Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det har seg desverre slik at jeg og Kua må bo hjemme hos mor en periode. Der bor også broren min sin lite oppdragene rottweiler. Det er MYE den hunden burde lære seg snart (hun er ett år) men hun er ikke min og jeg orker ikke å bruke mange timer på å oppdra henne når han ikke gidder å vidreføre.

Det eneste jeg virkelig vil og må bli kvitt er at Ronja (rottis) jager Kua (dvergpinsher). Ronja vil bare leke, men Kua leker ikke med andre hunder, speiselt ikke bøsehunder som Ronja. Hver morgen når jeg og Kua kommer opp i stua setter Ronja fart og løper etter. Kua sier fra som best hun kan men Ronja bryr seg ikke om det.

Dette skjer mange ganger i løpet av dagen. min bror ser virkelig ikke at dette problemet ligger hos Ronja, så Kua må lide og må ligge alene på rommet mitt når jeg ikke kan ha henne med meg fordi bror ikke gidder og gjøre noe med det. Han mener at Ronja vil jo bare leke..

Uansett. det virker ikke som om noe synker inn hos Ronja. Jeg har prøvd å rolig ta tak i henne og be henne legge seg. Jeg har fjernet henne fra rommet. Jeg har kastet ting på henne/tatt henne. Hun slutter der og da, men det hindrer henne ikke i å gjøre det neste gang kua går forbi henne.
Ronja har overhode ikke noe lydighet eller får brukt seg spesielt mye så hun har ekstremt mye energi.
Jeg vet at det roer seg betraktelig når hun får litt mer enn den daglige turen, problemet er at det i såffal er jeg som må aktivisere henne.
Så tips om å få henne til å slutte og jage og ikke minst, tips til å få min bror til å innse at han faktisk har en brukshund i hus og ikke en hund som nøyer seg med en times tur i bånd omdagen? Jeg og mamma har prøvd mange ganger å snakke med han om det, men han blir bare sur.

I det siste har jeg og Kua holdt oss på rommet, men det hadde jo vært koselig og kunne være litt sammen med mamma også når jeg for en gang skyld bor hjemme.

Skrevet

Hva om mamma setter ned foten og sier at HUN vil at bror skal holde Ronja i ro, eller så får DE være på rommet sitt? Når han må reise seg ørtogførti ganger forå oppdra bikkja si innser han kanskje problemet?

Stakkars Kua, ta en liten boksekamp fra meg :hug:

  • Like 2
Skrevet

Ja, hunden vil bare leke, men det kan jo være både plagsomt og skremmende fordi? Fortell han det, at uansett hva intensjonen er så er det ikke greit når kua tydelig ikke liker det. Fortell han det du sier her, at du synes det er synd at Kua må sitte alene på rommet fordi du pga hans hunds oppførsel ikke kan gå fra henne i stua. Resten tror jeg nok han må finne utav selv, men enn så lenge han ikke gidder og aktivisere eller oppdra så burde det være hans hund som måtte ligge på rommet, ikke din.

Skrevet

Do it the easy way, sperr inne rottisen istedenfor Kua!

Hadde det bare vært så lett. Desverre favoriseres det hjemme og jeg er ikke den heldige..

Hva om mamma setter ned foten og sier at HUN vil at bror skal holde Ronja i ro, eller så får DE være på rommet sitt? Når han må reise seg ørtogførti ganger forå oppdra bikkja si innser han kanskje problemet?

Stakkars Kua, ta en liten boksekamp fra meg :hug:

Skal prøve å snakke med mamma om det, igjen. Men hun er "lei av maset mitt" om det. Hun mener forøvrig at om Kua hadde vært på Ronjas str så hadde vi hadde et KJEMPEPROBLEM fordi Kua tar av innimellom (hopper og spretter av glede.) No shit sherlock, men Kua veier ikke 40 kg, hun veier 4..

Ja, hunden vil bare leke, men det kan jo være både plagsomt og skremmende fordi? Fortell han det, at uansett hva intensjonen er så er det ikke greit når kua tydelig ikke liker det. Fortell han det du sier her, at du synes det er synd at Kua må sitte alene på rommet fordi du pga hans hunds oppførsel ikke kan gå fra henne i stua. Resten tror jeg nok han må finne utav selv, men enn så lenge han ikke gidder og aktivisere eller oppdra så burde det være hans hund som måtte ligge på rommet, ikke din.

Enig. Hadde det bare fungert.

Forhåpentligvis finner jeg meg et annet sted å bo snart! Jeg håper nesten at Ronja "klikker" snart, så han faktisk får seg en støkk. Tendensene er der. Hun er veldig snill og det er ikke et vondt hår på den hunden, men hun kjeder livet av seg og respekterer han ikke i det hele tatt. Hun biter i båndet, biter i han, maser, piper osv hele dagen. Hun oppfører seg når jeg holder på med henne og når mamma holder på med henne, med unntak av mot Kua. Men hun har overhode ingen respekt for sin eier.. *oppgitt*

Her omdagen kom hun forøvrig i full fart og hoppa på meg (da jeg kom hjem). Jeg fikk et kjempeblåmerke i siden og jeg tror bror fikk et lite støkk da. På tide å se at den lille søte valpen faktisk har blitt en stor hund, og hun er ingen valp lenger og jeg syns ikke alt kan bortforklares med at hun er valpete..

Skrevet

Da spørs det om det enkleste er og la det være, leve som om dere bodde alene og at rommet ditt er din leilighet. urettferdig, men kanskje bevares husfreden, og kua får i det minste litt fred, selv om hun må være litt ekstra alene..

Skrevet

Åh herregud jeg hadde blitt så sinna. Stakkars lille kua...

Desverre kjenner jeg det igjen, for sånn er det når jeg er i nærheten av min bror og hunden hans også - er alltid min(e) som må stenges bort - aldri hans. Hvorfor det er sånn vet jeg ikke, men sånn blir det hver eneste gang, selv når han er på besøk hos meg. (Eneste fordel med å ikke ha mulighet for besøk av folk med hund nå. :aww: ). Ender opp med at jeg stenger bort mine og biter det i meg så lenge det varer - men det er jo ikke noe kult.

Skrevet

Kan du binde Ronja når dere er der? Evt hive henne i bur? Ideelt sett er det såklart ro- og lydighetstrening (evt. faktisk aktivisering av det som er en arbeidshund), men det høres ikke ut som det er alternativet her.

Du kan få låne Odin noen dager, han vil glatt gi henne beskjed om at sånn gjør man ikke. :P

Klem til Kua!

Skrevet

Åh herregud jeg hadde blitt så sinna. Stakkars lille kua...

Desverre kjenner jeg det igjen, for sånn er det når jeg er i nærheten av min bror og hunden hans også - er alltid min(e) som må stenges bort - aldri hans. Hvorfor det er sånn vet jeg ikke, men sånn blir det hver eneste gang, selv når han er på besøk hos meg. (Eneste fordel med å ikke ha mulighet for besøk av folk med hund nå. :aww: ). Ender opp med at jeg stenger bort mine og biter det i meg så lenge det varer - men det er jo ikke noe kult.

Antagelig fordi noen bare er flinkere til og ta både hensyn og ansvar enn andre.. Uten at det nødvendigvis lønner seg.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...