Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har drevet oppdrett av Sokoke og Bengal. Startet i en NRR/FIFe tilknyttet klubb, sluttet i TICA (annet forbund). Litt rart å ikke ha katt lenger, men også litt fint akkurat nå. Slettes ikke umulig at det blir en katt igjen engang i fremtiden. Og da blir det mest sansynlig en Bengal.

Jeg har fortsatt kontakt med flere Bengal oppdrettere, de har blitt et sted mellom bekjente og venner gjennom mange år med felles hobby og nogenlunde likt syn på rasen. Flere av disse er heller ikke aktive oppdrettere lenger, men noen er.

Kunnskapen min om katter, oppdrett, antatomi, sykdommer, andre raser osv har selvsagt ikke forsvunnet med at jeg ikke selv er aktiv oppdretter og utstiller lenger. Interessen er ikke like stor, men jeg følger da litt med. Spesielt rundt de "kattevennene" jeg har.

  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror forresten at jeg følger deg på Instagram.. Tigris er skikkelig fin, og datteren Gabriella er også vakker Lille Gabriella ca 13 uker gammel på bildet.

Maine Coon Har et lite oppdrett. Registrert i to forskjellige forbund (FIFé og TICA), sitter som leder i den norske raseklubben, hatt to kull, hovedfokus på å kombinere kjente showlinjer med mer uk

Vi har en herlig bengalpus ved navn Zelda. Vi har henne på helfòr, så etterhvert blir det små Zeldakopier å oppdrive.

Posted Images

Skrevet

Huff, hybrider syns jeg ikke noe om, spesielt Savannah, måten den rasen blir skapt på er så grusom og egoistisk som det går an.

Jeg har jo huskatt nå, men han er innekatt og har - etter hva jeg erfarer vært veldig heldig med at han er tilfreds med det, han vil ikke noe mer enn å ligge på pute på trappa i solsteik han.

Men neste pus blir å være Norsk Skogkatt, Maine Coon eller Ragdoll. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg, så jeg følger med på diverse oppdrettere av alle tre rasene og rullerer veldig mellom å skulle ha en av de tre, hehe. Men ny katt blir det ikke før Mikkel synger på siste vers og som 4 åring så får jeg håpe det blir veldig mange år til enda.

Maine Coon og Skogkatta så er jeg veldig glad i brun tabby, sølv tabby, rød tabby, creme, blå med hvitt (favoritten) sort med hvitt har jeg ikke likt, til jeg fikk se bilder av Filur, jeg har ikke sett noen vakrere katt verken før eller siden, dessverre døde eieren for en tid tilbake og jeg vet ikke hvor han er nå lengre.

Ragdoll skal ha hvit bliss og sjokolade eller brun maske, husker jo aldri hva de heter de forskjellige der. Hehe.

Skrevet

Har en Abyssiner gutt.

blogg3_zpsd7d8e14c.jpg

bloggdios1.jpg

Skal jeg ha flere rasekatter, skal det være en Devon Rex. Tror jeg. Med mindre jeg forelsker meg i et individ av en helt annen rase (for det skjer rett som det er). De andre jeg har, er husatter. Har stilt ut både Aby'en og huskattene :)

  • Like 5
Skrevet

Mine drømmeraser er abyssiner og devon rex, men det blir nok langt frem i tid! Jeg har gått meg litt lei på katter pga noen av de vi har hjemme nå, dog bare huskatter.

Skrevet

Jeg er generelt fascinert av de kattene med lang pels. Utenom Skogkatten liker jeg godt Somali og Balineser. Noen som kan si noe om helse, gemytt og behov på disse rasene?

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Skrevet

Har nylig hentet hjem denne nydelige frøkenen :wub: Hun har vært her en liten uke og jeg er totalt forelsket men kjenner jeg er rimelig redd for henne siden hun aldri har vært ute i det fri så frykten min har vært at hun skal komme meg ut og stikke av. Nå har hun klart å komme meg ut 2 ganger når vi har holdt på å flytte møbler inn i nye huset og hver gang har hun vært lykkelig og glad i skogen bak huset vårt før hun har kommet hjem igjen etter et par timer. Etter de episodene tenkte jeg som så at det kanskje ikke var så farlig likevell at hun fikk gå ut litt av og til. Oppdrettern var redd hun ikke ville klare seg ute. Hva tenker dere? Hun er 3år gammel. I dag har hun vært ute i mange timer og jeg har sett henne rundt huset flere ganger så hun går tydeligvis ikke langt og kommer inn etter hvert. Jeg kommer nok aldri til å slippe henne ut i stygt vær, når jeg ikkr er hjemme eller sent på kvelde. Ønsker bare at hun kan få være uten noen timer i fint vær på dagtid når jeg er hjemme en gang av og til siden det ser ut som om hun storkoser seg.

Så lurer jeg også på en ting. Vi har en hannkatt fra før av(kastrert og hun skal steriliseres) og han er veldig glad i kos han også men hun her slikker oss på hendene støtt og stadig. Hva kommer det av og er det "normal" oppførsel? Gjør meg ingenting at hun gjør det men har lurt på hvorfor og om det er normalt. Jeg har aldri vært et kattemenneske og ellers aldri hatt interessen for katt. Mine foreldre hadde katt men den var stort sett ute. Interessen kom vell først da jeg ble sammen med min samboer og han hadde katt. Den fikk kattunger og selvsagt måtte dyremennesket meg ha en av de. Så har jeg sett nye på hellig birma og synes de er så nydelige så når jeg tok kontakt med ei jeg kjenner som er oppretter for å vite litt mer om rasen så ble jeg plutselig tilbydt denne katten og vips noen mnd senere var kattungene hennes født, fylt 12 uker og leveringsklar og da kom hun i hus. :wub:

post-2805-0-59428300-1398901823_thumb.jp

  • Like 2
  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg har to katter, en huskatt og en hellig birma. Begge to har katteluke og går fritt inn og ut etter eget ønske. Birmaen er en skikkelig utekatt, han blir frustrert og rastløs når han ikke kan være ute, men han holder seg i nabolaget. Kunne tenkt meg kattegård til kattene, men birmaen takler ikke å være innestengt, så det får bli den dagen han går bort.... Jeg er veldig fasinert av mange katteraser, men ved neste kattekjøp vil det sannsynlig stå mellom LaPerm og Britisk korthår.... Men det blir maaaange år til :) Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

  • 3 weeks later...
  • 3 weeks later...
Skrevet

Huseierene våre har en hellig birma. Herregud. Hun er som en myk ballong med vann som bare er snill og god :wub: Jeg har aldri kjent en eneste klo i meg mens jeg har koset med den katten, og ingen biting!! Reneste motsetningen mot katta til tanta mi som virkelig er the devil reincarnated :lol:

Skrevet

Birmapuser er jo kjente for å være milde i gemyttet... min birma er litt rampete til tider da, men veeeeldig kosete og han følger etter meg hele tiden.... vasker jeg klær, stikker han hodet inn i vaskemaskina å må undersøke, lager jeg mat ligger han på gulvet rett bak meg slik at jeg tråkker på han, går jeg ned ei trapp går han rett foran meg eller mellom beina mine, slik at jeg nesten snubler i han, når vi spiser sitter han ved siden av bordet og ser på, eller så sitter han på en stol ved siden av meg.... skikkelig suuuuuper sosial og vil helst være med meg overalt.... Og veeeeeldig skravlete...skulle tro han var siameser slik som han skravler :) Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Skrevet
297247_2391296828203_1922656_n.jpg
Dette må være den flotteste main coonen jeg har sett :wub: Har veldig lyst på main coon som neste katt, men pelsstellet skremmer meg litt, er så mange som sier at de floker veldig lett.... men de er utrolig flotte :wub: Hvis det blir main coon på meg, skal det være av denne typen, de som har dette typiske main coon utseendet...
Guest Belgerpia
Skrevet

Dette må være den flotteste main coonen jeg har sett :wub: Har veldig lyst på main coon som neste katt, men pelsstellet skremmer meg litt, er så mange som sier at de floker veldig lett.... men de er utrolig flotte :wub: Hvis det blir main coon på meg, skal det være av denne typen, de som har dette typiske main coon utseendet...

Maine Coon floker veldig lite, det er LANGT mindre pelsstell på en Maine Coon enn en skogkatt, perser eller en vanlig langhåret huskatt.

Blå pels floker mest/lettest, men min trengte bare å blir gredd bak øra og bak i rompa sånn en gang i måneden. Andre jeg kjenner med MC har bruntabby og de floker ikke i det hele tatt.

Skrevet

Nå er det veldig lite pelsstell på skogkatten og, så lenge den har pelskvaliteten den skal ha. Jeg har seks stykker, og jeg bruker ikke opp fingrene på en hånd når jeg skal telle hvor mange ganger de børstes ila et år, om man ser bort fra utstillingsstellet. De to brunmønstrede jeg har, trenger egentlig ikke børstes i det hele tatt, for de har en super dekkpels, mens behovet er litt større på de to sølvkattene med finere strå

  • Like 1
Skrevet

Maine coon skal ha en superenkel pels. Alle mine har pelser som aldri floker seg og som ikke krever noe som helst pelsstell. Men dessverre er det ikke til å stikke under en stol at det har de siste årene blitt veldig mye dårlig avl. Og det er stadig nye tilfeller av katter med grusomme pelser som må barberes ned flere ganger i året pga floker. Men så lenge man gjør en god jobb i søket på sin katt, sjekker opp linjene osv, så skal det ikke være noe problem å få en lettstelt katt. Majoriteten har nok fremdeles enkelt pelsstell.

Skrevet

Åååhhhh herlighet det høres deilig ut med katt med lite pelsstell.... er ikke bare bare å stelle en katt med egne meninger!

Birmaen min har grusom pels, den lager nye floker fra dag til dag.... han liker ikke å bli børstet heller, så jeg børster det jeg får lov tl og så klipper/barberer jeg floker.... i går tok jeg ett par floker under "armene" og idag må jeg få tatt en bak på rompa...lettere sakt enn gjort, han er meeeget var på bakparten sin.....

Neste katt skal ha lettstelt pels!

Korthårskatta mi børster jeg bare i røytesesongen, men hun legger jo de korte små hårene overalt.... langhårskatta legger igjen dotter jeg bare plukker opp, mens korthårskatta legger fra seg et tynt lag pels som må støvsuges....

Skrevet

Skulle det blitt pus i hus her, så må det være korthårskatt. Jeg har lagt min elsk på bengaler, savannah'er eller orientalere/siamesere. Sukk, en dag!

Skrevet
Før du legger din elsk på savannah, anbefaler jeg deg å lese litt om hvordan denne rasen skapes, den grusomme sjebnen til mange av avlskattene... er hjerteskjærende rett og slett.... jeg kan ikke forstå at folk støtter opp om hybrid avling, både det med å ta villkatter fra naturen kun for å parre de med tamkatter, og de tamkattene som risikerer å bli alvorlig skadet eller drept under selve parringa, tenk den størrelsesforskjellen det er på en serval hann som skal parre seg med ei tamkatt...det er vel omtrent samme størrelsesforskjell som på ei tamkatt og en gaupe, for ikke snakke om at kattungene er født premature, mange kattunger er dødfødte eller dør rett etter de er født og mange kattemødre må gjennom keisersnitt for å få ut ungene... huff...alt ved savannah avlen er bare trist, mange mange lidelser, både tamkattene og servalkattene, bare for at menneskene skal få en stor katt med kult mønster.... >_> Bengal er forøvrig også hybrid, altså villkatt parret med tamkatt...en stygg industri i mine øyne.... men det er min personlige mening....
Skrevet

Jeg har både orientaler og maine coon. Hærlige begge to :) orientaleren prater masse. Maine coonen prater også en god del. Maine coonen er blåtabby. Masse pelsstell på den fargen. Orientaleren er stålblå. Ingen pelsstell med ham :)

Skrevet

Vesla mi er ikke så liten lenger, hun blir 10 måneder i juli. Det er veldig interessant å se alle kattungetrekkene falle bort, og hvordan hun blir mer voksen mentalt også. Jeg er veldig spent på hvor stor hun blir med tiden. Veier nå 3,8 kg(fertil).

10307211_10152271942922861_7075641741482

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...