Gå til innhold
Hundesonen.no

Vurderer Collie - ønsker tilbakemeldinger ogerfaringer


Gladjente
 Share

Recommended Posts

Jeg vurderer å skaffe meg en Collie, men før jeg gjør det vil jeg gjerne vite mer om hvordan det er å ha og leve med denne rasen. Har lest det meste jeg har kommet over på internett, men det er mye generelt og mye som går på rasestandard og utseende.

Er sikker på at det er flere her på sonen som har eller har hatt Collie, og håper dere kunne fortelle litt om deres erfaringer. Alt fra hvordan de var som valper, omgang med andre mennesker og dyr, mentalitet (har hørt det finnes en del engstelige Collier), hvordan de takler å være alene hjemme, trening, både fysisk og mentalt, hvordan de er å ha i hus, osv.

Håper å bli litt klokere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du ha Collie så er det viktigste i mine øyne å dra til oppdretterene du vurderer, og bli kjent med hundene og linjene. Det finnes mye dårlig mentalitet der ute på visse linjer, som det gjør på alle raser.

Vi har en skokk Collies hjemme, og alle er flotte med dyr og mennesker i alle aldre. De er omgjengelige men som regel flinke til å ta imot beskjeder (fra både folk og dyr...) så det ikke blir så intenst. De er førervennlige, lærer forholdsvist raskt men ikke i bc tempo akkurat :P Jeg har aldri hatt noe alenehjemme problemer med mine, og ofte er det bare 1 hund igjen hjemme og jeg har med resten på noe av diverse grunner uten at det noen gang er noe problem. Sep.angst er ikke utbredt i rasen. De er vennlige å ha i hus, og ekstremt formbare. Får de herje inne og gjøre som de vil så gjør de det resten av livet. Er man litt konsekvent på det man ønsker av hunden sin, og hvordan man ønsker å ha det så får man det. Kommer ann på oppdragelse rett og slett.

Valper? Vel de er som valper flest. Tisser, spiser, driter og må sosialiseres og miljøtrenes for å få gode erfaringer og opplevelser i bagasjen sin. Ikke noe verre enn de fleste almenn hunder, valpetiden er sjeldent et ******* liksom. Spørs vel hva man legger litt i dem.

Jeg har fem stykker inne og synes det er fine å ha i hus (selvsagt..) fungerer flott i flokk, er lydhøre og konfliktsky. Jeg har vært konsekvent på ro inne, og fått hunder som alltid ligger strødd og sover innenhus.

Fysisk så er ikke en Collie en hund som krever all verden, men normalt med tur og aktivitet. Den trives helt fint med å være en familiehund uten at den må stimuleres så ekstremt mentalt, men setter pris på å lære- og det kan være alt fra små triks, til mer nyttige hverdagslig kommandoer.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :)

Dette høres ut som en rase for meg.

Vet det finnes noen oppdrettere her på vestlandet, men vet ikke helt hva man skal se etter i en god oppdretter, annet enn at de tar hensyn til hundenes mentalitet og avler friske dyr.

Kanskje det blir Collie til våren :ahappy:

Hvilken går du for? Lang eller korthåret? Eller kommer det på det samme? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok alle mener at de avler med "mentalitet i tankene" men jeg har sett diverse avlesdyr som har store brister i mentaliteten. Så ikke ta oppdretters ord for god fisk og vær kritisk. Besøk dem, og gjerne gå en tur eller lignende så du får se dyrene utenfor hjemmet.

Jeg ville ikke ha basert meg på å måtte ha fra vestlandet hvis du skal finne deg en god valp som passer deg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville reist til Lill og fått valp derfra, jeg :D

Akkurat det jeg skulle til å anbefale også, er så imponert over den jobben hun gjør med det kullet hun har hjemme nå :bow: :bow: :bow:

Absolutt min plan når jeg en dag skal ha Collie, om Lill vil selge til meg da :bow::P Med mindre jeg finner en Lill kopi her i området, men det tror jeg er tvilsomt :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken går du for? Lang eller korthåret? Eller kommer det på det samme? :)

I utgangspunktet hadde jeg syntes det var ok med begge to, men jeg har innsett at jeg kanskje har en liten forkjærlighet for de langhårete.

Jeg tror nok alle mener at de avler med "mentalitet i tankene" men jeg har sett diverse avlesdyr som har store brister i mentaliteten. Så ikke ta oppdretters ord for god fisk og vær kritisk. Besøk dem, og gjerne gå en tur eller lignende så du får se dyrene utenfor hjemmet.

Jeg ville ikke ha basert meg på å måtte ha fra vestlandet hvis du skal finne deg en god valp som passer deg.

Godt å vite. Jeg tenker også at det er en fordel å besøke. Rent praktisk er det "lettere" for meg å besøke på vestlandet, men vil ikke låse meg til det. Men det er mye å sette seg inn i, og man må jo begynne et sted.

Hører det er mange som anbefaler deg Lill. Kjekt å få anbefalinger fra andre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan bare bekrefte alt Lill har sagt. Jeg har også 5 stk hjemme og kunne ikke ønsket meg mer av en hunderase. Samtidig er det en rase der du finner mye variasjoner, både utseendemessig og mentalt, så bruk god tid på å finne en oppdretter som kan gi deg det du ønsker deg. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Henger meg på Lills og Kensington Gates innspill.

Collien er fantastisk og en skikkelig potet som kan brukes til det meste og tilpasser seg deg og livet ditt.

Mine har vært brukt til trekk av barn når de var små (barna altså...), lett kløv, sykkelturer, LP, spor og rundering.

Har hatt langhår siden 1993 men "konverterte" til korthår for 3 år siden. Og mye vil ha mer så nå har jeg to stk.

Yngste er 5 mnd og er, som collievalper flest, enkle valper som tar til seg ting fort og som ikke ruinerer verken deg eller huset.

Men bruk sunn fornuft, magefølesen og ikke minst tid på å finne rett oppdretter og rett valp. Det er dessverre litt ymse der ute mtp. både helse og mentalitet. Har selv hatt collies med både seprasjonsangst, gulvreddhet og HD. Ikke mye ålreit, men det finnes heldigvis såpass mange friske og uredde hunder der ute og en riktig collie har så mange positive sider .

Mine collies lever også godt sammen med andre raser da de er både konfliktsky og konfliktdempende. Kjekt å være det når de deler bolig med ei kruttønne av en buhund. Thihi!

Collien kan virke noe "tam" og tung, men om du legger vekt på mye lek, moro og fart mens de er valper så vekkes de fleste. Selvfølgelig er det mer sprut i enkelte linjer fremfor andre og man må også huske på at selv om collien er førermyk så kan de også ha en god porsjon egenvilje. De viser det bare på en litt annen måte enn en del andre raser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...