Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Trodde jeg hadde en litt eldre tråd om dette jeg kunne dra opp igjen, men jeg finner den ikke..

Jeg går nå 1.året økonomi og administrasjon ved HiB. Planen var egentlig å bli regnskapsfører, men jeg er nå veldig i tvil om det er riktig valg. Klarer ikke helt å se for meg å jobbe med regnskap på heltid.

Skolemessig er jeg utrolig lei, dermed henger jeg veldig etter dette året. Ikke jobbet noe særlig med fagene, noe som har vist seg ved innleveringene. Føler nok studiene ville blitt mer interessant å jobbe med om jeg fant noe jeg virkelig synes var gøy og spennende å lære om!

Så nå vurderer jeg da å gjøre noe helt annet, men aner ikke hva! Skal uansett fulleføre 1.året, så får vi se hva som skjer etterpå.

Men kanskje noen vil hjelpe meg litt?

Jeg er en stille person som gjerne kan jobbe sammen med andre, men vil ikke at hoveddelen av jobben skal være å snakke med andre mennesker. Sjenert, men har ikke problemer med å videreformidle noe jeg virkelig kan, og interesserer meg for. Likevel ser jeg ikke for meg jobb som f.eks rådgiver, lærer osv.

Interessene mine er stort sett bare dyr, og min store drøm er å kunne kombinere jobb og dyr. Vanskelig, ja, både med tanke på arbeidsmuligheter og lønn osv.

Jeg vil aller helst ha en jobb hvor det er noenlunde normale arbeidstider og mulighet for å klare seg fint på den lønna som er. Om det er litt helgejobb i ny og ne gjør f.eks ikke noe, men vil ha tid til familie også.

Usikker på hva mer jeg skal skrive jeg. Har lest opp og ned på nettsider om forskjellige jobber, men kun et par som høres interessante ut: zoolog og dyrepleier.

Noen som har studert biologi og kan fortelle mer om det, og evt zoologyrket? Hvilke jobbmuligheter har man da? Kun lærer ved universitet ol?

Dyrepleier hadde nok passet meg bra tror jeg. Var utplassert ved en dureklinikk i 9.klasse og det var veldig interessant! Men så leser man jo om lite jobbmuligheter og dårlig lønn osv. I tillegg hadde det vært en stoor fordel om utdanninga var i Bergen. Jeg klarer meg ikke gjennom flere år med avstandsforhold til typen.

Så om noen har gode tips til noe jeg kan se nærmere på, hyl ut! Og skriv gjerne hva du jobber med, og hva det innebærer.

Skrevet

Kjenner meg godt igjen i det du skriver. Det er ikke bare-bare å skulle finne ut hva man vil utdanne seg som, og noen ganger kan det kanskje være rett å ta en pause? Mange tar et år på uni/høgskole for så å ha et år eller to hvor man jobber og "modnes". Jeg vurderer det litt selv, må se hvordan det går etter jul på skolen.

Jeg begynte på medievitenskap i Oslo, fordi jeg syntes faget hørtes interessant ut. Jeg ender nok opp enten som byråkrat eller lærer, men drømmen er å jobbe på toppen i en stor organisasjon preget av frivillighet. Medievitenskap var helt feil for meg, det skjønte jeg halvveis ut i første semester, så andre semester tok jeg frie emner slik at jeg ikke mistet studieprogresjon (tok mikroøkonomi og komparativ politikk).

Siden studiemotivasjonen min var så lav, byttet jeg like greit både studie, universitet og by. Flyttet fra Oslo til Bergen og begynte på administrasjon og organisasjonsvitenskap nå i høst. Studiet er dritspennende, men motivasjonen er ikke helt der likevel. Så jeg vurderer å ta pause til sommeren og heller jobbe (om jeg får jobb, that is).

Er ikke enkelt, dette med studier og sånn... :)

Skrevet

Hva med å prøve kartleggingstestene som ligger på NAV sine sider? Kanskje de kan gi deg en bedre pekepinn på andre områder som kan være interessante :)

Jeg personlig har kun dyr som hovedinteresse, men likevel er mitt kommende yrke langt unna den og jeg stortrives. Jeg skal bli bioingeniør når jeg blir "stor", og jeg synes det er veldig interessant :) Kunsten er å være ærlig med seg selv hva man liker, ikke liker og hvordan man er som person osv.

Skrevet

Mener å ha lest at zoologer også kan jobbe i dyreparker/akvarier ol.? :) Når det kommer til andre utdanninger/yrker finnes det jo flere sykepleiere som jobber på dyreklinikker om assistenter/dyrepleiere. Dersom du ikke vil flytte på deg for å ta utdanningen mener jeg?

Jeg studerer også til å bli regnskapsfører, men jeg er på 3. året da, med bare et halvt år igjen, så for meg er det jo litt kortere frem i tid enn for deg. Har vært usikker mange ganger på om dette er det jeg vil, men jeg har samtidig mange dager der jeg er hundre prosent sikker på at det ER dette jeg vil, så kommer tvilen litt ved sidenav.

Alternativet måtte ha vært, som med deg, noe med dyr. Men så tenker jeg: dyr (spesielt hund) er en veldig stor del av hverdagen min fra før. Jeg har hund og katt og jobber deltid i dyrebutikk. Vil jeg virkelig drive med det på fulltid? Jeg kommer alltid frem til at nei, det vil jeg ikke. Jeg vil bevare det som en stor hobby og en avveksling når jeg kommer hjem fra jobb(skole nå).

Nå er jo ikke det en fasit for deg på noen måte, men det er verdt å tenke over :)

Skrevet

Det er faktisk stor etterspørsel for utdannende dyrepleiere hos smådyrklinikker om dagen, men du kan ikke regne med å ha fast arbeidstid fra åtte til fire, og snittet er faktisk rimelig høyt for å komme inn i Oslo. Lønnen er ikke noe å skryte av. Dyrepleierutdannelsen i Oslo er såvidt jeg vet toårig, og kvalifiserer ikke til en bachelor.

Jeg har studert biologi ved NTNU i Trondheim, men sluttet etter to år for å begynne på veterinær istedenfor. De vennene jeg har fra biologistudiet tok alle bachelor og master, og i dag er det et par av dem som har begynt på doktorgrad, en som jobber i SINTEF og en som jobber med kreftforskning på et sykehus. En annen skiftet halvveis studieretning under studiet og begynte på UiB og ble fiskehelsebiolog. Vet at noen av disse fikk tilbud om jobb som lærer og i privat firma men takket nei til fordel for annen jobb. En zoolog jeg kjenner foreleser ved et universitet og er også involvert i forskning. Vil absolutt si at det er jobber der ute, men er nok flere jobber på østlandet, avhengig av hvilken retning du går inn i selvsagt.

Hvis du ellers har noen spørsmål om biologistudiet så svarer jeg gjerne om jeg kan. Borderen her inne studerer/studerte forøvrig biologi ved UMB tror jeg.

Skrevet

Jeg har en master i biologi fra NTNU, med fordypning i etologi, og jeg syns det var et veldig spennende studie. Samtidig føler jeg at studiet godt kunne ha forberedt oss mer på "virkeligheten" som kom etterpå når vi skulle ut i jobb, for jobbmarkedet for biologer vil jeg si er mildt sagt trangt. I hvert fall innen den retningen jeg søkte på jobb i. Jeg har en veldig spennende, fast jobb nå, men det tok litt tid... Og flere av de jeg studerte med endte opp som lærere mer eller mindre frivillig.

Jeg føler at studiet er ganske strømlinjeformet fram mot å fortsette som stipendiat, men samtidig var jeg veldig lite bevisst på å tenke framtidig jobb underveis, da jeg ikke tenkte på at dette skulle bli noe problem og at jeg også kunne tenke meg å bli stipendiat mens jeg studerte. Så jeg vil i hvert fall anbefale deg å være bevisst på hvor du vil med studiet. For det er masse muligheter på NTNU, absolutt, også verdens beste studieby a gitt ;)

Men nå ville du vel fortsatt bo i Bergen, var det ikke, så der har jeg ikke nærmere kjennskap til studiet :)

Eller så har jeg lært veldig mye etter at jeg kom ut i arbeidslivet, hvordan jeg vil at arbeidsdagen min skal være og hvordan jeg jobber best. Det var vanskelig å forutsi før jeg faktisk satt der med min 8-4 jobb... Selv om jeg har hatt bøttevis med deltidsjobber og sommerjobber. Og det som er flott med biologiutdanningen er at man kan ha masse ulike type jobber, alt ettersom hva som passer en. Det kan være praktisk, typisk kontorarbeid, variert, monotont, kreativt, strenge rammer, ja, you name it.

Så jeg vil absolutt anbefale biologistudiet, bare vær bevisst på hva du velger :) også er det bare å spørre om du lurer på no!

  • 7 months later...
Skrevet

Drar opp igjen denne litt jeg. Fremdeles ikke bestemt meg for hva jeg vil. Ikke søkt noe skole, så det blir nok et jobbeår - om jeg finner jobb.

Har faktisk vurdert om jeg kan tenke meg å bli baker. Jeg har alltid likt å bake, spesielt gjærbakst, men er jo ikke sikkert yrke passer til meg likevel. Noen som vet hva som må til av utdannelse her? Kan jeg komme inn på videregående og kun ta de fagene jeg trenger, for så å gå i lære? Hvordan er det med støtte økonomisk da?

Noen med erfaring fra dette yrket? Hvordan er det med jobbmuligheter og lønn?

Jeg vurderer også vekter. Veldig usikker her, men tenker jeg vil ta vekterkurs trinn 1 hvertfall, så får jeg heller se om det er noe jeg kan tenke meg videre.

Biologi tenker jeg fortsatt litt på, men merker fremdeles at jeg er veldig usikker på hvilke jobbmuligheter man da får, og om det passer meg...

Skrevet

Man trenger ikke vgs for å få et fagbrev. Man trenger praksis (25% lengre enn vgs-elevene om jeg ikke husker feil) og en del eksamener man tar hos opplæringskontor/kompetansesenter. Ta kontakt med det lokale kontoret/senteret og spør. Jeg vet ikke hvor mange år du allerede har gått på vgs, men man har ikke rett på så mange år, husker ikke om det er 4 eller 5. (Noe som betyr at man kommer nederst på listen etter det)

Baker er jo en veldig hard jobb. Jeg kjenner ei som prøvde seg som "baker" (hun skulle egentlig bli konditor, men læreplassen hun fikk var i hovedsak et bakeri) hun begynte jo på jobb midt på natten. Ble stoppet flere ganger av politiet som lurte på hva hun var ute på når hun var på vei til jobb. Det er en jobb hvor man ofte har fri når andre er på jobb og må legge seg for å sove når andre har tid til å finne på noe.

Sent fra min GT-I9295 via Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...