Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Sansa har blitt veldig opptatt av babyen. Det har hun ikke vært før. Nå som babyen har begynt å komme seg rundt på gulvet på egenhånd har interessen for babyen bare blitt større og større.

Hunden legger seg nesten alltid i nærheten av babyen om hun er på gulvet og det kan virke som om hunden oppmuntrer babyen til å krype bort til seg. Problemet er at sansa har begynt å slikke veldig mye på babyen når hun ligger på gulvet. hun går tett inntil og kommer med reale vaskerunder på hender hode og ansikt. Vi synes dette er litt voldsomt og litt ekkelt, særlig i ansiktet.

Kan vi bli for strenge med at dette ikke er lov? Vi vil jo ikke at Sansa skal forbinde noe negativt med babyen, men vi vil jo ikke at hun skal holde på med denne voldsomme rundsleikingen heller. Det ser ut som om både babyen og Sansa har glede av dette nye samspillet, men vi synes at hundetungen kan forbli i hundemunnen :P

Skrevet

Vi er ikke kommet så langt som dere, men jeg har hele tiden vært veldig på at det er ok å være i nærheten av babyen så lenge de er forsiktige, blir de bråe så ryker de unna fort. Men om kasko begynner å skal vaske så avleder jeg bare - kjefter ikke, bare avbryter vennlig. Tenker at vi ikke kjefter i nærheten av baby med mindre det er krise, nettopp for at det skal være positivt. Gav det mening?

Skrevet

Vi er ikke kommet så langt som dere, men jeg har hele tiden vært veldig på at det er ok å være i nærheten av babyen så lenge de er forsiktige, blir de bråe så ryker de unna fort. Men om kasko begynner å skal vaske så avleder jeg bare - kjefter ikke, bare avbryter vennlig. Tenker at vi ikke kjefter i nærheten av baby med mindre det er krise, nettopp for at det skal være positivt. Gav det mening?

Ja, men det er ikke så lett å avlede, for å vaske babyen er jo det beste som finnes plutselig! I dag løp hun bort til meg og fikk godbit før hun løp tilbake til babyen. Avleder jeg med leke blit hun så voldsom og kaster kongen på babyen eller slenger tauknuta på henne :P Babyen har på bare få dager blitt super! Men så har hun jo nettopp begynt å krype bortover i tydelig målrettet vei og ligger ikke lengre og bare kaver på gulvet uten mål og mening. Det virker som om Sansa responderer med den lille på et vis som hun ikke har gjort før. At det har blitt et samspill dem i mellom som tydelig går begge veier siden de stadig søker mot hverandre.

Skrevet

Ja, men det er ikke så lett å avlede, for å vaske babyen er jo det beste som finnes plutselig! I dag løp hun bort til meg og fikk godbit før hun løp tilbake til babyen. Avleder jeg med leke blit hun så voldsom og kaster kongen på babyen eller slenger tauknuta på henne :P Babyen har på bare få dager blitt super! Men så har hun jo nettopp begynt å krype bortover i tydelig målrettet vei og ligger ikke lengre og bare kaver på gulvet uten mål og mening. Det virker som om Sansa responderer med den lille på et vis som hun ikke har gjort før. At det har blitt et samspill dem i mellom som tydelig går begge veier siden de stadig søker mot hverandre.

:lol: Skjønner! Nei da vet jeg ikke, fortsett å avlede kanskje? Gi opp? :lol:

Skrevet

Monti er ikke sånn superinteressert i Tuva egentlig. Men Tipsy derimot kliner seg oppi henne ved alle anledninger. Veldig dumt, for da klarer jo Tuva å lugge til. Det er selvsagt ikke aktuelt, så her er løsningen å be Tipsy gå og legge seg et annet sted hver gang hun prøver å legge seg ved Tuva. Så får hun helle være med oss når jeg er på gulvet med de og kan passe på.

Montien derimot legger seg gjerne i nærheten han og, men 2-3 meter unna, så han fungerer også som en motivator i forhold til krabbing :lol: Hun er ikke så kjapp enda, så han flytter jeg greit på før hun rekker frem. :) Men ja, jeg passe rpå konstant. og ber henne vennlig men bestemt om å legge seg et annet sted. Tuva blir redd om jeg hever stemmen så det er ikke noe hyggelig ;)

Skrevet

Nå er vel bakterier i hundemunnen mindre farlige for mennesker enn bakterier i menneskemunnen (du har større sjanse for å få en heftig infeksjon om du blir bitt av menneske enn av hund, og du har større sjanse for å bli sjuk om du kliner med menneske enn med hund), men ser jo at det kanskje kan bli litt heftig. :P

Prøve å si rolig NEI når hun blir for sleikete? Altså. Hvis bikkja hadde drivi sånn på MEG så hadde jeg jo sagt tydelig ifra at det ikke var greit. Og hunden hadde jo ikke vært mindre glad i meg likevel. Om bikkja hadde rundvaska katten og katten ikke likte det hadde jeg også sagt ifra at det ikke var ok uten at jeg hadde forventa at katten ble noe negativt for hunden likevel. Så kan ikke helt se at det skal være annerledes med baby? Så lenge hunden LIKER babyen, så tror jeg ikke du snur det veldig bare ved å "korrigere"/nekte atferd du ikke liker. Du hadde jo ikke latt bikkja hoppe på babyen heller, det er bare en annen atferd du ikke vil ha? :)

Skrevet

Høres ut som Joshi jo :lol: Hun vil gjerne vaske inni munn, nese og ører på babyene. Jeg tenker ikke at det nødvendigvis er så ekkelt, men hun blir så intens, så jeg er redd de ikke skal få puste :lol: Så jeg plukker henne opp og setter henne et annet sted. Hun går tilbake til baby for å slikke mer, jeg plukker henne vekk. Tenkte å satse på at det synker inn etterhvert :P

Skrevet

Med Fyda sa jeg bare "kutt ut" om hun ble for intim. Jeg brydde meg ikke så mye om slikking så lenge det ikke ble en obsession, men noen ganger ble hun litt for nær for H, så da sa jeg bare slutt. Putle kan bli veldig leken og bumpete, da bare kaller jeg henne til meg. Hun har null lydighet. ( :lol: )

Her i huset er jeg glad i å la hund og barn få utvikle et mest mulig naturlig forhold seg i mellom. Her får de finne ut av hverandres grenser ved å prøve å feile litt. Jeg blander meg minst mulig. Men jeg skjønner godt at om hunden får oppheng på å sleike så ønsker du å avbryte, det er ikke positivt for noen egentlig.

Skrevet

Linux begynte på samme måten da L var i den alderen; plutselig var den der lille litt interessant, og han skulle slikke og fikse og ordne (og dytte borti med potene, og liksom se om han kunne velte henne)... Jeg har bare vennlig men bestemt sagt at han skal passe seg, og det har etterhvert blitt en innarbeidet "kommando" som jeg bruker stadig vekk, både når han blir for innpåsliten og voldsom (man skulle gjerne ha bumpa den der lille plagånden litt...) og nå L blir for innpåsliten og Linux ikke ser den der prosjektilen av et barn som hylende kommer for å overfalle han (jeg er litt redd for hans refleksreaksjoner hvis han plutselig har en etteråing over seg, så da har min refleksreaksjon blitt et helt rolig pass deg, så er han obs;)

Skrevet

Jeg sier bare strengt nei til Balrog han slikker for mye, tror ikke han forbinder babyen med noe negativt av den grunn. Sier bra når han slutter.
Men det skal sies at nå er det Johanne som er for innpåsliten på hundene , ikke omvendt. Hvis Balrog da "forsvarer" seg med slikke - attack så synte jeg det er helt greit, da fjerner jeg heller babyen. Syntes slikking er en fin måte å si fra om at hun er litt mye på :P

Edit: æsj rare bokstaver?

Skrevet

Jeg sier bare strengt nei til Balrog han slikker for mye, tror ikke han forbinder babyen med noe negativt av den grunn. Sier bra når han slutter.

Men det skal sies at nå er det Johanne som er for innpåsliten på hundene , ikke omvendt. Hvis Balrog da "forsvarer" seg med slikke - attack så synte jeg det er helt greit, da fjerner jeg heller babyen. Syntes slikking er en fin måte å si fra om at hun er litt mye på :P

Edit: æsj rare bokstaver?

Jeg la merke til det nå som du nevnte det, at når Sansa legger seg inntil og Isabel begynner å dra for mye i pelsen så er det da Sansa blir mest pågående i slikkingen. Kanksje det er et slags forsvar? Men hvorfor legger hun seg der da?

Hun rundsleiker babyen om hun bare går forbi på gulvet også, men det er mer intenst når Sansa legger seg inntil. Men om Sansa ikke vil bli dratt så mye i pelsen og bli pella på, så trenger hun jo ikke legge seg ved babyen heller?

Om babyen er på fanget blir hun ikke lagt merke til, det er sjelden hun i det heletatt kommer bort til meg om jeg har babyen på fanget. Ligger babyen i vippestolen på gulvet, legger Sansa seg inntil og slikker ikke. Men baby på gulvet = stor stas og stormende jubel!

Skrevet

Jeg ser veldig tydelig forskjell på Aiko (eller Sleiko som hun kalles i visse situasjoner :P ) når hun vasker fordi hun vil være nær og kjærlig, og når hun sleiker for å "avlede" et intenst barn eller voksne som skal kooose på måter hun synes blir litt mye. Når det blir litt mye shibalove i omløp, sier jeg bare rolig "ikke vaske" til henne og fjerner hender. At Sansa legger seg inntil betyr jo ikke at hun vil bli dratt i pelsen, og at hun slikker voldsomt for å "avlede" ungen synes jeg er helt naturlig.

Skrevet

Jeg ser veldig tydelig forskjell på Aiko (eller Sleiko som hun kalles i visse situasjoner :P ) når hun vasker fordi hun vil være nær og kjærlig, og når hun sleiker for å "avlede" et intenst barn eller voksne som skal kooose på måter hun synes blir litt mye. Når det blir litt mye shibalove i omløp, sier jeg bare rolig "ikke vaske" til henne og fjerner hender. At Sansa legger seg inntil betyr jo ikke at hun vil bli dratt i pelsen, og at hun slikker voldsomt for å "avlede" ungen synes jeg er helt naturlig.

Det ligner på hvordan Isac reagerer ved kloklipp, napping og børsting - når det er ubehagelig kommer han helt oppi fjeset mitt for å slikke, samtidig som han logrer. En slags "heiii, kom igjen a, kutt ut, se jeg er jo så grei, ikke vær slem". Logisk forklaring på Sansas atferd, synes jeg! :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg sier bare strengt nei til Balrog han slikker for mye, tror ikke han forbinder babyen med noe negativt av den grunn. Sier bra når han slutter.

Men det skal sies at nå er det Johanne som er for innpåsliten på hundene , ikke omvendt. Hvis Balrog da "forsvarer" seg med slikke - attack så synte jeg det er helt greit, da fjerner jeg heller babyen. Syntes slikking er en fin måte å si fra om at hun er litt mye på :P

Edit: æsj rare bokstaver?

Akita begynner også med slikke-attack om E blir litt for mye. Veldig greit, for en svær rottistunge i ansiktet gjør at hun bare MÅ flytte seg :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...