Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er veldig avstandsforelsket i siamesere og orientalsk korthår, det er nydelige katter :ahappy: Er det noen som kan fortelle litt om gemyttet på disse? Jeg har hørt at de kan være litt vel krevende, aktive og selskapssyke, men så er det liksom hva er krevende, aktiv og selskapssyk?

Siameser er liksom katteverdens svar på hund :) De er pratsomme og selskapssyke :ahappy: De vil helst være i samme rom. Jeg drømmer om en siameser en vakker dag!

  • Like 1
  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror forresten at jeg følger deg på Instagram.. Tigris er skikkelig fin, og datteren Gabriella er også vakker Lille Gabriella ca 13 uker gammel på bildet.

Maine Coon Har et lite oppdrett. Registrert i to forskjellige forbund (FIFé og TICA), sitter som leder i den norske raseklubben, hatt to kull, hovedfokus på å kombinere kjente showlinjer med mer uk

Vi har en herlig bengalpus ved navn Zelda. Vi har henne på helfòr, så etterhvert blir det små Zeldakopier å oppdrive.

Posted Images

Skrevet

Siameser er liksom katteverdens svar på hund :) De er pratsomme og selskapssyke :ahappy: De vil helst være i samme rom.

Akkurat det gjelder ganske mange raser. Det sies akkurat det samme om maine coon og, "kattens svar på hund". Men en hund kan være så mangt. Orientaler-rasene er kanskje mer kattens svar på bc, mens maine coon er mer labrador.

Forskjellen, slik jeg har oppfattet det, ligger mer i hva de KREVER. En maine coon er stort sett fornøyd med å bare få være med, mens en siameser/orientaler er nok noen hakk mer intelligent, og krever å få brukt seg mer. De krever mer fysisk aktivisering for å bli tilfreds, og også gjerne mental. Og det er MYE lyd i dem. Det er generelt mye katt. For at de skal være fornøyde bør de være flere enn én (det gjelder egentlig alle katter syns jeg, men noen mer kritisk enn andre), bør ha nok klatre- og lekemuligheter til å stimulere seg selv, i tillegg til litt ekstra-aktivisering fra eiernes side. Det er ingen umulighet å ha en slik katt, men man skal trives med det. Jeg tror personlig jeg ville blitt litt smågal av det :P

Et youtubeklipp for å illustrere pratekattunge. De er nå veldig søte og sjarmerende da :wub:

http://www.youtube.com/watch?v=BkPtO7nAlpA

  • Like 1
Skrevet

Men jeg liker intelligente, oppmerksomme, oppfinnsomme hunder, da bør jo intelligente, oppmerksomme, oppfinnsomme katter også være noe for meg? :D

Når de burde være flere enn 1, så holder det kanskje ikke at de bor med hunder? Det bør være flere enn 1 katt?

Skrevet

Jeg elsker egentlig alle typer katter, slanke og bollete, krøllete, glatthårede eller nakne :wub: , men kommer ikke til å ha langhårspus tror jeg, selvom sambo drømmer om Maine Coon.

Prinsessen min er en orientaler/burmesermix som jeg er mer glad i enn det meste annet. Veldig orientalerpreg på henne i personlighet og ikke minst lyd ;)

207150_10150510343065381_2712160_n.jpg

froya.jpg

Litt etter vi fikk Frøya for fem år siden var vi også i Sverige og hentet vår første Selkirk Rex. En skikkelig herlig krøllete krembolle med navn Bernard.

DSC_0752.jpg

120409-1.jpg

Han og Frøya hang sammen som erteris.

2109092.jpg

3107091.jpg

Han stakk dessverre ut en kveld og ble påkjørt og døde før han ble 3 år..

For halvannet år siden overtok vi en voksen Selkirk Rex med navn Leroy. En ganske annen type enn Bernard, men like fullt en herlig krøllepus.

16799_10152431296560381_683947869_n.jpg

Dessverre ville ikke skjebnen det annerledes enn at vi også mistet han altfor tidlig :no: I sommer fant jeg han død på sofaen, sovnet inn bare 6 år gammel.. Kjenner jeg blir rimelig emosjonell av å se på gamle bilder, savner dem veldig..

Frøya er ikke overbegeistret for andre katter, så derfor blir det hund i stedet for ny katt denne gangen. Får vi oss noengang et hus og god plass blir det absolutt flere pusekatter!

  • Like 1
Skrevet (endret)

Men jeg liker intelligente, oppmerksomme, oppfinnsomme hunder, da bør jo intelligente, oppmerksomme, oppfinnsomme katter også være noe for meg? :D

Når de burde være flere enn 1, så holder det kanskje ikke at de bor med hunder? Det bør være flere enn 1 katt?

Jeg syns det bør være flere katter. De har et eget språk og en hund eller menneske vil aldri kunne erstatte plassen til en annen katt. Unntak finnes selvfølgelig. Men det betyr ikke at man må ha to av samme rase. En huskatt kan være mer enn bra nok om man ikke vil/kan ta seg råd til flere rasekatter, men man ser tydelig på katter som har vokst opp sammen, at de har utrolig stort utbytte av hverandre :)

Edit: legger ved noen bilder av kattene mine for å illustrere :wub:

1209122_10202457751151447_300329259_n.jp

1378283_10202457772551982_1355123019_n.j

1383323_10202457836193573_2016384518_n.j

Endret av Puttiva
  • Like 2
Skrevet

Men jeg liker intelligente, oppmerksomme, oppfinnsomme hunder, da bør jo intelligente, oppmerksomme, oppfinnsomme katter også være noe for meg? :D

Når de burde være flere enn 1, så holder det kanskje ikke at de bor med hunder? Det bør være flere enn 1 katt?

Hva synes du om lyd da? Orientalere er katter som prater med deg om du ser på de, eller snakker til de, og kan være rimelig høylydte dersom de ikke får viljen sin :) Og er du så slem at du sier "nei" til pus får du garantert kjeft tilbake :P

Hunder erstatter ikke andre katter. Spesielt om du skal ha innekatt bør du ha to. Ser på min egen frøken etter at hun ble alene for snart ett år siden. Hun er mye mer krevende nå, enn da hun hadde Max å øse all oppmerksomhet på. Hundene er bare ikke gode nok :)

Skrevet

Edit: legger ved noen bilder av kattene mine for å illustrere :wub:

1209122_10202457751151447_300329259_n.jp

Den i midten lignet noe helt vanvittig på den ene av min mor sine katter :wub: Hun har også en som er "orange" og en som er svar og hvit :icon_redface:

du har veldig fine katter :wub:

Guest Belgerpia
Skrevet

Maine Coon - forever

Jeg har hatt katt i hele mitt liv, inntil for snart 6 år siden - perser, huskatter og MAINE COON. Balou er den herligste katten jeg har hatt - for en figur han var. Stor, blå og skikkelig laidback. ELSK

Skrevet

Hva synes du om lyd da? Orientalere er katter som prater med deg om du ser på de, eller snakker til de, og kan være rimelig høylydte dersom de ikke får viljen sin :) Og er du så slem at du sier "nei" til pus får du garantert kjeft tilbake :P

Hunder erstatter ikke andre katter. Spesielt om du skal ha innekatt bør du ha to. Ser på min egen frøken etter at hun ble alene for snart ett år siden. Hun er mye mer krevende nå, enn da hun hadde Max å øse all oppmerksomhet på. Hundene er bare ikke gode nok :)

Vel, Marikatten er en skravlekatt, selv om hun ikke direkte mjauer så mye, så "knirker" og prater hun, og jeg syns det er både koselig og morsomt. Men Marikatten er huskatt, jeg veit ikke hvordan orientalerene er i forhold til henne. Om jeg vil synes at de er masete, f.eks. Jeg tror ikke det, fordi jeg liker jo hunder som kan oppfattes som masete, men jeg har ingen erfaring med orientalere, så jeg veit rett og slett ikke :)

Ikke misforstå, jeg liker katter fordi de er katter, så jeg vil ikke ha katt som er hund, men med tanke på at jeg har sansen for førerorienterte og selskapssyke hunder, så ser jeg jo for meg at jeg hadde syns det var ålreit med en katt også.

En ting jeg har tenkt litt på, er om det er mulig å få katter som kan være med rundt sånn som hunder. Ikke sant, da jeg var liten så var mamma og pappa campingvogn-entusiaster, så vi farta mye rundt med campingvogn, de var med i en campingvogn-klubb og sånne ting. Jeg husker at en av de andre i den klubben hadde et par persere de pleide å ha med seg, de gikk i sele og bånd når de ikke var lukket inne. Hvor sannsynlig er det at man kan få en katt til å trives med et sånt liv? "Må" det være perser? For de så jo ut til å trives.. Nå har ikke jeg campingvogn (enda :P ), men det hender jeg reiser bort over helgen f.eks, og det hadde vært veldig praktisk å kunne ta med seg kattene :lol: Men det er jo en forutsetning at de vil trives med det, ikke sant? Med hunder så er det jo veldig enkelt, de er hjemme der jeg er hjemme, liksom. Kan katter leve et sånt liv?

Skrevet

En ting jeg har tenkt litt på, er om det er mulig å få katter som kan være med rundt sånn som hunder. Ikke sant, da jeg var liten så var mamma og pappa campingvogn-entusiaster, så vi farta mye rundt med campingvogn, de var med i en campingvogn-klubb og sånne ting. Jeg husker at en av de andre i den klubben hadde et par persere de pleide å ha med seg, de gikk i sele og bånd når de ikke var lukket inne. Hvor sannsynlig er det at man kan få en katt til å trives med et sånt liv? "Må" det være perser? For de så jo ut til å trives.. Nå har ikke jeg campingvogn (enda :P ), men det hender jeg reiser bort over helgen f.eks, og det hadde vært veldig praktisk å kunne ta med seg kattene :lol: Men det er jo en forutsetning at de vil trives med det, ikke sant? Med hunder så er det jo veldig enkelt, de er hjemme der jeg er hjemme, liksom. Kan katter leve et sånt liv?

Absolutt :) Katter, som hunder, tilpasser seg det livet dem er vant med. Bare sjeldent noen tar seg bryet å sosialiserer og miljøtrener katter på samme linje som hunder ;)

Har hatt katter i begge ender av skalaen og selvom jeg liker den rolige og stille britte-typen, så er det noe spesielt med orientalere ❤️ Min (som jeg la ut bilder av på forrige siden) er blanding, men helt klart mest orientaler som slår ut der :)

Skrevet

Til en viss grad, men krever nok mer tilvenning enn en hund. Alle katter kan lære å gå i bånd, men man må begynne treningen tidlig. Hvor stort utbytte de får av det er nok individuelt. Jeg har en som hadde digget et slikt liv (hun er av den krevende typen), og en som sannsynligvis hadde syntes det var noe herk (hun er av den laidbacke typen). Den første katten min levde et slik liv de første par årene sine. Hun gikk stort sett løst, men så ut til å elske et slikt aktivt liv.

Skrevet

Vel, Marikatten er en skravlekatt, selv om hun ikke direkte mjauer så mye, så "knirker" og prater hun, og jeg syns det er både koselig og morsomt. Men Marikatten er huskatt, jeg veit ikke hvordan orientalerene er i forhold til henne. Om jeg vil synes at de er masete, f.eks. Jeg tror ikke det, fordi jeg liker jo hunder som kan oppfattes som masete, men jeg har ingen erfaring med orientalere, så jeg veit rett og slett ikke :)

Ikke misforstå, jeg liker katter fordi de er katter, så jeg vil ikke ha katt som er hund, men med tanke på at jeg har sansen for førerorienterte og selskapssyke hunder, så ser jeg jo for meg at jeg hadde syns det var ålreit med en katt også.

En ting jeg har tenkt litt på, er om det er mulig å få katter som kan være med rundt sånn som hunder. Ikke sant, da jeg var liten så var mamma og pappa campingvogn-entusiaster, så vi farta mye rundt med campingvogn, de var med i en campingvogn-klubb og sånne ting. Jeg husker at en av de andre i den klubben hadde et par persere de pleide å ha med seg, de gikk i sele og bånd når de ikke var lukket inne. Hvor sannsynlig er det at man kan få en katt til å trives med et sånt liv? "Må" det være perser? For de så jo ut til å trives.. Nå har ikke jeg campingvogn (enda :P ), men det hender jeg reiser bort over helgen f.eks, og det hadde vært veldig praktisk å kunne ta med seg kattene :lol: Men det er jo en forutsetning at de vil trives med det, ikke sant? Med hunder så er det jo veldig enkelt, de er hjemme der jeg er hjemme, liksom. Kan katter leve et sånt liv?

Lyden er litt mer gjennomtrengende på en orientaler enn huskatt. De har litt mer volum på en måte :) Du kan evnt sett om du får besøkt en oppdretter? Ellers synes eg mange av de er litt klengete, skal ligge inntil deg i sofaen, og henger på deg som en "apekatt" når du bærer de.

Mine katter har alltid vert med rundt omkring. Så lenge du begynner tidlig med sele burde det være ok. Min orientalermix synes riktignok at seler er fandens oppfinnelse, mens huskatten syntes det var storveies å få på sele.

Skrevet

Jeg er egentlig ikke noe kattemenneske, men må ærlig innrømme jeg har fått øynene opp litt for katter, ikke helt bra egentlig :lol: Eller, har hatt katt så lenge jeg kan huske, og katten jeg vokste opp med lever enda (bare hos min mor hvor hun trives best), men har aldri vært noe stor kattefan da, for å si det slik. Ble glad i en ene ungkatta vi over tok, men dessverre ble hun påkjørt veldig ung :no:Vi har en 18 år gammel katt nå, som vi overtok i fjor (tidligere eiere ville egentlig avlive han, enda han var helt frisk), og som jeg er blitt veldig glad i, men ikke på samme måte liksom som pusen hos min mor, hehe. Timmy (som han heter) og samboer har funnet tonen da (han er kattemenneske) så Timmy trives her selv om han ikke er så begeistret for hunder! :P

Sånn ellers har jeg snust litt på rasekatter. Så langt har vi bare hatt blandingskatter, og jeg kunne gjerne tenkt meg en rasekatt egentlig! Jeg har lite peil på gemyttene til de forskjellige kattene, har lest litt men ja, ikke så mye. Så de favorittene jeg har er liksom i hovedsak basert på utseende for å si det slik :lol: Men jeg vil selvsagt gå dypere inn i rasene den gangen den blir aktuelt å anskaffe en rasekatt, noe som ikke er nå dessverre.

Så ja, de som er favorittkattene mine blant de få rasene jeg kjenner er da:

- Savannah
- Bengal
- Maine coon
- Sphynx
- Ragdoll
- Norsk Skogkatt

Også etter å ha skumlest igjennom tråden her og oppdaget det som het Toyger, ble jeg helt fasinert og betatt, så tror den også havnet å favorittlisten min :innocent:

  • Like 1
Skrevet

Av de rasene der havner nok bengal, savannah og toyger litt i samme kategori. Aktive, og tildels krevende hybridkatter. Toyger og savannah kan være vanskeligere å få tak i, fordi det er så få av dem i landet. Såvidt jeg vet er det en eller to savannahoppdrettere og ingen toygeroppdrettere i landet (hvis ikke det har skjedd noen store endringer i det siste). Sphynxen er og ganske aktiv, men skiller seg litt ut mtp stell og hold fordi de ikke har særlig med pels og derfor krever litt ekstra på andre områder igjen. Maine coon og norsk skogkatt er nok ganske like i stell og krevenhet, sosiale, men ikke overaktive raser. Ragdollen kommer nok nederst på lista som den roligste av dem alle. Pelsstellmessig er de tre siste er ganske like. Skal være lettstelte enkle katter, men unntak finnes.

Skrevet

Oi,bengal katt så spesielt og kult ut.

Litt synd jeg er allergisk mot katt egentlig :P

Bengalkatt skal visst være allergivennlig, oppdretteren til denne katten har visst også mulighet for å "låne ut" puser slik at man får prøvd :)

Skrevet

@Puttiva Takk for flott info! :) Jeg er spesielt fascinert av Savannah'en! Vet det ikke er så mange oppdrettere av den, men en vet jeg om, fordi den ligger i samme fylke som meg faktisk en times kjøring unna her hvor jeg bor! Jeg liker litt krevende dyr jeg da, men som sagt er det aboslutt ikke noe plan om å anskaffe seg rasekatt enda - selv om det er veeeeeldig fristendes! :P

Skrevet

Besøk oppdretter, det gir et mye bedre inntrykk av rasen enn hva ord kan forklare :) Savannah er flotte katter, og om jeg skal ha noe annet enn maine coon, så er de absolutt en mulig kandidat. Gøy med noe litt sjeldent og!

  • 2 weeks later...
Guest Michellus
Skrevet

Jeg drømmer om en selkirk rex

131041368.jpg

og en ragdoll

401px-Flame_point_Ragdoll.jpg

og en cornish rex

450px-White_Cornish_Rex.jpg

og en devon rex

Devon_Rex_male.jpg

og en bengal

161First.jpg

Jah.. Jeg vil ha pusekatt :aww:

  • 4 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...