Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er veldig avstandsforelsket i siamesere og orientalsk korthår, det er nydelige katter :ahappy: Er det noen som kan fortelle litt om gemyttet på disse? Jeg har hørt at de kan være litt vel krevende, aktive og selskapssyke, men så er det liksom hva er krevende, aktiv og selskapssyk?

Siameser er liksom katteverdens svar på hund :) De er pratsomme og selskapssyke :ahappy: De vil helst være i samme rom. Jeg drømmer om en siameser en vakker dag!

  • Like 1
  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror forresten at jeg følger deg på Instagram.. Tigris er skikkelig fin, og datteren Gabriella er også vakker Lille Gabriella ca 13 uker gammel på bildet.

Maine Coon Har et lite oppdrett. Registrert i to forskjellige forbund (FIFé og TICA), sitter som leder i den norske raseklubben, hatt to kull, hovedfokus på å kombinere kjente showlinjer med mer uk

Vi har en herlig bengalpus ved navn Zelda. Vi har henne på helfòr, så etterhvert blir det små Zeldakopier å oppdrive.

Posted Images

Skrevet

Siameser er liksom katteverdens svar på hund :) De er pratsomme og selskapssyke :ahappy: De vil helst være i samme rom.

Akkurat det gjelder ganske mange raser. Det sies akkurat det samme om maine coon og, "kattens svar på hund". Men en hund kan være så mangt. Orientaler-rasene er kanskje mer kattens svar på bc, mens maine coon er mer labrador.

Forskjellen, slik jeg har oppfattet det, ligger mer i hva de KREVER. En maine coon er stort sett fornøyd med å bare få være med, mens en siameser/orientaler er nok noen hakk mer intelligent, og krever å få brukt seg mer. De krever mer fysisk aktivisering for å bli tilfreds, og også gjerne mental. Og det er MYE lyd i dem. Det er generelt mye katt. For at de skal være fornøyde bør de være flere enn én (det gjelder egentlig alle katter syns jeg, men noen mer kritisk enn andre), bør ha nok klatre- og lekemuligheter til å stimulere seg selv, i tillegg til litt ekstra-aktivisering fra eiernes side. Det er ingen umulighet å ha en slik katt, men man skal trives med det. Jeg tror personlig jeg ville blitt litt smågal av det :P

Et youtubeklipp for å illustrere pratekattunge. De er nå veldig søte og sjarmerende da :wub:

http://www.youtube.com/watch?v=BkPtO7nAlpA

  • Like 1
Skrevet

Men jeg liker intelligente, oppmerksomme, oppfinnsomme hunder, da bør jo intelligente, oppmerksomme, oppfinnsomme katter også være noe for meg? :D

Når de burde være flere enn 1, så holder det kanskje ikke at de bor med hunder? Det bør være flere enn 1 katt?

Skrevet

Jeg elsker egentlig alle typer katter, slanke og bollete, krøllete, glatthårede eller nakne :wub: , men kommer ikke til å ha langhårspus tror jeg, selvom sambo drømmer om Maine Coon.

Prinsessen min er en orientaler/burmesermix som jeg er mer glad i enn det meste annet. Veldig orientalerpreg på henne i personlighet og ikke minst lyd ;)

207150_10150510343065381_2712160_n.jpg

froya.jpg

Litt etter vi fikk Frøya for fem år siden var vi også i Sverige og hentet vår første Selkirk Rex. En skikkelig herlig krøllete krembolle med navn Bernard.

DSC_0752.jpg

120409-1.jpg

Han og Frøya hang sammen som erteris.

2109092.jpg

3107091.jpg

Han stakk dessverre ut en kveld og ble påkjørt og døde før han ble 3 år..

For halvannet år siden overtok vi en voksen Selkirk Rex med navn Leroy. En ganske annen type enn Bernard, men like fullt en herlig krøllepus.

16799_10152431296560381_683947869_n.jpg

Dessverre ville ikke skjebnen det annerledes enn at vi også mistet han altfor tidlig :no: I sommer fant jeg han død på sofaen, sovnet inn bare 6 år gammel.. Kjenner jeg blir rimelig emosjonell av å se på gamle bilder, savner dem veldig..

Frøya er ikke overbegeistret for andre katter, så derfor blir det hund i stedet for ny katt denne gangen. Får vi oss noengang et hus og god plass blir det absolutt flere pusekatter!

  • Like 1
Skrevet (endret)

Men jeg liker intelligente, oppmerksomme, oppfinnsomme hunder, da bør jo intelligente, oppmerksomme, oppfinnsomme katter også være noe for meg? :D

Når de burde være flere enn 1, så holder det kanskje ikke at de bor med hunder? Det bør være flere enn 1 katt?

Jeg syns det bør være flere katter. De har et eget språk og en hund eller menneske vil aldri kunne erstatte plassen til en annen katt. Unntak finnes selvfølgelig. Men det betyr ikke at man må ha to av samme rase. En huskatt kan være mer enn bra nok om man ikke vil/kan ta seg råd til flere rasekatter, men man ser tydelig på katter som har vokst opp sammen, at de har utrolig stort utbytte av hverandre :)

Edit: legger ved noen bilder av kattene mine for å illustrere :wub:

1209122_10202457751151447_300329259_n.jp

1378283_10202457772551982_1355123019_n.j

1383323_10202457836193573_2016384518_n.j

Endret av Puttiva
  • Like 2
Skrevet

Men jeg liker intelligente, oppmerksomme, oppfinnsomme hunder, da bør jo intelligente, oppmerksomme, oppfinnsomme katter også være noe for meg? :D

Når de burde være flere enn 1, så holder det kanskje ikke at de bor med hunder? Det bør være flere enn 1 katt?

Hva synes du om lyd da? Orientalere er katter som prater med deg om du ser på de, eller snakker til de, og kan være rimelig høylydte dersom de ikke får viljen sin :) Og er du så slem at du sier "nei" til pus får du garantert kjeft tilbake :P

Hunder erstatter ikke andre katter. Spesielt om du skal ha innekatt bør du ha to. Ser på min egen frøken etter at hun ble alene for snart ett år siden. Hun er mye mer krevende nå, enn da hun hadde Max å øse all oppmerksomhet på. Hundene er bare ikke gode nok :)

Skrevet

Edit: legger ved noen bilder av kattene mine for å illustrere :wub:

1209122_10202457751151447_300329259_n.jp

Den i midten lignet noe helt vanvittig på den ene av min mor sine katter :wub: Hun har også en som er "orange" og en som er svar og hvit :icon_redface:

du har veldig fine katter :wub:

Guest Belgerpia
Skrevet

Maine Coon - forever

Jeg har hatt katt i hele mitt liv, inntil for snart 6 år siden - perser, huskatter og MAINE COON. Balou er den herligste katten jeg har hatt - for en figur han var. Stor, blå og skikkelig laidback. ELSK

Skrevet

Hva synes du om lyd da? Orientalere er katter som prater med deg om du ser på de, eller snakker til de, og kan være rimelig høylydte dersom de ikke får viljen sin :) Og er du så slem at du sier "nei" til pus får du garantert kjeft tilbake :P

Hunder erstatter ikke andre katter. Spesielt om du skal ha innekatt bør du ha to. Ser på min egen frøken etter at hun ble alene for snart ett år siden. Hun er mye mer krevende nå, enn da hun hadde Max å øse all oppmerksomhet på. Hundene er bare ikke gode nok :)

Vel, Marikatten er en skravlekatt, selv om hun ikke direkte mjauer så mye, så "knirker" og prater hun, og jeg syns det er både koselig og morsomt. Men Marikatten er huskatt, jeg veit ikke hvordan orientalerene er i forhold til henne. Om jeg vil synes at de er masete, f.eks. Jeg tror ikke det, fordi jeg liker jo hunder som kan oppfattes som masete, men jeg har ingen erfaring med orientalere, så jeg veit rett og slett ikke :)

Ikke misforstå, jeg liker katter fordi de er katter, så jeg vil ikke ha katt som er hund, men med tanke på at jeg har sansen for førerorienterte og selskapssyke hunder, så ser jeg jo for meg at jeg hadde syns det var ålreit med en katt også.

En ting jeg har tenkt litt på, er om det er mulig å få katter som kan være med rundt sånn som hunder. Ikke sant, da jeg var liten så var mamma og pappa campingvogn-entusiaster, så vi farta mye rundt med campingvogn, de var med i en campingvogn-klubb og sånne ting. Jeg husker at en av de andre i den klubben hadde et par persere de pleide å ha med seg, de gikk i sele og bånd når de ikke var lukket inne. Hvor sannsynlig er det at man kan få en katt til å trives med et sånt liv? "Må" det være perser? For de så jo ut til å trives.. Nå har ikke jeg campingvogn (enda :P ), men det hender jeg reiser bort over helgen f.eks, og det hadde vært veldig praktisk å kunne ta med seg kattene :lol: Men det er jo en forutsetning at de vil trives med det, ikke sant? Med hunder så er det jo veldig enkelt, de er hjemme der jeg er hjemme, liksom. Kan katter leve et sånt liv?

Skrevet

En ting jeg har tenkt litt på, er om det er mulig å få katter som kan være med rundt sånn som hunder. Ikke sant, da jeg var liten så var mamma og pappa campingvogn-entusiaster, så vi farta mye rundt med campingvogn, de var med i en campingvogn-klubb og sånne ting. Jeg husker at en av de andre i den klubben hadde et par persere de pleide å ha med seg, de gikk i sele og bånd når de ikke var lukket inne. Hvor sannsynlig er det at man kan få en katt til å trives med et sånt liv? "Må" det være perser? For de så jo ut til å trives.. Nå har ikke jeg campingvogn (enda :P ), men det hender jeg reiser bort over helgen f.eks, og det hadde vært veldig praktisk å kunne ta med seg kattene :lol: Men det er jo en forutsetning at de vil trives med det, ikke sant? Med hunder så er det jo veldig enkelt, de er hjemme der jeg er hjemme, liksom. Kan katter leve et sånt liv?

Absolutt :) Katter, som hunder, tilpasser seg det livet dem er vant med. Bare sjeldent noen tar seg bryet å sosialiserer og miljøtrener katter på samme linje som hunder ;)

Har hatt katter i begge ender av skalaen og selvom jeg liker den rolige og stille britte-typen, så er det noe spesielt med orientalere ❤️ Min (som jeg la ut bilder av på forrige siden) er blanding, men helt klart mest orientaler som slår ut der :)

Skrevet

Til en viss grad, men krever nok mer tilvenning enn en hund. Alle katter kan lære å gå i bånd, men man må begynne treningen tidlig. Hvor stort utbytte de får av det er nok individuelt. Jeg har en som hadde digget et slikt liv (hun er av den krevende typen), og en som sannsynligvis hadde syntes det var noe herk (hun er av den laidbacke typen). Den første katten min levde et slik liv de første par årene sine. Hun gikk stort sett løst, men så ut til å elske et slikt aktivt liv.

Skrevet

Vel, Marikatten er en skravlekatt, selv om hun ikke direkte mjauer så mye, så "knirker" og prater hun, og jeg syns det er både koselig og morsomt. Men Marikatten er huskatt, jeg veit ikke hvordan orientalerene er i forhold til henne. Om jeg vil synes at de er masete, f.eks. Jeg tror ikke det, fordi jeg liker jo hunder som kan oppfattes som masete, men jeg har ingen erfaring med orientalere, så jeg veit rett og slett ikke :)

Ikke misforstå, jeg liker katter fordi de er katter, så jeg vil ikke ha katt som er hund, men med tanke på at jeg har sansen for førerorienterte og selskapssyke hunder, så ser jeg jo for meg at jeg hadde syns det var ålreit med en katt også.

En ting jeg har tenkt litt på, er om det er mulig å få katter som kan være med rundt sånn som hunder. Ikke sant, da jeg var liten så var mamma og pappa campingvogn-entusiaster, så vi farta mye rundt med campingvogn, de var med i en campingvogn-klubb og sånne ting. Jeg husker at en av de andre i den klubben hadde et par persere de pleide å ha med seg, de gikk i sele og bånd når de ikke var lukket inne. Hvor sannsynlig er det at man kan få en katt til å trives med et sånt liv? "Må" det være perser? For de så jo ut til å trives.. Nå har ikke jeg campingvogn (enda :P ), men det hender jeg reiser bort over helgen f.eks, og det hadde vært veldig praktisk å kunne ta med seg kattene :lol: Men det er jo en forutsetning at de vil trives med det, ikke sant? Med hunder så er det jo veldig enkelt, de er hjemme der jeg er hjemme, liksom. Kan katter leve et sånt liv?

Lyden er litt mer gjennomtrengende på en orientaler enn huskatt. De har litt mer volum på en måte :) Du kan evnt sett om du får besøkt en oppdretter? Ellers synes eg mange av de er litt klengete, skal ligge inntil deg i sofaen, og henger på deg som en "apekatt" når du bærer de.

Mine katter har alltid vert med rundt omkring. Så lenge du begynner tidlig med sele burde det være ok. Min orientalermix synes riktignok at seler er fandens oppfinnelse, mens huskatten syntes det var storveies å få på sele.

Skrevet

Jeg er egentlig ikke noe kattemenneske, men må ærlig innrømme jeg har fått øynene opp litt for katter, ikke helt bra egentlig :lol: Eller, har hatt katt så lenge jeg kan huske, og katten jeg vokste opp med lever enda (bare hos min mor hvor hun trives best), men har aldri vært noe stor kattefan da, for å si det slik. Ble glad i en ene ungkatta vi over tok, men dessverre ble hun påkjørt veldig ung :no:Vi har en 18 år gammel katt nå, som vi overtok i fjor (tidligere eiere ville egentlig avlive han, enda han var helt frisk), og som jeg er blitt veldig glad i, men ikke på samme måte liksom som pusen hos min mor, hehe. Timmy (som han heter) og samboer har funnet tonen da (han er kattemenneske) så Timmy trives her selv om han ikke er så begeistret for hunder! :P

Sånn ellers har jeg snust litt på rasekatter. Så langt har vi bare hatt blandingskatter, og jeg kunne gjerne tenkt meg en rasekatt egentlig! Jeg har lite peil på gemyttene til de forskjellige kattene, har lest litt men ja, ikke så mye. Så de favorittene jeg har er liksom i hovedsak basert på utseende for å si det slik :lol: Men jeg vil selvsagt gå dypere inn i rasene den gangen den blir aktuelt å anskaffe en rasekatt, noe som ikke er nå dessverre.

Så ja, de som er favorittkattene mine blant de få rasene jeg kjenner er da:

- Savannah
- Bengal
- Maine coon
- Sphynx
- Ragdoll
- Norsk Skogkatt

Også etter å ha skumlest igjennom tråden her og oppdaget det som het Toyger, ble jeg helt fasinert og betatt, så tror den også havnet å favorittlisten min :innocent:

  • Like 1
Skrevet

Av de rasene der havner nok bengal, savannah og toyger litt i samme kategori. Aktive, og tildels krevende hybridkatter. Toyger og savannah kan være vanskeligere å få tak i, fordi det er så få av dem i landet. Såvidt jeg vet er det en eller to savannahoppdrettere og ingen toygeroppdrettere i landet (hvis ikke det har skjedd noen store endringer i det siste). Sphynxen er og ganske aktiv, men skiller seg litt ut mtp stell og hold fordi de ikke har særlig med pels og derfor krever litt ekstra på andre områder igjen. Maine coon og norsk skogkatt er nok ganske like i stell og krevenhet, sosiale, men ikke overaktive raser. Ragdollen kommer nok nederst på lista som den roligste av dem alle. Pelsstellmessig er de tre siste er ganske like. Skal være lettstelte enkle katter, men unntak finnes.

Skrevet

Oi,bengal katt så spesielt og kult ut.

Litt synd jeg er allergisk mot katt egentlig :P

Bengalkatt skal visst være allergivennlig, oppdretteren til denne katten har visst også mulighet for å "låne ut" puser slik at man får prøvd :)

Skrevet

@Puttiva Takk for flott info! :) Jeg er spesielt fascinert av Savannah'en! Vet det ikke er så mange oppdrettere av den, men en vet jeg om, fordi den ligger i samme fylke som meg faktisk en times kjøring unna her hvor jeg bor! Jeg liker litt krevende dyr jeg da, men som sagt er det aboslutt ikke noe plan om å anskaffe seg rasekatt enda - selv om det er veeeeeldig fristendes! :P

Skrevet

Besøk oppdretter, det gir et mye bedre inntrykk av rasen enn hva ord kan forklare :) Savannah er flotte katter, og om jeg skal ha noe annet enn maine coon, så er de absolutt en mulig kandidat. Gøy med noe litt sjeldent og!

  • 2 weeks later...
Guest Michellus
Skrevet

Jeg drømmer om en selkirk rex

131041368.jpg

og en ragdoll

401px-Flame_point_Ragdoll.jpg

og en cornish rex

450px-White_Cornish_Rex.jpg

og en devon rex

Devon_Rex_male.jpg

og en bengal

161First.jpg

Jah.. Jeg vil ha pusekatt :aww:

  • 4 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...