Gå til innhold
Hundesonen.no

Mye hund i lite format?


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Schiperker er små og stilige. Kjenner en i ag har i hvetfall gått i ag og to eller tja oppdretter som driver i rallylydighet og litt til. Dem er herige men hennes er det endel lyd i hun sier det går ann å dempe

Nå måtte jeg google igjen fordi jeg trodde ikke de kom under 8 kg, men at de var en sånn 10 kilo eller rundt der :icon_redface:

Utenom det har jeg få tanker om Schipperken, hørt om og sånn men aldri noe mer. Noen som har noen erfaringer med hvordan de og kan fortelle meg litt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

My job here is done

Om heeleren anbefales, så kan nok også dvergpinscher anbefales. Den passer på de aller fleste kriteriene dine, med unntak på lyd. De varsler, men skal ikke være gneldrebikkjer. Samme type bjeffing som

PAPILLON! Eller, den stryker på lyd, da... Du kan nok trene det bort til en viss grad, men det er en rase med lyd i. De fleste jeg kjenner er jo ikke slik at de gneldrer på alt og ingenting, men det

Posted Images

Du har linjer som nok kan komme borti 8 kg grensen din men oppdretteren jeg kjenenr ar rundt 4-5 kg mener jeg å huske dem derfra er. http://www.boeffie.name/ Det er kennelen jeg snakker om. Vet også om at en av valpene herfra jakter hjort på vestlandet.

Små hunder som finner på ting hvis dem ikke blir jobbet emd men dem blir også trolig sjarmerende så det går igjennom Dem er egentlig gjeterhunder Kan også seees i orions elte filmen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare mååå nevne at dette med terrier og lyd er VELDIG idividavhengig, min Cairnterrier bjeffet ikke, i det hele tatt, veninnen min som også er over middels engasjert i hund har også en Cairnterrier nesten helt uten lyd..... Men terriere har jakt, så det utgår nok.

Er litt frustrert over at alle "typer" hunder feies over en kam, så følte bare for å si det ;) hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har linjer som nok kan komme borti 8 kg grensen din men oppdretteren jeg kjenenr ar rundt 4-5 kg mener jeg å huske dem derfra er. http://www.boeffie.name/ Det er kennelen jeg snakker om. Vet også om at en av valpene herfra jakter hjort på vestlandet.

Små hunder som finner på ting hvis dem ikke blir jobbet emd men dem blir også trolig sjarmerende så det går igjennom Dem er egentlig gjeterhunder Kan også seees i orions elte filmen

Det er ikke så langt unna heller det, når jeg er tilbake i Norge. Mulig jeg får tatt en tur og hvertfall møte på hundene. Ellers utgår vel kanskje det med liten radius og være ok å ha løs når de har jaktinstinkt, regner jeg med. Men den er fremdeles til vurdering.

Jeg bare mååå nevne at dette med terrier og lyd er VELDIG idividavhengig, min Cairnterrier bjeffet ikke, i det hele tatt, veninnen min som også er over middels engasjert i hund har også en Cairnterrier nesten helt uten lyd.... Men terriere har jakt, så det utgår nok.

Er litt frustrert over at alle "typer" hunder feies over en kam, så følte bare for å si det ;) hehe

Hehe ja, jeg vet jo egentlig det, jeg liker bare å være sta :aww:

Det er jo flott atså mange synes sin egen rase er perfekt til det meste, men har du vurdert JRT?

Hmm, JRT har jeg ikke tenkt noe spesielt over nei. Men har hørt endel om den, blant annet at den er litt sta og egen (som de fleste terriere er?) og at den gjerne har litt større radius når den er løs - med jaktinnstinkt? Ellers har jeg også hørt at det er en del dårlig gemytt ute å går. Utenom det liker jeg virkelig størrelsen og hvordan de er bygget, de virker hardføre og robuste.

Schipperke har vi faktisk hatt 3 av i gata mi før (folk var skikkelig hundegæærne der, de har hatt så mange rare raser der :lol: ) - de var rimelig støyete… Men ellers kule små bikkjer :)

Støynivå ser ut til å være noe som jeg må gå med på et kompromiss på når det kommer til dette. Ser ut til å gå igjen i de aller fleste småhundrasene, og det visste jeg egentlig og.

Kan også anbefale havanais! :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Havanais ser jeg for meg som en veldig typisk selskapshund for gamle damer, MEN jeg kjenner egentlig ikke noe til de - så fortell gjerne om hvordan jeg tar feil :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er Boeffie jeg også kjenner, herlige schipperker! De er mye rundt på utstillinger og rallykonkurranser, og hun hilser gjerne på om du er interessert når du er tilbake i landet.

Schipperke har en del lyd når de er flere. Jeg tror at en del småhunder er greiere å få mindre lyd på når de er enehunder om man er obs på det fra starten av. Anne Maries (Boeffie) bråker i hovedsak når en av tre er ute av bilen og gjør noe gøy, eller det skjer noe spesielt, de gneldrer ikke "bare derfor", liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ : Jeg kjenner bare herlige JRTer, jeg. Men de stikker nok på jakt ja, kanskje :)

Det er vel det jeg ser på som mest negativt, satte veldig stor pris på å kunne ha Spès løs uten problem når jeg hadde henne. Forøvrig har jeg hørt at DSG er litt som JRT'ene, men med mindre jaktinnstinkt og mildre gemytt/ikke terrier-sta?

Det er små gjetere så den delen tror jeg du får kontroll over. Har ikke hørt annet i fra Ann Marie en at dem er lette å ha med seg.

Er Boeffie jeg også kjenner, herlige schipperker! De er mye rundt på utstillinger og rallykonkurranser, og hun hilser gjerne på om du er interessert når du er tilbake i landet.

Schipperke har en del lyd når de er flere. Jeg tror at en del småhunder er greiere å få mindre lyd på når de er enehunder om man er obs på det fra starten av. Anne Maries (Boeffie) bråker i hovedsak når en av tre er ute av bilen og gjør noe gøy, eller det skjer noe spesielt, de gneldrer ikke "bare derfor", liksom.

Da er Schipperke også kommet seg på listen. Spørs om ikke jeg må høre med Anne Marie om å få hilse på hundene når jeg kommer hjem igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon, iallefall mye mindre lyd i de enn i sheltiene, slik jeg kjenner de . :) Føler det er litt mere "guts" i papillonene generelt. Holder fint med trekkende border colliene på skitur (men for å være ærlig, border colliene synes det er dritgøy, papillonen her er med på milelange skiturer fordi hun MÅ, ikke fordi hun synes det er så utrolig gøy), det negative er jo at man må kle på litt på vinteren, de får så jækla fort snøballer i pelsen/potene.

35336_408740700988_3239686_n.jpg

35336_408740690988_1338475_n.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er Schipperke også kommet seg på listen. Spørs om ikke jeg må høre med Anne Marie om å få hilse på hundene når jeg kommer hjem igjen.

Beregn god tid :) Hun er glad i å prate og har flere av rasen og kjennr rasen godt er i hvertfall mitt intrykk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon, iallefall mye mindre lyd i de enn i sheltiene, slik jeg kjenner de . :) Føler det er litt mere "guts" i papillonene generelt. Holder fint med trekkende border colliene på skitur (men for å være ærlig, border colliene synes det er dritgøy, papillonen her er med på milelange skiturer fordi hun MÅ, ikke fordi hun synes det er så utrolig gøy), det negative er jo at man må kle på litt på vinteren, de får så jækla fort snøballer i pelsen/potene.

*klippe søte bilder*

Papillon høres ikke altfor gæernt ut det altså. Men må innrømme at det kanskje er utseendet som gjør jeg forbinder de med veldig typisk selskapshunder og som gjør at de ikke er helt på toppen av lista mi :P Jeg er dømmende nå, og det er egentlig ikke meninga, haha. Det er liksom noe i meg som har vanskelig å se for seg at de egner seg til så altfor mye - i motsetning til inntrykket jeg får av heeler eller schipperke liksom. MEN jeg har jo hatt sheltie og sett alt hun klarte, så jeg VET jo at det egentlig ikke har noe å si.

Beregn god tid :) Hun er glad i å prate og har flere av rasen og kjennr rasen godt er i hvertfall mitt intrykk

Flott, will do :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ooops, hadde oversett en hel haug poster lenger bak i tråden :icon_redface:

Det første jeg tenker på når jeg hører "mye hund i lite format" er de små terrierene. Norfolk/wich, skotte, westie, cairn... Hardføre og energiske hunder som er med på det meste. Trenger overhodet ikke dulling, og har en praktisk størrelse. Dog har noen av dem kanskje mer jaktinstinkt enn du ønsker?

Terriere er jeg som nevnt skeptisk til.. Men de utelukkes ikke fullstendig.

*Hjelpe litt til for å overtale om at det er DP det må bli* :aww:

*klippeklippeklippe*

:wub::wub:

Nå er noen av de heelerene som er avlivet i Norge pga sykdom importer, men, har nå vært en og annen som er avlivet fra norske oppdrettere også, men arveligheten av årsaken er ikke kartlagt, og det har ikke vært flere tilfeller av det samme.

Men, det er riktig som Kanger skriver, at man ikke skal være ukritisk i valg av oppdretter, men dette gjelder ikke bare i Norge, men i andre land hvor rasen avles frem også. Det jeg ser pr i dag, er at genpolen stadig reduseres pga at man ikke tenker lengre enn nesa rekker når man skal avle, og man er for dårlig til å sjekke linjer, hva som ikke bare ligger på ens egne hunder, men også andres. Og, man kan risikere at en og annen oppdretter blir å bite seg litt i halen etter hvert, kanskje spesielt nå når Mattilsynet strammer inn og man fra 2014 ikke lenger får tatt inn valper under 3 mnd.

Rasen er pr i dag ikke godkjent av FCI, men søknad ble sendt inn i Mai 2013, og vi venter spent på svar. Rasen kan stilles, men vi får ikke gå i gruppa på NKK utstillinger. Rasen når sjelden frem i grupperinger, men, en engelsk hanne ble for litt siden BIS i Finland.

Som Kanger skriver, er det en sosial rase, jeg har enda til gode å ha møtt på en heeler med dårlig gemytt som er aggressiv mot mennesker, men har truffet noen som er reserverte. Så, greit å ta hensyn til linjer der også, i tillegg til enkelte med samkjønnsaggressjon, selv om disse etter min mening, er i fåtall.

Når så det er skrevet, så vil jeg nå si at heeleren er en hund som fint vil tåle 7 dager på fjellet om du ønsker det. Den tåler også 7 dager i sofaen. Den er lettlært, har lite jaktinnstinkt, den har noe lyd da, og du kan risikere å få en om veier mer enn 8 kg.

Dersom du har tenkt deg på Dogs4All, vil det søndag være 15 stykker som skal stilles, det vil være heelere å hilse på begge dager, da raseklubben skal ha stand. Lørdag kan du også se en heeler i agility.

Jeg har aldri sett en heeler som ligner dachs, men, har sett flere som har mer corgiepreg og er, etter min mening, for kortbeinte og tunge i kroppen. Heeleren skal kunne følge kyr i ulendt terreng, og det er vel et par hunder jeg har truffet som nok vil slite med dette.

Heelerkull (ikke oppdatert med bilder på en stund, men albumet på facebook er åpent)

attachicon.gifde9ro1.jpg
Denne er fortsatt for salg ;)

attachicon.giffamilie.jpg

attachicon.giffamilie2.jpg

Spør om du lurer på noe, for jeg vet ikke hva mer jeg skal skrive akkurat nå.

Må nesten bare innrømme at Heeleren har klatret veldig høyt opp på lista nå. Ellers er jeg ikke hjemme for Dogs4All, men kanskje neste år! :)

På utenlandsreiser så får man ikke lov til å ha hunden med i kabinen, alle må i lasterommet - uansett størrelse ;) (I alle fall med Norwegian, truuur det stemmer for SAS også, men de har ikke flydd til studiestedet mitt før veldig nylig så har ikke fått testa de ut)

Man kan ha med hund i kabinen på utenlandstur med SAS, vet ikke om det gjelder alle land da. Tror ikke det er lov å ha hund i kabinen til feks Storbritannia. Men jeg har hatt med hund i kabinen til København, gikk veldig greit.

Kanskje det er noe "innenfor norden"-greier?

Men er jo uansett veldig greit med en liten hund når man skal reise. Merker jeg blir litt sliten når jeg skal ut å fly med en på 12kg og en på nærmere 40kg :P

Er usikker på hvordan det er, men har hørt om noen som har fått dra med hund i kabinen på lengre reiser hvertfall :) Men ja, uansett hvordan det er så er det helt klart en fordel med liten hund.

Jeg tror det varierer på selskap.

Og når det gjelder "mye hund i lite format" så tror jeg en hund blir det du gjør den til. Om du kjøper en chihuahua så kan den være med på det meste som en stor hund kan.

Om du skal ha dp må du forresten ha tispe om du skal være noenlunde sikker på å få den under 8 kg. Det er mange hanner som er ganske store.

Ellers er schipperke en liten tøff hund som jeg har fått veldig sansen for. Kjenner tre som går rally, og de er utrolig herlige! Eller hva mer løwchen? Molly har valper nå. ;)

Det er nok det, men føler det er en del raser som er mer aktuelle enn andre likevel. Som at f.eks Heeleren ser ut til å tåle endel mer og være mer robust enn chihuahuaen (siden du tok det som et eksempel) på de de fleste (alle?) områdene.

Min DP er forholdsvis stor i forhold til de andre DP'ene jeg har møtt, og når jeg føler han er "slik jeg vil ha han", så veier han 6 kg. Da er han altså både høyere, bredere og mer muskuløs enn de andre jeg kjenner. I følge FCI skal en DP være 4-6 kg ;)

Min første tanke var dvergpinscher! :D Har egentlig ingen særlig erfaring med det, møtt noen få så vidt, men ut i fra hva jeg har lest av info og erfaringer til andre så syns jeg de virker som kule hunder som kan bli med på det meste! Jeg foretrekker egentlig stor hund, men hvis jeg skulle skaffet meg liten hund for å si det slik, er DP noe jeg da hadde vurdert!

Sånn ellers kunne jo kanskje schipperke vært noe? Vi overtok en omplasseringshund av denne rasen, men dessverre hadde han allerede lagt på seg uvaner og slikt som var vanskelig (mer eller mindre umulig?) å avvenne, noe som dessverre gjorde at han ikke passet inn i vår flokk. Uansett, dette var en tøff liten kar som gladelig ble med på tur, lærte seg triks og syns agility var gøy (fikk bare prøvd litt så var enda i startfasen med han), og er egentlig en rase jeg liker godt sånn sett. Dessverre tror jeg de kan ha en del lyd i seg? Han vi hadde varslet veldig når noen kom hjem og ga ikke seg så lett, men om det er noe som er normalt for rasen eller om det gjaldt liksom i han sitt tilfelle vet jeg ikke :P Denne hunden hadde blitt behandlet som et lite barn før tidligere eiere fikk barn (han visste skeptisk ovenfor barnet når det begynte å gå, derfor omplassering), så han var veldig eiersyk og slikt i startet - selv på ting som ikke var hans eller kom fra hans tidligere hjem. Også syns jeg personlig at han lett fikk en slags "ekkel" holdning, likte f.eks ikke at min hannhund (kastrert) visste interesse i tispa vi har. Og schipperken vi hadde var også kastrert så det ble dessverre altfor slitsomt for oss :hmm:

Så for å være ærlig, så gjorde ikke denne karen et særlig godt inntrykk av rasen for min del :innocent: Vi ble veldig glad i han også altså, men når han ble omplassert igjen så var det helt ærlig en litt deilig følelse! Men når det er sagt så drar jeg aboslutt ikke alle under en kam! Det virker som en flott rase ut i fra hva jeg leser på nett og av hva andre skriver o.l. Kanskje vi bare var litt uheldige? Ellers har jeg dessverre ikke noen særlig mer erfaringer med mindre hunder ettersom jeg liker store hunder :P

Forresten, kan vel si at når vi omplasserte schipperken igjen så kom ham hjem til hans aller første eier som kjøpte han fra oppdretter, og det var i det huset han var vokst opp i og slikt, så vi mener og føler at det var absolutt det beste for ham - han trives der som alene-hund! :ahappy:

Både DP og Schipperke ser ut til å være passende også.

Det skal sies at jeg ikke kjenner til rasen som helhet, men du mer eller mindre beskriver min mors havanais (Lilly).

Liten hund, helst litt under 8 kg - Lilly er ei nett tispe på ca. 4-5 kg. Det er jo forskjeller, men normal størrelse er vel rundt 4-7 kg(?).
Kunne være med på fjellturer uten å må bli dullet med - Som du sier, over store elver må hun nok løftes, det samme gjelder enkelte steder med bratte partier hvor hun ikke får feste til å komme seg videre. Det er imidlertid sjelden, som regel spretter hun rundt som en fjellgeit og skal helst klare seg selv. Lengde på turen, både i km og timer, har ingenting å si.
Uten utpreget jaktinstinkt - Ikke jaktinnstinkt
Minimalt med lyd - Aldri hørt henne bjeffe. De har såklart jobbet med det, men det har aldri vært noe problem.
Ikke ha spesielt stor radius når den går løs - Får sine raptuser hvor hun spinner rundt i skogen, men holder seg ALLTID i nærheten.
Ikke skeptisk til mennesker - Stikk motsatt vil jeg si! Veldig glad i mennesker, men velger selv når og om hun vil kose.

Det er vel sheltie du har hatt tidligere(?), så pelsstell er kanskje ikke noe som skremmer deg helt? Lilly klippes 3-4 ganger i året av moren min, og dusjes/pelsstelles en gang i uka. Hun kles på ved voldsomt regnvær når det ellers er kaldt i lufta, og når hun er ute i snøen da hun veldig lett får snøballer i pelsen.

Når det gjelder trening så har jeg ikke så mye å komme med, fordi moren min ikke trener noe spesielt med henne og jeg derfor ikke har noe erfaring. De gikk valpekurs, og har ellers tatt den grunnleggende lydigheten hjemme. Hun er ikke "på" sånn som jeg vil si at min toller er PÅ akkurat, men hun er "på" på sin nøkterne måte. Hun får definitivt ikke gjøre som hun vil i hverdagen, og er veldig lydhør når det gjelder beskjeder som blir gitt. Hun kan noen få triks, og av det lille jeg har sett så ser det ut til at hun liker det veldig godt :)

Klarer ikke helt å bli kvitt den gammel dame selskapshund-følelsen jeg får av de altså :teehe:

Men de er ikke helt utelukket heller.

Om du ikke liker terriere og ser på jrt så er dsg et fint alternativ ja. De er litt "rundere" i gemyttet. ;) Men begge rasene tipper fort 8 kg, små tisper kommer under.

Var det jeg regnet med, de har vel rett og slett ikke terriergemytt, hehe. Hvordan er de i forhold til jaktinstinkt egentlig?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det jeg regnet med, de har vel rett og slett ikke terriergemytt, hehe. Hvordan er de i forhold til jaktinstinkt egentlig?

Rasen er ganske lik som dvergpinscher egentlig. Men jeg oppfatter dem som "litt mindre av alt" (selvsagt variasjoner innad i rasene)? Simira?

DSG er en pinscherrase, kommer opprinnelig av tysk (mellom)pinscher og foxterrier. Internasjonalt går de i rasegruppen for terriere. De er rottejegere, men også vakthunder, og holder seg derfor "på gården". Og stikker sjelden langt avgårde på spor og sånt, det meste Odin har forsvunnet på er 15 minutter tror jeg. Kanskje to ganger på 7 år. Når det skal sies er det en del jaktinstinkt i dem, og de jeg kjenner jager vilt uansett størrelse. :P Men de er en del mykere enn jrt, like lettrente men mindre intense kanskje?

De har mye likheter med mellompinscher og dvergpinscher, og er en mellomting mellom dem. De varsler, men bjeffer mindre enn en dp, mer enn pinscher. Mindre jaktinstinkt enn dp, mer enn pinscheren. Osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både DP og Schipperke ser ut til å være passende også.

Jeg har ikke truffet mange altså, kanskje 5 forskjellige, som ikke har samme eiere. Men de har alle vært skikkelig ekle :P Mye bjeffing, utagering og glefsing. Jeg syntes de virka kule, men så traff jeg disse liksom, usj. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, Papillon ser jo litt fisefine og veldig fanghund-aktige ut. Men de eeer så mye mer :D De er veldig allsidige. Flere her som bruker dem i agility, lydighet, osv. Og min er med på krevende fjellturer og lange turer i varierende tempo (men grunnen til at det ikke er konstant jogging er jo fordi jeg ikke er i god nok form :P). Det finnes viltsporchampions innen rasen også forresten :) Så de er mer enn bare fangvarmer og asfaltrusleturhunder altså ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasen er ganske lik som dvergpinscher egentlig. Men jeg oppfatter dem som "litt mindre av alt" (selvsagt variasjoner innad i rasene)? Simira?

DSG er en pinscherrase, kommer opprinnelig av tysk (mellom)pinscher og foxterrier. Internasjonalt går de i rasegruppen for terriere. De er rottejegere, men også vakthunder, og holder seg derfor "på gården". Og stikker sjelden langt avgårde på spor og sånt, det meste Odin har forsvunnet på er 15 minutter tror jeg. Kanskje to ganger på 7 år. Når det skal sies er det en del jaktinstinkt i dem, og de jeg kjenner jager vilt uansett størrelse. :P Men de er en del mykere enn jrt, like lettrente men mindre intense kanskje?

De har mye likheter med mellompinscher og dvergpinscher, og er en mellomting mellom dem. De varsler, men bjeffer mindre enn en dp, mer enn pinscher. Mindre jaktinstinkt enn dp, mer enn pinscheren. Osv...

Så DP har endel jaktinnstink, DSGen litt mindre? Hvor mye er det snakk om i begge tilfellene? At det ville blitt et problem å ha løs i det hele tatt fordi de fyker avgårde dersom en hare spretter fram? Dersom et rådyr dukker opp?

Og hva vil det si at DSG'en varlser mindre enn DP? Varsler DP endel utenom på ringeklokka? Eller varsler den bare lenger? Altså generelt sett.

Jeg har ikke truffet mange altså, kanskje 5 forskjellige, som ikke har samme eiere. Men de har alle vært skikkelig ekle :P Mye bjeffing, utagering og glefsing. Jeg syntes de virka kule, men så traff jeg disse liksom, usj. :P

DP eller Schipperke? Eller var det begge deler du tenkte på?

Jada, Papillon ser jo litt fisefine og veldig fanghund-aktige ut. Men de eeer så mye mer :D De er veldig allsidige. Flere her som bruker dem i agility, lydighet, osv. Og min er med på krevende fjellturer og lange turer i varierende tempo (men grunnen til at det ikke er konstant jogging er jo fordi jeg ikke er i god nok form :P). Det finnes viltsporchampions innen rasen også forresten :) Så de er mer enn bare fangvarmer og asfaltrusleturhunder altså ;)

Haha ja jeg får nok se litt mer på de og prøve å komme meg litt vekk fra det inntrykket jeg har fått av dem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da kommer napping, og det er jeg egentlig veldig lite gira på. Ser for meg at det er mye jobb, men er mulig jeg tar feil?

Det er egentlig veldig variabelt. Når jeg holder Smula i utstillingskondisjon så bruker jeg en time pr uke på pelsstell. Det gjør jeg ikke nå, så siden august har jeg brukt tilsammen ca 2 timer. Nå skal jeg snart nappe henne helt ned da, og det tar ca 3-4 timer totalt, men da blir det bare kamming av beinhår og sånt igjen i nye 2-3 måneder. I forkant av en utstilling bruker jeg også litt ekstra tid til finpuss.

Det skal sies at hun har en veldig god pels da, og man er ikke garantert at man får det så enkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, det høres ikke så ille ut - men foretrekker likevel vanlig pelsstell til fordel for napping kjenner jeg. Men så har jeg aldri måttet nappe en hund før heller så hva vet vel jeg, sånn egentlig :lol:

Per nå så må jeg faktisk si Heeleren er den som virker mest tilatalende. Det at den har gjeting i seg ser jeg også på som en fordel, da jeg forelsket meg litt i den mentaliteten når jeg hadde Spès. Ellers har tanken om puddel streifet meg - men igjen ender jeg opp med et litt annerledes pelsstell enn hva jeg er vandt med i såfall. Vet dog ikke hvor mye klipp og barbering det er snakk om. Er det fullstendig overkommelig hvis det ikke er snakk om å ha utstillingsklipp?

Edit: også fascinerer Lundehunden meg veldig, men den ble jo brukt for å jakte lundefugl, åpenbart. Da regner jeg med at det jaktinstinktet fremdeles er temmelig iboende i dem - med mindre avlen forandret seg veldig da lundefuglen ble fredet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...