Gå til innhold
Hundesonen.no

Passeringskurs - verdt prisen?


Tabris
 Share

Recommended Posts

Ozu utagerer når vi passerer hunder på tur. Dette er noe jeg jobber med, og jeg synes gradvis det begynner å bli bedre. Men det er likevel mye arbeid som gjenstår, og jeg vet jo ikke om måten jeg gjør det på vil fjerne problemet i det lange løp.

Jeg har nettopp fullført grunnkurs i konkurranselydighet gjennom Canis, og trener nå også med Canis-gjengen her i Stavanger hver tirsdag. De har nå satt opp et passeringskurs som ser veldig lovende ut:

http://www.canis.no/hundeskolen/kurspres.php?mid=391&s=1&avdid=43&kursid=10449

Jeg liker veldig godt disse instruktørene, både deres kunnskap, formidlingsevne, treningsfilosofi og personlighet. Så det er ikke det som er mitt dilemma. Men spørsmålet er om et passeringskurs er verdt 3000 kroner? Hvis jeg kan løse dette selv, så sparer jeg jo en del tusenlapper, men samtidig så vet jeg jo ikke hvor langt jeg kommer alene.

Samtidig har jeg nå med valpekurs, grunnferdighetskurs og faste trening med instruktør nå allerede brukt ganske mange tusen kroner på kurs og trening, og jeg vet ikke om samboer vil bli så veldig imponert om jeg vil bruke tre tusen til sånn rett etter julestria... :P

Hva tenker dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du får noen gode innspill, og kommer både fortere og lettere til målet med et passeringskurs. Ozu blir ikke "kurert" på det kurset, men du vil få ting å trene på, få noen nye verktøy du kan bruke, samt bli bevisst på hva som funker og ikke.

Ozu er også en rase du kan lykkes lettere med å trene bort dette på enn om han hadde vært en rase med kjent hundeaggressivitet.

Du kan nok løse dette selv også, men det vil ta mye lenger tid, tror jeg.

Jeg har også hatt en hund med utageringsproblemer. På kurs og treninger gikk det bra, men han skilte veldig på slike settinger og det å møte noen på veien på en vanlig tur. Så selv om han oppførte seg fint på trening, så gjorde han ikke det ved et tilfeldig møte på veien. Da hadde han et helt annet fokus. Regner med du også opplever det?

Jeg gikk ikke passeringskurs med han, det fantes ikke noen da, men vi hadde treninger der vi trente på det. Jeg tror ikke min ville blitt helt kurert med passeringskurs heller, selv ikke med trening etterpå, for han var samkjønnsaggressiv.

Jeg tenker at dette er et dyrt kurs, men at jeg ville gått det likevel. Jeg går mye kurs med mine også, og etter hvert kurs har jeg flere verktøy, flere innspill, flere lure metoder osv, som jeg ikke hadde hatt uten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hatt en hund med utageringsproblemer. På kurs og treninger gikk det bra, men han skilte veldig på slike settinger og det å møte noen på veien på en vanlig tur. Så selv om han oppførte seg fint på trening, så gjorde han ikke det ved et tilfeldig møte på veien. Da hadde han et helt annet fokus. Regner med du også opplever det?

Nettopp av den grunn vil vi også ha fire kvelder hvor vi går tur i turområder, nettopp for at dette ikke bare skal være i treningssammenheng.

Takker for innspill. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må jo være en grunn til at dette kurset er så dyrt?

Jeg har selv deltatt på kurs som har vært dyrere enn andre, men da har det kostet ekstra å få akkurat den instruktøren hit, det har vært varm lunch, og slike ting som har dratt opp prisen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var det jeg også tenkte. Det er nok et veldig bra og nyttig kurs, men det var nå en litt stiv pris. Grunnkurset jeg tok over åtte kvelder var billigere.

Hvis du trener med dem fra før, så kjenner jo sikkert Ozu hundene der litt fra før også? Og som flere sier så er det ikke å passere på kurs dere trenger trening på, det er passering i hverdagen. Det beste hadde jo sikkert vært å få avtalt med forskjellige folk med hunder han ikke kjenner, som du kan øve deg på å passere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du trener med dem fra før, så kjenner jo sikkert Ozu hundene der litt fra før også? Og som flere sier så er det ikke å passere på kurs dere trenger trening på, det er passering i hverdagen. Det beste hadde jo sikkert vært å få avtalt med forskjellige folk med hunder han ikke kjenner, som du kan øve deg på å passere.

Likevel får en jo flere verktøy som kan brukes ved å delta på et kurs. Det gjelder jo for alle kurs, enten det er passering eller lydighet. Jeg kunne også sikkert selv kommet til målet med tid og stunder ved å kun trene med andre når det gjelder lydighet, men å gå kurs har gitt meg mulighet til å nå målet mye fortere. Det tror jeg også gjelder for passeringskurs.

En god passering er noe som innvirker på hverdagen i ganske stor grad. Å ha gått på passeringskurs vil gi mulighet til å få en bedre hverdag ganske fort, og det ville jeg prioritert over diverse lydighetskurs om jeg hadde en hund som utagerte, og dermed skapte problemer i hverdagen (det har jeg hatt, og det var ingen passeringskurs her den tiden han levde)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han kjenner dem ikke så godt, selv om vi trener sammen, siden vi aldri lar hundene møtes på treningskveldene. Uansett så vil det som sagt også bli satt opp fire kvelder hvor vi går tur i turområder nettopp for å få passeringstrening i realistiske omgivelser, og ikke bare i treningsomgivelser. Dette er inkludert i kurset.

Er litt opp til samboer også, så får se hva han svarer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Likevel får en jo flere verktøy som kan brukes ved å delta på et kurs. Det gjelder jo for alle kurs, enten det er passering eller lydighet. Jeg kunne også sikkert selv kommet til målet med tid og stunder ved å kun trene med andre når det gjelder lydighet, men å gå kurs har gitt meg mulighet til å nå målet mye fortere. Det tror jeg også gjelder for passeringskurs.

En god passering er noe som innvirker på hverdagen i ganske stor grad. Å ha gått på passeringskurs vil gi mulighet til å få en bedre hverdag ganske fort, og det ville jeg prioritert over diverse lydighetskurs om jeg hadde en hund som utagerte, og dermed skapte problemer i hverdagen (det har jeg hatt, og det var ingen passeringskurs her den tiden han levde)

Ja, kanskje. Men hvis man ukentlig trener med de som skal være instruktører, så kan man jo spørre om tips og råd, og få de gratis (mihihihi)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke prisen var stiv ifht antall timer osv, som regel så koster det jo 3-5000 for et helgekurs alene, og Canis sine er dyre. Er det verdt det? Jeg tenker at det er verdt det om man trenger det, om man ikke er helt sikker på om man gjør riktig og/eller om man ikke har så mange til og hjelpe seg mtp og få kontrollerte situasjoner rundt det for og få litt mestring. Men der igjen da så kommer det jo an på hvor godt kurset er rett og slett om det er verdt det ifht hva man sitter igjen med etterpå. Men sånn helt basic, ja, jeg synes det er verdt 3000 kr og få slutt på ut agering, selv om man ikke kommer helt i mål ila kurset, men kanskje et stykke på vei og med noen nye verktøy til og benytte selv i etterkant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gått noen passeringskurs etterhvert. Ikke hos Canis, og de kan jo ha flere opplegg. Hvorvidt et passeringskurs er verdt pengene (for deg) mener jeg kommer litt an på problemet og hvordan de løser det.

Det eneste passeringskurset hvor jeg har lært ting som vi virkelig har brukt, er hos Hund i Fokus. Jeg har hatt privattimer og gått andre kurs andre steder, men de har hatt for mye fokus på å trene på at hunden skal gjør noe annet enn å utagere (alternativ adferd) og lite på å faktisk løse problemet, for ikke å snakke om ulik bruk av forsterkninger og teknikker. Et av kursene fungerer best for folk som i hovedsak sliter med uoppdragne hunder som har fått hilse på alt og alle da de var valp - det er vel relativt enkelt å fikse i forhold til enkelte andre problematiske adferder med stressnivå, usikkerhet osv.

Lykke til, håper dere får hjelp! Om kurset er bra har de også inn flere figuranter og kurs på ulike steder så det faktisk ikke blir en typisk kurssituasjon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...