Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasekatt entusiaster


Chako
 Share

Recommended Posts

Jeg har drevet oppdrett av Sokoke og Bengal. Startet i en NRR/FIFe tilknyttet klubb, sluttet i TICA (annet forbund). Litt rart å ikke ha katt lenger, men også litt fint akkurat nå. Slettes ikke umulig at det blir en katt igjen engang i fremtiden. Og da blir det mest sansynlig en Bengal.

Jeg har fortsatt kontakt med flere Bengal oppdrettere, de har blitt et sted mellom bekjente og venner gjennom mange år med felles hobby og nogenlunde likt syn på rasen. Flere av disse er heller ikke aktive oppdrettere lenger, men noen er.

Kunnskapen min om katter, oppdrett, antatomi, sykdommer, andre raser osv har selvsagt ikke forsvunnet med at jeg ikke selv er aktiv oppdretter og utstiller lenger. Interessen er ikke like stor, men jeg følger da litt med. Spesielt rundt de "kattevennene" jeg har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror forresten at jeg følger deg på Instagram.. Tigris er skikkelig fin, og datteren Gabriella er også vakker Lille Gabriella ca 13 uker gammel på bildet.

Maine Coon Har et lite oppdrett. Registrert i to forskjellige forbund (FIFé og TICA), sitter som leder i den norske raseklubben, hatt to kull, hovedfokus på å kombinere kjente showlinjer med mer uk

Vi har en herlig bengalpus ved navn Zelda. Vi har henne på helfòr, så etterhvert blir det små Zeldakopier å oppdrive.

Posted Images

Huff, hybrider syns jeg ikke noe om, spesielt Savannah, måten den rasen blir skapt på er så grusom og egoistisk som det går an.

Jeg har jo huskatt nå, men han er innekatt og har - etter hva jeg erfarer vært veldig heldig med at han er tilfreds med det, han vil ikke noe mer enn å ligge på pute på trappa i solsteik han.

Men neste pus blir å være Norsk Skogkatt, Maine Coon eller Ragdoll. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg, så jeg følger med på diverse oppdrettere av alle tre rasene og rullerer veldig mellom å skulle ha en av de tre, hehe. Men ny katt blir det ikke før Mikkel synger på siste vers og som 4 åring så får jeg håpe det blir veldig mange år til enda.

Maine Coon og Skogkatta så er jeg veldig glad i brun tabby, sølv tabby, rød tabby, creme, blå med hvitt (favoritten) sort med hvitt har jeg ikke likt, til jeg fikk se bilder av Filur, jeg har ikke sett noen vakrere katt verken før eller siden, dessverre døde eieren for en tid tilbake og jeg vet ikke hvor han er nå lengre.

Ragdoll skal ha hvit bliss og sjokolade eller brun maske, husker jo aldri hva de heter de forskjellige der. Hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en Abyssiner gutt.

blogg3_zpsd7d8e14c.jpg

bloggdios1.jpg

Skal jeg ha flere rasekatter, skal det være en Devon Rex. Tror jeg. Med mindre jeg forelsker meg i et individ av en helt annen rase (for det skjer rett som det er). De andre jeg har, er husatter. Har stilt ut både Aby'en og huskattene :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nylig hentet hjem denne nydelige frøkenen :wub: Hun har vært her en liten uke og jeg er totalt forelsket men kjenner jeg er rimelig redd for henne siden hun aldri har vært ute i det fri så frykten min har vært at hun skal komme meg ut og stikke av. Nå har hun klart å komme meg ut 2 ganger når vi har holdt på å flytte møbler inn i nye huset og hver gang har hun vært lykkelig og glad i skogen bak huset vårt før hun har kommet hjem igjen etter et par timer. Etter de episodene tenkte jeg som så at det kanskje ikke var så farlig likevell at hun fikk gå ut litt av og til. Oppdrettern var redd hun ikke ville klare seg ute. Hva tenker dere? Hun er 3år gammel. I dag har hun vært ute i mange timer og jeg har sett henne rundt huset flere ganger så hun går tydeligvis ikke langt og kommer inn etter hvert. Jeg kommer nok aldri til å slippe henne ut i stygt vær, når jeg ikkr er hjemme eller sent på kvelde. Ønsker bare at hun kan få være uten noen timer i fint vær på dagtid når jeg er hjemme en gang av og til siden det ser ut som om hun storkoser seg.

Så lurer jeg også på en ting. Vi har en hannkatt fra før av(kastrert og hun skal steriliseres) og han er veldig glad i kos han også men hun her slikker oss på hendene støtt og stadig. Hva kommer det av og er det "normal" oppførsel? Gjør meg ingenting at hun gjør det men har lurt på hvorfor og om det er normalt. Jeg har aldri vært et kattemenneske og ellers aldri hatt interessen for katt. Mine foreldre hadde katt men den var stort sett ute. Interessen kom vell først da jeg ble sammen med min samboer og han hadde katt. Den fikk kattunger og selvsagt måtte dyremennesket meg ha en av de. Så har jeg sett nye på hellig birma og synes de er så nydelige så når jeg tok kontakt med ei jeg kjenner som er oppretter for å vite litt mer om rasen så ble jeg plutselig tilbydt denne katten og vips noen mnd senere var kattungene hennes født, fylt 12 uker og leveringsklar og da kom hun i hus. :wub:

post-2805-0-59428300-1398901823_thumb.jp

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...

Jeg har to katter, en huskatt og en hellig birma. Begge to har katteluke og går fritt inn og ut etter eget ønske. Birmaen er en skikkelig utekatt, han blir frustrert og rastløs når han ikke kan være ute, men han holder seg i nabolaget. Kunne tenkt meg kattegård til kattene, men birmaen takler ikke å være innestengt, så det får bli den dagen han går bort.... Jeg er veldig fasinert av mange katteraser, men ved neste kattekjøp vil det sannsynlig stå mellom LaPerm og Britisk korthår.... Men det blir maaaange år til :) Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 3 weeks later...

Huseierene våre har en hellig birma. Herregud. Hun er som en myk ballong med vann som bare er snill og god :wub: Jeg har aldri kjent en eneste klo i meg mens jeg har koset med den katten, og ingen biting!! Reneste motsetningen mot katta til tanta mi som virkelig er the devil reincarnated :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Birmapuser er jo kjente for å være milde i gemyttet... min birma er litt rampete til tider da, men veeeeldig kosete og han følger etter meg hele tiden.... vasker jeg klær, stikker han hodet inn i vaskemaskina å må undersøke, lager jeg mat ligger han på gulvet rett bak meg slik at jeg tråkker på han, går jeg ned ei trapp går han rett foran meg eller mellom beina mine, slik at jeg nesten snubler i han, når vi spiser sitter han ved siden av bordet og ser på, eller så sitter han på en stol ved siden av meg.... skikkelig suuuuuper sosial og vil helst være med meg overalt.... Og veeeeeldig skravlete...skulle tro han var siameser slik som han skravler :) Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/7/2013 at 5:12 PM, Puttiva skrev:
297247_2391296828203_1922656_n.jpg
Dette må være den flotteste main coonen jeg har sett :wub: Har veldig lyst på main coon som neste katt, men pelsstellet skremmer meg litt, er så mange som sier at de floker veldig lett.... men de er utrolig flotte :wub: Hvis det blir main coon på meg, skal det være av denne typen, de som har dette typiske main coon utseendet...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
  På 7/2/2014 at 4:52 PM, Trixi skrev:

Dette må være den flotteste main coonen jeg har sett :wub: Har veldig lyst på main coon som neste katt, men pelsstellet skremmer meg litt, er så mange som sier at de floker veldig lett.... men de er utrolig flotte :wub: Hvis det blir main coon på meg, skal det være av denne typen, de som har dette typiske main coon utseendet...

Maine Coon floker veldig lite, det er LANGT mindre pelsstell på en Maine Coon enn en skogkatt, perser eller en vanlig langhåret huskatt.

Blå pels floker mest/lettest, men min trengte bare å blir gredd bak øra og bak i rompa sånn en gang i måneden. Andre jeg kjenner med MC har bruntabby og de floker ikke i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det veldig lite pelsstell på skogkatten og, så lenge den har pelskvaliteten den skal ha. Jeg har seks stykker, og jeg bruker ikke opp fingrene på en hånd når jeg skal telle hvor mange ganger de børstes ila et år, om man ser bort fra utstillingsstellet. De to brunmønstrede jeg har, trenger egentlig ikke børstes i det hele tatt, for de har en super dekkpels, mens behovet er litt større på de to sølvkattene med finere strå

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maine coon skal ha en superenkel pels. Alle mine har pelser som aldri floker seg og som ikke krever noe som helst pelsstell. Men dessverre er det ikke til å stikke under en stol at det har de siste årene blitt veldig mye dårlig avl. Og det er stadig nye tilfeller av katter med grusomme pelser som må barberes ned flere ganger i året pga floker. Men så lenge man gjør en god jobb i søket på sin katt, sjekker opp linjene osv, så skal det ikke være noe problem å få en lettstelt katt. Majoriteten har nok fremdeles enkelt pelsstell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååhhhh herlighet det høres deilig ut med katt med lite pelsstell.... er ikke bare bare å stelle en katt med egne meninger!

Birmaen min har grusom pels, den lager nye floker fra dag til dag.... han liker ikke å bli børstet heller, så jeg børster det jeg får lov tl og så klipper/barberer jeg floker.... i går tok jeg ett par floker under "armene" og idag må jeg få tatt en bak på rompa...lettere sakt enn gjort, han er meeeget var på bakparten sin.....

Neste katt skal ha lettstelt pels!

Korthårskatta mi børster jeg bare i røytesesongen, men hun legger jo de korte små hårene overalt.... langhårskatta legger igjen dotter jeg bare plukker opp, mens korthårskatta legger fra seg et tynt lag pels som må støvsuges....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 7/4/2014 at 10:19 AM, Cams skrev:
Før du legger din elsk på savannah, anbefaler jeg deg å lese litt om hvordan denne rasen skapes, den grusomme sjebnen til mange av avlskattene... er hjerteskjærende rett og slett.... jeg kan ikke forstå at folk støtter opp om hybrid avling, både det med å ta villkatter fra naturen kun for å parre de med tamkatter, og de tamkattene som risikerer å bli alvorlig skadet eller drept under selve parringa, tenk den størrelsesforskjellen det er på en serval hann som skal parre seg med ei tamkatt...det er vel omtrent samme størrelsesforskjell som på ei tamkatt og en gaupe, for ikke snakke om at kattungene er født premature, mange kattunger er dødfødte eller dør rett etter de er født og mange kattemødre må gjennom keisersnitt for å få ut ungene... huff...alt ved savannah avlen er bare trist, mange mange lidelser, både tamkattene og servalkattene, bare for at menneskene skal få en stor katt med kult mønster.... >_> Bengal er forøvrig også hybrid, altså villkatt parret med tamkatt...en stygg industri i mine øyne.... men det er min personlige mening....
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har både orientaler og maine coon. Hærlige begge to :) orientaleren prater masse. Maine coonen prater også en god del. Maine coonen er blåtabby. Masse pelsstell på den fargen. Orientaleren er stålblå. Ingen pelsstell med ham :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vesla mi er ikke så liten lenger, hun blir 10 måneder i juli. Det er veldig interessant å se alle kattungetrekkene falle bort, og hvordan hun blir mer voksen mentalt også. Jeg er veldig spent på hvor stor hun blir med tiden. Veier nå 3,8 kg(fertil).

10307211_10152271942922861_7075641741482

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har en fantastisk unghund, Harry, på 11 måneder. Helt siden vi fikk ham, har vi lagt stor vekt på miljøtrening og sosialisering, og han har alltid virket som en trygg og tøff valp.   De siste månedene har det imidlertid skjedd en endring - han har begynt å varselbjeffe mer på mennesker, spesielt når de dukker opp brått og skremmer ham, selv om de er på grei avstand.   Når dette skjer, stivner kroppsspråket hans, og han virker redd. Jeg får ikke kontakt med ham i øyeblikket, og må bare vente til personen er langt nok unna til at han slapper av igjen. Ellers er han en sosial hund som trives med folk, så lenge han ser dem komme og ikke blir skremt.   Jeg lurer på hvorfor han plutselig har endret atferd på denne måten. Er det en vanlig fase i unghundperioden? Og viktigst av alt - hva kan jeg trene på for å hjelpe ham gjennom dette? Alle råd tas imot med stor takk!
    • Tusen takk! 🥰 Tusen takk! Spørs om ikke det blir malle asså 🙈🙈 drømmer om en stor, balansert og sosial hann malle 😍 Tusen takk! 🥰🥰 tiden går sykt fort!  Vi skal først ta en IGP2, og så krysser jeg fingra for at vi også får tatt IGP3 ila året 😁    vi tok røntgen av rygg på fredagen, litt pga jeg har tenkt på å gjøre det uansett, og litt fordi hun alltid har hatt dårlig hopp teknikk. Alt så helt fint ut, og veterinæren sa til og med at det så overraskende bra ut til at hun var en 6 år gammel igp hund. 👏🏼👏🏼👏🏼    
    • Flere hundeskoler og instruktører tilbyr dette. Lundqvist hundeskole har også et teorikurs som kan være veldig nyttig før man skaffer seg hund. Å få oppdrettere til å kreve det tror jeg nok heller er en dårlig idé. En oppdretter vil at kjøper skal ha satt seg grundig inn i deres rase. Hvis et slikt kurs skal dekke alle raser og hundetyper grundig nok så vil det bli veldig langdrygt og kjedelig når man går gjennom de rasene som ikke er relevante for en person. Om jeg står mellom cocker spaniel og golden retriever er jeg ikke interessert i å høre om husky, vorsteh, bulldog og pekingneser. I tillegg har folk veldig ulike forutsetninger. Selv om man ikke har hatt  hund er det stor forskjell på folks erfaring og omgang med både hunder og andre dyr. Det er veldig fint at det er et tilbud som finnes, men en formalisering tror jeg koster mer enn det nytter.  
    • Det holdes valpekurs, kurs i hverdagslydighet, kurs i passering osv osv. Hva med å utvikle et "forkurs"? Altså et kurs for folk som skal skaffe seg hund for første gang. Et kurs som gir veiledning hva de enkelte rasene krever. Folk får hjelp til å velge hund som passer den enkelte. Dette kurset kan knyttes opp til seriøse oppdrettere som krever dette kurset av førstegangskjøpere. Altså "skal du kjøpe valp av meg, må du ha dette kurset først".
    • Problemet vedvarer. Ede er villig til å sitte, dekke og stå uten lure, no problem. Han VAR villig til å komme fra avstand og svinge bakparten inn i utgangsstilling også på bare verbal cue. Hva som har skjedd vet jeg ikke, men han NEKTER nå plent å gå i utgansstilling uten lure. Veiledende hånd uten godbit i blir han genuint fornærmet av. Tar det som et hån og fnyser i moralsk disgust mot den nedlatende frekkheten han synes det er fra meg. Han er så STA på det der nå, da han et øyeblikk lot seg lure av at det luktet av hånden, og lot seg lede et stykke, så svingte han inn bak og stakk hodet mellom bena mine istedenfor da han oppdaget at hånden var tom. Ikke sjans at han nedlater seg til å gå i utgangsstilling på mine premisser. Han KAN ordet. Jeg VET at han KAN det ordet, for han VAR stabil på å utføre, men somehow har han nå endret reglene, og det holder ikke å presentere en godbit i den andre hånden når jeg ber ham heller, den må være i venstre hånd.  Det er så utrolig hva som foregår inni det hodet der. Bare 4 mnd gammel og er så STA på å oppdra meg til å adlyde ham. Jeg er sta og tålmodig selv og lar ham ikke oppnå hva han vil med det der, men det får meg til å grue meg intenst til puberteten hans.  'Teppe!' går smooth da. Fikk nettopp spise et helt kjøttmåltid i fred med en vakkert selvbehersket Ede på teppet. Har skjønt hva som lønner seg i den sammenhengen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...