Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasekatt entusiaster


Chako
 Share

Recommended Posts

Jeg har drevet oppdrett av Sokoke og Bengal. Startet i en NRR/FIFe tilknyttet klubb, sluttet i TICA (annet forbund). Litt rart å ikke ha katt lenger, men også litt fint akkurat nå. Slettes ikke umulig at det blir en katt igjen engang i fremtiden. Og da blir det mest sansynlig en Bengal.

Jeg har fortsatt kontakt med flere Bengal oppdrettere, de har blitt et sted mellom bekjente og venner gjennom mange år med felles hobby og nogenlunde likt syn på rasen. Flere av disse er heller ikke aktive oppdrettere lenger, men noen er.

Kunnskapen min om katter, oppdrett, antatomi, sykdommer, andre raser osv har selvsagt ikke forsvunnet med at jeg ikke selv er aktiv oppdretter og utstiller lenger. Interessen er ikke like stor, men jeg følger da litt med. Spesielt rundt de "kattevennene" jeg har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror forresten at jeg følger deg på Instagram.. Tigris er skikkelig fin, og datteren Gabriella er også vakker Lille Gabriella ca 13 uker gammel på bildet.

Maine Coon Har et lite oppdrett. Registrert i to forskjellige forbund (FIFé og TICA), sitter som leder i den norske raseklubben, hatt to kull, hovedfokus på å kombinere kjente showlinjer med mer uk

Vi har en herlig bengalpus ved navn Zelda. Vi har henne på helfòr, så etterhvert blir det små Zeldakopier å oppdrive.

Posted Images

Huff, hybrider syns jeg ikke noe om, spesielt Savannah, måten den rasen blir skapt på er så grusom og egoistisk som det går an.

Jeg har jo huskatt nå, men han er innekatt og har - etter hva jeg erfarer vært veldig heldig med at han er tilfreds med det, han vil ikke noe mer enn å ligge på pute på trappa i solsteik han.

Men neste pus blir å være Norsk Skogkatt, Maine Coon eller Ragdoll. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg, så jeg følger med på diverse oppdrettere av alle tre rasene og rullerer veldig mellom å skulle ha en av de tre, hehe. Men ny katt blir det ikke før Mikkel synger på siste vers og som 4 åring så får jeg håpe det blir veldig mange år til enda.

Maine Coon og Skogkatta så er jeg veldig glad i brun tabby, sølv tabby, rød tabby, creme, blå med hvitt (favoritten) sort med hvitt har jeg ikke likt, til jeg fikk se bilder av Filur, jeg har ikke sett noen vakrere katt verken før eller siden, dessverre døde eieren for en tid tilbake og jeg vet ikke hvor han er nå lengre.

Ragdoll skal ha hvit bliss og sjokolade eller brun maske, husker jo aldri hva de heter de forskjellige der. Hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en Abyssiner gutt.

blogg3_zpsd7d8e14c.jpg

bloggdios1.jpg

Skal jeg ha flere rasekatter, skal det være en Devon Rex. Tror jeg. Med mindre jeg forelsker meg i et individ av en helt annen rase (for det skjer rett som det er). De andre jeg har, er husatter. Har stilt ut både Aby'en og huskattene :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nylig hentet hjem denne nydelige frøkenen :wub: Hun har vært her en liten uke og jeg er totalt forelsket men kjenner jeg er rimelig redd for henne siden hun aldri har vært ute i det fri så frykten min har vært at hun skal komme meg ut og stikke av. Nå har hun klart å komme meg ut 2 ganger når vi har holdt på å flytte møbler inn i nye huset og hver gang har hun vært lykkelig og glad i skogen bak huset vårt før hun har kommet hjem igjen etter et par timer. Etter de episodene tenkte jeg som så at det kanskje ikke var så farlig likevell at hun fikk gå ut litt av og til. Oppdrettern var redd hun ikke ville klare seg ute. Hva tenker dere? Hun er 3år gammel. I dag har hun vært ute i mange timer og jeg har sett henne rundt huset flere ganger så hun går tydeligvis ikke langt og kommer inn etter hvert. Jeg kommer nok aldri til å slippe henne ut i stygt vær, når jeg ikkr er hjemme eller sent på kvelde. Ønsker bare at hun kan få være uten noen timer i fint vær på dagtid når jeg er hjemme en gang av og til siden det ser ut som om hun storkoser seg.

Så lurer jeg også på en ting. Vi har en hannkatt fra før av(kastrert og hun skal steriliseres) og han er veldig glad i kos han også men hun her slikker oss på hendene støtt og stadig. Hva kommer det av og er det "normal" oppførsel? Gjør meg ingenting at hun gjør det men har lurt på hvorfor og om det er normalt. Jeg har aldri vært et kattemenneske og ellers aldri hatt interessen for katt. Mine foreldre hadde katt men den var stort sett ute. Interessen kom vell først da jeg ble sammen med min samboer og han hadde katt. Den fikk kattunger og selvsagt måtte dyremennesket meg ha en av de. Så har jeg sett nye på hellig birma og synes de er så nydelige så når jeg tok kontakt med ei jeg kjenner som er oppretter for å vite litt mer om rasen så ble jeg plutselig tilbydt denne katten og vips noen mnd senere var kattungene hennes født, fylt 12 uker og leveringsklar og da kom hun i hus. :wub:

post-2805-0-59428300-1398901823_thumb.jp

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...

Jeg har to katter, en huskatt og en hellig birma. Begge to har katteluke og går fritt inn og ut etter eget ønske. Birmaen er en skikkelig utekatt, han blir frustrert og rastløs når han ikke kan være ute, men han holder seg i nabolaget. Kunne tenkt meg kattegård til kattene, men birmaen takler ikke å være innestengt, så det får bli den dagen han går bort.... Jeg er veldig fasinert av mange katteraser, men ved neste kattekjøp vil det sannsynlig stå mellom LaPerm og Britisk korthår.... Men det blir maaaange år til :) Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 3 weeks later...

Huseierene våre har en hellig birma. Herregud. Hun er som en myk ballong med vann som bare er snill og god :wub: Jeg har aldri kjent en eneste klo i meg mens jeg har koset med den katten, og ingen biting!! Reneste motsetningen mot katta til tanta mi som virkelig er the devil reincarnated :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Birmapuser er jo kjente for å være milde i gemyttet... min birma er litt rampete til tider da, men veeeeldig kosete og han følger etter meg hele tiden.... vasker jeg klær, stikker han hodet inn i vaskemaskina å må undersøke, lager jeg mat ligger han på gulvet rett bak meg slik at jeg tråkker på han, går jeg ned ei trapp går han rett foran meg eller mellom beina mine, slik at jeg nesten snubler i han, når vi spiser sitter han ved siden av bordet og ser på, eller så sitter han på en stol ved siden av meg.... skikkelig suuuuuper sosial og vil helst være med meg overalt.... Og veeeeeldig skravlete...skulle tro han var siameser slik som han skravler :) Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

297247_2391296828203_1922656_n.jpg
Dette må være den flotteste main coonen jeg har sett :wub: Har veldig lyst på main coon som neste katt, men pelsstellet skremmer meg litt, er så mange som sier at de floker veldig lett.... men de er utrolig flotte :wub: Hvis det blir main coon på meg, skal det være av denne typen, de som har dette typiske main coon utseendet...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dette må være den flotteste main coonen jeg har sett :wub: Har veldig lyst på main coon som neste katt, men pelsstellet skremmer meg litt, er så mange som sier at de floker veldig lett.... men de er utrolig flotte :wub: Hvis det blir main coon på meg, skal det være av denne typen, de som har dette typiske main coon utseendet...

Maine Coon floker veldig lite, det er LANGT mindre pelsstell på en Maine Coon enn en skogkatt, perser eller en vanlig langhåret huskatt.

Blå pels floker mest/lettest, men min trengte bare å blir gredd bak øra og bak i rompa sånn en gang i måneden. Andre jeg kjenner med MC har bruntabby og de floker ikke i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det veldig lite pelsstell på skogkatten og, så lenge den har pelskvaliteten den skal ha. Jeg har seks stykker, og jeg bruker ikke opp fingrene på en hånd når jeg skal telle hvor mange ganger de børstes ila et år, om man ser bort fra utstillingsstellet. De to brunmønstrede jeg har, trenger egentlig ikke børstes i det hele tatt, for de har en super dekkpels, mens behovet er litt større på de to sølvkattene med finere strå

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maine coon skal ha en superenkel pels. Alle mine har pelser som aldri floker seg og som ikke krever noe som helst pelsstell. Men dessverre er det ikke til å stikke under en stol at det har de siste årene blitt veldig mye dårlig avl. Og det er stadig nye tilfeller av katter med grusomme pelser som må barberes ned flere ganger i året pga floker. Men så lenge man gjør en god jobb i søket på sin katt, sjekker opp linjene osv, så skal det ikke være noe problem å få en lettstelt katt. Majoriteten har nok fremdeles enkelt pelsstell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååhhhh herlighet det høres deilig ut med katt med lite pelsstell.... er ikke bare bare å stelle en katt med egne meninger!

Birmaen min har grusom pels, den lager nye floker fra dag til dag.... han liker ikke å bli børstet heller, så jeg børster det jeg får lov tl og så klipper/barberer jeg floker.... i går tok jeg ett par floker under "armene" og idag må jeg få tatt en bak på rompa...lettere sakt enn gjort, han er meeeget var på bakparten sin.....

Neste katt skal ha lettstelt pels!

Korthårskatta mi børster jeg bare i røytesesongen, men hun legger jo de korte små hårene overalt.... langhårskatta legger igjen dotter jeg bare plukker opp, mens korthårskatta legger fra seg et tynt lag pels som må støvsuges....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før du legger din elsk på savannah, anbefaler jeg deg å lese litt om hvordan denne rasen skapes, den grusomme sjebnen til mange av avlskattene... er hjerteskjærende rett og slett.... jeg kan ikke forstå at folk støtter opp om hybrid avling, både det med å ta villkatter fra naturen kun for å parre de med tamkatter, og de tamkattene som risikerer å bli alvorlig skadet eller drept under selve parringa, tenk den størrelsesforskjellen det er på en serval hann som skal parre seg med ei tamkatt...det er vel omtrent samme størrelsesforskjell som på ei tamkatt og en gaupe, for ikke snakke om at kattungene er født premature, mange kattunger er dødfødte eller dør rett etter de er født og mange kattemødre må gjennom keisersnitt for å få ut ungene... huff...alt ved savannah avlen er bare trist, mange mange lidelser, både tamkattene og servalkattene, bare for at menneskene skal få en stor katt med kult mønster.... >_> Bengal er forøvrig også hybrid, altså villkatt parret med tamkatt...en stygg industri i mine øyne.... men det er min personlige mening....
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har både orientaler og maine coon. Hærlige begge to :) orientaleren prater masse. Maine coonen prater også en god del. Maine coonen er blåtabby. Masse pelsstell på den fargen. Orientaleren er stålblå. Ingen pelsstell med ham :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vesla mi er ikke så liten lenger, hun blir 10 måneder i juli. Det er veldig interessant å se alle kattungetrekkene falle bort, og hvordan hun blir mer voksen mentalt også. Jeg er veldig spent på hvor stor hun blir med tiden. Veier nå 3,8 kg(fertil).

10307211_10152271942922861_7075641741482

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...