Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweiler jager dvergpinscher


Kaja
 Share

Recommended Posts

Det har seg desverre slik at jeg og Kua må bo hjemme hos mor en periode. Der bor også broren min sin lite oppdragene rottweiler. Det er MYE den hunden burde lære seg snart (hun er ett år) men hun er ikke min og jeg orker ikke å bruke mange timer på å oppdra henne når han ikke gidder å vidreføre.

Det eneste jeg virkelig vil og må bli kvitt er at Ronja (rottis) jager Kua (dvergpinsher). Ronja vil bare leke, men Kua leker ikke med andre hunder, speiselt ikke bøsehunder som Ronja. Hver morgen når jeg og Kua kommer opp i stua setter Ronja fart og løper etter. Kua sier fra som best hun kan men Ronja bryr seg ikke om det.

Dette skjer mange ganger i løpet av dagen. min bror ser virkelig ikke at dette problemet ligger hos Ronja, så Kua må lide og må ligge alene på rommet mitt når jeg ikke kan ha henne med meg fordi bror ikke gidder og gjøre noe med det. Han mener at Ronja vil jo bare leke..

Uansett. det virker ikke som om noe synker inn hos Ronja. Jeg har prøvd å rolig ta tak i henne og be henne legge seg. Jeg har fjernet henne fra rommet. Jeg har kastet ting på henne/tatt henne. Hun slutter der og da, men det hindrer henne ikke i å gjøre det neste gang kua går forbi henne.
Ronja har overhode ikke noe lydighet eller får brukt seg spesielt mye så hun har ekstremt mye energi.
Jeg vet at det roer seg betraktelig når hun får litt mer enn den daglige turen, problemet er at det i såffal er jeg som må aktivisere henne.
Så tips om å få henne til å slutte og jage og ikke minst, tips til å få min bror til å innse at han faktisk har en brukshund i hus og ikke en hund som nøyer seg med en times tur i bånd omdagen? Jeg og mamma har prøvd mange ganger å snakke med han om det, men han blir bare sur.

I det siste har jeg og Kua holdt oss på rommet, men det hadde jo vært koselig og kunne være litt sammen med mamma også når jeg for en gang skyld bor hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om mamma setter ned foten og sier at HUN vil at bror skal holde Ronja i ro, eller så får DE være på rommet sitt? Når han må reise seg ørtogførti ganger forå oppdra bikkja si innser han kanskje problemet?

Stakkars Kua, ta en liten boksekamp fra meg :hug:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hunden vil bare leke, men det kan jo være både plagsomt og skremmende fordi? Fortell han det, at uansett hva intensjonen er så er det ikke greit når kua tydelig ikke liker det. Fortell han det du sier her, at du synes det er synd at Kua må sitte alene på rommet fordi du pga hans hunds oppførsel ikke kan gå fra henne i stua. Resten tror jeg nok han må finne utav selv, men enn så lenge han ikke gidder og aktivisere eller oppdra så burde det være hans hund som måtte ligge på rommet, ikke din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Do it the easy way, sperr inne rottisen istedenfor Kua!

Hadde det bare vært så lett. Desverre favoriseres det hjemme og jeg er ikke den heldige..

Hva om mamma setter ned foten og sier at HUN vil at bror skal holde Ronja i ro, eller så får DE være på rommet sitt? Når han må reise seg ørtogførti ganger forå oppdra bikkja si innser han kanskje problemet?

Stakkars Kua, ta en liten boksekamp fra meg :hug:

Skal prøve å snakke med mamma om det, igjen. Men hun er "lei av maset mitt" om det. Hun mener forøvrig at om Kua hadde vært på Ronjas str så hadde vi hadde et KJEMPEPROBLEM fordi Kua tar av innimellom (hopper og spretter av glede.) No shit sherlock, men Kua veier ikke 40 kg, hun veier 4..

Ja, hunden vil bare leke, men det kan jo være både plagsomt og skremmende fordi? Fortell han det, at uansett hva intensjonen er så er det ikke greit når kua tydelig ikke liker det. Fortell han det du sier her, at du synes det er synd at Kua må sitte alene på rommet fordi du pga hans hunds oppførsel ikke kan gå fra henne i stua. Resten tror jeg nok han må finne utav selv, men enn så lenge han ikke gidder og aktivisere eller oppdra så burde det være hans hund som måtte ligge på rommet, ikke din.

Enig. Hadde det bare fungert.

Forhåpentligvis finner jeg meg et annet sted å bo snart! Jeg håper nesten at Ronja "klikker" snart, så han faktisk får seg en støkk. Tendensene er der. Hun er veldig snill og det er ikke et vondt hår på den hunden, men hun kjeder livet av seg og respekterer han ikke i det hele tatt. Hun biter i båndet, biter i han, maser, piper osv hele dagen. Hun oppfører seg når jeg holder på med henne og når mamma holder på med henne, med unntak av mot Kua. Men hun har overhode ingen respekt for sin eier.. *oppgitt*

Her omdagen kom hun forøvrig i full fart og hoppa på meg (da jeg kom hjem). Jeg fikk et kjempeblåmerke i siden og jeg tror bror fikk et lite støkk da. På tide å se at den lille søte valpen faktisk har blitt en stor hund, og hun er ingen valp lenger og jeg syns ikke alt kan bortforklares med at hun er valpete..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh herregud jeg hadde blitt så sinna. Stakkars lille kua...

Desverre kjenner jeg det igjen, for sånn er det når jeg er i nærheten av min bror og hunden hans også - er alltid min(e) som må stenges bort - aldri hans. Hvorfor det er sånn vet jeg ikke, men sånn blir det hver eneste gang, selv når han er på besøk hos meg. (Eneste fordel med å ikke ha mulighet for besøk av folk med hund nå. :aww: ). Ender opp med at jeg stenger bort mine og biter det i meg så lenge det varer - men det er jo ikke noe kult.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du binde Ronja når dere er der? Evt hive henne i bur? Ideelt sett er det såklart ro- og lydighetstrening (evt. faktisk aktivisering av det som er en arbeidshund), men det høres ikke ut som det er alternativet her.

Du kan få låne Odin noen dager, han vil glatt gi henne beskjed om at sånn gjør man ikke. :P

Klem til Kua!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh herregud jeg hadde blitt så sinna. Stakkars lille kua...

Desverre kjenner jeg det igjen, for sånn er det når jeg er i nærheten av min bror og hunden hans også - er alltid min(e) som må stenges bort - aldri hans. Hvorfor det er sånn vet jeg ikke, men sånn blir det hver eneste gang, selv når han er på besøk hos meg. (Eneste fordel med å ikke ha mulighet for besøk av folk med hund nå. :aww: ). Ender opp med at jeg stenger bort mine og biter det i meg så lenge det varer - men det er jo ikke noe kult.

Antagelig fordi noen bare er flinkere til og ta både hensyn og ansvar enn andre.. Uten at det nødvendigvis lønner seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...