fortsetter å prøve. Hele tiden. Hva gjør vi galt, og hva kan vi evt. gjøre anderledes? Det går ikke at han skal drive å gå på bordet, jeg vil helst at han ikke skal røre det med labbene en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar frem sinnastemmen, det pleier å funke her. Jeg brøler ikke, men er enda litt strengere i stemmen enn ved vanlig streng/bestemt tone. Litt mer "kremt" i den om du skjønner :lol:

Da det en sjelden gang ikke funker tar jeg hunden bort/ut av rommet/time out, altså fjerner den lengre fra bordet enn bare å dytte ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første må du stoppe dyret FØR han hopper på bordet. Et strengt nei - kanskje understreket med å slå hånda i bordet? - når han TENKER på å hoppe opp. Og nei - du belønner ikke bikkja for å hoppe NED av bordet. Bordet skal ikke forbindes med noe som helst postivt.

.... også rydder man vekk alt som kan friste som står der, selvsagt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første må du stoppe dyret FØR han hopper på bordet. Et strengt nei - kanskje understreket med å slå hånda i bordet? - når han TENKER på å hoppe opp. Og nei - du belønner ikke bikkja for å hoppe NED av bordet. Bordet skal ikke forbindes med noe som helst postivt.

... også rydder man vekk alt som kan friste som står der, selvsagt.

Jeg gjør det de gangene jeg er der når han gjør det. Men når jeg gir godbit belønner jeg jo at han utførte kommandoen, ikke at han gikk på bordet?

Altså, det er vanskelig, når det bor 4 personer i en liten leilighet, hvor enkelte legger fra seg hele kjøleskapet på bordet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør det de gangene jeg er der når han gjør det. Men når jeg gir godbit belønner jeg jo at han utførte kommandoen, ikke at han gikk på bordet?

Men for å kunne få kommandoen for å gå ned av bordet, så må han opp på bordet. Dermed belønner du at han går på bordet, med å gi han belønningen for å gå ned fra bordet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men for å kunne få kommandoen for å gå ned av bordet, så må han opp på bordet. Dermed belønner du at han går på bordet, med å gi han belønningen for å gå ned fra bordet.

Okai, da har jeg blitt feilinformert, men da vet jeg jo i hvert fall at jeg ikke skal gjøre det noe mer. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis deler av problemet er at du ikke er tilstede når han gjør det, så ville jeg lagt ut "feller" når du er hjemme. På den måten kan dere øve på å stoppe ham FØR han har kommet opp/er på vei opp. Jeg har aldri vært redd for å gi klare beskjeder når ting ikke er lov, det holder sannsynligvis ikke med et kremt..

Jeg skjønner forøvrig tankegangen din når det gjelder å belønne at valpen går ned, men som Raksha sier så blir det feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når pi tenker på det BRØLER jeg,og ja jeg brøler. Bordet er OFF LIMIT, og tar jeg hun på fersken blir jeg streng og sur og spør hva hun driver med og da spretter hun av og kravler ned. men jeg gikk hardt inn de første gangene og nå kan jeg bare se på hun om hun tenker på det :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det valpen liker med å gå på bord og benker da? Om det er jakt etter mat, ting å rive i stykker eller spise på - da gjelder det å ha det ryddet der til enhver tid hvor du ikke har kontroll. Hvis det aldri er noe å finne der, da vil jo atferden avta av seg selv. Hvis du vil legge til klar beskjed, så gjør du det også. Hvis valpen liker å ligge i høyden, da må du fjerne muligheten for valpen å gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar! :)

Hva er det valpen liker med å gå på bord og benker da? Om det er jakt etter mat, ting å rive i stykker eller spise på - da gjelder det å ha det ryddet der til enhver tid hvor du ikke har kontroll. Hvis det aldri er noe å finne der, da vil jo atferden avta av seg selv. Hvis du vil legge til klar beskjed, så gjør du det også. Hvis valpen liker å ligge i høyden, da må du fjerne muligheten for valpen å gjøre det.

Han jakter etter mat og andre ting som kan spises på. Det er praktisk talt umulig å rydde hele bordet.. :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser an hunden jeg har mellom hendene, og handler deretter. Jeg har hatt hunder jeg bare har ledd av og bedt de gå ned igjen uten noe mer dill og de har aldri gjort det igjen, og jeg har hatt hunder jeg har brølt til og nærmest kastet de ned igjen, og de har forsøkt 5 min senere igjen :shocked:

Bord og kjøkkenbenk er FORBUDT. punktum. Og må jeg gå "hardt" til verks for å stoppe de fra å drive med slikt så gjør jeg det. Aldri voldelig selvsagt, men de som trenger å høre det i store bokstaver får det. Noe belønning får de absolutt ikke for å gå ned.

også får de som bor i huset lære seg å rydde etter seg, ellers så havner det på gulvet ;)

Heldigvis har jeg 6 hunder som ikke rører noe på bordet/ kjøkkenbenk :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Simba "tar igjen", så vi står og bjeffer til hverandre mens jeg roper at han skal gå ned. Bokstavelig talt. :sweat:

Hehe, Simba har muligens misforstått noe her :lol: Da hadde jeg nok gått bort og satt den lille, rampete kroppen ned på gulvet, visst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Keiron har nylig lært å komme opp i sofa, som jeg ikke er veldig begeistra for, med mindre jeg inviterer han opp..

Så en dag var det veldig stille, jeg snur meg mot sofaen for å si "ned" men ingen hund i sofaen, så ser jeg han, midt på bordet! Jeg så jo at han hadde ikke tenkt at jeg skulle catche han i det. Men jeg brølte til han og da var han kjapp ned derfra.

Han har ikke vært der siden. Håper dere finner ut av det snart :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Simba "tar igjen", så vi står og bjeffer til hverandre mens jeg roper at han skal gå ned. Bokstavelig talt. :sweat:

Hvis det ikke fungerer å rope på avstand til han så må du gå bort og ta han ned fra bordet, han skal ikke få lov til å kjefte tilbake på deg, hadde Chicka gjort det her så hadde det blitt månelyst, det hadde jeg IKKE tålt :sint_01:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Streng om du ser han tenker på det - når han først står der så ville jeg bare grabba tak i kjøteren UTEN ett ord, ikke si noe, ikke snakk - bare grabb tak i han, tau han (eller løft) han ned fra bordet og sett han rett i timeout - dvs. steng han UTE fra det gode selskap.

La valpen være utstengt til han er rolig, er han rolig så lar du han være i noe få minutter før du slipper han inn igjen.

Ingen oppmerksomhet, ingen snakking til valpen osv. - og ingen ros og godbit når timeout er ferdig, da slipper du han bare inn igjen og fortsett som vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sliter med det samme her, gitt :P Har heldigvis så høyt kjøkkenbord (med barkrakker, liksom) så valpen når ikke opp dit. Han har satt forbeina oppetter kjøkkenbenken noen ganger, da sier vi strengt "nei" og dytter han ned enten med foten eller armen/hånda. Tror det har skjedd 2-3 ganger, så dét kan jo egentlig ikke kalles noe problem.

Stuebordet, derimot... Det er jo i perfekt valpehøyde, og ALT som ligger på stuebordet er spennende. Særlig om det er mat der. Jeg vil kunne ha en skål potetgull på bordet en kveld uten å måtte ha falkeblikk på Lille Hvithai, og jeg vil kunne gå på do uten å komme tilbake til veltet skål og bikkje som koser seg med superchips paprika...

Jeg er ærlig talt litt rådløs selv, for det jeg gjør ser ikke ut til å funke. Hver gang han blir "lang i snuta" ser jeg hardt på han, kremter eller sier "eeey" i en lav, seriøs tone. Noen ganger funker det, andre ganger driter han i det og legger forbeina på. Han har riktignok aldri stått oppå bordet. Når han er oppå med forbeina gjør jeg omtrent som AnetteH, jeg brøler (lurer på hva naboene tror :P) og slenger ut en arm for å dytte han ned. Dog er jeg ikke like flink til å beregne hvor jeg må plassere armen hver gang (jeg har dårlig dybdesyn) så noen ganger kommer det brøl pluss et dask på siden av brystkassen hans. Da reagerer han ikke en gang. I går ble jeg lynforbanna, brølte, hoppet opp av sofaen, trampet i gulvet og tok tak i skinnet og lafsa han vekk. Han har ikke prøvd seg på bordet så langt i dag...

Om noen har en metode som fungerer som ikke går ut på at jeg må rope til bikkja mi og ta fysisk tak i han, vil jeg gjerne høre den!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...